2017
Nye skritt for et mer etisk og ansvarlig oljefond?
Sivilsamfunnsorganisasjoner og andre viderefører i disse dager 20 års innsats for at Stortingets finanskomité skal ta stadig nye og modige skritt for et mer ansvarlig og etisk oljefond (SPU). Forslaget om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur står sentralt, men også en rekke andre forslag knyttet til menneskerettigheter, skatteparadiser, åpenhet, ansvarlig utlån og bærekraftig utvikling ligger nå på finanskomiteens bord.
Ett år etter Panamapapirene - tid for åpenhet og ULLR? #samstemt
Panamapapirene bidro ifjor til et sterkt og kritisk fokus på skatteparadiser og skatteunndragelser som rammer utviklingen og kampen mot fattigdom og ulikhet i fattige såvel som rike land. Sivilsamfunnet, både i EU og Norge, er likevel ikke veldig imponert over hva som er oppnådd. De har imidlertid klare meninger om hva som trengs, herunder et godt offentlig eierskapsregister og utvidet land-for-land rapportering (ULLR).
- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk
I sin nye utviklingsmelding, Meld. St. 24 (2016-2017), slår regjeringen fast at samstemt politikk for utvikling er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Likevel er meldingens hovedfokus begrenset til bistand. Oppfølgingen av stortingsflertallets krav, etter forslag fra KrF, om en samstemthetsreform, samt regjeringens nye dialogforum om samstemtpolitikk, blir desto viktigere for effekten av Norges samlede politikk i arbeidet for bærekraftsmålene.
Oljefondet og menneskerettighetene
Langvarig press fra norsk sivilsamfunn og engasjerte politikere har bidratt til at Norges forvaltning av oljefondet i dag regnes som "et eksempel for andre" når det gjelder menneskerettigheter, men med et betydelig forbedringspotensial. Tirsdag la OECD fram en veileder med råd om hvordan det kan gjøres. Dagens fondsmelding for 2016 gir Stortinget en ny anledning til å drive dette arbeidet fremover i en tid da globaliseringen stamper i motvind.
Flyktninger, migranter og et Europa i endring
Ett år etter at EU inngikk en avtale med Tyrkia for å stanse strømmen av flyktninger til Europa reises det sterk kritikk mot avtalen og stengte grenser i Europa. I en verden der rekordmange mennesker er på flukt fra krig og nød eller på vandring i søken etter en bedre framtid for seg og sine leter Europa av i dag etter andre måter å bidra på enn å åpne sine grenser. Kan løsningen være en Marshall-plan med en mer samstemt politikk for utvikling?
En fremtidens skole for bærekraftig utvikling
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål skal bærekraftig utvikling nå løftes fram som ett av tre tverrfaglige temaer i "fremtidens skole" i Norge. Det vil bli en krevende prosess og da gjelder det å ikke snuble i startgropa. Sist uke sendte Kunnskapsdepartementet et utkast til ny generell del av læreplanverket for grunnskolen ut på høring. Utkastet "henger ikke på greip" mener Judith Klein i RORG-samarbeidet.
Europa i identitetspolitikkens ekkokamre
- Det flerkulturelle samfunn har feilet, sa Angela Merkel i 2010. For stadig flere av Europas velgere er dét grunnen til at de vender sosialdemokratiet og den liberale eliten ryggen og slutter opp om nasjonale og populistiske partier. For verdens flyktninger og migranter vil det svekke håpet om en fremtid i Europa, men det vil også forme Europas flerkulturelle fremtid. I et splittet Europa står slaget denne uka i Nederland og her hjemme går debatten etter Brochmann 2.
8. mars 2017: Kvinners rettigheter i revers?
FNs bærekraftsmål forutsetter økt likestilling og på årets kvinnedag var advarselen fra FNs nye generalsekretær, António Guterres, samstemt med kvinnevegelsens: I disse urolige tider, når vår verden blir mer uforutsigbar og kaotisk, reduseres, begrenses og reverseres kvinners og jenters rettigheter. 8. mars ble det feiret og protestert, demonstrert og fremmet krav i den videre kampen for kvinners rettigheter og likestilling verden over.
Evalueringer på gang: Er norsk politikk samstemt for utvikling?
Utviklingspolitikk er mer enn bistand, men fører Norge en god "samstemt politikk for utvikling"? Å blande "etikk og butikk" kan være krevende og i et ferskt notat konkluderer NUPI at vi vet for lite om resultatene. Norads evalueringsavdeling vil nå se nærmere på dette gjennom en evaluering av samlet norsk politikk overfor Myanmar, samt evalueringer knyttet til næringslivsordningene og menneskerettighetene og Norges arbeid med kapitalflukt og åpenhet.
Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen?
Verdens handelspolitikere står overfor nye realiteter etter at Donald Trump annonserte "en ny æra for handelsavtaler der USAs interesser er viktigst" og globaliseringsentusiaster og globaliseringskritikere i Nord og Sør frykter konsekvensene. Vil det gi rom for bedre og mer rettferdige avtaler innenfor WTO, slik mange av våre politiske partier går inn for i sine nye partiproprammer, eller sikre "anglo-amerikansk hegemoni" på andre måter?
20 år med oljefondsetikk - hva nå? #infostøtten
Det er i år 20 år siden debatten om etiske retningslinjer for oljefondet startet. En ny rapport fra RORG-samarbeidet viser at godt samarbeid mellom politikere og sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, har gitt gode resultater. Imidlertid er både sivilsamfunn og politiske partier, så vel som tidligere utvalgsleder Hans Petter Graver, professor Beate Sjåfjell, tankesmia Agenda og andre, enige om at det nå trengs nye grep på veien mot bærekraftig utvikling.
Utviklingspolitikk i valgkampen 2017
Terror, migrasjon, utviklingen i Russland og økende nasjonalisme og globaliseringsmotstand i Vesten har preget nyhetsbildet det siste året. Kampen for FNs bærekraftsmål har havnet i skyggen. Hvordan dette vil slå ut i årets valgkamp gjenstår å se, men vi har tatt en titt på de ulike partienes programutkast for å se hvordan de - i utvalgte og sentrale deler av utviklingspolitikken - vil møte vår urolige verden. (NB! lang lesing)
Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?
Globaliseringen har blitt drevet fram av Vesten og storselskapene på en nyliberalistisk bølge i kjølvannet av Reagan, Thatcher og Den kalde krigens slutt. Etter motstand i Sør møter den nå økende motstand også i Vesten, der sentrale stikkord er ulikhet og identitet (innvandring/nasjonalisme). Liberale eliter på både høyre- og venstresida utfordres og Verdens økonomiske forum, som sist uke var samlet i Davos, frykter konsekvensene. Hvem sin virkelighet teller?
Hvordan skal bistandsprosenten brukes?
Under budsjettbehandlingen på Stortinget før jul ba et flertall regjeringen sette av 1 prosent av BNI til bistand. Det gir rom for å legge prosentdebatten til side og fokusere på innhold. Til behandling i Stortinget ligger det allerede et forslag fra KrF om reform av utviklingspolitikken, primært forslag til bistandsreform, samtidig som de politiske partiene nå fornyer sin utviklings- og bistandspolitikk i forkant av stortingsvalget til høsten.
Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017
I 2016 startet arbeidet med å følge opp FNs Agenda 2030, men den politiske dagsorden i Europa ble i større grad preget av flyktningkrise, terror og krigen i Syria, så vel som Brexit og presidentvalget i USA. Hvordan den økende motstanden mot globaliseringen og den liberale eliten i et globalt svekket vesten vil påvirke arbeidet med FNs bærekraftsmål og klimamålene i årene fremover gjenstår å se. Vi har sett på mediekommentarene ved årsskiftet.