I en kronikk i Aftenposten for over 10 år siden målbar professor Øyvind Østerud grunnleggende kritikk av bistanden:

"Bistand kan gi en vekstimpuls, men det kan også passivisere, svekke lokalt næringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved makten."

Østeruds kronikk bidro til en omfattende bistandskritisk debatt i Norge. Ett år senere kom Norads første resultatrapport med følgende budskap:

"Bistanden virker, men ikke godt nok."

På Noradkonferansen sist uke la Norad fram sin tiende resultatrapport. Om bistanden virker bedre nå enn for ti år siden gir ikke rapporten noe svar på, men Norads resultatrapport 2016 løfter fram 25 eksempler på resultater av støtte til sivilt samfunn i bistanden.

- Gode resultater, men for mye penger og makt blir igjen i Norge, er Norads oppsummering på egne nettsider og i sitt forord kommenterer Norads direktør Jon Lomøy et av dilemmaene med resultatene av denne støtten til slik:

"Noen av eksemplene vi har trukket frem, kan virke små. Deres bidrag til samfunnsutvikling kan virke fjern. Det er et av dilemmaene med prosjektstøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Den kan gi gode og viktige resultater for mange enkeltmennesker, samtidig som bidragene til samfunnsutviklingen kan være vanskelig å måle."

- Å diskutere sivilsamfunnet uten også å diskutere hva slags rolle som skal prioriteres blir ganske meningsløst, mener imidlertid Kathrine Raadim i Norsk Folkehjelp etter å ha deltatt på Noradkonferansen sist uke og utdyper organisasjons syn slik:

"Slik Norsk Folkehjelp ser det, er det særlig to viktige skiller som man må ha med i debatten. Det første er skillet mellom sivilsamfunn som tjenesteyter og som politisk aktør, det andre er skillet mellom bistand til sivilsamfunnsorganisasjoner eller bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner."

Også RORG-samarbeidet er opptatt av sivilsamfunnets roller - hjemme og ute.

Resultater av informasjonsstøtten

I følge Norads resultatrapport ble det i perioden 2011-2015 gitt omlag 33 milliarder kroner i støtte til sivilt samfunn. Av dette gikk omlag 60% til norske organisasjoner. Om vi holder FN-sambandet utenfor gikk omlag 360 millioner av dette til den såkalte "informasjonsstøtten", der størstedelen ble fordelt til omlag 50 organisasjoner med flerårige avtaler med Norad om slik støtte.

Hovedfokuset i Norads resultatrapport er på bistanden, men enkelte resultater av informasjonsstøtten er kort nevnt i Norad-rapportens generelle presentasjon av sivilsamfunnets påvirkningsarbeid. Dessuten er ett av resultateksemplene er delvis et resultat av informasjonsstøtten:

"Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har bidratt til å styrke retningslinjer for etikk, miljø og menneskerettigheter i Oljefondets investeringer. Innføring av nye virkemidler for eierskapsutøvelse og risikohåndtering er viktige skritt på veien til å oppnå endringer i investeringspraksis."

Utover det er ikke informasjonsstøtten og resultater av den viet noen noen egen oppmerksomhet. Det er kanskje ikke så underlig i lys av at den bare utgjør omlag 1,5% av av den samlede støtten til norske organiasjoner i perioden 2011-2015, men i lys av resultatene av denne støtten burde den kanskje likevel fått mer oppmerksomhet?

Sist uke la uansett RORG-samarbeidet fram en oversikt med eksempler på resultater av informasjonsstøtten. De 20 utvalgte eksemplene omfattet resultater på utviklingspolitiske områder, utover bistand, som skatt, handel, investeringer og klima med mer. Dette er utviklingspolitiske områder som de fleste i dag tillegger større betydning i arbeidet for FNs bærekraftsmål enn bistand alene og styreleder Andrew Kroglund i RORG-samarbeidet kommenterte dem slik:

"Dette er særs gode og viktige resultater som vi trenger mer av i arbeidet med Agenda 2030 og som både Stortinget, Norad og sivilsamfunnet kan være stolte av."

- Det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt vil kunne ha større utviklingseffekt enn bistand alene, skriver Kroglund og daglig leder Knut Hjelleset i RORG-samarbeidet i en felles kommentar i kjølvannet av Norads resultatrapport der de løfter fram følgende resultater av informasjonsstøtten:

• Norges innsats i arbeidet mot skatteparadiser og skatteunndragelse har blitt styrket,
• en god Agenda 2030 (FNs bærekraftsmål) ble vedtatt i 2015,
• den etiske forvaltningen av oljefondet har blitt styrket på klimaområdet (uttrekk av kull)
• sterkt engasjement i Norge blant trossamfunn for globale klimaspørsmål (klimapilgrim 2015) og
• mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om Norges rolle i Angola.

De konkluderer slik:

"Når det nå inviteres til refleksjon om hvordan sivilsamfunnsstøtten kan brukes annerledes for å sikre best mulig resultater er dette vårt innspill og utfordring til Norad-direktør Jon Lomøy og utenriksminister Børge Brende: Bruk mer av sivilsamfunnstøtten til å støtte sivilsamfunnets arbeid for FNs bærekraftsmål på utviklingspolitiske temaer i tillegg til bistanden. Vi tror det på sikt vil bidra til større utviklingseffekt enn bistand alene."

Fra bistandskritisk debatt til samstemt politikk for utvikling

Noe av bakgrunnen for RORG-samarbeidets innspill er den fremvoksende erkjennelsen gjennom de siste ti årene om at bistand alene ikke er nok, slik også professor Østerud påpekte i spalten "uviten" i Aftenposten sist høst.

- Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil, mente han og utdypet det slik:

"En beregning anslår at Afrika årlig taper like mye i kapitalflukt som kontinentet mottar i utviklingshjelp."

En mer samstemt politikk for utvikling fremheves derfor nå av mange som avgjørende i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Denne bredere utviklingspolitiske forståelsen ble ikke viet mye plass i Norads resultatrapport, men ble fremhevet av utenriksminister Børge Brende (H), som i sin innledning på Noradkonferansen åpnet slik:

"Jeg vil si mer om sivilsamfunnets rolle i bistanden litt senere, men la oss først heve blikket og se langs de store linjene i utviklingspolitikken. Aldri før har utviklingspolitikken hengt tettere sammen med utenrikspolitikken enn den gjør i dag. Det gir i det hele tatt svært liten mening å snakke om bistand som noe som er isolert fra andre politikkområder. Dette er også selve kjernen i de de nye bærekraftmålene som ble vedtatt i fjor. Bærekraftmålene gir en bred realpolitisk ramme rundt kampen mot fattigdom og for en bærekraftig utvikling."

Informasjonsstøtten bidrar nettopp til at sivilsamfunnet kan engasjere seg i "de store linjene i utviklingspolitikken" og viktige utviklingspolitiske spørsmål utover bistand. Til tross for dette har utenriksminister Brende vært negativ til informasjonsstøtten og gikk i fjor så langt som å foreslå avvikling av hele støtten. Slik gikk det ikke og da utviklingsbudsjettet for 2016 ble drøftet i Stortinget i desember i fjor fikk han en klart budskap fra Venstreleder Trine Skei Grande:

"Ikke kutt infostøtten en gang til!"

Litt infostøttedebatt på Noradkonferansen

I den politiske debatten etter lanseringen av Norads resultatrapport sist fredag var hovedfokus på bistanden. Høyres stortingsrepresentant Sylvi Graham bidro imidlertid til at også ble litt debatt om informasjonsstøtten da hun stilte følgende spørsmål:

"Hvis mer av pengene skal ut, hvorfor skal vi da ha mer penger til infostøtte her hjemme bare for å holde en debatt i gang i Norge?"

- Sånne debatter må vi ta, mente hun og fikk svar fra både Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Bård Vegar Solhjell (SV).

- For meg er infostøtten noe mer enn bare bistand, sa Ropstad og utdypet det slik:

"Det viktigste stom kommer ut av infostøtten går mer på samstemthet og mange andre felt som er utfyllende."

Solhjell lovet å ikke starte noen infodebatt, men ga likevel et engasjert svar til Graham:

"Hvis vi får økt debatt om, forståelse for og gjerne ulike syn på hvordan andre sider ved norsk politikk har betydning for utvikling og som driver fram utvikling der, så kan det ha mye mer å si enn en liten økning av den direkte utviklingshjelpen."

Som eksempel nevnte han debatten om oljefondet, som førte til de etiske retningslinjene:

"Det har hatt ufattelig mye større betydning enn en liten økt bevilgning i bistanden. Det bidro blant annet infostøtten til."

Solhjell høstet applaus for innlegget og med et smil fulgte Graham opp med følgende kommentar til salen:

"Jeg synes også han var skikkelig god der."

Siste ord er neppe sagt, hverken om resultater av bistanden eller informasjonsstøtten, og om dette også kommer opp når Stortinget mandag neste uke skal drøfte utviklingsbudsjettet for 2017 gjenstår å se.

________________________________

Aktuelle lenker:

• Noradkonferansen 2016 (streamet), Norad 09.12.16
• Resultatrapport 2016, Norad 09.12.16
• Sivilt samfunns rolle i bistanden, utenriksminister Børge Brendes åpningsinnlegg på Noradkonferansen 2016, UD 09.12.16
• Gode resultater, men for mye penger og makt blir igjen i Norge, Norad 02.12.16
• Resultater av norsk bistand, Norads samlesider
• Resultater av informasjonsstøtten 2011-2015, RORG-samarbeidet 08.12.16
• Resultater av infoformasjonsstøtten, RORG-samarbeidets samlesider

Medieklipp og -debatt: 

• «Dette er som David mot Goliat. Og det er utrolig gøy å være med på.», Dagsavisen 23.12.16
  - Dette er utrolig gøy å være med på. Det er historisk og et viktig steg i retning en folkeavstemning om selvstendighet, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, på telefon fra flyplassen i Brussel. 
• Erkjenner okkupasjonen, Klassekampen 23.12.16
  Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara er et betent tema i EU. En fersk dom fra EU-domstolen skiller klart mellom Marokko og Vest-Sahara og feires som en seier av saharawifolket.
• EU-domstolen: Feil å oppheve handelsavtale med Marokko, Dagens Næringsliv (NTB) 22.12.16
  Siden EU aldri har anerkjent annekteringen av Vest-Sahara, er det omstridte området heller ikke omfattet av frihandelsavtalen.
• Trenger strategisk innsats mot årsakene til lidelsene i verden, kommentar av Tor Kristian Birkeland (Norges Kristne Råd) på Bistandsaktuelt 22.12.16
  Hjelpeorganisasjonene har endret seg de siste tiårene og blitt mer effektive i kampen mot menneskelig lidelse. Men én endring synes å la vente på seg, nemlig den systematiske og strategiske innsatsen for å endre de globale strukturene som bidrar til lidelsen. 
• Fra lokal til global endring, debatt av Line Hegna (Redd Barna) på Bistandsaktuelt 22.1.16
  Kathrine Raadim tar i kjølvannet av årets Norad-konferanse til orde for å slutte å snakke om sivilsamfunn siden begrepet er for vidt til å gi mening. Jeg er enig i at diskusjonen om prioriteringer i bistanden og rollen til norsk organisasjoner i bistands- og utviklingsarbeidet vil tjene på mer presisjon. Vi trenger en bedre forståelse av hva de ulike organisasjonene som i dag omtales som sivilsamfunn, bringer til torgs.  
• Sivilt samfunn: Aktører, roller og resultater, debatt av Ida-Elina Engh på Noradbloggen 21.12.16
  I rommet mellom det private og det offentlige spiller hele spekteret av «det sivile samfunn» en avgjørende rolle. 
• Støtt opp om kritisk tenkning og debatt, kommentar av Andrew Kroglund og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) på Bistandsaktuelt 19.12.16
  Bistandsmidler via frivillige organisasjoner når de fattigste, konkluderer Norads resultatrapport 2016. Det er bra, men utviklingspolitikk er mye mer enn bistand og det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt vil kunne ha større utviklingseffekt enn bistand alene. 
• De siste 55 årene har Norge gitt mer enn 20 tusen kroner i minuttet i bistand til nærmere 160 land, kommentar av Karl-Eirik Kval i Dagbladet 15.12.16
  Måten vi driver bistand på i dag, er i alle fall ofte både meningsløs og mer ødeleggende enn oppbyggende for landene vi forsøker å hjelpe. Sannheten er at vi kaster bort mange milliarder kroner hvert år i et forsøk på å kjøpe oss god samvittighet.
• Bistand mot fattigdom, debatt av Kjell Roland (Norfund) i Vårt Land (verdidebatt) 15.12.16
  Spør man folk i Øst Afrika hva de mener om homofile, forstår man fort at her er det ikke lederne som er problemet. Disse holdningene er styrket de senere år blant annet fordi folk reagerer på Vestens ovenfra-og-ned holdninger. Og de reagerer på NGO-er finansiert av Vesten.
• La oss slutte å snakke om sivilsamfunn, kommentar av Kathrine Raadim (Norsk Folkehjelp) på Bistandsaktuelt 14.12.16
  Nylig hadde Norad sin store årlige konferanse om norsk bistand. I år hadde de valgt sivilt samfunn som tema for konferansen. Det ble tidlig tydelig at sekkeposten sivilsamfunn tåkelegger mer enn den klargjør debatten.
• Forstår Norads krav om færre hjelpere, Vårt Land 12.12.16
  Sivile bistandsaktører er enig med Norad som mener det må kuttes ned på dagens 1.000 organisasjoner som driver bistand med norske skattekroner.
• Bistandsrepublikken Haiti, Vårt Land 12.12.16
  Lutfattige og jordskjelvutsatte Haiti er populært kalt NGO-republikken Haiti. Her har tusenvis av frivillige organisasjoner løpt i beina på hverandre for å hjelpe.
• Norad varsler kutt i antall bistandspartnere, Vårt Land 09.12.16
  I dag støtter Norge nesten 1.000 organisasjoner innen sivilt samfunn som driver med bistand. Dette er ikke effektivt, og antallet slike partnere må kraftig ned, varsler Norad.
• Norad: For mye bistandspenger blir igjen i Norge, VG (NTB) 09.12.16
  Norge støtter 1.000 organisasjoner innen sivilt samfunn i utviklingsland. For mye penger og makt blir igjen i Norge, viser en ny evaluering.
• Bistand som skaper endring, debatt av Tale Hungnes, Stephanie French og Thor Danielsson (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 09.12.16
  Verden har satt seg fore svært ambisiøse mål for 2030 gjennom bærekraftsmålene som alle verdens land ble enige om i fjor. Det er helt åpenbart at privat sektor har en viktig rolle å spille, særlig når det gjelder å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser. Men det er naivt å tro at ­næringsliv og investeringer er svaret på alt. Utfordringene er mange, og svarene like mange.
• Vil flytte bistandsmakt og penger ut av Norge, Bistandsaktuelt 09.12.16
  Penger og innflytelse bør flyttes fra norske organisasjoner til organisasjoner i samarbeidsland, mener Norad-sjef Jon Lomøy. De norske mottok over 20 milliarder bistandskroner i perioden  
• Sterke krefter vil svekke demokratiet, Ivar Evensmo på Noradbloggen 08.12.16
  Aldri før har interessegruppers muligheter til å påvirke og være synlige vært større, lokalt som globalt.