Etter regjeringsskiftet i 2005 varslet utviklingsminister Erik Solheim at regjeringen vil støtte opp under venstrevinden i Latin-Amerika, spesielt folkelige bevegelser som gjennom demokratiske prosesser har vunnet makt og innflytelse. Opposisjonen er i hovedsak positiv, men advarer mot "ideologisk basert støtte til autoritære regimer". Regjeringens initiativ her bidratt til å sette utviklingen i Latin-Amerika på dagsorden i norsk sør-politikk, men hvem og hva er det som skal støttes - og hvordan? På disse nettsidene vil følge dette arbeidet fortløpende.
Bolivias president Evo Morales og Venezuelas president Hugo Chavez er to representanter for venstrevinden i Latin-Amerika, her foran et maleri av frigjøringhelten Simon Bolivar.
Siden 1998 har Hugo Chavez, ofte betegnet som venstrepopulist, sittet ved makten som demokratisk valgt president i det oljerike Venezuela - og overlevd kupp, protester og streiker. Så, i januar 2003, kom Luiz Inacio "Lula" da Silva til makten i Brasil, det største landet i Latin-Amerika. Senere har venstrekrefter gjort seg gjeldende i stadig flere land. De politiske omveltninger ble for alvor satt på dagsorden da bevegelsen MAS og Evo Morales vant valget i Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land, i januar 2006. Dette har bidratt til det som vinteren 2005/2006, i norsk og internasjonal presse, ble omtalt som en venstrevind eller en "rød vind" i Latin-Amerika - som en motvekt og reaksjon mot USAs dominans på dette kontinentet. Hva kan Norge gjøre for å bidra til at denne utviklingen går vidre i en demokratisk prosess som kommer folk flest, herunder urfolk, arbeidere, jordløse og kvinner, til gode?
Innhold:
____
Nyhetssaker om Latin-Amerika på rorg.no:
For mer informasjon og nyheter om utviklingen i Latin-Amerika, se: