Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.
Fredag 09. september 2005
Linker oppdatert: Torsdag 01. desember 2005
- Det trengs en ny kurs, sier rapporten, som fokuserer på hva de rike landene kan gjøre innenfor bistand, handel og sikkerhet - som sitt bidrag til "det globale partnerskapet" i arbeidet for FNs tusenårsmål. Og i sitt innlegg under presentasjonen av rapporten i Oslo i på onsdag understreket statsminister Kjell Magne Bondevik bl.a. (les hele talen her):
"Nå må handling følge ord. Politiske ledere over hele verden må kjenne seg utfordret, av sitt eget folk, av sine egne velgere. Og de rikeste og mektigste har det største ansvaret. De må føle at en hel verden sier – med kampanjen ”Make Poverty History”: Ingen flere unnskyldninger! Ingen flere brutte løfter!"
I den påfølgende debatten erkjente imidlertid utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at det nå er liten grunn til optimisme. - Ingen flere brutte løfter, var ministerens krav til FN-toppmøtet i et innlegg i VG 23. august (les innlegget her), men det var før USAs nye FN-ambassadør John Bolton la fram omfattende endringsforslag og bl.a. ville ha FNs tusenårsmål ut av toppmøteerklæringen (les mer her). I forordet til årets Human Development Report heter det også:
"Ulike diplomatiske formuleringer og høflig språk vil forsøke å beskrive avstanden mellom framgang i menneskelig utvikling og de ambisjonene som lå til grunn for FNs tusenårserklæring. Ingen av dem må få lov til å tilsløre en enkel sannhet: løftene til verdens fattige har blitt brutt."
Og UNDPs rapport er langt fra den eneste som i disse dager roper høyt om løftebrudd. Sist mandag la organisasjonen Action Aid fram rapporten "Utvikling under angrep - vil fattigdomsdagordenen for 2005 rakne på FN-toppmøtet?" (se Development Under Attack - Will the 2005 poverty agenda unravel at the UN World Summit?). I pressemeldingen sto det bl.a.:
"Rapporten, utvikling under angrep, kommer samtidig med frykt for at FN-toppmøtet i New York neste uke vil ende med kollaps selv med de utilstrekkelige forpliktelsene som ble gitt under G8-forhanlingene nylig. Japan, Tyskland og Italia har alle distansert seg fra løftene om ny bistand. Og en rekke europeiske land har forsøkt å vanne ut G8-avtalen om å slette all gjeld fra de 18 lavinntekstlandene til Verdensbanken, IMF og Den afrikanske utviklingsbanken."
Brutte løfter er også hovedbudskapet i rapporten "Rop og visking" (les mer her), som lanseres i New York på mandag av det internasjonale sivilsamfunnsnettverket Social Watch. Nettverket står bak et opprop til verdens ledere på FN-toppmøtet neste uke, som har fått tilslutning fra hundrevis av organisasjoner fra hele verden (les mer her). For, som Aftenposten skriver om UNDP-rapporten på lederplass i dag (les hele kommentaren her):
"Den årlige rapporten fra FNs utviklingsprogram, UNDP, er mer blitt en rapport om manglende utvikling enn om fremgang."
Mer, bedre og forutsigbar bistand
- men kondisjonalitet viderefører skjeve maktforhold
UNDP-rapporten viser at de rike landene har blitt mindre gavmilde og tar til orde for mer, bedre og forutsigbar bistand. I følge en pressemelding fra UNDP Norden (se Vi er blitt mindre gavmilde) tegner den en lite flatterende bilde av giverlysten blant verdens økonomiske stormakter - de såkalte G8-landene:
"USA lovet på G8-toppmøtet å bruke ytterligere åtte milliarder dollar i bistand fremover, og det er den største stigning siden 1960-årene. Ifølge rapportens forfattere skal sjenerøsiteten imidlertid tas med et visst forbehold da blant annet mer enn 40 prosent av USAs økning i bistanden på 3,8 milliarder dollar i 2003 var øremerket Irak."
Mye av kritikken fra det kritiske sivilsamfunnet i arbeidet med FNs tusenårsmål i forkant av FN-toppmøtet har imidlertid fokusert mer på de betingelsene som settes for lån, gjeldsslette og bistand til fattige land, enn på selve volumet (se f.eks. FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land, aktuelt 25.05.05). Også UNDP-rapporten tar opp retorikken knyttet til "landeierskap" - at det er de fattige landene selv som skal ha eierskap til egen utvikling. - En grunn til at givernes løfter om at landeierskap har mislyktes er at de ikke har blitt satt ut i praksis, heter det bl.a. i rapporten, som peker på at "bistand fortsatt gis med et forvirrende sett av betingelser ('strings attached')".
- Noen betingelser (kondisjonalitet) er uunngåelig og ønskelig, hevder rapporten, og viser til at mottakerland fremfor alt bør rapportere om bruken av bistanden til egen befolkning; at nasjonale fattigdomsstrategier bør sette klare mål for fattigdomsreduksjon og at det er nødvendig med god revisjon og budsjettbehandling. Rapporten konkluderer likevel:
"Problemet med dagens tilnærming er blandingen av makro-kondisjonalitet og mikro-forvaltning. Lånebetingelsene fortsetter å videreføre maktrelasjoner med manglende likeverd som begrenser virkelig framgang mot landeierskap."
- Vern om det politiske handlingsrommet innenfor WTO
- De rike landenes handelspolitikk fortsetter å nekte de fattige landene en rettferdig andel av den globale velferden, heter det i rapporten, som fremmer en rekke anbefalinger i forkant av WTOs ministermøte i Hong Kong i desember (se Handel viktigere enn bistand i kampen mot fattigdom, UNDP Norden 07.09.05):
- Bak retorikken om et fritt marked og like spilleregler ligger den bitre sannheten om at verdens fattigste bønder tvinges inn i en konkurranse – ikke med sine bondekollegaer i nord – men med industrilandenes finansministere, sier rapportens hovedforfatter Kewin Watkins.
Rapporten er et kraftig varsku til Norge, hevder Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp, som håper at rapporten til UNDP vil være en tankevekker for alle de politiske partiene i valgkampinnspurten. I en pressemelding (les hele her) går han hardt ut mot regjeringens politikk:
"Norge kan ikke lenger være bekjent av å føre en politikk i WTO som motarbeider kampen mot fattigdom."
Støtter opp om utviklingslandenes krav foran FN-toppmøtet
I slutten av august la den britisk organisasjonen World Development Movement fram en rapport som viste at utviklingslandenes krav foran FN-toppmøtet i september, basert på en gjennomgang felles innspill fra G77 og Kina til utkast til slutterklæring fra toppmøtet, var blitt ignorert (se USA vil ha tusenårsmålene ut av FN-toppmøtet, nyhetsmelding 26.08.05). Nå gir UNDP-rapporten implisitt støtte til mange av utviklingslandenes krav, gjennom kritiske merknader til de betingelser som settes for gjeldsslette, lån og bistand; krav om at utviklingslandenes interesser må ivaretas gjennom Doha-runden i WTO; krav om forpliktende vedtak om økt bistand; gjennom krav om vern om utviklingslandenes politiske handlingsrom og gjennom fokus på råvarespørsmål.
Men lite tyder på at UNDP-rapportens anbefalinger vil bli fulgt opp på FN-toppmøtet neste uke.
I UNDP-rapporten vises det til at 2005 har vært et år preget av en global kampanje uten sidestykke for å gjøre fattigdom til historie. Erfaringer er, hevder UNDP-rapporten:
"Mektige argumenter støttet av offentlig mobilisering kan forandre verden."
- UNDP påpeker at det må en holdnings- og politikkendring av større format til før de fattige land kan få til en mer positiv utvikling, skriver Aftenpostens lederkommentator i dag.
Dessverre har verken Aftenposten eller UNDP noe svar på hvordan det skal skje, når ledere i mektige og rike land ikke vil.
- Er Verdensbanken bedre enn FN?
Valter Angell ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som var invitert til å kommentere rapporten under lanseringen på onsdag, satte blant annet fokus på vekst og endringer i bistandsindustrien. Han la fram tall som viste at bistanden de siste 15-20 årene i stor grad hadde blitt overført fra FN-systemet til de multilaterale utviklingbankene (IFIs), som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Særlig bevilgningene til UNDP har blitt svekket (se utdrag av Angells tall i tabellen nedenfor eller hans PPT-presentasjon).
1987-88 |
1992-93 |
2003 |
|
| UNDP | 850 |
741 |
296 |
| FN-samlet | 3 549 |
5 596 |
3 468 |
AsDF |
651 |
1 006 |
1 138 |
| IDA | 3 711 |
5 018 |
6 844 |
| IFI-samlet | 5 918 |
7 727 |
10 797 |
Han antydet selv noen svar og hevdet bl.a. mer bistand gjennom dagens kanaler ikke vil gi de beste resultater, at det er for mange givere og at det er for mye dobbeltarbeid og høye transaksjonskostnader knyttet til bistanden.
Aktuelle lenker:
Kommentarer fra organisasjoner:
Medieklipp:
For ytterliger informasjon om FN-toppmøtet, se