Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Oljefondet:

Sammendrag fra rapporten Verdiløse penger? Oljefondet - veien mot etiske retningslinjer

FIVH/ForUM, Mars 2002

Kilde:http://www.verdenstoppmotet2002.no/Oljefondet/FIVH-rapporten.pdf

Gjennom oljefondet blir norske sparepenger investert i blant annet miljøødeleggelse og menneskerettighetsbrudd. Denne utredningen viser at det er fullt mulig å innføre etiske retningslinjer, og at argumentasjonen mot å innføre slike retningslinjer ikke holder mål.  Empiriske studier viser at etiske kriterier ikke vil gå på bekostning av den økonomiske avkastningen. Også tungtveiende juridiske, politiske og moralske argumenter taler for at det tas etiske og miljømessige hensyn ved forvaltningen av oljeformuen. Alternativet til å innføre etiske retningslinjer bør være å ta en ny grunnleggende debatt om fondets eksistens.

Bakgrunn

Oljefondet, eller Statens petroleumsfond, utgjorde 522,8 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2001 og fondet forventes å beløpe seg til 860 milliarder kroner innen ut­gang­en av 2002. Denne kapitalformuen gjør oljefondet til en betydelig aktør på det inter­nasjonale finansmarkedet.

Oljefondet blir stadig utsatt for kritikk fordi investeringene, med unntak av 2 milliarder i miljøfondet, kun forvaltes ut fra økonomiske kriterier. Blant annet er oljefondet beskyldt for å investere i selskaper som er involvert i produksjon av landminer, ammunisjon, tobakk og alkohol; gambling, oljeutvinning i Nigeria, genmanipulering, slavearbeid med mer. Nordmenns sparepenger investeres altså i selskaper som bryter med Norges folkerettslige forpliktelser, som produserer produkter som myndighetene forsøker å begrense omsetningen av, og som mange nordmenn selv ville unngått å investere i.

Både på Stortinget, i de senere regjeringene, i Finansdepartementet og Norges Bank har det vært stor skepsis til å innføre etiske retningslinjer for oljefondet. Hovedinnvedingene har vært  at færre investeringsmuligheter gir økt risiko og lavere avkastning, og at det er for vanskelig å utarbeide gode investeringskriterier.

Hovedfunn

Rapporten viser at det er manglende vilje som forhindrer innføringen av etiske retningslinjer for oljefondet. Staten står helt fritt til å velge å bruke pengene til å støtte virksomheter som står for en utvikling vi ønsker, eller til å investere i selskaper med slett sosial- og miljøadferd. I dag baserer Finansdepartementet seg på stortingsflertallet når det gir Norges Bank mandat til å forvalte oljefondets portefølje, mens Stortinget gjør sine vurderinger på grunnlag av Norges Banks og Finansdepartementets anbefalinger. Dette medfører en pulverisering av forvalteransvaret, og hindrer en bred og åpen debatt om hvordan oljefondet skal forvaltes.

Rapporten viser at det er fullt mulig å oppnå god økonomisk avkastning med etiske retningslinjer. Empiriske og teoretiske studier viser ingen signifikant forskjell på avkastningen mellom kapitalfond med og uten etiske retningslinjer. En begrenset inn­snev­ring av porteføljen som følge av at det innføres etiske retningslinjer trenger ikke føre til økt risiko. Forvaltningskostnadene kan øke noe (fra dagens 2 promille), men økt kvalitet på forvaltningen vil kunne gi større avkastning. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig å begrense investeringer som kan føre til negative og irreversible miljøkonsekvenser i framtiden. Markedet for alternative investeringer er i kraftig vekst, det finnes mange alternative indekser, fondsforvaltere og utredningsenheter samt en rekke etablerte metoder for renvasking av porteføljer som oljefondet kan benytte seg av.

Den norske stat har som forvalter av oljefondet juridiske forpliktelser ovenfor den norske befolk­ningen, bla ved å sikre nordmenn en god alderspensjon, og ovenfor mennesker og miljø andre steder i verden gjennom folkeretten og internasjonale konvensjoner. Rapporten viser at det ikke trenger å være et motsetningsforhold mellom det å ivareta retten til aldersomsorg og å investere i selskaper som ikke undertrykker mennesker eller ødelegger miljøet.

Spørsmålet om etiske retningslinjer er i stor grad et spørsmål om hva vi mener er moralsk forsvarlig. Dagens forvaltningspraksis medfører at staten fraskriver seg ansvaret for konsekvensene av investeringene, og forholder seg passiv til investeringenes sosiale og miljømessige implikasjoner. Ikke å investere etter etiske retnings­linjer er også et valg. Mens det medfører praktiske problemer å etablere retningslinjer, gir det oss moralske problemer å la være. At oljefondet forvaltes utelukkende etter økonomiske kriterier er i strid med hva flertallet i den norske befolkningen mener er riktig [1].

Oljefondet kan bli et viktig politisk styringsverktøy som kan tjene overordnede norske politiske interesser på flere områder - som å verne om menneskerettighetene, oppnå bistandspolitiske målsettinger og å fremme en bærekraftig utvikling. Etiske retningslinjer vil dermed føre til større konsistens mellom faktisk og uttalt politikk, ikke omvendt slik regjeringen hevder.

Hvordan bør oljefondet forvaltes?

Å utarbeide gode retningslinjer for oljefondet vil medføre et langsiktig arbeid som  krever en åpen og inkluderende prosess. Et viktig tiltak for å sikre en demokratisk prosess vil være at Norges Bank offentliggjør porteføljen sammen med en etisk vurdering av investeringene hver måned. Dagens praksis med offentliggjøring av porteføljen en gang pr. år er et alvorlig hinder for en åpen debatt om investeringene.

Rapporten presenterer en investerings­strategi som sikrer at et minimum av etiske hensyn vil bli lagt til grunn for investeringene.

Rapporten tar til orde for å utvide uttrekningsmekanismen og å endre formålsparagrafen for oljefondet. Videre foreslås det at fondet skal benytte både negativ og positiv filtrering samt aksjonærengasjement. Dette vil styrke det juridiske, politiske og moralske grunnlaget for oljefondet, og står ikke i et motsetningsforhold til kravet om maksimal økonomisk avkastning.  

Oljefondet stammer fra salg av en ikke-fornybar ressurs som forårsaker alvorlige globale miljøproblemer som rammer medmennesker i andre land og framtidige generasjoner. For å bøte på dette bør hele eller betydelige deler av fondet øremerkes virk­somheter som aktivt fremmer en bærekraftig utvikling med fokus på teknologi for fornybar energi. En slik forvaltningsstrategi vil fremme overordnede politiske mål, spesielt innen bistand-, miljø-, utenriks- og finanspolitikken. 

Ikke under noen omstendigheter bør dag­ens forvaltningspraksis videreføres. Staten velger å pumpe opp olje for større beløp enn vi klarer å forbruke. Dersom Norges Bank, Finansdepartementet og Stortinget holder fast ved at forvaltningen av Statens petroleumsfond er uforenlig med grunnleggende menneskerettigheter og beskyttelse av miljøet, bør en nødvendig konsekvens bli at oljefondets eksistens tas opp til en ny og grunnleggende vurdering. 


[1] 58 prosent av den norske befolkning svarte i en undersøkelse utført av MMI for Framtiden i våre hender i april 2001 at oljefondet burde plasseres slik at det fremmer menneskerettigheter og miljø, selv om det fører til redusert avkastning.


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.