Om en måned vil Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) bli tildelt Nobels fredspris for å ha gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft. Den får de, ikke minst, på grunn av sitt arbeid med en ny FN-traktat om forbud mot atomvåpen. Også statsminister Erna Solberg (H) gratulerte, men hennes regjering støtter ikke traktaten. Vi har sett på og samlet debatten i kjølvannet av Nobelkomiteens kunngjøring 6. oktober.

De siste årene har det vært politisk strid om Norges innsats for atomnedrustning og en verden fri for atomvåpen, slik det blant annet fremgikk av en nyhetsmelding fra NTB for 3 år siden:

"Med overveldende flertatt vedtok FN i natt tre resolusjoner mot atomvåpen. Norge støttet ingen av dem."

Mange håpet nok at dette skulle endre seg ifjor etter at en enstemmig utenriks- og forsvarskomite på Stortinget, i sin innstilling til Meld. St. 37 (2014–2015) – Om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken, sluttet seg til følgende anmodning:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet."

Da forhandlingene om en FN-traktat om forbud mot atomvåpen gikk mot slutten sist sommer konstaterte imidlertid daglig leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland, i en kommentar i Dagbladet, at "Norge feiger ut". Og etter at traktaten var vedtatt med overveldende flertall i FN stilte seniorforsker ved NUPI, Sverre Lodgaard, følgende spørsmål i en kronikk i Dagsavisen:

"Flere land kan slutte seg til det nye forbudet mot atomvåpen. Men har Norges storting og regjering baller til det?"

Og den debatten fortsatte med styrke etter at Den Norske Nobelkomite 6. oktober innledet sin kunngjøring om hvem som får Nobels fredspris for 2017 slik:

"Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen."

- Dette er utrolig stort, og enormt viktig for det videre arbeidet med et forbud mot atomvåpen, uttalte Anne Marte Skaland i ICAN Norge. Hun var ikke den eneste som var både overrasket og begeistret, men det var neppe like overraskende at ikke alle var udelt positive.

Regjeringen: Norge vil ikke støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse.

Blant gratulantene til årets fredsprisviner var også statsminister Erna Solberg (H), som i en pressemelding uttalte at:

"Jeg vil gratulere Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) med årets fredspris. ICAN spiller en viktig rolle gjennom å mobilisere sivilsamfunn over hele verden for å oppnå målsetningen om en verden fri for kjernevåpen."

Men statsministerens gratulasjon innebar ingen støtte til ICANs arbeid for en FN-traktat om forbud mot atomvåpen:

"Norge deler målsetningen om en verden fri for kjernevåpen. Samtidig har vi sagt at vi ikke vil undertegne avtalen om forbud mot kjernevåpen. Norge vil ikke støtte forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse. Så lenge land utenfor alliansen beholder sine kjernevåpen vil Nato måtte forbli en kjernefysisk allianse."

– Ytterligere nedrustning må gjøres innen rammen av ikke-spredningsavtalen (NPT), der kjernevåpenstatene faktisk deltar. Jeg er glad for at Nobelkomiteen understreker at ikke-spredningsavtalen fortsatt er bærebjelken i det internasjonale arbeidet for en atomvåpenfri verden, sa Solberg. 

Blant de som hadde forståelse for regjeringens syn var VGs kommentator Per Olav Ødegård, som sin kommentar til årets fredspris mente at "de beste intensjoner møter maktpolitiske realiteter" og innledet slik:

"Det er lett å dele visjonen om en verden uten atomvåpen. Traktater kan vedtas. Det viser seg bare særdeles krevende å få til reell nedrustning."

Blant de som ikke delte regjeringens syn var Torbjørn Graff Hugo og folkerettsjurist Gro Nystuen ved International Law and Policy Institute (ILPI). De innledet en kommentar til årets fredspris og regjeringens syn slik:

"Solberg-regjeringens motstand mot fredsprisvinneren og atomvåpenforbudet bærer preg av vikarierende argumenter, manglende forståelse for Norges juridiske forpliktelser, og fravær av et humanitært perspektiv på nedrustning. Det er noe unorsk over det hele."

Sivilsamfunnet gratulerer: Viktig fredspris!

Årets fredspriskunngjøring ble imidlertid mottatt med begeistring av representanter fra norsk sivilsamfunn. Her er noen av de som uttalte seg:

Tuva Grimsgaard, fungerende daglig leder i Norges Fredsråd:

"Årets fredspris er et tydelig signal til atomvåpenstatene og NATO om at resten av den siviliserte verden ikke aksepterer deres manglende vilje til å ruste ned."

Sven Mollekleiv, president i Norge Røde Kors:

"Røde Kors gratulerer ICAN med Nobels fredspris. Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN) er en verdig fredsprisvinner."

Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM):

"Dette er en viktig og velfortjent pris. Atomvåpen truer livet på jorda. At ICAN tildeles Nobels Fredspris er en anerkjennelse av den rollen ICAN og sivilsamfunnet har i å skape en bedre verden uten atomvåpen."

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp:

"Prisen bør få den norske regjeringen til å snu i atomsaken."

Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at regjeringen vil snu.

Vil regjeringen (og stortinget) snu i atomsaken?

SVs avtroppende medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Bård Vegar Solhjell, som hadde nominert ICAN til årets fredspris, kommenterte Nobelkomiteens beslutning slik:

"Ofte er fredsprisen også et spark til stater, personer eller grupperinger. I år den et lite spark til den norske regjeringa, som ikke har fulgt opp arbeidet for denne avtalen som den rødgrønne regjeringa starta."

Men som et spark til regjeringen hadde Nobelkomiteens beslutning ingen umiddelbar effekt.

- Ytre press vil neppe bidra til å avskaffe atomvåpen, skrev avtroppende utenriksminister Børge Brende (H) i en kommentar i Aftenposten og på spørsmål i Stortingets spørretime fra Venstres Abid Q. Raja bekreftet også vår nye utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H), at hun "mener at regjeringens beslutning om ikke å tiltre FNs forbud mot atomvåpen er forenbart med anmodningsvedtak hvor Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen". 

Bare få dager etter at årets prisvinner ble kjent fremmet imidlertid SV et forslag i Stortinget som vil avklare om et flertall på Stortinget deler regjeringens syn eller kan finne kompromisser:

"Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon av FN-traktaten som forbyr atomvåpen, i løpet av stortingssesjonen 2017–2018. Saken skal inneholde en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner, og hvordan avtalen står i forhold til de juridiske og politiske rammebetingelsene som følger av Norges NATO-medlemskap. Saken skal også se på utredningen som for tiden gjennomføres av samme spørsmål i Sverige og Italia, og vurdere mulig overføringsverdi til Norge."

- Yes, ICAN, mente Solhjell i en kronikk i Dagbladet, der han konkluderte slik:

"Det naturlege no er å greie ut konsekvensane av ei eventuell tilslutning til FNs traktat om eit forbod mot atomvåpen, slik SV har foreslått i Stortinget. Og like viktig; å ta tilbake den naturlege leiarrolla vi har i spørsmål om nedrusting. Å bli ein bidragsytar igjen, ikkje ein bremsekloss. Då kan vi også påverke vegen vidare."

Saken ligger nå til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomite, som arrangerer høring på mandag neste uke. Flere organisasjoner benyttet imidlertid også budsjetthøringen 31. oktober til å komme med innspill på dette feltet. Bernt G. Apeland avsluttet sitt innspill, på vegne av Norges Røde Kors, slik:

"Stortinget vedtok ifjor enstemmig at Norge skulle jobbe for en verden fri for atomvåpen. Nå er det jo sånn at Norge, som vanligvis er i front i slike prosesser, ikke er med i denne prosessen. Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen om å sørge for at Norge bidrar til å starte denne prosessen på en måte som gjør at vi kommer tilbake igjen og kan være med å påvirke denne prosessen videre, sånn at Stortingets intensjon blir oppfylt så raskt som overhodet mulig."

Og Stortinget er nok ikke uenige i at Stortingets intensjon blir oppfylt, men spørsmålet er hvordan?

Hva mener egentlig Arbeiderpartiet?

- Arbeiderpartiet går inn for at Norge igjen inntar en ledende rolle i det internasjonale nedrustningsarbeidet, het det i en uttalelse fra Arbeiderpartiets landsstyremøte i april i år. Og i en kommentar til årets fredspris sa Grethe Østern, som er Norsk Folkehjelps representant i ICANs styre, til avisa Klassekampen at det strategiske samarbeidet og den økonomiske støtten Ican fikk fra Utenriksdepartementet under Jonas Gahr Støre var helt avgjørende for at de fikk "take off".

Ap-leder Jonas Gahr Støre mente at "fredsprisen til ICAN er en klok beslutning", men la samtidig i følge NTB til at:

"Vi har ikke for vane å instruere en regjering om å ratifisere vedtak i FNs hovedforsamling. Men vi kommer til å be regjeringen om å orientere om hvordan den nå arbeider med disse spørsmålene for å følge opp Stortingets holdning til nedrustning. Og hvis ikke det er godt nok så må Stortinget presisere den holdningen ytterligere."

SV mener, i følge VG, at dette er et "helt uforståelig prinsipp" og Venstreleder Trine Skei Grande mener "Ap dobbeltkommuniserere om atomvåpen" og kommenterte det slik overfor NRK:

"Nå er det sånn at regjeringen gjør det regjeringen har flertall for. Og akkurat nå sikrer Arbeiderpartiet at regjeringen har flertall for ikke å slutte seg til dette initiativet."

– Traktaten har en god intensjon, men gir ikke nedrustning som resultat. Derfor kunne vi ikke signert dette, sa Gahr Støre i politisk kvarter på NRK et par dager senere, i debatt om SVs forslag i Stortinget. I sitt svar på spørsmål om hva som ville være en akseptabel tekst som Ap kunne gått inn for utdypet han sitt syn slik :

"Den kan hvertfall ikke legge en føring på at vi skal undertegne denne avtalen. Den er dessverre blitt til i en prosess med Norge på utsiden. Hadde vi vært med kunne vi påvirket den, slik at det hadde vært mulig for NATO-land å komme med. Det er jo svakheten ved denne traktaten."

– Det er bra at det virker som det ikke er noe flertall på Stortinget for å tvinge regjeringen til å ratifisere avtalen, sa daværende utenriksminister Børge Brende (H), mens SV-leder Audun Lysbakken stilte følgende spørsmål til Ap:

"Vil Arbeiderpartiet stå på sida til en fredsprisvinner, eller på sida til Donald Trumps USA?"

Noen dager senere var ikke Dagsavisens Hege Ulstein nådig i sin omtale av Gahr Støres holdning i denne saken:

"Om det gjorde vondt å se Erna Solberg kommentere fredsprisen, er det ingenting mot hvordan det er å høre Ap-leder Jonas Gahr Støre vri seg når han skal forsøke å beskrive Aps ugjennomtrengelige holdning til atomforbudet. Ap har selv sagt at de tapte valget fordi de var utydelige. Da skulle man kanskje tro at svaret var å bli tydeligere. Det er det visst ikke. Til tross for at Aps landsmøte vedtok å støtte et internasjonalt forbud, vil ikke Ap stemme for det på Stortinget."

Men hva Stortinget kommer frem til, gjenstår å se.

Og hva mener USA og Russland?

Mens forhandlingene om en traktat gikk mot slutten i FN forsøkte USA i følge NRK "å skremme land fra å støtte atomvåpenforbudet" med en klar melding til sine allierte i NATO:

"Effektene av et atomvåpenforbud kan bli store og undergrave et langvarig sikkerhetssamarbeid. Allierte og partnere bør ikke undervurdere de potensielle virkningene det kan ha for samarbeidet, og muligheten for at de kan forverres ytterligere i fremtiden."

Og i følge Aftenposten kommenterte utenriksdepartementet i USA årets fredspris slik i en uttalelse:

"Ingen land som har atomvåpen eller som er avhengig av slike våpen for egen sikkerhet, støtter en traktat om forbud mot atomvåpen. Dagens kunngjøring endrer ikke USAs holdning til traktaten."

Og senere i oktober fikk forskningsleder Asle Toje ved Nobelinstituttet anledning til å drøfte årets fredspris med Russlands president Vladimir Putin på et møte i Valdai Internasjonale Diskusjonsklubb, der møtelederen kalte årets fredspris for "utopia".

- Unnskyld meg, men tenker du at de virkelig tror på dette utopia, at noen vil avvikle sine atomvåpen, som på en måte garanterer sikkerhet, eller er dette bare en gest for å indikere riktig tekning?, spurte møtelederen Toje. I sitt svar mente Toje blant annet ingen burde være overrasket over at Nobelkomiteen ved flere anledninger har vært opptatt av atomnedrustning.

- Vår kollega fra Nobelinstituttet har delvis rett, erkjente Putin, og utdypet det slik:

"Om du spør meg om atomnedrustning er mulig eller ikke, så vil jeg si ja, det er mulig. Ønsker Russland universell atomnedrustning elller ikke? Svaret her er også ja, ja, Russland ønsker det og vil arbeidet for det."

- Det er den gode siden, sa han og snakket videre om hvordan det nå utvikles nye presisjonsvåpen som kan forårsake like store ødeleggelser som atomvåpen. Han bekreftet at også Russland er i ferd med å utvikle slike våpen og mente at på sikt kan derfor atomvåpen erstattes.

Faren for bruk av atomvåpen større enn på lenge

I sin begrunnelse for årets fredspris pekte Nobelkomiteen på at faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge:

"Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud."

Med den siste tidens mediafokus på det som skjer i og rundt Nord-Korea har også dagens barn fått med seg denne faren. Etter at årets fredsprisvinner var kunngjort kunne Redd Barna fortelle at de barna som i år skal være med å feire årets fredsprisvinner gleder seg til å få møte og intervjue fredsprisvinneren, og håper prisen kan føre til en verden uten atomvåpen. Ayaan Ahmad, 11 år, fra Vålerenga skole, kommenterte det slik:

"Det er så viktig med denne prisen nå som både Donald Trump og Nord-Korea driver og truer med atomvåpen."

Og det var også budskapet fra Sigrid Heiberg i ICAN Norge til utenriks- og forsvarskomiteen under budsjetthøringen i Stortinget ved månedsskiftet:

"I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon som verden er i idag, så haster det mer enn noensinne å arbeide for atomnedrustning."

____________________________________________

Aktuelle lenker:

• Nobels Fredspris 2017, Den norske Nobelkomiteens kunngjøring og begrunnelse for fredsprisen 2017 til ICAN, Nobelkomiteen 06.10.2017
• International Campaign to Abolich Nuclear Weapons (ICAN) Norge
• En internasjonal avtale som forbyr atomvåpen, Norsk Folkehjelps temasider
• Alt om atomvåpen og nedrustning, NUPI har samlet sine lenker på temaet
• Fredsprisen til ICAN: En viktig kampanje og en verdig vinner. Norges Røde Kors 06.10.2017
• Norsk Folkehjelp jubler for fredspris til ICAN, Norsk Folkehjelp 06.10.2017
• GRATULERER ICAN! Norges Fredsråd 06.10.2017
• Hurra for fredsprisvinneren! Redd Barna 06.10.2017
• Viktig fredspris til ICAN, ForUM 06.10.2017
• Norge må signere og ratifisere FN-forbudet mot atomvåpen, uttalelse fra Venstres landsstyre 22.10.2017
• Spørretimespørsmål fra Abid Q. Raja (V) til utenriksministeren, Stortinget 25.10.2017
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide og Karin Andersen om at Norge må utrede muligheten for å signere atomvåpenforbudet, Stortinget 10.10.2017
• Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til utenriksministeren, Stortinget 19.04.2017
• Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal arbeide for en verden fri for atomvåpen, Innst. 199S (2015-2016)

Medieklipp og -debatt;

• Norge, NATO og atomvåpen. Kommentar av Øivind Svarstad i Dagsavisen (nye meninger) 28.10.2017
  ICAN har fått Nobels fredspris. Solberg gratulerer pliktskyldigst, før hun mørkner strengt: «Dette er ikke den norske regjerings politikk». Utenriksstatsråden var heller ikke glad. Dette støttes ikke av NATO og USA. NATO forbeholder seg jo retten til å kunne bruke atomvåpen først.
• – Nobelstiftinga skal ut av atom-investeringar i løpet av 12 månader. NRK Nyheter 27.10.2017
  – Nobelstiftinga kjem i løpet av eitt år til å selje seg ut av alle fond som investerer i selskap som deltek i produksjon av atomvåpen, seier sekretær for Den norske nobelkomiteen, Olav Njølstad.
• Viker ikke om atomvåpen, Dagsavisen 24.10.2017
  Det er ikke aktuelt å skrive under på noe som svekker NATO som forsvarsallianse, sier utenriks­minister Ine Eriksen Søreide (H).
• Venstre med nye atomkrav til regjeringen. Dagens Næringsliv (NTB) 20.10.2017
  Venstre setter av 8 millioner kroner til arbeidet mot atomvåpen i sitt alternative budsjett og krever klare svar fra den nye utenriksministeren.
• Kjære moderparti: Det er ikke for sent å snu om atomvåpen. Milan Aran (20), Unge Høyre på Si;D i Aftenposten 20.10.2017
  Det er mulig å si nei til atomvåpen og fortsatt handle i tråd med NATO.
• Putin mener atomvåpenforbud er mulig. ABC Nyheter (NTB) 20.10.2017
  Et globalt forbud mot atomvåpen er ingen umulighet, mener Russlands president Vladimir Putin.
• Et pinlig stykke Norge. Kronikk av Gro Nystuen (folkerettsjurist) og Torbjørn Graff Hugo i Dagsavisen (nye meninger) 13.10.2017
  Solberg-regjeringens motstand mot fredsprisvinneren og atomvåpenforbudet bærer preg av vikarierende argumenter, manglende forståelse for Norges juridiske forpliktelser, og fravær av et humanitært perspektiv på nedrustning. Det er noe unorsk over det hele.
• Ytre press vil neppe bidra til å avskaffe atomvåpen. Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i Aftenposten 13.10.2017
  Det ville (derfor) være i strid med Stortingets forutsetninger å fortsatt støtte ICAN med bistandsmidler. I en tid der noen land i verden ruster opp, de kjernefysiske arsenalene moderniseres, og Nord-Korea fortsetter testing av sitt kjernevåpenprogram, viderefører Regjeringen sitt målrettede arbeid i internasjonale fora for å sikre reell og konkret fremdrift innen nedrustning og ikke-spredning.
• Yes, ICAN. Kronikk av Bård Vegar Solhjell i Dagsavisen (nye meninger) 12.10.2017
  Fredsprisen til den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen var viktig og gledeleg. ICAN har skapt framgang i eit arbeid som lenge har stått stille – arbeidet med å avskaffe og forby atomvåpen.
• Utenriksministeren som var motstander av atomvåpen. Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 12.10.2017
  Børge Brende uttalte seg på vegne av Røde Kors da han tok til orde for atomvåpenforbud i 2010. Det skulle tatt seg ut om han sa det samme i dag.
• Børge Brende ba den rødgrønne regjeringen gå inn for et atomvåpenforbud. NRK Nyheter 11.10.2017
  Som generalsekretær i Norges Røde Kors var Børge Brende en pådriver for å få til et forbud mot atomvåpen. Som utenriksminister sju år senere, kaller han forbudet for en blindvei.
• Tja til atomvåpen. Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 11.10.2017
  I går fremmet SV et forslag om å be regjeringen utrede hva en ratifikasjon av forbudet kan innebære. Om det gjorde vondt å se Erna Solberg kommentere fredsprisen, er det ingenting mot hvordan det er å høre Ap-leder Jonas Gahr Støre vri seg når han skal forsøke å beskrive Aps ugjennomtrengelige holdning til atomforbudet. Ap har selv sagt at de tapte valget fordi de var utydelige. Da skulle man kanskje tro at svaret var å bli tydeligere. Det er det visst ikke. 
• Fredspris og forslag i Stortinget mot atomvåpen. Ukeavisen Ledelse 11.10.2017
  I går ble det fremmet et forslag i Stortinget om at Norge skal utrede muligheten for å signere FN-avtalen om et forbud mot atomvåpen. Organisasjonen Nei til atomvåpen ser nye muligheter etter at ICAN fikk fredsprisen.
• Kvinnekamp mot atomvåpen. Vårt Land 11.10.2017
  Kampen mot atomvåpen var først og fremst en kamp som kvinner kjempet, ­mener sokneprest og mangeårig fredsaktivist.
• Hvorfor vil dere ikke støtte fredsprisvinneren?Kommentar av Saima Naz Akhtar (leder i Norske leger mot atomvåpen – partnerorganisasjon til ICAN) i Bergens Tidende 10.10.2017
  Fredsprisen har i år fungert etter hensikten. Den har åpnet for diskusjoner både nasjonalt og internasjonalt til hvordan man skal oppnå en mer fredelig verden, med færre inhumane våpen og få ned spenningsnivået mellom stater. Her i Norge blir det spennende å se hvorvidt prisen vil bevege det så langt steile standpunktet regjeringen har tatt til forbudet.
• Norsk atompolitikk i strid med internasjonal rett. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (jurist og redaktør av nobelwill.org) i Dagbladet 09.10.2017
  Det er all grunn til å gratulere Nobelkomiteen med årets tildeling, midt i kjernen av prisens idé om nedrustning som essensielt for å sikre varig fred.
• Ap vil forby atomvåpen, men vil ikke signere FN-forbud. NRK Nyheter 09.10.2017
  – Bra, svarer utenriksminister Børge Brende (H), som bekrefter at Norge har vært i dialog med USA om atomvåpenforbud.
• Ap støtter ikke SVs forslag om signering av traktat om atomvåpenforbud. Dagsavisen (NTB) 09.10.2017
  Støre kritiserer måten forslaget er lagt frem på: - Det er ikke den måten vi driver utenrikspolitikk på.
• Fredsprismottageren til VG: – Norge må signere forbudet mot atomvåpen!VG 07.10.2017
  Norge må ta en lederrolle i NATO i kampen mot atomvåpen, sier ICAN-direktør og fredsprismottager Beatrice Fihn til VG.
• Fredsprisen uttrykker frykten i vår tid. Kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 07.10.2017
  Å gi Nobels fredspris til kampen for et forbud mot atomvåpen er naturligvis et spark både til verdens atommakter og til de landene som ikke vil undertegne FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, deriblant Norge.
• Fredsprisen gikk til nedrustningsarbeid Norge valgte å boikotte. Aftenposten 07.10.2017
  ICAN Norge måtte si opp fem av sine syv ansatte etter at norske myndigheter kuttet pengestøtten i 2015. I dag ble nedrustningsarbeidet hedret med Nobels fredspris.
• Traust og idealistisk fredspris. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 07.10.2017
  Nobelkomiteen har gjort et trygt valg, men det er ikke uten kraft. Norges regjering vil ikke like det.
• – Skjebnens ironi at ICAN får prisen i Norge, som ikke undertegnet atomvåpenforbudet. Dagsavisen 07.10.2017
  Nobelprisen sender et kraftig signal til den norske regjeringen, sier filmskaper Erling Borgen.
• ICAN Norge: – Håper prisen vil legge press på regjeringen. Dagsavisen (NTB) 07.10.2017
  ICAN Norge håper den norske regjeringen vil lytte grundig til Nobelkomiteens begrunnelse og revurdere Norges holdning til FN-forbudet mot atomvåpen.
• Fredspris med sprengkraft. Lederkommentar i VG 07.10.2017
  Ved å gi årets fredspris til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) demonstrerer Nobelkomiteen for all verden sin uavhengighet i forhold til norske myndigheter.
• – En helt riktig fredspris. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 07.10.2017
  I en tid hvor atomtrusselen er mer alvorlig enn på mange tiår, er fredsprisen til en organisasjon som kjemper for en verden uten atomvåpen helt riktig.
• Atom-ånden er alt ute av flasken. Kommentar av Morten Langfeldt Dahlback i Bergens Tidende 07.10.2017
  Fredsprisen til forkjempere for forbud mot atomvåpen er symbolsk.
• En uavhengig pris. Lederkommentar i Nationen 07.10.2017
  Nobels fredspris til den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen er frisk og uavhengig. Men nobelkomiteen kunne vært friskere.
• - Fredsprisen er en kritikk av Norge, Nato og atommaktene. Dagbladet 07.10.2017
  Årets fredspris er et spark til de land som ikke vil undertegne FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, blant dem Norge, mener ekspertene.
• Forsker om fredsprisen: – Modig av Nobelkomiteen. Dagens Næringsliv 07.10.2017
  Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er årets vinner av Nobels fredspris.
• - Trudde det var ein tulle-telefon. NRK Nyheter 07.10.2017
  – Det kom som eit sjokk på oss då vi fekk telefonen klokka 10.50 i dag. Vi hoppa og dansa, jubla og gret. Det var ein spesiell augneblink, seier Grete Østern, som var til stades på ICAN-hovudkvarteret i Genève i føremiddag.
• – Norsk deltakelse i atomvåpenforbud løftes inn i regjeringsforhandlingene. ABC Nyheter 07.10.2017
  Venstre, Sp og SV krever at Norge igjen går i spissen for atomvåpenforbud i FN. ICAN-partner Unge Venstre varsler at spørsmålet blir viktig i Venstres regjeringsforhandlinger.
• Solhjell nominerte ICAN: Kaller fredsprisen et spark bak til regjeringen. VG 07.10.2017
  Regjeringen får kritikk for å ha stått utenfor forhandlingene om FNs atomavtale etter at fredsprisvinneren ble kjent.
• Atomvåpenforbud er Erna Solbergs største utenrikspolitiske hodepine. Kommentar av Magnus Nystrand (tidligere leder av ICAN Norge og aktiv i Oslo Arbeiderparti) i Dagbladet 07.10.2017
  Fredsprisvinnerens kampsak har plaget Børge Brende i årevis. Nå er det statsministerens tur.
• Delte meninger internasjonalt om årets fredspris. Aftenposten (NTB) 07.10.2017
  Mange hyller Nobelkomiteens beslutning om å gi årets fredspris til ICAN, men i NATO-hovedkvarteret og Kreml jubles det ikke.
• Bør være en kraftig vekker. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 07.10.2017
  Erna Solberg bør ikke nøye seg med kun å gratulere nobelprisvinneren.
• Går mot Norges linje. Klassekampen 07.10.2017
  Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen får Nobels fredspris for kampen for et atomvåpenforbud i FN. Norge stemte mot forbudet.
• Ap sier nei til å tvinge gjennom et atomvåpen-forbud. VG 07.10.2017
  Ap vil ikke tvinge regjeringen til å underskrive et forbud mot atomvåpen. SV sier det er et uklokt og helt uforståelig prinsipp.
• Kampen mot atomvåpen. Lederkommentar i Dagbladet 07.10.2017
  Joda, det nytter. Verden har klart å forby biologiske og kjemiske våpen, klasevåpen og landminer. Derfor er det også mulig å gjøre verden fri for de farligste våpnene som nå finnes, nemlig kjernefysiske våpen. Nobels Fredspris for i år minner oss om dette. Ved å gi prisen til Den Internasjonale Kampanjen for Forbud mot Atomvåpen (ICAN) har Nobelkomiteen oppmuntret dette arbeidet som drives av mennesker over hele verden for å gjøre verden tryggere.
• Ambisjonen Norge ga opp. Vårt Land 07.10.2017
  Norske myndigheter var helt i teten internasjonalt i kampen som presset fram globalt forbud mot landminer og deretter klasevåpen. Ambisjonen forsvant for atomvåpen.
• Lysbakken vil ha atomvåpenopprør mot regjeringen. Utfordrer Støre. Dagbladet 07.10.2017
  - En håpløs posisjon, både politisk og moralsk, sier SV-lederen om Norges nei til et atomvåpenforbud.
• Fredsprisens oppside. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 07.10.2017
  At Nobelkomiteen går mot den norske regjeringen, kan være en fordel for Norge.
• Ber Ap snu om atomvåpen. Dagsavisen 07.10.2017
  Ap må sikre at Norge gjør helomvending og slutter seg til atomvåpenforbudet, krever SV-leder.
• Nobelkomiteens leder: - Dypt uenig med Brende. Dagsavisen 07.10.2017
  Utenriksminister Børge Brende (H) har kalt tilhengere av atomvåpenforbud populistisk og et spill for galleriet. – Jeg er dypt uenig, sier Nobelkomiteens leder.
• 2013: Tok initiativ til kamp mot atomvåpen 2017: Kritiserer FNs atomvåpenforbud. NRK Nyheter 07.10.2017
  Før Jens Stoltenberg ble øverste leder for forsvarsalliansen Nato, tok han initiativ til å starte arbeidet som i sommer endte i FN-traktaten om atomvåpenforbud. Nå kritiserer han forbudet han selv løsnet startskuddet for.
• Norsk professor nominerte vinneren: – Jeg er imponert over arbeidet deres. NRK Nyheter 07.10.2017
  En norsk professor i medisin er blant dem som nominerte vinneren av årets fredspris. Han tror prisen vil skape debatt.
• Grande: Ap dobbeltkommuniserer om atomvåpen. NRK Nyheter 07.10.2017
  Arbeiderpartiet er for et atomvåpenforbud på sikt, men vil ikke instruere regjeringen om å jobbe for et forbud. Venstre-leder Trine Skei Grande mener Ap må velge hva partiet egentlig er for.
• – FN-traktaten mot atomvåpen er eit slag i lufta. NRK Nyheter 07.10.2017
  – Eit forbod mot atomvåpen er ein blindveg og eit slag i lufta, så lenge atomvåpenmaktene ikkje er med, seier utanriksminister Børge Brende (H).
• USA: Tror ikke atomforbud gjør verden sikrere. Aftenposten 07.10.2017
  Et forbud mot atomvåpen vil ikke styrke noen lands sikkerhet, mener USA.
• Mens dommedagsklokken tikker. Kommentar av Per Olav Ødegård iVG 07.10.2017
  Det er lett å dele visjonen om en verden uten atomvåpen. Traktater kan vedtas. Det viser seg bare særdeles krevende å få til reell nedrustning.
• Slik forsøkte USA å skremme land fra å støtte atomvåpenforbudet. NRK Nyheter 07.10.2017
  Les det hemmelige dokumentet USA sendte ut til sine allierte for å forsøke å motarbeide atomvåpenforbudet som ble vedtatt i FN, og som var utløsende for årets fredspristildeling.
• Overlevende fra Hiroshima og Nagasaki vil samarbeide med Nobel-vinnerne. NRK nyheter 07.10.2017
  – Vi er henrykt over at ICAN har fått Nobels fredspris for 2017. Det sier overlevende etter atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki i 1945. De ønsker å samarbeide med Nobel-vinnerne i kampen mot atomvåpen.
• Noble penger i skitten business. Kommentar av Anja Bakken Riise (FIVH) i Dagsavisen (nye meninger) 07.10.2017
  Undersøkelser fra Framtiden i våre hender viser at Nobelstiftelsen er investert i kull og olje, i selskaper som driver i strid med en bærekraftig utvikling. I tillegg er stiftelsens penger høyst sannsynlig investert i selskaper som produserer kjernevåpen og klasevåpen. Vi snakker her om de samme pengene som nå blir gitt til ICAN for deres arbeid med å påpeke nettopp de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen.
• Norge feiger ut. Kommentar av Thea Katrin Mjelstad (ICAN) i Dagbladet 07.07.2017
  FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen går mot slutten. Norge har valgt å stille seg på utsiden.
• Atomvåpenforbudet vil forandre verden. Kronikk av Anne Marte Skaland (ICAN Norge) i Dagsavisen (nye meninger) 04.07.2017
  Den Internasjonale Røde Kors-komiteen har omtalt forbudet mot atomvåpen som en uunnværlig byggestein for å oppnå en atomvåpenfri verden. 7. juli kan det være klart.
• Et nytt kapittel i atomvåpenhistorien. Kommentar av Anne Marte Skaland (ICAN) i Dagsavisen (nye meninger) 03.04.2017
  Tro det eller ei, forrige mandag protesterte USAs FN-ambassadør Nikki Haley mot FNs forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.
• Norges tomme plass. Kommentar av Thea Katrin Mjelstad (ICAN - Den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen) i Bergens Tidende 03.04.2017
  Børge Brende har gjennom hele prosessen frem til dagens forhandlinger gjemt seg bak et svakt argument: at Norge ikke kan delta grunnet Nato.
• Pinlig oppførsel i FN. Kommentar av Thea Katrin Mjelstad (ICAN) i Bergens Tidende 25.10.2016
  «Fredsnasjonen Norge» er nå for verdens verste masseødeleggelsesvåpen.
• Gjelder ikke demokratiet i utenrikspolitikken? Kommentar av Anne Marte Skaland (ICAN) på NRK ytring 24.10.2016
  Stortinget har bedt regjeringen om å arbeide for et forbud mot atomvåpen, men det ser ikke regjeringen ut til å bry seg om.
• Trump, Tyrkia og atomvåpen. Kommentar av Anne Marte Skaland (ICAN) i Dagsavisen (nye meninger) 11.08.2016
  Et forbud mot atomvåpen er kjeppen som trengs for å stanse den destruktive utviklingen.

Forrige fredag ble Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide (H), hilst velkommen av sine egne, så vel som av den politiske opposisjonen, avisenes lederskribenter og sivilsamfunn. Noen utviklingsminister fikk vi imidlertid ikke. Det gjenstår å se i hvilken grad Eriksen Søreide, i større grad enn sin forgjenger, vil bidra til en mer samstemt politikk for utvikling.

Det var knapt noen overraskelse at Ine Marie Eriksen Søreide (H) forrige fredag ble utnevnt til Norges nye utenriksminister, etter at det i september ble kjent at Børge Brende ville slutte for å gå over i ny stilling som president i Verdens økonomisk forum (WEF). Utover å bli historisk, som Norges første kvinnelige utenriksminister, har Eriksen Søreide solid kompetanse og erfaring etter fire år som forsvarsminister og før det, fire år som leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Større spenning knyttet det seg kanskje til om statsminister Erna Solberg (H) også ville gjennopprette en egen post som utviklingsminister, for hennes beslutning om å avvikle denne posten etter valgseieren i 2013 er og var omstridt. Etter at årets Stortingsvalg ga henne muligheten til fire nye år startet debatten om egen utviklingsminister igjen med ny intensitet.

- Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!

- Bytt ut Europaministeren med en utviklingsminister, var rådet til statsministeren fra Venstreleder Trine Skei Grande og fra KrF kom oppfordringen om å gjeninnføre posten fra partileder Knut Arild Hareide, såvel som i en budsjettkommentar i Bistandsaktuelt fra partiets generalsekretær (og tidligere utviklingsminister) Hilde Frafjord Johnson og i et debattinnlegg fra leder for KrFs internsjonale utvalg, Sturla Henriksbø, med følgende tittel:

"Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!"

Det mente også Ap-leder Jonas Gahr Støre i en kommentar på NRK ytring, så vel som store deler av det utviklingspolitisk engasjerte sivilsamfunnet i Norge. I et felles brev til statsministeren sist fredag innledet de sin begrunnelse slik:

"Når vi målbærer behovet for en egen statsråd for utvikling, er det fordi vi sitter nærmest på de utfordringene og mulighetene som ligger i bistands- og utviklingsarbeidet. Vi er overbevist om at en utviklingsminister er nødvendig for at Norge skal kunne være med og igjen ta internasjonalt lederskap på bistands- og utviklingsfeltet. Det handler ikke om våre egne budsjetter, men om hvordan og med hva slags politisk tyngde og kapasitet Norge skal kunne bidra til bedre resultater innen bistand og utvikling."

Ønsket om gjeninnføring av en post som utviklingsminister ble også formidlet på lederplass i en rekke aviser, som Vårt Land, Dagsavisen og Nationen, mens lederskribenten i Dagens Næringsliv (DN) hadde notert seg at KrF-leder Hareide mente at "verdens fattige fortjener en egen minister" og avsluttet sin kommentar med et spark til nettopp Hareide og KrF:

"Men han synes altså ikke at de fortjener det så mye at han vil gi dem det. For KrF er det nemlig viktigere å ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Kamp mot fattigdom er viktig for KrF. Men ikke viktig nok til at partiet vil bruke makten velgerne har gitt dem, til å ta ansvar selv. I stedet for å ta en plass ved regjeringsbordet, nøyer KrF seg med å snakke med patos et godt stykke unna det."

Det har vært spekulert i om posten som utviklingsminister kan bli realitet dersom Venstre skulle velge å gå inn i regjeringen, eller at KrF skulle ombestemme seg å likevel på inn i regjeringen dersom Venstre gjør det - og i så fall vil kunne få posten som utviklingsminister, slik DN er opptatt av - men det gjenstår å se.

Utenriksministeren skal fortsatt være minister for samstemt politikk for utvikling

Beslutningen om å avvikle posten som utviklingsminister ble i sin tid trolig inspirert av forskerne Leiv Lunde og Henrik Thune, som i boka "Hva Norge kan være i verden" bl.a. tok til orde for nettopp det. Statsministeren begrunnet sin beslutning den gang slik:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

- Hvor er samstemtdirigenten? spurte imidlertid Kirkens Nødhjelp i sin skyggerapport om samstemt politikk for utvikling på nyåret 2014. Daværende statssekretær Morten Høglund (FrP), som den gang måtte svare på kritikken, mente at det ville bli flere "smilefjes" i rapporten etter noen år med blåblå regjering. I en rapport utarbeidet av FNI på oppdrag fra ForUM i 2015 fikk regjeringen råd og innspill om hvordan det kunne gjøres, men til tross for denne og andre rapporter og innspill fra sivilsamfunnet var budskapet i Kirkens Nødhjelps skyggerapport året etter "fortsatt ustemt". Da KrF samme høst la fram sin egen "utviklingsmelding" sto kravet om en samstemthetsreform sentralt og da dette ble lagt inn i et representantforslag på Stortinget fikk de tidligere i år med seg et flertall på Stortinget for en slik reform. Noen slik reform kom imidlertid ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, der regjeringen nøyde seg med å varsle at:

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."

Til tross for vedvarende kritikk fra sivilsamfunn og opposisjonen mener statsministeren, i forbindelse med utnevning av ny utenriksminister, at ordningen med en utenriksminister med ansvar for utviklingspolitikken har fungert bra og kommenterte det slik:

"Jeg mener de siste fire årene har vært bra for utviklingspolitikken. Vi har en stor utviklingspolitisk agenda som på mange områder må ses i sammenheng med store utenrikspolitiske spørsmål. For eksempel ser vi at mange av de jentene som mangler utdanning lever i områder med krig og konflikt."

- Det er dumt å mure seg inne i en liten bistandsverden, mente også Svein Dale, som i en årrekke har jobbet med utviklingspolitikk i UD. Han utdypet sitt syn slik i en kommentar i Bistandsaktuelt i begynnelsen av september:

"De store utfordringene verden står overfor er så tett sammenvevet at det gir liten mening å skape et skille mellom fattige lands og andre lands utviklings- og øvrige problemer. FNs nye bærekraftsmål viser tydelig at utfordringene må sees i og løses i sammenheng."

Stø kurs i ustemtpolitikken?

- Utenrikspolitikkens fremste mål er å sikre og fremme norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd, står det i UDs budsjett for 2018.

Når utenriksministeren også har ansvar for utviklingspolitikken er derfor en av de grunnleggende utfordringene i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling er hvordan hensynet Norges og norske interesser skal avveies opp mot hensynet til FNs bærekraftsmål, en utfordring som bl.a. ble satt på dagsorden i debatten rundt regjeringens meldinger til Stortinget om FNs bærekraftsmål og veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk tidligere i år.

- Den utenrikspolitikken som har vært ført av Børge Brende har vært regjeringens utenrikspolitikk som vi alle står bak, svarte vår nye utenriksminister på spørsmål fra Dagsrevyen i forbindelse med nøkkeloverrekkelse forrige fredag. I hvilken grad det vil innebære fortsatt stø kurs med en politikk Kirkens Nødhjelp og andre har kalt "ustemt" gjenstår å se.

Et sentralt spørsmål i den forbindelse har vært forholdet til Kina etter fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, der kritikere bl.a. hevder at norske næringslivsinteresser overkjører hensynet til menneskerettigheter. Etter at Norge før jul i fjor inngikk en avtale med Kina for å få gjenopprettet den politiske kontakten reagerte mange på innholdet og da statsministeren i april kunne reise til Kina for å "åpne dører" kommentert Dagbladet det slik på lederplass:

"Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen»."

Da Eriksen Søreide fikk spørsmål om forholdet til Kina i Dagsrevyen forrige fredag, svarte hun slik:

"Det er viktig for oss både å ivareta norske interesser og det som er vårt verdigrunnlag og da er spørsmål om menneskerettigheter en helt naturlig del av det."

- Under Brendes ledelse har norske handelsinteresser ofte trumfet hensynet til menneskerettigheter. Det gjennomgående svaret fra UD er at norske myndigheter foretrekker dialog på bakrommet, mente generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, i et innlegg i Dagbladet i begynnelsen av oktober, men på lederplass i fagbladet Bistandsaktuelt i dag, stilles det følgede spørsmål:

"Vil en ny utenriksminister innebære en mer aktivistisk menneskerettighetspolitikk overfor norske samarbeidsland for bistand?"

I en kronikk i Dagens Næringsliv tidligere denne uken, sammen med Eivind Fjeldstad i Norsk-Afrikansk Handelskammer (NABA), innledet imidlertid Eriksen Søreide om Norges forhold til land i Afrika med et tydelig interesseperspektiv:

"Afrika er Europas nærmeste nabo og et kontinent med et stort vekstpotensial for norske bedrifter."

Tid for å løsne på den brede konsensusen om utenrikspolitikk?

Gjennom mange tiår har utenrikspolitiske debatter i Stortinget og andre steder ofte blitt oppsummert slik: Det er bred enighet om utenrikspolitikken. Da NUPI inviterte partiene til utenrikspolitisk debatt under valgkampen i 2013 oppsummerte Norges hittill siste utviklingsminister, Heikki Holmås (SV), sin vurdering av SVs innsats under Den rødgrønne regjeringen slik:

"Vi har flyttet den utenrikspolitiske konsensusen mot venstre."

- Norge er tjent med å være gjenkjennelig i vår utenrikspolitikk, mente lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), under årets valgkamp. I en kommentar i Dagens Næringsliv rettet hun likevel kritikk mot tidligere utenriksminister Børge Brende (H) for manglede veivalg i utenrikspolitikken og utdypet det slik:

"I UDs ferske «Veivalg»-stortingsmelding er det knapt mulig å være uenig i beskrivelsen av en mer urolig verden. Likevel er det svært vanskelig å få øye på veivalgene stortingsmeldingens tittel bebuder. En urolig internasjonal situasjon gjøres til et argument for å ligge midt i feltet og ta færre initiativ."

- Jeg diskuterer gjerne utenrikspolitikk med Arbeiderpartiet, men da får partiet først presentere sine veivalg, svarte Brende, som mente regjeringen hadde stått for en "offensiv og trygg utenrikspolitikk". Etter valget varslet Espen Barth Eide (Ap) en "tøffere tone" fra Ap i utenrikspolitikken og utdypet det slik overfor Klassekampen:

"I en så uforutsigbar verden må det være lov å ha mer uenighet, også blant sentrale partier. Påstanden om at norsk utenrikspolitikk skal ligge fast, blir meningsløs når verden går i alle mulige retninger."

- Barth Eide åpner i praksis for en ny runde debatt for alle de som ønsker å kutte eller løsne på båndene til våre allierte. Hvis han ikke har ønsket det, så bør han klargjøre hva han mente med sitatet, mente VG på lederplass.

- Ikke fred utenrikspoloitikken, mente på sin side Tuva Krogh Widskjold i Changemaker, som i et innlegg på NRK Ytring fulgte opp en debatt i kjølvannet av NRK Urix´avskjedintervju med tidligere utenriksminister Børge Brende, og spurte:

"Men hva står politikken fast mot når verden rundt oss er i endring? Er utenrikspolitikk fredet for diskusjon? Hvordan kan jeg som borger holde folkevalgte ansvarlig for politikken de fører dersom jeg ikke får svar på de vanskelige temaene?"

- Verden endrer seg, det må også norsk utenrikspolitikk, mener utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, som i en årrekke har bidratt til kritisk debatt om norske utenriks- og utviklingspolitikk og som i en kommentar i Dagens Næringsiv denne uka bl.a. peker på at:

"I Vesten har vi en tendens til å fortolke nye hendelser gjennom vårt historiske perspektiv, altså at vi alltid vinner. En ekspanderende orden er blitt til et defensivt prosjekt, hvor frykten for å miste gamle seire er sterkere enn trangen til å vinne nye. Vesten er engstelig. Gang på gang ser vi at de løsninger som våre ledere malmfullt utpeker som de eneste rette, ikke finner veien fra teleprompteren og over i virkeligheten. Ett eksempel kan stå for mange: Syria."

Og det var kanskje denne "frykten for å miste gamle seire" som lå til grunn da Brende tidligere denne måneden, også i en kommentar i Dagens Næringsliv, innledet sin oppsummering av "fire turbulente år" som utenriksminister slik:

"Vi har fortsatt vår fremtid i egne hender. Men det må gjøres en innsats for å bevare den liberale verdensorden."

- Skifte av person - og kurs? spurte Ap-leder Jonas Gahr Støre i en kommentar på NRK ytring i forkant av utnevnelsen av vår nye utenriksminister. Han tok opp mange sider ved utenrikspolikken og kanskje vil gode svar - ikke minst i debatten om en mer samstemt politikk for FNs bærekraftsmål - være avhengig av at norske politikere i debatten fremover løsner litt på den brede konsensusen?

__________________________

Aktuelle lenker:

• Brev til statsminister Solberg fra 23 organisasjoner om å gjeninnføre utviklingsministerposten, Redd Barna 20.10.2017
• Partidebatt - valg 2017: Hva står på spill i utenrikspolitikken? Valgdebatt i regi av NUPI 31.08.2017
• Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?, rorg.no 26.08.2013

Mediaklipp og -debatt:

• Leder: Ny kurs? Lederkommentar i Bistandsaktuelt 27.10.2017
  Vil en ny utenriksminister innebære en mer aktivistisk menneskerettighetspolitikk overfor norske samarbeidsland for bistand?
• Derfor tror vi på Afrika. Kommentar av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og Eivind Fjeldstad (NABA) i Dagens Næringsliv 26.10.2017
  Mer enn 125 norske bedrifter er nå samlet i det norsk-afrikanske handelskammer (NABA). De deler gjerne erfaringer om hva som skal til for å lykkes i afrikanske markeder. I november reiser kronprinsparet til Etiopia, Afrikas nest mest folkerike stat. Nærmere femti norske selskaper er med på reisen. De vil oppleve mulighetene i Afrika på nært hold.
• Venstre på vei inn i regjeringen (LoVeSe). Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 26.10.2017
  På papiret er det flertall i Stortinget for konsekvensutredning av deler av Lofoten siden Ap har det i sitt program. Jeg tror Erna Solberg i forhandlingene likevel vil si nei til oljeboring i Lofoten for å få et ja fra Trine Skei Grande.
• Vesten og resten. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 25.10.2017
  I Vesten har vi en tendens til å fortolke nye hendelser gjennom vårt historiske perspektiv, altså at vi alltid vinner. En ekspanderende orden er blitt til et defensivt prosjekt, hvor frykten for å miste gamle seire er sterkere enn trangen til å vinne nye. Vesten er engstelig. Gang på gang ser vi at de løsninger som våre ledere malmfullt utpeker som de eneste rette, ikke finner veien fra teleprompteren og over i virkeligheten. Ett eksempel kan stå for mange: Syria.
• Ny utenriksminister – ny politikk i Sør-Sudan? Kommentar av Rolf A. Vestvik (Conow) i Bistandsaktuelt 24.10.2017
  Norge har fått ny utenriksminister. Hun bør fokusere norsk internasjonal innsats på færre områder, og med dypere engasjement. Et område som peker seg ut i Afrika er Sør-Sudan. Norge kan gjøre en forskjell, men det krever tung innsats over tid.
• Landets første kvinnelige utenriksminister. Lederkommentar i Nationen 23.10.2017
  Det var knyttet spenning til om statsminister Erna Solberg ville droppe å ha en egen minister for EU- og EØS-saker, en post hun selv opprettet for fire år siden. Ifølge VG, mener man internt at den nye ministerposten ikke har vært noen suksess. Det virker så fall som en korrekt analyse, og det er derfor merkelig at regjeringen ikke benyttet anledningen til å legge ned eksperimentet. Det hadde vært et bedre alternativ å gjeninnføre en ministerpost for bistand, slik også flere opposisjonspartier har tatt til orde for.
• – Jeg noterte meg hva statsministeren sa: Dette er historisk. Men det er ikke det som er grunnen til at jeg nå er utenriksminister. Aftenposten (a-magasinet) 21.10.2017
  Du får ikke et ferskere og hetere «Ukens navn» enn dette: Ine Marie Eriksen Søreide (H) ble landets nye utenriksminister fredag. Men hvis hun som sitter i vinduskarmen på sitt splitter nye kontor hadde fått en hundrelapp for hver gang hun fikk høre «Norges første kvinnelige utenriksminister» på den store dagen, hadde hun vært smårik nå.
• Kvinnene erobrer UD. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.2017
  Børges ettermæle som utenriksminister vil neppe lyse sterkt. Om Børge Brende vil det først og fremst bli sagt at han ble venner med makthaverne i Kina. På Brendes vakt fikk Norge igjen et normalt forhold til kineserne. For øvrig er det ikke mange minneverdige ting fra Brendes utenriksministertid.
• Første kvinne på UD-toppen. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.2017
  I dag er det grunn til å gratulere Norge og Ine Eriksen Søreide (H) spesielt med at landet har fått sin første kvinnelige utenriksminister.
• Krevende år for nye ministre. Lederkommentar i Adresseavisen 21.10.2017
  Som tidligere forsvarsminister og leder for Stortingets utenrikskomité, er Søreide et godt valg som utenriksminister. Det betyr ikke at hun går en enkel jobb i møte. USA er en mer uforutsigbar alliert enn vi er vant til. Forholdet til Kina er forbedret, men skjørt. Russland viser fremdeles vilje til å utvide sin interessesfære. De store linjene i norsk utenrikspolitikk bør ligge fast, men for å kunne fremme norsk utenrikspolitikk i en turbulent tid, må Utenriksdepartementet også vise vilje til nytenkning.
• Søreides utfordringer. Lederkommentar i Bergens Tidende 21.10.2017
  Norge har vært en av vinnerne på globaliseringen, og har alt å tjene på en fredelig verden med fri og rettferdig handel. I vår tid kan ikke det tas for gitt, men må jobbes for. Det er det ansvaret landets første kvinnelige utenriksminister har tatt på seg.
• Hun er blitt Erna Solbergs trumfkort. Kommentar av Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv 21.10.2017
  Allerede samme dag som det ble kjent at Brende sa takk for seg i september, var Søreide et åpenbart valg som etterfølger. Sentrale Høyre-folk kan ikke engang komme på en alternativ kandidat på direkte spørsmål. Søreide har etter hvert blitt et av regjeringens sterkeste kort. Hun har høy stjerne i Forsvarsdepartementet og har lenge vært ønsket i Utenriksdepartementet.
• Rett kvinne. Kommentar av Martine Aurdal iDagbladet 21.10.2017
  Erna Solberg skrøt på pressekonferansen i dag pinlig mye av hvordan Brende løste den oppgaven. Norges opptreden overfor Kina er ikke akkurat noe å få hornmusikk i brystet av. Samtidig sa statsministeren at hun er stolt av at det er på hennes vakt Norge endelig får sin første kvinnelige utenriksminister. Det er det grunn til å være stolt av. Ine Marie Eriksen Søreide vil bli tatt godt imot i Utenriksdepartementet, og ganske sikkert bli en mer populær utenriksminister enn forgjengeren.
• Her får Norge sin første kvinnelige utenriksminister. NRK Nyheter 21.10.2017
  Alle de mer enn 30 utenriksministrene Norge har hatt etter unionsoppløsningen i 1905 har vært menn. I dag er det slutt. For første gang får Norge en kvinnelig utenriksminister.
• – Hun har vært en politisk stjerne siden 90-tallet. NRK Nyheter 21.10.2017
  I dag kunne Ine Marie Eriksen Søreide offisielt tre ut på slottsplassen som Norges nye utenriksminister.
• Disse 29 mennene kom før den første kvinnen. NRK Nyheter 21.10.2017
  – Det betyr noe at barrierer brytes, sier Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide.
• Solberg bereder grunnen for Venstre i regjering. Dagsavisen 21.10.2017
  Torsdag gikk Grande ut sammen med KrF-leder Knut Arild Hareide og ba om at utviklingsministerposten gjeninnføres. Den ender i så fall med stor sannsynlighet hos Venstre. Et klimadepartement – som eventuelt blir styrket med deler av porteføljen til Olje- og energidepartementet – nevnes som en annen mulighet.
• Om å sitte et godt stykke unna bordet. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 21.10.2017
  – Verdens fattige fortjener en egen minister, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i forrige uke. Men han synes altså ikke at de fortjener det så mye at han vil gi dem det. For KrF er det nemlig viktigere å ikke sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Kamp mot fattigdom er viktig for KrF. Men ikke viktig nok til at partiet vil bruke makten velgerne har gitt dem, til å ta ansvar selv. I stedet for å ta en plass ved regjeringsbordet, nøyer KrF seg med å snakke med patos et godt stykke unna det.
• – Historisk med Norges første kvinnelige utenriksminister. Bistandsaktuelt 20.10.2017
  – Jeg mener de siste fire årene har vært bra for utviklingspolitikken. Vi har en stor utviklingspolitisk agenda som på mange områder må ses i sammenheng med store utenrikspolitiske spørsmål. For eksempel ser vi at mange av de jentene som mangler utdanning lever i områder med krig og konflikt,
• - Hun vil være et utmerket valg. Dagbladet 20.10.2017
  Ine Eriksen Søreide (41) vil være et utmerket valg som utenriksminister, sier tidligere Høyre-leder og statsminister Kåre Willoch.
• Vil ha bistandsministeren tilbake. NRK Nyheter 20.10.2017
  Posten som utviklingsminister forsvant da Erna Solbergs regjering tiltrådte i 2013. Venstre og Kristelig Folkeparti mener bistandsfeltet har blitt svekket – og vil ha stillingen tilbake.
• Klart råd fra Grande til Solberg: Bytt ut europaministeren med en utviklingsminister. Aftenposten 20.10.2017
  Venstre har alltid vært tilhenger av at Regjeringen bør ha en egen utviklingsminister. Kommer partiet i reelle regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, vil partiet fremme krav om dette.
• Vær mer raus, Støre. Replikk fra utenriksminister Børge Brende (H) på NRK Ytring 19.10.2017
  Regjeringen har lagt frem offensive bistandsbudsjetter. Men viktigere enn kvantitet er at regjeringen har økt kvaliteten på bistanden. Vi har ønsket å gjøre bistanden mer målrettet og katalytisk, altså utløsende for vekst og utvikling i mottagerlandene. Et konkret eksempel er doblingen av satsingen på utdanning de siste fire årene.
• Eriksen Søreide blir utenriksminister, Bakke-Jensen overtar som forsvarsminister. Dagsavisen (NTB) 19.10.2017
  Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister. Hennes jobb overtas av europaminister Frank Bakke-Jensen.
• NRK erfarer: Disse blir Norges nye utenriks- og forsvarsministre. NRK Nyheter 19.10.2017
  Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister og Frank Bakke-Jensen (H) blir utnevnt til ny forsvarsminister fredag.
• Skifte av person - og kurs? Kronikk av Jonas Gahr Støre (Ap) på NRK Ytring 19.10.2017
  Statsministeren bør utnevne en utviklingsminister som kan ta et politisk ansvar for et bistandsbudsjett på over 35 milliarder kroner. Her ligger satsinger av stor betydning for Norges internasjonale profil, som vaksineinitiativ, regnskogsatsingen, utdanning til unge jenter - og får vi håpe - et krafttak for å berge verdenshavene. En egen statsråd trengs for å fylle noe av det tomrommet som har stått der i fire år. Norge har tapt mye av det lederskapet som ble utviklet på utviklingsfeltet av Hilde Frafjord Johnsen og Erik Solheim i tidligere regjeringer.
• Aldri før har Norges tre mektigste i Regjeringen vært kvinner. Fredag vil det etter alt å dømme skje.Aftenposten 19.10.2017
  Fredag går Børge Brende av som utenriksminister. Alt tyder på at Ine Eriksen Søreide (41) overtar og blir første kvinne som utenriksminister.
• Vi trenger bistand. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 19.10.2017
  Dersom regjeringen skal kunne forvente å bli tatt på alvor med retorikken om å «hjelpe dem der de er», er det minste Solberg kan gjøre å utnevne en kompetent statsråd på bistandsfeltet.
• Et blåblått godhetsregime gjør ikke bistanden overflødig. Kommentar av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 18.10.2017
  Skal bistanden på sikt gjøres overflødig må det, slik også Nordby Lunde peker på, gjøres noe med dette. Det krever tiltak og politikk som bidrar til at egen ressursmobilisering i landene det gjelder blir bedre. Utenriksminister Børge Brende (H) hadde et sterkt mandat fra statsministeren til å bidra til nettopp det, men sviktet. I stedet har vi i utviklingspolitikken fått et sterkt blåblått fokus på bistand som snarere kan karakteriseres som et blåblått godhetsregime.
• Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!Kommentar av Sturla Henriksbø (KrF) i Bistandsaktuelt 18.10.2017
  Ikke overraskende blir utviklingspolitikken skjøvet inn under den bredere politikken til utenriksministeren når vi står uten en egen statsråd på utviklingsfeltet. For dette er to ulike poster, med et svært forskjellig mandat. En utenriksminister skal bevare og fremme norske interesser på den globale arena, mens en utviklingsminister har et bredere mål om at fattigdomsorienteringen oppnås og at norsk politikk ikke går på bekostning av andre, fattigere land. Den siste ministerposten har Solberg-regjeringen valgt bort, og det får konsekvenser.
• En ansvarlig sikkerhets- og utenrikspolitikk er mulig. Kronikk av Eirik Vold (journalist og forfatter) i Aftenposten 18.10.2017
  Mens Norge fra 1945 til 1999 ikke deltok i en eneste angrepskrig uten FN-mandat, er norsk utenrikspolitikk etter det blitt kraftig militarisert. Det innebærer mer deltagelse i risikable krigseksperimenter uten folkerettslig grunnlag, stadig større lydighet og avhengighet av det USA, som i dag styres av Donald Trump, og stadig mindre vilje til å stå på internasjonal lov, som beskytter små nasjoner fra store.
• Fred ikke utenrikspolitikken. Kommentar av Tuva Krogh Widskjold (Changemaker) i NRK Ytring 17.10.2017
  «En utenriksminister bør måles på hvordan Norge møter de store internasjonale utfordringer på hans eller hennes vakt», skriver Thorheim. Nettopp for å kunne måle vår utenriksminister på de internasjonale utfordringene som har preget Norge i verden trenger vi journalister som tar opp disse utfordringene.
• Snart får vi vite om Søreide overtar etter Brende. Dagens Næringsliv (NTB) 17.10.2017
  Trontalen og budsjettet er unnagjort, og Børge Brendes kalender er tom etter hans Russland-tur denne uken. Norge kan få ny utenriksminister på fredag.
• På tide med egen minister. Lederkommentar i Vårt Land 17.10.2017
  I fjor brukte Norge 1,1 prosent av brutto nasjonalinntekt på utviklingshjelp. Det er mest i verden. Med bare 5,3 millioner innbyggere er vi nummer ni på lista over gavmilde land, målt i rene tall. Bare det i seg selv taler for at vi bør ha en egen minister med ansvar for bistandspolitikken. Statsminister Erna Solberg bør benytte første anledning til å sørge for det. Den muligheten kan komme allerede i statsråd på fredag.
• Fire turbulente år for verden. Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 16.10.2017
  Nå står den liberale verdensorden i fare, både fordi de verdiene som ligger til grunn utfordres direkte, og fordi systemets totale kapasitet til å håndtere kriser er under press. Regjeringen har søkt å bidra til å styrke det globale fellesskapet gjennom å ta i bruk hele settet av virkemidler som fører til sikkerhet og stabilitet – fra dialog til fattigdomsbekjempelse til militær innsats.
• Urix bommer. Replikk av politisk rådgiver i UD, Bård Ludvig Thorheim (H) iNRK ytring 14.10.2017
  Urix inviterte utenriksministeren til et avskjedsintervju 12. oktober på NRK2. Det minnet mer om valgstudio hvor journalistene var de politiske motstanderne.
• Børge Brende takker straks av som utenriksminister. NRK TV Urix 12.10.2017
  Vi har invitert ham til studio og går perioden hans etter i sømmene. Programleder er Hege Moe Eriksen.
• Hent inn eksterne ekspertråd om UD og Norad. Kommentar av Øyvind Eggen (rådgiver i tankesmien Civita) i Bistandsaktuelt 05.10.2017
  Hvordan bør utviklingspolitikkens administrative apparat organiseres? Alle statsråder i Utenriksdepartementet etter 2005 har hatt dette spørsmålet på sitt bord. Men uten å konkludere.
• Barth Eide vrakes som leder av utenrikskomiteen. NRK nyheter 04.10.2017
  Anniken Huitfeldt fortsetter som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Dermed vrakes tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide.
• Ap og verden. Lederkommentar i VG 28.09.2017
  Arbeiderpartiets nyvalgte stortingsrepresentant Espen Barth Eide mener tiden er moden for nye tanker i norsk utenrikspolitikk.
• Varsler tøffere tone fra Ap. Klassekampen 25.09.2017
  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
• Offensiv og trygg utenrikspolitikk. Debatt av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 31.08.2017
  I et innlegg i Dagens Næringsliv 29. august følger Anniken Huitfeldt den strategien som synes å gjelde for Arbeiderpartiets valgkamp; kritikk av regjeringen uten særlig omtale av egen politikk. Angrepene handler om at jeg skal ha fulgt en forsiktighetslinje. I samme innlegg skriver imidlertid Huitfeldt at Norge er tjent med å være gjenkjennelig i vår utenrikspolitikk, og innrømmer også at det knapt er mulig å være uenige i beskrivelsene i UDs ferske veivalgsmelding.
• Utenrikspolitikk uten veivalg. Kommentar av Anniken Huitfeldt (Ap) i Dagens Næringsliv 29.08.2017
  I UDs ferske «Veivalg»-stortingsmelding er det knapt mulig å være uenig i beskrivelsen av en mer urolig verden. Likevel er det svært vanskelig å få øye på veivalgene stortingsmeldingens tittel bebuder. En urolig internasjonal situasjon gjøres til et argument for å ligge midt i feltet og ta færre initiativ.
• Utenriks høyt på dagsorden. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i Dagens Næringsliv 21.08.2017
  Utenrikspolitikk er viktig ved stortingsvalget. Hver tredje velger sier det legges vekt på utenrikspolitikk når det velges parti.

- Selv om mye er bra, er det fortsatt behov for forbedringer, sa evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe da Norads evaluering "Monolog eller dialog?" ble lagt fram tidligere i høst. Medlemmer av RORG-samarbeidet har nå stilt seg bak en felles uttalelse om hvoran informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet knyttet til norsk utviklingspolitikk i årene framover kan styrkes i lys av Agenda 2030.

- Behov for fortsatt utvikling av kommunikasjonsarbeid, var budskapet fra Norads evalueringsavdeling, da den i slutten av august la fram evalueringen "Monolog eller dialog?". Evalueringen hadde vurdert både informasjonsstøtten og Norads kommunikasjonsvirksomhet, inkludert fagbladet Bistandsaktuelt.

Selv om begge disse virksomhetene på et vis dreier seg om informasjon og kommunikasjon, har de klart ulike formål. Informasjonsstøtten er basert på Stortingets føringer, senest i Innst. 7 S (2016–2017):

"Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

Mens Norads kommunikasjonsvirksomhet skjer med utgangspunkt i Norads strategi mot 2020, der et av målene er at:

"Befolkningen har god kunnskap om norsk bistand og resultatene som oppnås."

Til spørsmål på Norads nettsider om informasjonsstøtten fortsatt har en rolle i 2017, svarte avdelingsdirektør Wenche Fone i avdeling for sivilt samfunn i Norad et klart ja:

"Vi trenger debatt og kunnskap om bistand og utvikling. Denne evalueringen viser at informasjonsstøtten spiller en viktig rolle i dette arbeidet."

Bistandsaktuelt innledet sin omtale av debatten på lanseringsmøtet slik:

"Norad og organisasjonene som mottar informasjonsstøtte snakker dårlig sammen. En evaluering foreslår å endre måten støtteordningen blir administrert på."

Evalueringen ble også drøftet på RORG-samarbeidets høstfellesmøte i september og et 30-talls organisasjoner har nå stilt seg bak en felles uttalelse om oppfølging av evalueringen. Oppsummert anmoder organisasjonene om at:

1. UD og Norad tar initiativ til en transparent og inkluderende prosess der relevante aktører i fellesskap utvikler en nasjonal strategi for global læring, kunnskap, kritisk debatt og engasjement i Norge i lys av Agenda 2030,
2. forvaltningen av informasjonsstøtten forenkles, tilpasses sivilsamfunnets egenart og ordningens formål og ikke som i dag underlegges mange forvaltningsmessige krav og hensyn som primært er relevante for bistandsprosjekter, samt at
3. arbeidet med forenkling av forvaltningen skjer i et tett samarbeid med RORG-samarbeidet og inngår i en prosess som også vurderer alternativ forvaltning av ordningen og RORG-samarbeidets fremtidige rolle og funksjon.

Uttalelsen er oversendt utenriksråden i UD, som har ansvar for oppfølging av evalueringen, samt Norad og Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

__________________________________

Aktuelle lenker:

• Monolog eller dialog? Evaluering av informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet i norsk bistands- og utviklingspolitikk. Norads evaleruingsavdeling august 2017
• - Behov for fortsatt utvikling av kommunikasjonsarbeid, Norad 28.08.2017
• Norad kommenterer evaluering av informasjonstøtten, Norad 30.08.2017
• «Gjensidig mistillit» om informasjonsstøtten, Bistandsaktuelt 30.08.2017
• Uttalelse fra RORG-samarbeidet om Norads evaleruing "Monolog eller dialog?", RORG-samarbeidet 2017

- Vi øker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål og satser på områder vi vet bidrar til langsiktig utvikling, vekst og stabilitet, sier utenriksminister Børge Brende (H), men ForUM advarer: Uten en plan er det lett å rote seg bort på veien. Samtidig er det er bred enighet om at arbeidet for FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling, men noen samstemthetsreform - slik Stortinget har bedt om - kom ikke i dette statsbudsjettet.

- FNs bærekraftsmål er styrende for norsk utviklingspolitikk, sa Hans Majestet Kongen i trontalen da Stortinget ble høytidlig åpnet på mandag. I den innledende delen til UDs budsjett for 2018, som ble lagt fram i går, utdypet regjeringen dette slik:

- Endrede skatteregler for multinasjonale selskaper kunne gitt mange land store inntekter, påpeker Kirkens Nødhjelp og Helland peker på at:

"Det ville hatt stor økonomisk effekt for norsk velferd dersom selskaper som Facebook og Google hadde betalt skatt til Norge. Tenk da hva skatteinntekter fra multinasjonale selskaper ville betydd for fattige land som Tanzania og Angola."

- Aller viktigst: Ny utviklingsminister!

Et viktig spørsmål i utviklingspolitikken, som statsbudsjettet ikke gir svar på, er spørsmålet om å gjeninnføre ordningen med en egen utviklingsminister. Spørsmålet har de siste månedene blitt drøftet i Bistandsaktuelt og andre steder og i sin budsjettkommentar avslutter Hilde Frafjord Johnson (KrF) med å understreke hva hun mener er aller viktigst: Ny utviklingsminister.

- Vi trenger en dedikert utviklingsminister som kan ha hånden på rattet, skriver hun å mener at jobb nr. 1, uansett resultatet av budsjettbehandlingen i Stortinget for den nye statsråden, må være to viktige reformgrep:

• For det første må den systematiske nedbyggingen av bistandskompetansen både hjemme og ute stanses. Flere må få erfaring med bistandsforvaltning på landnivå.
• For det andre må en stor forvaltningsreform gjennomføres, der ansvaret for bistanden overføres fra UD til Norad, samtidig som en sikrer oppbygging av tilstrekkelig bistandskompetanse.

Nedenfor har vi samlet budsjettkommentarer fra sivilsamfunnet og medieklipp og -kommentarer til utviklingsbudsjettet for 2018.

_____________________________

Aktuelle lenker:

• Statsbudsjettet 2018 (m/ lenker til budsjettforslag for UD og UDs pressemeldinger), Finansdepartementet 12.10.2017

Kommentarer fra norsk sivilsamfunn:

• Planløst statsbudsjett, ForUM 12.10.2017
• Savner ambisjoner på skatt og klima, Kirkens Nødhjelp 12.10.2017
• Et statsbudsjett med skattehull, Changemaker 12.10.2017
• Norsk Folkehjelps reaksjoner på statsbudsjettet 2018, Norsk Folkehjelp 12.10.2017
• Dette mener Redd Barna om statsbudsjettet, Redd Barna 12.10.2017
• Lovende om likestilling i bistandsbudsjettet, FOKUS 12.10.2017
• Flyktninghjelpens reaksjon på statsbudsjettet: Norge burde tatt flere kvoteflyktninger, Flyktninghjelpen 12.10.2017
• Sulten øker, men responsen uteblir, Utviklingsfondet 12.10.2017
• Norge gjør for lite for å bekjempe sult, Caritas Norge 12.10.2017
• Statsbudsjettet svarer ikke på de store behovene for nødhjelp, Norges Røde Kors 12.10.2017

Medieklipp og -debatt:

• Bistandsbudsjettet øker. Ukeavisen Ledelse (NTB) 13.10.2017
  Regjeringen vil bruke rundt 3,8 prosent mer på bistand neste år, viser forslaget til statsbudsjett.
• Redd Barna om bistandsøkningen​–Djevelen ligger i detaljene. Ukeavisen Ledelse 13.10.2017
  Redd Barna mener nå at Stortinget må sikre at norsk bistand brukes i tråd med Stortingets føringer og går til fattigdomsbekjempelse og frakobles norske egeninteresser.
• Godstemning på borgerlig side. Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 13.10.2017
  Bistandsprosenten, som KrF har blant sine topp tre saker, skal det sikkert også forhandles om. Her nytter det neppe å argumentere med at slike prosentmål blir helt absurde når BNP-anslagene øker, uten at det økonomiske handlingsrommet gjør det samme. Summene som går til bistand blir ikke mindre, men prosentandelen blir det. Skal andelen øke, må pengene tas fra andre områder.
• Her står striden med Venstre og KrF. NRK Nyheter 13.10.2017
  – Selv om det er en styrking, lykkes ikke regjeringen med å nå målet på 1 prosent bistand. Så der vil vi ha en dialog for å styrke bistanden og bedre innretningen på den, sier Ropstad.
• Her er 11 budsjettforslag som KrF og Venstre vil vrake. Aftenposten 13.10.2017
  4. Mindre enn én prosent av BNP til bistand. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det satt av 35,1 milliarder kroner til bistand. Dette er en økning, men litt under det som spesielt for KrF er en symboltung grense: At norsk bistand skal utgjøre 1 prosent av Norges BNI (Bruttonasjonalinntekten).
• Er dette nok til å tilfredsstille kritikerne? Kommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Regjeringen har lagt fram et bistandsbudsjett-forslag med flere gode nyheter. På viktige punkter er det likevel ikke nok til å tilfredsstille bistandsbransjens ivrige lobbyister.
• Skuffet over regjeringen: De fattigste taper igjen. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Nok en gang er det de fattigste landene som taper i kampen om kronene i regjeringens bistandsbudsjett. Stortinget har bedt regjeringen øke innsatsen til land med de største utviklingsutfordringene. Dette har regjeringen ikke fulgt opp. Mellominntektslandene får en enda større andel av bistanden enn de fattigste. Mest taper de afrikanske landene sør for Sahara. Dette er skuffende.
• Redd Barna: Skuffet over for lite skatt for utvikling. Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Det trengs et betydelig politisk og økonomisk løft for å øke utviklingslands skatteinngang og bekjempe kapitalflukt, mener Redd Barna. De er skuffet over at regjeringen ikke har satset mer.
  
• Regnskogfondet: Ønsker dobling til klima- og skoginitiativet. Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Regjeringen foreslår å øke innsatsen på klima, miljø og fornybar energi med 500 millioner kroner neste år. Tre milliarder kroner gjør klima- og skoginitiativet til KLDs budsjettvinner, men Regnskogfondet ønsker seg dobbelt så mye.
• Utdanning og helse er budsjettvinnerne, Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Bistandsbudsjettet øker med 1,3 milliarder kroner fra 2017. 7,7 milliarder foreslås brukt på helse og utdanning.
• Mer norske penger til sårbare stater. Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Sårbare stater og områder prioriteres i regjeringens budsjettforslag. Jordan, Libanon, Syria og Niger føyes til på listen over land som Norge særlig skal satse på. Regjeringen vil også gi mer penger til Vest-Balkan og Tunisia.
• FK-direktør: Skulle gjerne hatt mer. Bistandsaktuelt 12.10.2017
  Fredskorpset får 10 millioner ekstra til flyttingen til Førde. Før sommeren anslo UD selv at prisen ville bli det firdobbelte.

Det er knapt overraskende at asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk har havnet høyt på dagsorden i valgkampen - og at frontene til dels er steile. Mer overraskende er det kanskje at partiene i sine programmer har få svar på hva som kan gjøres for å bekjempe årsakene til dagens flyktning- og migrasjonsstrømmer? Vi har samlet og sett litt på partiprogrammene og debatten den siste tiden - og på Arendalsuka.

Ill: Flyktninghjelpen og UNHCR (øverst) og skjermdump fra NRKs partilederdebatt i Arendal 14. august 2017 (nederst)Mot slutten av 2015 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget om tiltak for å møte flyktningkrisen. I følge Flyktninghjelpen vakte det internasjonal oppsikt da de seks stortingspartiene Ap, H, Frp, V, Krf og Sp ba regjeringen ta initiativ til å tilpasse internasjonale konvensjoner vår tids flyktningsituasjon.

- Hvor står partiene i dag? Det var spørsmålet fra Flyktninghjelpen da de i går inviterte til debatt på Arendalsuka. Der mente UDI-direktør Frode Forfang at dagens asylsystem ikke er bærekraftig, slik også Arbeiderpartiet og FrP mener i sine nye partiprogrammer, samtidig som debatten bidro til en avklaring som Flyktninghjelpen ser på som en gladnyhet:

"Sp og Ap lover at de ikke vil svekke flyktningers rett til beskyttelse."

Dette er bare ett av mange temaer knyttet til asyl-, flyktning- og integreringspolitikken som har vært oppe til debatt i media og på ulike arrangemener i oppløpet til årets stortingsvalg. Og det er ikke overraskende at våre politiske partier, i sine nye valgprogrammer, mener mye om det internasjonale asylsystemet og i hvilken grad og hvordan vi skal ta imot og møte flyktninger og migranter. Dette er spørsmål som engasjerer og angår stadig flere i Norge og Europa forøvrig. Partiene har imidlertid få eller ingen svar på hva Norge bør gjøre for å bidra til å løse de underliggende problemene - nemlig årsakene til dagens migrasjonsbølger og at 65,6 millioner mennesker, i følge Flyktninghjelpen og FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR), var på flukt fra vold, væpnet konflikt og forfølgelse i 2016.

Historisk høyt antall flyktninger i verden, men Europa setter foten ned

Det oppdaterte anslaget på antall flyktninger i verden kom fram da Flyktninghjelpen og UNHCR i begynnelsen av juni a fram Flyktningregnskapet 2017 - med bl.a. følgende budskap:

"Dette er femte året på rad vi ser at totaltallene stiger og dermed fortsetter antallet mennesker på flukt å ligge på et historisk høyt nivå."

Men etter flyktningkrise og brutale terrorangrep mot uskyldige i Europa i 2015, etterfulgt i 2016 av Brexit og USAs valg av Donald Trumps til ny president, spredte det seg en frykt i det liberale Europa: Vil økende oppslutning om islam-, innvandrings-, globaliserings- og EU-kritiske nasjonalistiske og identitære partier og bevegelser vinne fram gjennom de forestående valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland?

Så langt har hverken Geert Wilders' Frihetsparti (PVV) i Nederland eller Marine Le Pens parti Front National i Frankrike gjort det så godt som noen håpet og andre fryktet. Det liberale Europa kan inntil videre puste lettet ut. Samtidig har de liberale elitene i mange land fanget opp signalene og i likhet med innvandringskritiske regjeringer i Øst-Europa satt foten ned for strømmen av flyktninger og migranter til Europa. Det siste året har i de i større grad lett etter nye svar på de globale utfordringene.

Polarisering og "imam-sleiking"

I en kommentar i Aftenposten 5. august oppsummerte Frank Rossavik folks ulike typer uro rundt spørsmål knyttet til asyl-, innvandrings- og integreringspolitikken slik:

"Innvandringsspørsmål skaper minst tre typer uro: Noen blir urolige over innvandringen og dens konsekvenser, samt over meningsmotstanderes likegyldighet. Andre blir urolige over islamofobien som preger en del av innvandringsmotstanderne. Atter andre blir urolige over polariseringen og lurer på om den egentlig er nødvendig."

På politisk nivå kom denne polariseringen klart til uttrykk da KrFs Knut Arild Hareide braket sammen med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i politisk kvarter på NRK onsdag i forrige uke. Listhaug kom da med følgende uttalelse:

"Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen, i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg man skal slutte med."

Uttalelsen kom i kjølvannet av at Listhaug selv, som deltaker på en muslimsk fredskonferanse i Sarpsborg tok et oppgjør med "ulv i fåreklær" og stilte konferansens hovedtaler og grunnlegger av den internasjonale muslimske bevegelsen Minhaj-ul-Quran, Muhammad Tahir-ul-Qadri, følgende spørsmål:

"Er virkelig dagens hovedtaler for steining som straffemetode? Dødsstraff for blasfemi? At islamske lover bør settes over vestlige lover?"

Under valgkampens første partilederdebatt, som ble arrangert av NRK på Arendalsuka på mandag, slo Hareide tilbake:

"Det er ingen partier som ønsker åpne grenser, som ikke har tatt avstand fra radikal islam og ingen er uenige i at vi skal stille krav. Det som er spørsmålet er om vi skal møte dem som kommer med mistillit eller tillit, skal vi bygge broer eller murer og skal vi gi menneskene en mulighet til å bli en del av vårt samfunn eller ikke. Sylvi Listhaugs retorikk bygger murer og skaper mistillit."

Hva vil partiene gjøre med de underliggende årsakene?

Sist høst drøftet utenriksminister Børge Brende (H) sikkerhetspolitiske utfordringer med EUs utenrikstjeneste i Brussel og sa blant annet:

"Migrasjon vil være en stor utfordring i lang tid fremover. Vi trenger en Marshall-plan for Nord-Afrika, Sahel og områder øst for Middelhavet. Samtidig må Europa ta kontroll over sine yttergrenser."

En gjennomgang av de ulike partienes stortingsvalgprogrammer, med til dels omfattende omtaler av hva de mener bør gjøres i asyl, innvandrings- og integreringspolitikken, viser imidlertid at de bare inneholder få og mer generelle omtaler av hva som kan gjøres med årsakene.

Særlig overraskende er det at regjeringspartiet Høyre, som i denne perioden har styrt utenrikspolitikken gjennom utenriksminister Brende, ikke har noe i sitt program om hva som bør gjøres med årsakene til at mennesker legger ut på flukt og vandring.

- Migrasjonsstrømmen i 2015 avslørte med all mulig tydelighet at dagens asylsystem ikke er bærekraftig verken utfra et økonomisk, demografisk, sosialt, sikkerhetspolitisk eller humanitært perspektiv, mener vårt andre regjeringsparti, FrP, i sitt stortingsvalgprogram. Avslutningsvis i programmets kapittel om "innvandring" har partiet følgende oppskrift på hva som må gjøres med årsakene:

"Ved å legge til grunn økt innsats i nærområdene vil man også på sikt kunne fjerne mange av årsakene til migrasjon ut over flukt fra krig og forfølgelse. Økt innsats for utvikling og demokrati, blant annet gjennom mer frihandel, vil være med på å sikre stabile og demokratiske forhold."

Heller ikke samarbeidspartiene, KrF og Venstre, har noen offensiv politikk på hva som kan gjøres for å bekjempe årsakene til dagens migrasjons- og flyktningproblemer. I kapittelet om "Mennesker på flukt og vandring" i KrFs program, står det at:

"KrF vil forebygge flukt og migrasjon relatert til klima og naturkatastrofer ved å prioritere forebyggende tiltak og klimatilpasning på̊ regionalt, nasjonalt og lokalt nivå̊ i sårbare stater som del av den humanitære innsatsen."

- Krig, konflikt, fattigdom og naturkatastrofer tvinger titalls millioner av mennesker på flukt fra hjemmene sine, erkjenner Venstre i i sitt stortingvalsgprogram, som i likhet med Høyre ikke har noe om hva de vil gjøre med årsakene. I stedet innleder Venstre programmets kapittel om "Innvandring og integrering" fra en mer positiv vinkel:

"Muligheten til fri bevegelse er en grunnleggende liberal verdi. Innvandring stimulerer oss sosialt, kulturelt og økonomisk og gjør samfunnet vårt sterkere, rikere og mer mangfoldig. Samtidig setter folkeforflytninger samfunnet og velferdsstaten på prøve, og ulike innvandrergrupper fører med seg forskjellige utfordringer og forpliktelser. En god innvandrings- og integreringspolitikk har et sett av tiltak som er tilpasset arbeidsinnvandring, flyktninger og familieinnvandring."

- Dagens situasjon med ukontrollert innvandring til Europa er ikke bærekraftig, mener, i likhet med FrP, det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Dette fram går av partiets stortingsvalgprogram, der kapittelet om "innvandring og asylpolitikk" innledes med en beskrivelse av bakgrunnen for dagens situasjon:

"Vi lever i en tid med store folkevandringer som følge av krig, konflikt, fattigdom og klimaendringer. Å finne internasjonale løsninger er avgjørende for å skape fred og trygghet, slik at folk ikke legger ut på flukt. Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Det er behov for betydelig hjelp i områdene som er hardest rammet og landene som tar imot flest flyktninger. Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i land folk flykter fra."

Hvordan dette lederansvaret mer konkret skal følges opp framgår imidlertid ikke av programmet, som begrenser seg til å si at Arbeiderpartiet vil "arbeide internasjonalt for å bekjempe årsaker til at mennesker legger ut på flukt".

SV er langt på vei på samme linje. I kapittelet om "innvandring og integrering" i partiets stortingsvalgsprogram står det kort at:

"Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som bedre håndterer den globale migrasjons- og flyktningsituasjonen og som motvirker de grunnleggende årsakene til at folk blir drevet på flukt. Dette vil kreve styrket innsats til humanitære formål, utviklingsformål, internasjonalt diplomati og klimaforpliktelser."

- Vi lever i en urolig verden med rekordhøye flyktningetall, erkjenner Senterpartiet i programmets kapittel om "innvandring og integrering: ansvarlig og inkluderende", som i likhet med Høyre og Venstre, så vel som partiet Rødt, ikke har noe i programmet om hva de mener bør gjøres med årsakene, mens Miljøpartiet de grønne (MDG) innleder kapittelet om "flyktninger og asylpolitikk" i sitt stortingsvalgprogram slik:

"FNs klimapanel har advart om at klimaendringer kan innebære store flyktningstrømmer i tiårene som kommer. Å løse klimaproblemene blir avgjørende, sammen med en aktiv fredspolitikk og styrking av demokrati, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Internasjonalt samarbeid er tvingende nødvendig om vi skal skape en verden der færre mennesker fortvilet ser seg nødt til å forlate sine hjem."

Men, i fravær av et slikt internasjonalt samarbeid, der heller ikke norske partier har politikk å bidra med, raser debatten om hvordan vi skal møte én av konsekvensene, innvandring til Norge og Europa.

- Skal vi bare la dem dø?

Selv om Europa i økende grad har satt foten ned for flyktninger og migranter, så har ikke strømmen av flyktninger og migranter som ønsker seg til Europa stoppet opp. Hva skal vi gjøre med dem?

- Skal vi bare la dem dø? Spørsmålet ble stilt av VGs kommentator Kari Aarstad Aase i et innlegg i VG i midten av juli, der hun utdypet spørsmålet slik:

"Skal redningsbåtene i Middelhavet slutte å plukke opp flyktninger for å skremme flere fra å legge ut på den farlige ferden fra Libya?"

Siden nyttår har nærmere 100.000 flyktninger kommet seg fra Libya og over Middelhavet til Italia, men få EU-land ønsker å bidra til EUs relokaliseringsprogram. Da Italia i midten av juli ba om hjelp mente hverken innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) eller Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge burde påta seg ytterligere forpliktelser.

- Kortsiktig og egoistisk, mente Dagbladet på lederplass, mens VG ga sin tilslutning til "nødvendig grep for å begrense strømmen av migranter" da Italia et par uker senere iverksatte en militær operasjon sammen med libyske myndigheter for å begrense strømmen av migranter over Middelhavet. Leger uten grenser deler ikke VGs vurdering og i et innlegg i VG denne uka innledet Karine Nordstand i Leger uten grenser slik:

"Å returnere mennesker til Libya med makt fordi kapasiteten i det italienske mottaksapparatet er under press er en inhuman ansvarsfraskrivelse fra europeiske myndigheters side."

- Dagens asylsystem er ikke bærekraftig

- Finnes et bedre internasjonalt flyktningsystem? Spørsmålet ble stilt av UDI-direktør Frode Forfang i kjøvannet av flyktningkrisen i 2015. I en kronikk i Aftenposten i januar i fjor utdypet han noen av utfordringene med dagens system slik:

"Å gjøre adgangen til Europa enklere for de som ønsker å søke asyl, ville selvsagt skapt en bedre situasjon for flyktningene. Men det ville hatt konsekvenser for mottakerlandene som få vil akseptere. Flere titalls millioner mennesker i verden kvalifiserer til flyktningstatus. I tillegg kommer alle andre som ville prøve seg."

- Et alternativ er at Europa etablerer bedre og mer omfattende systemer for å screene og vurdere flyktninger før de reiser inn, mente han. Slike ideer har her hjemme særlig blitt fulgt opp av FrP. Overfor ABC nyheter i juni tok partileder Siv Jensen bl.a. til orde for "å stoppe asylinnvandringen til Norge og opprette egne asylmottak i utlandet" og i partiets handlingsprogram står det at:

"Fremskrittspartiet vil (derfor) arbeide for å innføre et nytt og mer rettferdig og humant internasjonalt asyl- og flyktningesystem som sikrer en begrenset og kontrollert asylinnvandring hvor nasjonalstatene har kontroll over antall asylsøkere. En mulig modell er at alle søknader om asyl kun realitetsbehandles i trygge asylsentre i nærområdene. Et styrt og begrenset antall asylsøkere gis rett til asyl i Norge eller i et annet trygt tredjeland etter at søknaden er behandlet og identiteten er avklart. I det nye systemet vil retten til å søke asyl i Norge opphøre og erstattes av et kvotebasert system fra nye asylsentre i trygge områder i nærområdene."

Arbeiderpartiet innvandringspolitiske talsperson, Stein Erik Lauvås, avviste i juni forslaget som "useriøst", men i slutten juli annonserte Frankrikes nyvalgte president, Emmanuel Macron, at han ville opprette asylsentre i Libya. I følge Dagbladet begrunnet han det slik, :

"Sentrene skal bidra til at folk unngår å ta enorme risikoer ved å sette seg i båter over Middelhavet, for å søke om asyl."

I følge ABC nyheter ville da Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre likevel vurdere dette. VGs Astrid Meland fulgte opp med en kommentar med tittelen "'Nå kan FrP si "velkommen etter'", mens Frøy Gulbrandsen i en kommentar i Bergens Tidende var skeptisk:

"Frankrikes president Emmanuel Macron har fått nok. Han klarer ikke lenger å se på at mennesker dør i Middelhavet. Derfor vil han opprette asylsentre i Afrika, med eller uten EU. EU-kommisjonen reagerte med et skuldertrekk. De har hørt det før."

- Svaret er neppe asylsentre i Afrika, mente også Sylo Taraku i Tankesmien Agenda i et innlegg i VG for et par uker siden, der han innledet slik:

"Det er alt for enkelt å tro at asylsentre i Afrika løser migrasjonskrisen. En mer helhetlig og human migrasjonspolitikk må på plass."

- Dagens asylsystem er ikke bærekraftig, fastholdt likevel UDI-direktør Forfang i debatt på Arendalsuka i går og konkluderte slik:

"Det er paradokser i hele systemet som gjør at det ikke er bærekraftig, men jeg innser samtidig at det er en lang vei fra de tankene til en alternativ løsning som krever en bred internasjonal oppslutning. Jeg tror på et system hvor man i større grad legger vekt på kvoteflyktninger, og mindre på asylsøkere kommer spontant. Det vil være mer rettferdig og mindre farlig, men det er vanskelig å enes om et slikt system. Det krever et bredere europeisk samarbeid."

Så lenge de bakenforliggende årsakene til dagens flyktning- og migrantstrømmer ikke løses og det ikke blir enighet i Europa om et nytt asylsystem må politikere i Norge og andre land i Europa forholde seg til de utfordringene det medfører og de utfordringene velgerne opplever og engasjerer seg i. Nedenfor har vi samlet medieklipp- og debatt om slike saker de siste månedene i oppløpet til årets stortingsvalg.

____________________________

Aktuelle lenker:

• Flyktningpartiet - for norske verdier, Amnesty Norge 17.08.2017
• Hvilke rettigheter skal flyktninger ha i fremtiden? streaming fra politisk debatt på Arendalsuka, Flyktninghjelpen 15.08.2017
• UNHCR (FNs flyktningorganisasjon)
• IOM (FNs organisasjon for migrasjon)
• UDI (Utlendningsdirektoratet)
• Asylsituasjonen, Justis- og beredskapsdepartementet
• Flyktninghjelpen
• Flyktningsituasjonen i verden, FN-Sambandet 20.02.17
• A Marshall Plan with Africa, BMZ (Tyskland)
• Development plan for Africa is patronizing, Nordiska Afrikainstituttet 20.07.2017
  Promoting investments nd creating jobs are key features in the Marshall Plan with Africa. However, nothing in the document explains exactly how. Moreover, Henning Melber dismisses the plan as condescending to Africa and Africans.

Partienes programmer om asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk:

• Utdrag fra Høyres program
• Utdrag fra FrPs program
• Utdrag fra Venstres program
• Utdrag fra KrFs program
• Utdrag fra MDGs program
• Utdrag fra Senterpartiets program
• Utdrag fra Arbeiderpartiets program
• Utdrag fra SVs program
• Utdrag fra Rødts program

Tidligere saker på rorg.no:

• Flyktninger, migranter og et Europa i endring, rorg.no 28.03.17
• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre, rorg.no 15.03.17
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?, rorg.no 25.01.17
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017, rorg.no 03.01.17
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa, rorg.no 27.01.16
• Veien videre i felles kamp mot IS og terror, rorg.no 23.11.15
• Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?, rorg.no 08.09.15
• Flyktningkrise, moralposører og symbolpolitikk, rorg.no 26.06.15

Medieklipp og -debatt:

• Bistandsdebatten er torpedert av enkle løsninger og flyktige visjoner. Lederkommentar i Dagbladet 24.08.2017
  I går rykket utenriksminister Børge Brende ut i Dagens Næringsliv med en annen vri; en appell til G20-landene om en «ny Marshall-hjelp». Denne gangen til afrikanske stater. Målet? Forebygge økonomisk migrasjon til Europa. Løser vi ikke problemene på det afrikanske kontinentet, vil de forplante seg til Europa, mener Brende. Det har han rett i. Men til tross for den gode intensjonen, er det to problemer ved Brendes forslag.
• En ny Marshallplan. Lederkommentar i VG 24.08.2017
  Det er ikke bare Brende som tenker i disse baner. Afrika og EU startet for ti år siden et partnerskap for utvikling. Under det tyske formannskapet har G20 fokusert på investeringer og samarbeid med afrikanske land. Nå er det viktig at dette følges opp med en stor økonomisk hjelpepakke. Europa har alt å tjene på at Afrika lykkes.
• Medieforsker om ny nettavis: – Vekker en viss uro. Aftenposten 24.08.2017
  Lurås er fra før kjent som leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse. Han kommenterer ofte temaer som innvandring, islam og utenrikspolitikk, og har tidligere vært kritisk til medienes dekning av Trump.
• Midt i høysesongen har strømmen av migranter til Europa bråstoppet. Politikerne puster lettet ut. Aftenposten 24.08.2017
  En ny væpnet gruppe i Libya har bidratt til å stagge trafikken over Middelhavet, ifølge Reuters og lokale medier.
• – Vi har bare sett toppen av isfjellet. Dagens Næringsliv 23.08.2017
  Utenriksminister Børge Brende (51) frykter strømmen av flyktninger og migranter til Europa vil øke eksplosivt. Nå vil han ta initiativ til en krisepakke til Afrika med inspirasjon fra Marshall-hjelpen.
• – Å snakke om flyktningene har blitt en tapersak blant partiene. Ukeavisen Ledelse 23.08.2017
  Tirsdag lanserte Amnesty Norge «Flyktningpartiet» får å få flere politikere og beslutningstakere å tørre å snakke om hvordan vi sammen kan skape trygge løsninger for mennesker på flukt.
• Flyktninger har blitt et tabu for alle andre enn Sylvi Listhaug. Kommentar av John Peder Egenæs (Amnesty International i Norge), Sturla Stålsett (professor i diakoni, religion og samfunn på Menighetsfakultetet) og Ingebrigt Steen Jensen (forfatter og foredragsholder) i Dagbladet 23.08.2017
  Vi er ikke for fri innvandring. Og vi mener ikke at problemet løses ved at alle får komme til Norge. Vi aksepterer bare ikke retorikken fra ledende partier, om at den ”realistiske” politikken er å stenge murene for å holde problemet på en armlengdes avstand. Flyktningdiskusjonen kan ikke lenger handle om å polarisere og ekskludere, men å være nøktern og løsningsorientert. Det realistiske er glassklart: Norge må ta store, internasjonale initiativer til varige løsninger som kan ta problemene ved roten.
• Frp har kuppet asylpolitikken. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 23.08.2017
  Å stenge seg inne er i beste fall korttenkt i en stadig mer globalisert verden. Det har betydelige menneskelige kostnader som vi allerede har sett, ikke minst for flyktningene i Middelhavet, men har også alvorlige politiske konsekvenser i Europa, for EU og enkeltstater. Det sår tvil om hvem vi er når det nettopp er tid for å vise hva vi står for. Dette burde være et tema i valgkampen. Men hvis svaret er vafler, kan vi like godt la det være.
• Fiktivt parti løfter flyktninger. Vårt Land 23.08.2017
  Flyktningtopper mener partiene bevisst skygger unna flyktningdebatten i valgkampen. – Det er visstnok lurt å holde munn om flyktningkrisen for å vinne valget, sier Amnesty. Nå går flere sammen om et fiktivt flyktningparti.
• Hissig debatt om det som ikke betyr noe. Kommentar av Trygve Lundemo i Adresseavisen 23.08.2017
  Innvandringen er minimal og har knapt noen betydning for velgernes hverdag. Likevel skaper temaet stor ståhei i valgkampen.
• Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale. Aftenposten 22.08.2017
  Det siste året har Norge kun mottatt 0,3 prosent av asylsøkerne i Europa, viser en analyse Aftenposten har gjort. Det er den laveste andelen på mange år.
• Bråstopp i flyktningstrømmen til Italia. VG 21.08.2017
  Strømmen av båtflyktninger fra Libya til Italia har den siste måneden nesten stoppet opp – selv om det nå egentlig er høysesong for menneskesmugling i Middelhavet.
• Nok er nok, Sylvi Listhaug. Kommentar av Avin Rostami i Dagsavisen (nye meninger) 21.08.2017
  Når du snakker så negativt om flyktninger er det et personlig angrep på min identitet.
• Flyktningdebatten - et møte mellom konsekvensetikk og sinnelagsetikk. Kommenar av Tomas Moltu (De Kristne - Hordaland) i Vårt Land (verdidebatt) 21.08.2017
  Flyktningdebatten er blitt et møte mellom konsekvensetikk og sinnelags etikk. Et møte hvor konsekvensene har tapt for mange kamper.
• Flyktninger rømmer fra samfunn med forkastelige verdier for å ta del i vår frihet, vår åpenhet, vår toleranse. Kommentar av Abid Raja (V) i Dagbladet 21.08.2017
  Debatten om norske verdier er også en debatt om innvandring. Det er viktig å debattere innvandring og integrering, men jeg er redd vi har sporet fullstendig av de siste ukene. For vi tar skammelig feil hvis vi tror at alle som kommer hit til landet har et totalt forskjellig verdisett fra oss selv, og vi beveger oss i et skummelt landskap hvis vi tror at alle som kommer hit har et skjult mål om å undergrave våre verdier.Vi ville vært en nasjon av stor åndelig fattigdom om det inntrykket som skapes av oss i verdidebatten var sant.
• Skyter mot flyktninger ved stengt grense. VG 21.08.2017
  Det er farligere enn noensinne å krysse grensen mellom Syria og Tyrkia. Fra begge sider av grensen risikerer flyktninger å bli skutt mot.
• Antallet migranter fra Libya til Italia stuper. Ingen skjønner hvorfor. Dagbladet 20.08.2017
  Siden januar i år har rundt 100 000 migranter og flyktninger ankommet Italia etter å ha dratt med båt fra krigsherjede og lovløse Libya. Men siden i midten av juli synes noe å ha skjedd.
• Italia ber Norge slutte å sende asylsøkere tilbake dit: – Urettferdig. VG 20.08.2017
  Italienske myndigheter sier til VG at det er totalt urettferdig at asylsøkere sendes fra andre europeiske land og tilbake til Italia.
• Langer ut mot Listhaug. Klassekampen 19.08.2017
  MDGs Lan Marie Nguyen Berg sier hun blir skremt av Sylvi Listhaugs (Frp) frykt­retorikk.
• Amundsen: Stor innvandring har ikke økt terrorfaren. Aftenposten (NTB) 19.08.2017
  Asyltilstrømningen til Norge i 2015 har ikke gjort oss mer utrygge, men skapte en krevende situasjon og et behov for ekstra ressurser, mener justisministeren.
• Vi må slutte å føre en streng og urettferdig asylpolitikk på bekostning av barn på flukt. Kommentar av Usman Ali Khan (barnevernspedagog og samfunnsdebattant) i Dagbladet 19.08.2017
  Det er vanskelig å ta på alvor en regjering som sier at den ønsker å forebygge at barn legger ut på flukt, men som samtidig nekter å følge anbefalinger fra fagfolk med viktig barnefaglig kompetanse.
• Asylrett under press. Debatt av Vigdis Vevstad (folkerettsjurist og forfatter av boken «Hva er en flyktning», Universitetsforlaget) i Dagens Næringsliv 18.08.2017
  Asylretten innebærer både rett til å kunne be om beskyttelse i et annet land og til ikke å bli returnert til et sted hvor det foreligger fare for liv og sikkerhet. Dagens Næringslivs artikkelserie i sommer viser at normene er under press.
• ‘Sprenger rammene for politisk kunst’. Vårt Land 18.08.2017
  Kulturrådgiver i Oslo bispedømme, Knut Erik Tveit, er sterkt berørt av Ai Weiweis kunst og mener den er den ultimate form for ­aksjonskunst.
• ‘Skaper viktig ­oppmerksomhet’. Vårt Land 18.08.2017
  – Kjempeviktig at Ai Weiwei setter flyktningekrisen på dagsorden, sier NOAS-leder Ann-Magrit Austenå. Hun får en strøm av henvendelser fra kunstnere som vil jobbe med flyktninger.
• Flyktninger vil ikke være råstoff for kunstnere. Vårt Land 18.08.2017
  Kunstnere må tenke seg grundig om før de bruker flyktningers historier i sin kunst, mener australsk organisasjon.
• Gjør kunst av ­flyktningekrise. Vårt Land 18.08.2017
  Ai Weiwei mener vi lukker øynene for flyktningdramaet. Derfor lager han kunst av det. Men hva skjer når kunst lages med gode hensikter? Vi har spurt flyktningenes og kunstens representanter.
• Østerrike kan bli det nye Ungarn. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 18.08.2017
  Kurz ble kjent over hele Europa for sin takling av flyktningebølgen (primært fra Syria) høsten 2015. Etter først å ha sett 90.000 søke asyl i Østerrike i løpet av få høstmåneder, forhandlet utenriksminister Kurz – som også har medansvar for asylpolitikken – raskt frem en avtale med Ungarn og et knippe Balkan-land for å stenge av den såkalte Balkan-ruten til Europa.
• Treg Listhaug hisser på seg KrF, Sp og Ap. VG 18.08.2017
  Ett år etter at Stortinget vedtok en oppmykning på familiegjenforening, har regjeringen fortsatt ikke innført den. KrF ber Erna Solberg rydde opp.
• Forsker: Listhaugs signaler har liten effekt på hvor mange som kommer. ABC Nyheter 17.08.2017
  Rekordfå asylsøkere kommer til Norge i 2017. Er det Sylvi Listhaug (Frp) og regjeringens fortjeneste? Nei, sier migrasjonforsker Jan-Paul Brekke. 
• Frykter for Flyktningkonvensjonen. Vårt Land 17.08.2017
  I tillegg til Frp, går Ap og Sp til valg på å gjennomgå internasjonale konvensjoner om flyktninger. – De sår tvil om at Norge skal stå opp for mennesker på flukt, mener Unge Venstre og KrFU.
• VG gjør politisk skapt lidelse stuerent. Hva tenker partiene? Kommentar av Sebastian Stein (Leger uten grenser) i Dagbladet 17.08.2017
  En EU-støttet grenseoperasjon i farvannet nord for Libya, som VG støtter, kommer til å medføre store lidelser for folk på flukt. Hva tenker politikerne våre om en slik operasjon?
• Asyl-paradoks. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 17.08.2017
  Det er viktig ikke å glemme at tusener fremdeles flykter, selv om vi ikke ser dem her i Norge.
• 1 million sørsudanske flyktninger i Uganda. ABC Nyheter (NTB) 17.08.2017
  Antallet sørsudanske flyktninger som har søkt tilflukt i Uganda, har nådd 1 million. Dette er den raskest økende flyktningkrisen i verden, opplyser FN.
• Brunost og drukningsdøden. Kommentar av Mathias Juell Johnsen (prosjektkoordinator i Leger Uten Grensers innsamlingsavdeling, men skriver dette som privatperson) i Dagbladet 16.08.2017
  Flyktninger drukner i hopetall i Middelhavet, mens vi diskuterer brunost og vafler.
• UDI-sjefen: Dagens asylsystem er ikke bærekraftig. ABC Nyheter 16.08.2017
  UDI-direktør Frode Forfang etterlyser en kvoteordning for asylsøkere, men erkjenner at det er en lang vei å gå før en endring i asylsystemet er gjennomførbart. 
• Sp og Ap lover at de ikke vil svekke flyktningers rett til beskyttelse. ABC Nyheter 16.08.2017
  I jakten på et fungerende asylsystem er det et premiss at nytt regelverk ikke skal svekke retten til beskyttelse fra krig og forfølgelse, lover Senterpartiet og Arbeiderpartiet. En gladnyhet og viktig avklaring, mener Flyktninghjelpen. 
• Et kontrollert system for flyktninger. Lederkommentar i Bergens Tidende 16.08.2017
  Norge kan og bør ta imot flere mennesker på flukt. Det bør gjøres gjennom FN-systemet, som er det tryggeste for flyktningene og det beste for Norge.
• Fra en flyktning til Sylvi Listhaug. Kommentar av Farid Ghiami i Stavanger Aftenblad 16.08.2017
  Kjære minister! Dette Norge som tok i mot meg og som skapte mitt mentale bilde, er du i ferd med å ta fra meg.
• Flyktningkonvensjonen, bør den skrotes?, debatt på NRK P2 (Dagsnytt 18) 15.08.2017
• Inhuman ansvarsfraskrivelse, VG! Kommentar av Karine Nordstand (Leger uten grenser) i VG 15.08.2017
  Å returnere mennesker til Libya med makt fordi kapasiteten i det italienske mottaksapparatet er under press er en inhuman ansvarsfraskrivelse fra europeiske myndigheters side.
• Frp vil ha strengere innvandringspolitikk. Erna og Høyre er ikke enig. Dagbladet (NTB) 15.08.2017
  Alliansepartner Frp går til valg på en strengere innvandringspolitikk, men statsminister Erna Solberg (H) mener dagens regler i all hovedsak er strenge nok. 
• Hareide til frontalangrep på Frp-Jensen. NRK nyheter 15.08.2017
  – Det er ingen partier som ønsker åpne grenser, som ikke har tatt avstand fra radikal islam og ingen er uenige i at vi skal stille krav. Det som er spørsmålet er om vi skal møte dem som kommer med mistillit eller tillit, skal vi bygge broer eller murer og skal vi gi menneskene en mulighet til å bli en del av vårt samfunn eller ikke. Sylvi Listhaugs retorikk bygger murer og skaper mistillit. Slik hamret KrF-leder Knut Arild Hareide løs på Frp-leder Siv Jensen under partilederdebatten på NRK.
• Carl I. Hagen om innvandrere: – De har alltid truet de norske verdiene, men verdiene er ikke endret. VG 15.08.2017
  Etter den store verdidebatten innrømmer Carl I. Hagen at de norske verdiene ikke har blitt påvirket av innvandrerne. Likevel vil FrP-generalen nå innføre assimilering.
• Storoppgjør om verdier i partidebatt. Vårt Land 15.08.2017
  – Når folk opplever at norske verdier er under press, har det med at vi i en tid der terror og radikal islamisme står og banker på døra enten kan velge å åpne eller vokte den døra. På min vakt, har jeg tenkt å fortsette å vokte den, nettopp for at disse verdiene ikke skal få fotfeste i Norge, sa Jensen.
• Frp-leder Siv Jensen forsvarer kollega: — Vil heller ha én Sylvi Listhaug til. Dagens Næringsliv 15.08.2017
  — Men hun tok et oppgjør med en imam med ekstreme holdninger. Jeg vil heller ha en Listhaug til, enn ti politikere som fortsetter å lukke øynene. ​Jensen er opptatt av at det innvandrere må tilpasse seg norsk kultur og norske verdier. — Terror og radikal islam banker på døren. Mennesker som kommer til Norge, skal tilpasse seg oss, ikke omvendt, sier hun.
• Listhaug vil ikke si unnskyld for sleike-kommentar. NRK nyheter 14.08.2017
  – Det gikk ei kule varmt, men jeg gidder ikke å bruke tida mi på snøen som falt i fjor, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
• Libya presser bort skip som plukker opp båtflyktninger. Aftenposten (NTB) 14.08.2017
  Libya har bestemt seg for å utvide grensen for sitt territorialfarvann fra 12 til 70 nautiske mil fra kysten. Dermed må Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner innstille sine redningsaksjoner.
• Siv: - Innvandring truer velferd og norske verdier. Dagbladet 14.08.2017
  - Dette svaret viser hvor overmodent det er å få byttet ut Siv Jensen, sier Jonas Gahr Støre. Les hva de politiske partiene vil gjøre mot økte forskjeller i Norge.
• En ny type migranter kommer nå til Europa. Risikerer heller livet over Middelhavet enn å dra hjem. Dagbladet 13.08.2017
  Målet var å jobbe i Libya, men voldtekt, tortur og kidnappinger tvinger menneskene i gummibåter mot Europa.
• Leger Uten Grenser stanser redningsoperasjoner i Middelhavet. ABC Nyheter (NTB) 13.08.2017
  Leger Uten Grenser (MSF) har stanset redningsoperasjonene i Middelhavet på grunn av et nytt libysk marinevedtak.
• Hareide: – Avstanden mellom Frp og KrF er tydeliggjort denne uken. NRK nyheter 13.08.2017
  Knut Arild Hareide er provosert over Frps retorikk i innvandringsdebatten. – Det har blitt sagt noen ord som jeg mener ikke burde vært sagt, sier KrF-lederen etter Sylvi Listhaugs «imamsleiking»-utspill.
• Hat- og voldspredikanter har ingenting i Norge å gjøre. Debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i Aftenposten 13.08.2017
  Aftenposten går på lederplass ut mot mitt forslag om å innføre en svarteliste for ekstreme islamister og andre hatpredikanter. De er bekymret for ytringsfriheten. Det har de ingen grunn til å være. Fremskrittspartiet og jeg er de fremste forsvarerne av vår ytringsfrihet.
• Flyktningskip ville hjelpe anti-migranter i trøbbel på åpent hav. Da startet propagandakrigen. Dagbladet 12.08.2017
  Høyre-ekstreme anti-migranter nektet å få hjelp fra flyktningskip.
• Det brenner fortsatt i islams hus. Debatt av Vebjørn Selbekk (sjefredaktør i Dagen) i VG 12.08.2017
  Mohammed Usman Rana har gitt opp å være brannmann i islams hus. Flammene slukkes i hvert fall ikke ved å beskylde islamkritikere for å hate muslimer.
• Nødvendig grep. Lederkommentar i VG 11.08.2017
  begrense strømmen av migranter over Middelhavet.
• IOM: Minst 56 døde da menneskesmuglere kastet 300 afrikanere i havet. Aftenposten (NTB) 11.08.2017
  Minst 56 mennesker druknet etter at menneskesmuglere tvang rundt 300 flyktninger og migranter ut av to båter utenfor Jemens kyst, ifølge IOM.
• Flere båtflyktninger drar til Spania. NRK nyheter 11.08.2017
  Færre flyktninger tar sjøveien til Italia, mens antallet flyktninger som drar til Spania er doblet de siste to årene.
• Ytre høyres nye, hippe ansikt. Dagsavisen 11.08.2017
  De kaller seg Europas forsvarere: Den såkalte identitære bevegelsen fikk i sommer bred mediedekning fordi de vil overvåke redningsbåters arbeid i Middelhavet og sende migranter og flyktninger tilbake til Libya på aksjonsbåten C-Star, gjennom aksjonsgruppa Defend Europe.
• Soler seg på stranda i Spania. Så kommer en gummibåt full med migranter. Dagbladet 11.08.2017
  I totida onsdag ettermiddag opplevde turister og lokale spanjoler at en båt med rundt 30 migranter ankom en av de mest folksomme strendene i Cadiz. Én av strandgjestene tok opp telefonen sin, og filmet sekundene da de går i land og stormer oppover stranda.
• Det er behov for mer fakta og nyanseringer i asyldebatten. Kommentar av André Møkkelgjerd (Jurudisk seniorrådgiver i NOAS) i Dagbladet 11.08.2017
  Hva betyr det å stoppe asylinnvandringen? Assosiasjonene som vekkes kan nok appellere til en del velgere, men uttalelsen må undersøkes nærmere for å gi mening i en konstruktiv politisk debatt.
• Det må være lov å være innvandrerkritisk uten å bli kalt rasist. Debatt av Amal Aden i Dagbladet 11.08.2017
  Etter å ha lest Dag Herbjørnsruds innlegg i Dagbladet onsdag 9. august, klarer jeg ikke å la være å engasjere meg litt igjen. Jeg vet ikke helt hva Herbjørnsruds mål med innlegget er, men etter min mening bidrar det lite positivt i samfunnsdebatten. Det bidrar heller til avstand og polarisering.
• Mathias Fischer: - Listhaug kan bli et problem. Dagbladet 11.08.2017
  Listhaug, som i dag er en av partiets mest profilerte politikere, anses som en mulig ny partileder den dagen Siv Jensen gir seg. Fischer mener at et Listhaug-styrt Frp vil være mye nærmere Carl I. Hagens partilederstil. – Et mer populistisk parti som legger mer vekt på innvandring, som er mer konfliktorientert og som neppe vil gå i regjering. Hagens Frp gikk aldri i regjering. Hvis Listhaug blir leder av partiet, så blir det nok ikke et parti som vil søke regjeringsdeltakelse, tror Fischer.
• Kveler grobunnen for ekstremisme med dialog. Debatt av Yasin Adil (nestleder i Minhaj Ungdom og medisinstudent ved UiO) i Aftenposten 11.08.2017
  Kampen mot ekstremisme og terrorisme kan ikke vinnes uten å bekjempe den hatefulle ideologien IS og andre terrororganisasjoner forfekter.
• Siv Jensen støtter Listhaugs angrep på Knut Arild Hareide. Dagbladet 11.08.2017
  - Det er kun Frp som har tatt tydelig avstand fra personer som anerkjenner steining som virkemiddel.
• Erna tar oppgjør med Sylvis «imam-sleiking». NRK nyheter 11.08.2017
  Statsminister Erna Solberg (H) tar avstand fra «imamsleiking»-utspillet til hennes egen statsråd Sylvi Listhaug (Frp).
• Færre tar sjøveien til Europa. NRK nyheter (NTB) 10.08.2017
  Antall mennesker som tok seg over Middelhavet fra Libya til Italia i juli, er mer enn halvert sammenlignet med samme måned i fjor.
• Et arbeidsmarked som tiltrekker seg papirløse migranter. Kronikk av Guri Tyldum (Fafo-forsker) på NRK ytring 10.08.2017
  Det er et betydelig marked i Europa for billig, rettighetsløs arbeidskraft. Det er det som lokker fattige mennesker til å reise i en gummibåt over Middelhavet.
• Svensk politi skulle ta tilbake kontrollen over utsatte bydeler fra kriminelle. To år senere er situasjonen blitt enda verre.  Aftenposten 10.08.2017
  Politiets storaksjon skulle ta tilbake bydeler fra kriminelle som har opprettet parallellsamfunn. I stedet har problemet smittet til flere områder.
• Full krig mellom Listhaug og Hareide. NRK nyheter 10.08.2017
  Løgn, falske beskyldninger og sleiking av imamrygger. Det har haglet med beskyldninger og vondord i sommerens bikkjeslagsmål mellom Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (Frp). – Hareide sleiker imamer oppover ryggen istedenfor å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg man skal slutte med.
• Norsk presse må lære seg hva islamisme er. Kommentar av Kjetil Rolness (skribent og sosiolog) i VG 10.08.2017
  En kjent muslimsk ekstremist kommer til Norge for å advare ungdom mot ekstremisme. Listhaug er våken, mens journalistene sover.
• Selbekk bagatelliserer muslimhat. Debatt av Mohammad Usman Rana (skribent og forfatter av boken Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig) i Dagbladet 10.08.2017
  Selbekk tar generelt dehumanisering av mennesker alvorlig, bare det ikke gjelder muslimer.
• Religionskritikk bør være nyansert og saklig, ikke unyansert og generaliserende. Kommentar av Farhan Shah (muslimsk filosof, mastergrad fra Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo) i Dagbladet 10.08.2017
  Kritisk tenkning som Islams sentrale prinsipp.
• Hovedtaleren på leir mot ekstremisme var ulv i fåreklær. Kommentar av Yasir Fawzi (imam Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge) i Aftenposten 10.08.2017
  Det kunne virke som et viktig initiativ da det i helgen ble arrangert leir mot ekstremisme og radikalisering. Problemet er at islamisten Tahir-ul-Qadri var invitert som hovedtaler.
• Arbeiderklassen gir drahjelp til ytre høyre. Vårt Land 09.08.2017
  – De tradisjonelle økonomiske skillene mellom høyre- og venstresiden har for mange velgere blitt mindre viktige, sier Oddbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forteller om et nytt ­politisk landskap i Europa, der de nye frontene defineres av globali­sering versus nasjonal selv­råderett; og liberal versus en streng innvandringspolitikk.
• Menneskerettsdramaet i Middelhavet. Kronikk av Ole Gjems-Onstad (professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI) i Dagens Næringsliv 09.08.2017
  Reglene har positive intensjoner, men også negative konsekvenser. Overser man det, kan resultatet bli som det vi nå ser i Middelhavet. Mediene mister et vesentlig poeng bak drukningsdramaet i Middelhavet ved å overse jusen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
• Åpne grenser er ingen løsning. Debatt av Petter Eltvik (FrP Bergen) i Bergens Tidende 09.08.2017
  I BT 2. august får Frp kritikk fra Einar Møen under overskriften «Egoistisk Innvandringspolitikk». Det korte svaret er at Frp står for en streng og rettferdig innvandringspolitikk. Frp har ledet regjeringens innsats på dette området med basis i et bredt flertall på Stortinget. Norge er også et av de landene som bidrar mest for å avhjelpe nøden, og det støttes av Frp.
• – Ap ikke lenger solidaritetsparti. Vårt Land 09.08.2017
  – Det er hjerteløst å si at man ikke kan hjelpe i en akutt situasjon med begrunnelse i at man gjorde et vedtak for over to år siden. Partiet er ikke til å kjenne igjen, sier Bastholm om Støres flyktning-nei og viser til APs stolte historie med å stå på de svakes side og jobbe mot økonomisk og sosial ulikhet.
• Et forsvar for Sylvi Listhaug. Kommentar av Lars Akerhaug (journalist og forfatter) i Dagbladet 09.08.2017
  Listhaug har blitt skyteskive for alle som ønsker å fremstille seg som liberale og tolerante. Politikerne som raljerer mot Listhaug har en felles agenda med aviskommentatorene som mest av alt ønsker å unngå at dette valget skal dreie seg om innvandring.
• Utdatert avledningsmanøver om islamofobi. Debatt av Zamran Ahmad Butt (leder i Islamic Cultural Centre Ungdom) i VG 09.08.2017
  Vebjørn Selbekks forsøker å avspore debatten og diskreditere et begrep som i årevis har vært godt etablert i faglitteraturen og på myndighetsnivå.
• Skepsis til Listhaug-forslag om innreiseforbud for hatpredikanter. Aftenposten 09.08.2017
  Ytringsfriheten er viktigst. Men det er ikke umulig å gjennomføre innreiseforbud for hatpredikanter lovlig, ifølge jurist Anine Kierulf.
• Nei til svarteliste for hatpredikanter. Lederkommentar i Aftenposten 09.08.2017
  Norsk politikks vandrende episentrum, Sylvi Listhaug (Frp), utfordret fredag Muhammad Tahir ul-Qadri, hovedgjest på Minhaj Ungdoms internasjonale konferanse. Integreringsministerens opptreden var ukonvensjonell og uærbødig, men ikke kritikkverdig.
• – Hareide sleiker imamer oppetter ryggen. NRK nyheter 09.08.2017
  – Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen, i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg man skal slutte med, sier Listhaug.
• Slik radikaliseres norske menn. Kommentar av Dag Herbjørnsrud idéhistoriker) i Dagbladet 09.08.2017
  Sommeren 2017 ble Nils Rune Langeland, Halvor Fosli, Jon Hustad, Kjetil Rolness og Helge Lurås avslørt på sosiale medier.
• 100 ting man bør spørre om når det gjelder flyktninger og asylsøkere. Aftenposten (kultur) 06.08.2017
  Hvordan kan det ha seg at mulla Krekar fortsatt bor i Norge? Asylpolitikk er en vanskelig blanding av internasjonale konvensjoner, nasjonale lover og politiske signaler. To nye bøker hjelper lekfolk med å forstå grensene for nasjonal politikk.
• Svaret er neppe asylsentre i Afrika. Kommentar av Sylo Taraku (rådgiver i tankesmien Agenda og forfatter av boken «Innvandringsrealisme») i VG 05.08.2017
  Svaret er neppe asylsentre i Afrika. Etableringen av asylsentre er en svært krevende juridisk, logistisk og politisk oppgave. Hvor skal de lokaliseres? Hvem skal ha ansvaret for rettsikkerheten? Hva skal skje med de som får opphold eller avslag? Dette er bare noen av mange spørsmål.
• – Det kommer flere asylsøkere til Norge dersom Jonas Gahr Støre blir statsminister. Dagens Næringsliv 05.08.2017
  Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier at menneskesmuglere vil få bedre tider hvis det blir regjeringsskifte. 
• Den unødvendige polariseringen. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 05.08.2017
  Innvandringsspørsmål skaper minst tre typer uro: Noen blir urolige over innvandringen og dens konsekvenser, samt over meningsmotstanderes likegyldighet. Andre blir urolige over islamofobien som preger en del av innvandringsmotstanderne. Atter andre blir urolige over polariseringen og lurer på om den egentlig er nødvendig.
• Sylvi Listhaug på muslimsk fredskonferanse: – Bra at man tar tydelig avstand fra terror. VG 05.08.2017
  Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var invitert til å være innleder på den muslimske fredskonferansen.
• Arrangør misfornøyd med Listhaugs «politiske spill». ABC Nyheter 05.08.2017
  Sylvi Listhaug presset hovedtaler og teolog Muhammad Tahir-ul-Qadri om tidligere uttalelser om dødsstraff, men fikk ikke svar. Nå får Listhaug kritikk av arrangøren for å bruke talen som valgkamp. 
• Listhaug på ungdomskonferanse mot ekstremisme: – Vi er fullstendig klar over at det finnes ulver i fåreklær. Aftenposten 05.08.2017
  Sylvi Listhaug gikk hardt ut mot hovedgjesten Muhammad Tahir-ul-Qadri i sitt innlegg under åpningen av en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme i Sarpsborg.
• Listhaug til angrep mot hovedtaler under arrangement mot ekstremisme. NRK nyheter (NTB) 05.08.2017
  Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) rettet pekefingeren mot teolog Muhammad Tahir-ul-Qadri, da hun talte til muslimsk ungdom på leir mot ekstremisme fredag.
• Vi som risikerer alt. Kronikk av Rania Mustafa Ali i NRK ytring 03.08.2017
  Jeg flyktet fra krigen i Syria. I Europa ble jeg møtt av et asylsystem som ikke fungerer, og politi som skjøt på meg.
• Norge bør øke asylkvota nå. Kommentar av Anders Sørlien (Frivillig på asylmottak i Oslo) i Dagbladet 03.08.2017
  De 64 mottakene som er lagt ned kunne blitt brukt til å ta imot flere asylsøkere som sitter fast i forferdelige forhold i Hellas og Italia.
• Flere med innvandrerbakgrunn i Tyskland. ABC Nyheter (NTB) 02.08.2017
  Antallet personer med innvandrerbakgrunn i Tyskland økte med 8,5 prosent i 2016 til rekordhøye 18,6 millioner mennesker. 
• Drømmen om Afrika. Kommentar av Frøy Gulbrandsen i Bergens Tidende 02.08.2017
  Frankrikes president Emmanuel Macron har fått nok. Han klarer ikke lenger å se på at mennesker dør i Middelhavet. Derfor vil han opprette asylsentre i Afrika, med eller uten EU. EU-kommisjonen reagerte med et skuldertrekk. De har hørt det før.
• Nå kan Frp si «velkommen etter». Kommentar av Astrid Meland i VG 02.08.2017
  Har du tillit til vedkommende, hører du bedre etter. Før helgen kom Frankrikes friske pust av en president med forslag om å bygge asylmottak i Afrika. Og like etter åpnet Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre for det samme, ifølge ABC Nyheter, som også kunne fortelle hvor kort tid det var gått siden Ap latterliggjorde det samme forslaget fra Frp.
• Slik vil Hareide hjelpe flere flyktninger komme til Norge. Dagbladet 02.08.2017
  I en utdypende kommentar sier KrF-lederen at norsk asylpolitikk må handle mer om å hjelpe utenfor Norges grenser. Samtidig tar han til orde for å tilsidesette deler av den omstridte Dublin-konvensjonen, slik at flere asylsøkere kan komme til Norge.
• Egoistisk innvandringspolitikk. Kommentar av Einar Naveen Møen (14 år) i Bergens Tidende 02.08.2017
  Norge hadde noen av Europas beste verdier. Dessverre er ikke det tilfellet lenger.
• – Multikulturalismen er ikke død. Dagsavisen (helg) 01.08.2017
  Han advarer mot å kaste troen på et flerkulturelt samfunn på båten: Jeg føler meg mer hjemme på Grønland i Oslo, sier Canadas ambassadør. Han deler gjerne den flerkulturelle «suksessoppskriften» med Norge.
• Hordalandskandidatene svarer: Innvandring. Bergens Tidende (debattserie) 01.08.2017
  Hva vil ditt parti gjøre for enslige mindreårige i Norge?
• Varsler kutt i Storhaug-støtte. Dagsavisen 01.08.2017
  Den statlige støtten til Human Rights Service henger i en tynn tråd dersom det blir en rødgrønn regjering til høsten.
• Bare Høyre og Frp freder støtte til HRS. ABC Nyheter (NTB) 01.08.2017
  Høyre og Fremskrittspartiet vil videreføre statsstøtten til  Human Rights Service (HRS). De øvrige partiene vil enten kutte eller redusere det statlige bidraget.
• - Smuglinga fortsetter til EU endrer asylpolitikk. Dagbladet 31.07.2017
  Itta Helland-Hansen redder liv på Middelhavet. - Folka vet at de kan dø, men risikerer livet på vei til det som kan bli et liv.
• Arbeiderpartiets asylsvar «dratt for langt»: Ap vil ikke støtte asylmottak i Afrika. Dagbladet 31.07.2017
  Erna Solberg er glad for at Arbeiderpartiet klargjør sitt synspunkt - har ingen tro på at tiltaket vil hjelpe på flyktningstrømmen til Europa.
• Frp lovar stopp i kvote­oppfylling. Vårt Land 31.07.2017
  Gjer Framstegspartiet eit godt val, lova Mazyar Keshvari at partiet vil gjere alt det kan for å avgrense talet på kvoteflyktningar til Norge.
• Kvoteflyktningar takkar nei til å bu i Norge. Vårt Land 31.07.2017
  Flyktningar er valt ut av FN, handplukka av UDI, men vel likevel å takke nei til eit liv i Norge. Frykt for å miste kontakten med storfamilien – og at «barnevernet tek barna», skræmer.
• - Historieløst og mangel på kunnskap. ABC Nyheter 30.07.2017
  Fremskrittspartiet vil etablere asylmottak i Afrika og Asia. Arbeiderpartiet er åpne for det samme. – Det er vanskelig å forstå hvordan de kan vurdere det seriøst, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen. 
• Erna Solberg om Arbeiderpartiet: – De burde lære seg å være mer åpne for andres forslag. Aftenposten 30.07.2017
  Erna Solberg (H) holder døren åpen for asylmottak i andre land. Arbeiderpartiet vil nå vurdere tiltaket som de for én måned siden omtalte som «direkte useriøst».
• Vil sende flyktningene tilbake til Nord-Afrika. Vårt Land 29.07.2017
  Høyremilitante aktivister er på tokt i Middelhavet for å stanse båtflyktninger. – De mener at europeere må få forsvare sin egen kultur, sier ekspert.
• Strander i Libya. Klassekampen 29.07.2017
  Europas flyktningpolitikk stenger dørene for folk som har krav på beskyttelse, sier migrasjonsforskere. Det vil også Macrons nylige foreslåtte asylsentre i Libya bidra til, mener de.
• Fiaskostart for anti-migrasjonsskip – mannskapet søkte asyl. NRK nyheter 29.07.2017
  Mannskapet på et skip som ble leid inn av anti-migrasjonsgruppen Defend Europe for å frakte asylsøkere tilbake til Afrika, hoppet av og søkte asyl på Kypros.
• Italia vil sende krigsskip mot Libya for å stoppe menneskesmuglerne. Dagbladet 29.07.2017
  Nær 100 000 migranter og flyktninger har ankommet Italia i år. Nå vurderer landet nye tiltak for å stoppe smuglertrafikken.
• Ikke kutt i rettshjelpen. Lederkommentar i Dagbladet 29.07.2017
  Fremskrittspartiet er i valgkampmodus, og tyr som vanlig til asyl- og innvandringspolitikken for å vekke oppmerksomhet. I fellesferien har Justis- og beredskapsdepartementet sendt en rekke forslag til innstramminger ut på høring, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er i alle kanaler for å understreke hvor streng hun vil være.
• Arbeiderpartiet vil vurdere asylsentre i Libya. Dagsavisen 29.07.2017
  Frankrikes president vil opprette asylsentre i Libya. Nå vil Arbeiderpartiet vurdere det samme, ifølge ABC Nyheter.
• Norge svikter Italia og Hellas. Kommentar av Halvor Nordhaug (biskop i Bjørgvin) i Bergens Tidende 29.07.2017
  Det er forstemmende at de fire største partiene avviser å komme Italia til unnsetning ved å ta imot nye asylsøkere.
• Norge bør ta imot 20 000 overførings­flyktninger i året. Kommentar av Bjørnar Moxnes (leder i Rødt) og Odd-Arild Viste (Rødts antirasistiske utvalg) i Dagbladet 29.07.2017
  Dagbladets leder 25. juli kritiserer norske politikeres egoisme i møtet med flyktningkrisen i Italia, og etterlyser vilje til en felles europeisk dugnad. Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre avviser nye tiltak for å hjelpe flyktningene som er havnet hos vår europeiske nabo i sør. Vi i Rødt stiller oss helhjertet bak Dagbladets kritikk, og mener Norge bør kunne ta i mot 20 000 overføringsflyktninger i året.
• Frankrike vil starte asylsentre i Libya. Dagbladet 28.07.2017
  Emmanuel Macron, Frankrikes president, annonserte i dag at landet vil opprette sentre for folk kan søke om asyl til Frankrike i Libya allerede fra i sommer, melder den franske avisa Le Figaro.
• Frankrike må vente med asylsentre i Libya. ABC Nyheter (NTB) 28.07.2017
  Frankrikes plan om å sette opp asylsentre i Libya i sommer er ikke mulig på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.  
• Høy innvandring og lav integrering fører til økt ulikhet. Kommentar av Sylo Taraku (Tankesmien Agenda) i Morgenbladet 28.07.2017
  Skal vi unngå franske tilstander i 2030, må vi lykkes bedre med både omstilling til ny teknologi, men også med integrering av innvandrere. Det siste er lettere sagt enn gjort. For å si det med Brochmann-utvalget: «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt flyktninginnvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak.» Det høres veldig pessimistisk ut, men det er viktig å huske at forutsetningen i analysen er «høy innvandring».
• Uventa nedgang i talet på flyktningar frå Libya. NRK nyheter 27.07.2017
  Det kjem færre flyktningar frå Libya til Europa etter at Italia rusta opp den libyske kystvakta. Humanitære organisasjonar fryktar for situasjonen til dei som returnert.
• EU-advokat mener søksmål om asylkvoter må avvises. ABC Nyheter (NTB) 27.07.2017
  Ungarn og Slovakia har saksøkt EU for å slippe unna obligatoriske asylkvoter. EUs generaladvokat mener EU-domstolen bør avvise saken. 
• Europeiske muslimer samles på sommerleir mot ekstremisme. Kommentar av Muhammed Yasin Adil (nestleder i Minhaj Ungdom) i VG 27.07.2017
  I august samler vi flere hundre europeiske muslimer på en intensiv helgeleir mot ekstremisme og radikalisering i Sarpsborg. I regi av den verdensomspennende muslimske bevegelsen Minhaj-ul-Quran settes nå et internasjonalt initiativ mot ekstremisme i gang for å ta knekken på grobunnen for ekstreme holdninger og vold utført i islams navn.
• Myten om islamofobi. Debatt av Vebjørn Selbekk (redaktør i Dagen) i VG 27.07.2017
  La oss fortsette å kjempe mot vold, overgrep og diskriminering av muslimer. Og så har Butt og hans likesinnede et like selvfølgelig ansvar for å adressere antisemittisme, ekstremisme, homohat og kvinneundertrykkende holdninger i egne nærstående miljøer. Men det vi definitivt ikke trenger er representanter for muslimske trossamfunn som sykeliggjør sine kritikere. Bruken av begrepet islamofobi bør ta slutt, Butt.
• Hver dag kommer 450 migranter og flyktninger over havet til Italia. - Norske politikere er feige. Dagbladet 26.07.2017
  - Norske politikere er feige. I stedet for å kjempe om å være strengest i asylpolitikken, bør de se hvordan de kan bidra for å hjelpe Italia og Hellas, som tar mesteparten av byrden, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.
• Italias krise - og Norge. Lederkommentar i VG 26.07.2017
  Svært få av de nærmere 100.000 menneskene som har kommet over Middelhavet til Italia siden årsskiftet, har beskyttelsesbehov som gir grunnlag for opphold. Debatten om hvordan Norge kan hjelpe det kriserammede Italia, handler derfor ikke først og fremst om flyktningpolitikk, slik enkelte av småpartiene her hjemme legger opp til.
• Gummibåtforbud som strategi. Kommentar av Janne Haaland Matlary (UiO) i Dagens Næringsliv 25.07.2017
  Migrasjonen til Nord-Europa er delvis stoppet opp fordi land lenger sør stenger sine grenser. Men det er ingen politikk i sikte som vil stoppe migrasjonen på sikt, selv om EU med Tyskland i spissen er helt klar over at det viktigste er nettopp dette. På nasjonalt nivå er det svarteperspill som gjelder.
• Grense for solidaritet. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 25.07.2017
  Belgias migrasjonsminister Theo Francken vil trekke ut landets skip fra EUs redningsoperasjon i Middelhavet fordi det frister både migranter og menneskesmuglere. – Det er det rene vanvidd, sier han til Reuters. Europas innvandringsfiendtlige høyrepopulister har tapt viktige valg det siste året. De kan likevel vinne sin viktigste sak.
• De fire store partiene asylstenger Norge. Vårt Land 25.07.2017
  Både Frp, Høyre, Ap og Sp sier nei. MDG-leder er opprørt: – Norge bør utvise hjerterom, men i stedet har vi fått en konkurranse om hvem som kan opptre kaldest.
• Kortsiktig og egoistisk. Lederkommentar i Dagbladet 25.07.2017
  Listhaug og Støres utsagn viser med all tydelighet hvilken kortsiktig og egoistisk strategi som kjennetegner de europeiske landenes politikk på feltet. Bare Tyskland og Sverige tar imot flere enn sin andel flyktninger, mens alle andre land er mer opptatt av stenge sine grenser enn å løse en krise i ankomstland sør i Europa.
• Støre og Listhaug på linje. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 24.07.2017
  Knut Arild Hareide vil hjelpe Italia der flyktningene over Middelhavet skaper ny krise. Jonas Gahr Støre ser seg ikke tjent med å bidra til at Sylvi Listhaug får gjort asylpolitikk til et sentralt tema i valgkampen og legger seg på Listhaugs linje.
• Støre avviser ekstra asylkvote fra Italia. Dagsavisen (NTB) 24.07.2017
  Italia bønnfaller Europa om hjelp. Men Norge bør ikke påta seg noen ny asylkvote nå, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.
• Libya-forsker: Umulig å slå ut menneskesmuglerne. NRK nyheter (NTB) 23.07.2017
  EUs planer om å forsøke å få kontroll over strømmen av flyktninger og migranter som kommer til Italia over Middelhavet, er meningsløse, mener NUPI-forsker.
• Flytt til Holmlia, Jonas! ABC Nyheter 23.07.2017
  Det er gammelt nytt at Sylvi Listhaug tror at innvandring koster landet dyrt. Men hvorfor tror hun det?
• Vil vurdere alle tiltak for å stoppe båtflyktninger. Dagens Næringsliv 22.07.2017
  Den italienske regjeringen vurderer å tillate et stort antall flyktninger å reise fra Italia mot Nord-Europa. Sylvi Listhaug (Frp) mener det er uakseptabelt.
• Frp kan vinne stort på innvandrings­retorikken sin, selv om det nesten ikke kommer flyktninger. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet 21.07.2017
  Det er lett å forutsi hvordan Listhaug vil reagere, dersom flyktningestrømmen over Middelhavet tiltar i august. Når debatten om å snu båtene tiltar over hele Europa, vil hun si som Frp ofte så ofte sier om innvandringsdebatten: Vi snakket om dette for lenge siden, men ble tiet i hjel. Nå ser folk at de må ta den debatten vi reiste, og om kort tid kommer Frps forslag til å bli gjennomført.
• Spår tøff debatt om innvandring. Vårt Land 21.07.2017
  Tor B. Jørgensen tror innvandringsmotstand blir kontroversielt blant kristne framover. – Dette er allerede tabu, mener flere.
• – Økende ulikhet har opprørt og bekymret meg lenge. Ukeavisen Ledelse 21.07.2017
  Direktør for Nobels Fredssenter Liv Tørres forteller om et økende sinne mot ledere og et økende fremmedhat og feilaktige beskyldninger mot innvandrere.
• EU forbyr eksport av gummibåter til Libya. ABC Nyheter (NTB) 18.07.2017
  Libyske smuglere importerer gummibåter i bulk for å sende flyktninger og migranter ut på Middelhavet. Nå leter EU desperat etter metoder for å få stanset dem. 
• Solidaritet og lov i EU. Kommentar av Marianne Takle (HiOA) Dagsavisen (nye meninger) 18.07.2017
  EUs flyktningpolitikk har gått fra solidaritetsappeller til juridiske prosedyrer.
• Syriske krigsflyktninger spør hvorfor vi ikke vil ha dem: – Er ikke Norge verdens rikeste land? NRK nyheter (NTB) 17.07.2017
  Hvorfor tar rike Norge imot så få av oss, spør syriske krigsflyktninger i Libanon. Sylvi Listhaug (Frp) mener de har det bedre der de er.
• «Migrantene behandles ikke som mennesker. De håndteres som ren handelsvare.» Aftenposten 16.07.2017
  «Dette er dødsveien», sier en migrant om reisen han har vært på. Han snakker ikke om et mislykket forsøk på å krysse Middelhavet, men om tiden han tilbrakte hos Libyas menneskesmuglere.
• Listhaug: – Et menneskeliv betyr ingenting for disse ondskapsfulle menneskesmuglerne. ABC Nyheter 15.07.2017
  Menneskesmuglere reklamerer med stjålne norske pass og jenter i bunad på sosiale medier. Løsningen er asylmottak i nærområdene og konsekvenser for de som prøver å reise ulovlig til Europa, mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). 
• Menneskesmuglere reklamerer med norske jenter i bunad. ABC Nyheter 15.07.2017
  Med stjålne norske pass, jenter i bunad og en «suksesshistorie» om et nytt liv i Trondheim, forsøker kyniske menneskesmuglere å tjene penger på migranter som ønsker seg til Norge. 
• UDI-sjefen: Italia har en migrasjonskrise, ikke en flyktningkrise. VG 13.07.2017
  Italia sliter med å takle rekordhøye ankomster over Middelhavet. UDI-direktør Frode Forfang understreker at de fleste som nå kommer, ikke har krav på beskyttelse.
• Skal vi bare la dem dø? Kommentar av Kari Aarstad Aase i VG 13.07.2017
  Skal redningsbåtene i Middelhavet slutte å plukke opp flyktninger for å skremme flere fra å legge ut på den farlige ferden fra Libya?
• 30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land. Aftenposten 13.07.2017
  Sebastian Kurz kopierer deler av Emmanuel Macrons suksessoppskrift i Frankrike, men politikken er ulik: Kurz flytter seg mot ytre høyre.
• Ikke alle innvandrere kommer fra land der kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap praktiseres. Debatt av Seher Aydar (2. kandidat i Rødt Oslo) i Dagbladet 13.07.2017
  Sylvi Listhaug er i regjering og kan gjøre noe med det hun vil at kvinnebevegelsen skal fikse. I stedet for å alltid snakke ned andre, burde hun sett på hva hun og Frp selv gjør.
• Listhaugs stråmannsargumentasjon går rett hjem hos dem som trives best i kommentarfeltene. Kommentar av Amanda Schei i Dagbladet 13.07.2017
  Det er mange innvandrerkvinner som ikke lever frie liv i Norge. Men Listhaug gjør lite for å hjelpe dem.
• 23 millioner mennesker planlegger å migrere. Dagbladet (NTB) 12.07.2017
  USA er den mest ettertraktede destinasjonen. Selv om millioner av mennesker planlegger å migrere, utgjør de bare 0,4 prosent av jordas befolkning, understreker Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
• Høyreradikal gruppe skal patruljere i Middelhavet. Dagsavisen (NTB) 12.07.2017
  Borgerverninitiativet «Defend Europe» ble lansert av innvandringsmotstandere fra Frankrike, Italia og Tyskland etter at de hadde samlet inn de 76.000 euroene de trengte for å leie en båt.
• Innvandrerne drar. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  Innvandringsangst drev frem brexit. Nå er innvandrermangel et problem.
• EU-parlamentets president: Kan bli migrantstrøm av «bibelske dimensjoner» til Europa. Aftenposten 12.07.2017
  President for Europaparlamentet spår stor vekst i antall migranter de neste årene. Situasjonen er uholdbar, mener forsker.
• Dette skipet reiser til Libya-kysten med innvandringskritiske unge. De skal hindre migranter på vei til Europa. Aftenposten 12.07.2017
  Ungdomsbevegelsen Generasjon Identitet har samlet inn over 700.000 kroner for å stoppe innvandring til Europa. – Dette er ekstremisme, sier Leger Uten Grenser.
• Norsk asylpolitikk bryter med religionsfriheten. Kommentar av Halvor Nordhaug (biskop i Bjørgvin) i Aftenposten 12.07.2017
  Vet nordmenn flest at våre myndigheter ikke bare godtar, men også forventer at mennesker avstår fra å bruke sin religionsfrihet?
• – Norge må ta imot 15 000 kvoteflyktninger. Ukeavisen Ledelse 12.07.2017
  – Norge må ta ansvar og ta imot 15 000 kvoteflyktninger de neste tre årene, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Killi Westhrin.
• Erdogans klappjakt gir Norge ny gruppe asylsøkere. ABC Nyheter 12.07.2017
  Antall asylsøkere i Norge raser nedover, men søkergrupper fra Tyrkia skiller seg ut. Etter kuppforsøket i 2016 er innvilgelsesprosenten mer enn seksdoblet.
• Mafia tjener 2,6 millioner per flyktningbåt. ABC Nyheter 11.07.2017
  Italia makter ikke ta hånd om alle båtflyktningene som krysser Middelhavet og har bedt andre EU-land ta ansvar. Samtidig tjener italiensk mafia millioner på å utnytte krisen. 
• Sverige på førsteplass i ny innvandrings-rapport. VG 11.07.2017
  «Søta bror» rangeres som det beste landet å bo i for innvandrere, ifølge en ny amerikansk studie.
• Listhaug: – De største forkjemperne for kvinners likestilling er nå de feigeste. Aftenposten 11.07.2017
  Etter første uke tilbake som innvandringsminister etter mammapermen, er Sylvi Listhaug klar for valgkamp. Asylsøkere uten respekt for norske verdier slipper for billig unna og feministeliten er feig, mener hun.
• «Foreldrene må vite at det er ingenting galt med å være norsk». Kommentar av Shurika Hansen i VG 11.07.2017
  Sommeren er en høytid for utsendelse av barn til land som Somalia, Pakistan og Irak. På forkant av reisen sitter mange barn og unge med vonde tanker og opplevelser, usikkerhet og utrygghet.
• Avslag i Norge, opphold i utlandet. Dagsavisen 10.07.2017
  Fem asylsøkere som alle fikk avslag i Norge, har nå fått opphold i andre vestlige land.
• Derfor ofrer migranter fortsatt livet sitt for å komme til Europa. Aftenposten 09.07.2017
  «Hva gjør jeg her, når jeg kan leve ut drømmen som han?» Nå kommer båtmigrantene fra Vest-Afrika, ikke Midtøsten, viser en fersk rapport der migranter forteller hvorfor de tar den farlige reisen gjennom Libya.
• Ap håner Frps valgløfter om grensekontroll: – De prøver å tøffe seg. ABC Nyheter 09.07.2017
  Frp går til valg på permanent grensekontroll for å bremse asylinnvandring, men får det glatte lag av Ap: – De har ingen troverdighet. De prøver å tøffe seg med dette utspillet.
• Større asylnedgang i Norge enn i andre land. NRK nyheter 08.07.2017
  Antallet asylsøkere faller mer i Norge enn i andre europeiske land. – Retorikk og politikk har mye å si, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
• Innvandring. Lederkommentar av Mímir Kristjánsson i Klassekampen 08.07.2017
  Den siste uka har Klassekampen i flere artikler satt søkelyset på sammenhengen mellom økt innvandring og økonomisk ulikhet. Ifølge professor Grete Brochmann har innvandring blitt «en av de viktigste faktorene når det gjelder økende ulikhet i det norske samfunnet». Det gjelder både asylinnvandring og arbeidsinnvandring fra EØS-området.
• Anklager EU for å lukke øynene for tortur og voldtekt. NRK nyheter 07.07.2017
  EU kritiseres for å overlate båtflyktningenes skjebne til et land der de risikerer grove brudd på menneskerettighetene.
• Etterlater flyktninger i ørken dobbelt så stor som Norge. NRK nyheter 07.07.2017
  Flyktningene som rømmer fra krig i Vest-Afrika må ta seg gjennom hundrevis av kilometer med ørkenlandskap og brennende hete for å nå kysten. Deretter venter den farefulle ferden i en gummibåt over Middelhavet.
• Strever med flyktningløsning. Dagsavisen 07.07.2017
  Med ankomster på opp mot 10.000 på knappe to dager, ser Italia seg nødt til å øke presset mot EU. – Andre land rundt Middelhavet kan måtte ta flere, sier forsker.
• Om politisk ufølsomhet og kynisme. Kommentar av Håkon C. Pedersen (forfatter) i Stavanger Aftenblad 07.07.2017
  Ifølge Amnesty International Norge er 5 millioner palestinere, 4,8 millioner syrere, 2,5 millioner afghanere og over 1 million somaliere per dags dato på flukt. Vi har forpliktet oss til å ta imot kun 8000 syriske flyktninger i løpet av tre år, når altså millioner av dem, ifølge Amnesty, er på desperat flukt fra krigens helvete, i «vår tids største humanitære katastrofe».
• Listhaug: Redningsbåtene i Middelhavet må snu. ABC Nyheter (NTB) 06.07.2017
  At redningsbåtene slutter å frakte migranter til Europa er det eneste som kan stagge krisen i Middelhavet, mener Frp-statsråd Sylvi Listhaug.
• De første flyktningene fra Syria har landet i Frankrike. ABC Nyheter (NTB) 06.07.2017
  De første 16 syriske flyktningene som skal bo i Frankrike som ledd i en humanitær korridor, kom til Paris sent onsdag kveld.
• Rekordmange migranter ankommer Italia. Nå øker risikoen for en ny krisesommer i Europa. Aftenposten 06.07.2017
  Mens flyktningstrømmen til resten av Europa nesten har stoppet opp, tar Italia imot flere og flere. Landet truer med å stenge havnene for båter fra frivillige organisasjoner.
• Europa må hjelpe Italia. Lederkommentar i Aftenposten 06.07.2017
  Norge har hittil i år hatt den laveste asylankomsten på over 20 år. Scenene fra migranthøsten 2015 synes lenge siden når landet går inn i de søvnige sommermånedene.
• Når frykten skal vinne valg. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Vårt Land 06.07.2017
  Det nærmer seg valgkamp, og da vet vi hva som skjer: Frp er ute med krav om nye innstramninger i flyktning- og asyl­politikken. Denne gangen skjedde dette til tross for rekordlave asyltall. Men nå var vinklingen en annen. I et Europa der terrorhandlinger rykker stadig nærmere, er mange redde. De fem tiltakene som Frp lanserte skulle gi et tryggere Norge. Budskapet var med andre ord at mennesker som søker tilflukt hit gjør landet utrygt.
• Følger Anne Holt i det hele tatt med på hva som skjer i Sverige? Kommentar av Karl-Eirik Kval i Dagbladet 05.07.2017
  Er uttrykket «svenske tilstander» helt uten relevans for det svenske samfunnet, og dessuten noe innvandringskritikere har funnet på bare for snakke Sverige ned og å begrense innvandringa? Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt har nylig skrevet et innlegg i Dagens Nyheter der disse påstandene framkommer. Dessverre er teksten preget av feil, forvregninger, misforståelser og mangel på tidsperspektiv.
• Migrantbølgen. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.07.2017
  Det er liten grunn til å tro at migrasjonsønskene vil avta, heller ikke om EU lykkes med sitt storstilte hjelpeprogram for Afrika, som forsøksvis skal sikre folk et bedre liv der de er. Internasjonale studier har vist at i land der det er mulig, vil emigrasjonen øke helt til levestandarden når et nivå langt over det den i dag er i store deler av Afrika. I Europa er det grenser for gjestfrihet. Selv sjenerøse Sverige og Tyskland sa stopp etter flyktningbølgen fra Syria i 2015, da mottaksapparatene var i ferd med å knele. Velviljen overfor økonomiske migranter er enda lavere.
• Migrantstans kan koste Italia 38 milliarder euro. Dagens Næringsliv (NTB) 05.07.2017
  Dersom Italia stenger døra for alle migranter, kan det komme til å koste velferdssystemet 38 milliarder euro, tilsvarende 361 milliarder kroner.
• AFP: Over 100.000 migranter har krysset Middelhavet til Europa siden januar. Aftenposten 05.07.2017
  Flere enn 100.000 migranter har siden januar krysset Middelhavet til Europa, ifølge nye tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
• EU-ministre vil ha retningslinjer for redningsarbeid i Middelhavet. ABC Nyheter (NTB) 04.07.2017
  Innenriksministrene i Frankrike, Tyskland og Italia vil ha retningslinjer for hjelpeorganisasjoner som jobber med å redde båtflyktninger i Middelhavet.
• FN: Økende strøm av migranter i Libya. ABC Nyheter (NTB) 04.07.2017
  Omfanget av menneskesmuglingen i Libya vokser raskt, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Mange av migrantene krysser Middelhavet til Europa.
• Europeiske ministere møttes om båtflyktninger. ABC Nyheter (NTB) 03.07.2017
  Timer etter at Italia ba øvrige EU-land om hjelp til å takle strømmen av migranter over Middelhavet, diskuterte tre europeiske ministere utfordringen i Paris.
• FN: – Situasjonen i Italia en tragedie. NRK nyheter (NTB) 03.07.2017
  Italia makter ikke å ta hånd om alle båtflyktningene som krysser Middelhavet og ber andre EU-land om å ta en større del av ansvaret. Bare siden sist helg har 12.600 migranter og flyktninger kommet til Italia.
• Tyrkia: – Vi har verdens beste flyktningleirer. VG 02.07.2017
  ... men vil ha «sikre soner» i Syria for å unngå ny flyktningbølge.
• Når livredderne blir fritt vilt. Kommentar av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (nye meninger) 02.07.2017
  Det eneste som skjer om redningsarbeidet avsluttes er at flere dør. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), forskere og NGOer har i en årrekke avvist pull factor-argumentet. Likevel reproduseres disse anklagene, og gir næring til hatefulle høyreekstreme som samler inn penger for å angripe skip som redder liv i Middelhavet.

Etter omfattende behandling i Stortinget det siste året har utenriksminister Børge Brende (H) i sommer måttet forsvare norsk bistand mot kritikk fra tidligere bistandstopper og KrF har måttet forsvare seg mot bistandskritikk fra FrP. Samtidig har en ny Civita-rapport tatt til orde for å bekjempe verdens fattigdom med kontantstøtte. Bistandsdebatten har gått i sommer-Norge og vi har samlet lenkene.

Mange, med ulike utgangspunkt og perspektiver, har i sommer bidratt til bistandsdebatt i Norge. Blant de som kanskje har bidratt til mest debatt på generelt og overordnet plan er disse:

1) Rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen i Civita, som 5. juli la fram rapporten "Veier ut av fattigdom" og spurte:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

2) Tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp), som i en kronikk i Aftenposten 12. juli rettet flengende kritikk mot dagens bistand:

"Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem."

3) FrPs Sylvi Listhaug, som i et sommerintervju med VG 14. juli svarte slik på spørsmål om hun kunne ha stemt på KrF:

"Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Og så synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF."

Men de er langt fra alene - og her er et utvalg blant øvrige bidragsytere: I et innlegg i Dagens Næringsliv 19. juni mente Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at det er noe galt med Norfunds mandat, i et innlegg i VG 7. juli stilte forskerne Are John Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) kritiske spørsmål om norsk bistand til Palestina, i et innlegg i Dagbladet 16. juli kritserte Åsmund Aukrust (Ap) og Heikki Holmås (SV) regjeringens regnskogsatsing og overfor Dagbladet 17. juli kritiserte Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen for å ha svekket utviklingspolitikken de siste årene.

Nedenfor skal vi kort oppsummere noe av det som har kommet ut av disse debattene så langt i sommer, men først kan det være på sin plass å minne om at bistand har fått mye oppmerksomhet i Stortinget det siste året.

Flertall på Stortinget for prosenten og bistandsreform

Sist høst satte KrF utviklingspolitikk og bistand på dagsorden med en egen "utviklingsmelding", Verdivalg og veivalg for en ny tid. Hovedpunktene, med forslag om en samstemthetsreform, så vel som en bistandsreform, ble tatt videre til Stortinget gjennom et omfattende representantforslag fra KrF. Dette ble fremmet på tampen av fjoråret, samtidig som et flertall under budsjettforhandlingene kom til enighet om å sikre 1% av BNI til bistand. KrF fikk gjennomslag for mye og utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til representantforslaget ble lagt fram bare dager før regjeringen la fram sin egen melding, Felles ansvar for felles fremtid — Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som i all hovedsak var en bistandsmelding og som Stortinget også rakk å behandle - paralelt med veivalgmeldingen - før representantene gikk ut i sommerferie.

En kan kanskje undre seg over at ikke mer av debatten i sommer har tatt utgangspunkt i de føringer et flertall på Stortinget nå har lagt for bistanden, men blant de som gjorde det var professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen, som i et innlegg i Dagens Næringsliv 7. juli. Han var kritisk til "Team Norway" og tok til orde for at bistanden må ha de fattige landenes behov som rettesnor, ikke norske egeneinteresser. Han fikk svar fra statssekretær Tone Skogen (H) i UD:

"Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor. Da må privat sektor være med på laget. Derfor etablerer vi nye samarbeidsmodeller, og øker tilskuddene til Norfund og til næringsutvikling. Disse ordningene er ubundet, bistandsbudsjettet brukes ikke til å fremme norske næringsinteresser."

Og i en kronikk i VG 17. juli oppsummerer utenriksminister Børge Brende (H) resultatene av regjeringens arbeid på dette feltet slik:

"I denne regjeringsperioden har vi arbeidet målrettet med å gjøre bistanden enda mer effektiv og målrettet. Dette gir mer ressurser til å følge opp og sikre gode resultater."

- Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom

5. juli la de to Civita-rådgiverne Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen fram Civita-rapporten Veier ut av fattigdom der de stilte et grunnleggende spørsmål:

"Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

Norads magasin Bistandsaktuelt intervjuet Eggen og oppsummerte budskapet til de to rapportforfatterne slik 13. juli:

"Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte."

Og dagen etter skrev Vårt Land om rapporten, der kritikken mot dagens politikk som "stragegiløs kamp mot fattigdom" ble imøtegått slik av statssekretær Tone Skogen (H):

"Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom. Det er det ikke. Fattigdomsbekjempelse består av mange ulike tiltak."

Noen særlig debatt utover dette har det så langt ikke blitt. Anders Nordstoga i CARE, som var raskt ut med å lese rapporten, merket seg i stedet noe helt annet, som han målbar i et innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli:

"Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken."

- Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom», erkjente Eggen, som svarte Nordstoga etter få dager:

"Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet."

Men Hegertun og Eggen har bidratt til bistandsdebatt på andre områder også, ikke minst om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse.

Debatt om fattigdomsgrenser, bistand og fattigdomsbekjempelse

- Strør om seg med bistandsmidler, var tittelen på et innlegg i VG i slutten av juni. Med utgangspunkt i VGs avsløring av tvilsom bruk av bistandsmidler i Indonesia rettet Hegertun og Eggen sterk kritikk av norsk bistand med følgende budskap:

"Fattigdomsbekjempelse handler jo om mye mer enn å bygge veier, skoler og sykehus. Det fins veldig mange forskjellige tiltak som på en mer eller mindre direkte måte kan føre til redusert fattigdom, og som derfor kan bistandsfinansieres, dersom man bare klarer å overbevise riktig saksbehandler. Dette har ført til et bistandsfaglig stammespråk som gjennom byråkratiske dokumenter, ofte supplert av visuelle hjelpemidler og nesten lyrisk retorikk, beskriver hvordan alle veier fører til fattigdomsreduksjon - på sikt."

Og hva er fattigdom? Overfor avisa Vårt Land 14. juli sa Eggen at "skillet mellom de som er ekstremt fattige og de som ikke er det, er meningsløst" og nevnte som alternativ "den etiske fattigdomsgrensa":

"Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen."

Og i Dagbladet 20. juli fulgte han opp med et innlegg om "fattigdomsmål uten retning", der han innledet slik:

"Fattigdomsbekjempelse brukes til å begrunne nesten hvilken som helst bruk av bistandsmidler. Nettopp derfor er målet uegnet til å styre bistanden."

Børge Brende slår tilbake mot bistandsveteranene Grimstad og Vraalsen

- Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem, mente tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandsminister Tom Vraalsen (Sp) i en kronikk i Aftenposten og spurte:

"Kanskje er tiden kommet for å rydde opp. Bør vi glemme 1 prosentdebatten?"

De fremmet selv forslag til en nyordning for å rydde bort det som ikke er reell bistand. Slikt ble det debatt av i dagsnytt 18 den 18. juli, med statssekretør Marit Berger Røsland (H), Vraalsen og Eggen i studio, der Eggen gir støtte til Vraalsen, og de to bistandsveteranene får svar statssekretær Skogen i Aftenposten:

"Norad er ikke som det var før. Det foregår en omlegging av norsk utviklingssamarbeid som også påvirker Norad. Tematiske områder som helse, utdanning, miljø, er i løpet av det siste året flyttet dit. Det effektiviserer saksbehandling og sikrer faglig god oppfølging. Det foreligger ikke planer om å gjenskape et Norad som de to artikkelforfatterne kjenner og åpenbart ønsker seg tilbake."

Vraalsen og Grimstad følger i stedet opp Børge Brendes kronikk i VG gjennom et innlegg i Aftenposten:

"'Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.', skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har."

- Dette er så feil som det kan bli, skrev Brende om kritikken i et nytt innlegg i Aftenposten sist helg. Han mente norske bistand er i verdensklasse og utdypet det slik:

"Norsk bistand bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom, til å gi barn utdanning og fremtidsmuligheter, til å bekjempe pandemier og bekjempe barnedødelighet, til å sikre vaksinasjonsprogrammer og til å skape arbeidsplasser. Og til å gi mennesker på flukt beskyttelse, mat, utdanning og helsetjenester."

- Et forsvar for "enprosentgnålet"

At Grimstad og Vraalsen også stilte spørsmål ved en-prosentmålet har heller ikke blitt forbigått i stillhet. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm fremmet i en kommentar et forsvar for "enprosentgnålet" om bistand, avisa Vårt Land mente på lederplass at et det er "feil fjerne prosentmål for bistand" og statssekretær Skogen slo i sitt innlegg 24. juli fast at:

"Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi."

- Sannheten svir Hareide (FrP vs. KrF)

- Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for, sa Sylvi Listhaug (FrP) til VG 14. juli og fikk svar i innlegg fra Knut Arild Hareide (KrF) etter få dager:

"I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom."

- Sannheten svir, Hareide!, skrev Listhaug i sitt tilsvar i VG og fastholdt:

"At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt."

- Kunnskapsløst av Listhaug, mente KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, i innlegg i VG sist uke, der hun bl.a. pekte på at:

"Selvsagt er økonomisk vekst, handel og investeringer viktig, men disse fantastiske resultatene hadde ikke vært mulig uten økt bistand, også fra Norge. Dette er både Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken, OECD og FN enige om. De tilrår alle mer internasjonal bistand for å nå de nye bærekraftsmålene."

- FrPs sterke tro på at markedet alene skal redusere fattigdom har altså minimal støtte internasjonalt, og er i realiteten gammeldags og virkelighetsfjernt, mente hun.

Gahr Støre: Utviklingspolitikken svekket de siste fire årene

Det var i et sommerintervju med Dagbladet at også Ap-leder Jonas Gahr Støre sveipet innom utviklingspolitikken og formidlet kjente posisjoner fra Ap:

"Det var feil av Erna Solberg å ta Europa-politikken fra utenriksministeren, og gi han ansvaret for utviklingspolitikken. Utviklingspolitikken, der Norge har hatt en lederposisjon, er blitt svekket de siste fire årene."

Dette ble fulgt opp av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H), i et innlegg 20. juli, som avviste kritikken:

"Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden."

Men bistandsdebatten denne sommeren har ikke bare vært opptatt av de overordnede resultatene og de store spørsmålene - og her er et lite utvalg av de øvrige bistandsdebattene.

- Noe er galt i Norfunds mandat

- Noe er galt i Norfunds mandat, mente Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i en kommentar i Dagens Næringsliv 19. juni og utdypet det slik:

"Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene."

En måned senere fikk de svar av Kjell Roland i Norfund:

"I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat."

Fra regnskogsvern til hogst i Kongo?

- Det trengs en full omlegging av skogsektoren i Kongo fra fortidens skadelige praksis, skrev klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i et innlegg i Dagbladet i slutten av februar og innledet slik:

"I Kongobassenget i Sentral-Afrika ligger verdens nest største regnskog. Skogen forsvinner i stadig raskere tempo på grunn av ulovlig hogst, trekullbrenning og jordbruk. Derfor har Norge satt av inntil 1.5 milliarder kroner til «Central African Forest Initiative» – CAFI – for å redde mest mulig av skogen."

I sommer mente likevel Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) det var grunn til å rope et varsko.

- Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den, skrev de i et innlegg i Dagbladet 16. juli og innledet slik:

"Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning."

- Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene, svarte Helgesen dagen etter og utdypet det slik:

"Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning."

Vanskelig bistand til Palestina

- Det er uakseptabelt at palestinske myndigheter lønner terrorister mens de sitter i fengsel, mente Stavanger Aftenblad på lederplass 19. juni og 20. juli skrev Israel ambassadør til Norge, Raphael Schutz et innlegg i VG der han pekte på at:

"Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist."

Men problemene med norsk bistand til Palestina ender ikke med det.

- Bistand til Palestina har vært mislykket, kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fortelle 22. juni, etter at Are John Knudsen fra CMI hadde levert en rapport utarbeidet for Norads evalueringsavdeling med bl.a. følgende konklusjoner:

• Den israelske okkupasjonen er hovedårsaken til at bistanden har svært begrenset effekt og ikke når målsettingene sine.
• Splittelsen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene svekker effekten av bistanden.
• Mangel på koordinering mellom giverne gjør bistanden mindre effektiv.
• Til tross for massiv bistand over lang tid har bistanden ikke hatt en samlet positiv effekt, ikke redusert korrupsjonen eller bidratt til større åpenhet.
• Bistanden har holdt palestinske myndigheter i gang og bidratt til å gjøre myndighetene mer effektive på noen områder.

- Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks, mente Knudsen (CMI)  i et innlegg i VG 7. juli, skrevet sammen med Jacob Høigilt (PRIO), og de utdypet det slik:

"Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep."

Summa summarum må vi kunne slå fast at bistandsdebatten denne sommeren har dreid seg om mye mer enn prosenten, har vært mangfoldig og tatt opp mange store, såvel som mer begrensede spørsmål knyttet til bistanden. Vi må også kunne slå fast at bistandsdebatten har endret seg de siste ti årene, etter en omfattende debatt i 2007 inspirert av bistandskritiske røster som Terje Tvedt, Øyvind Østerud og Asle Toje i Norge og Yash Tandon fra Uganda. Om debatten vil bidra til at norsk bistand, sammen med en mer samstemt politikk for utvikling, vil bidra til at FNs bærekraftsmål nås innen 2030 gjenstår å se.

__________________________________

Aktuelle lenker:

• Veier ut av fattigdom, Civita-rapport av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen, Civita 05.07.2017
• Bistandsdebatten 2007, aktueltsider på rorg.no 2007

Tidligere saker om bistand på rorg.no:

• Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål?, rorg.no 26.06.2017
• - Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, rorg.no 18.04.2017
• Hvordan skal bistandsprosenten brukes?, rorg.no 05.01.2017
• Hvordan få større utviklingseffekt av støtten til sivilsamfunnet?, rorg.no 16.12.16
• Blir det samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?, rorg.no 18.10.16
• KrFs utviklingsmelding 2016, rorg.no 29.09.16
• - Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030, rorg.no 19.09.16
• Norge i krig og fredsmekling, rorg.no 29.08.16
• - Norsk politikk mindre samstemt for utvikling, rorg.no 18.08.16
• Framtidas bistand i støpeskjeen, rorg.no 24.06.16

Medieklipp og -debatt:

• Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom. Debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland (Norfund) i Aftenposten (meninger) 20.08.2017
  Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad innledet i Aftenposten i sommer en ny debatt om Norges utviklingspolitikk. Det gjorde også Hegertun og Eggen med sin rapport «Veier ut av fattigdom». Men ingen pekte på hva som må til for å løfte mennesker ut av fattigdom: Å skape arbeidsplasser og bedrifter som gir varige inntekter.
• Fenomenet Sylvi. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i Dagens Næringsliv 16.08.2017
  Når det gjelder påstanden om at KrF ikke bryr seg om bistanden virker, er det mer problematisk. KrF er pro effektiv bistand, men partiet er mest opptatt av kvanta. KrF har kalt én prosent av bnp til bistand for sitt «mest ufravikelige krav», uten forbehold om kvalitet. Listhaug leste altså KrFs merkesaker slik fanden leser Bibelen. Slikt skjer i valgkamper.
• Kirkens Nødhjelp til frontalangrep på Frp og Sylvi Listhaug, gir partiet terningkast én. VG 11.08.2017
  Kirkens Nødhjelp har gått gjennom partiprogrammene til alle partiene på Stortinget for å se hvem som har «den beste politikken for å skape en mer rettferdig verden».
• Et nytt politisk bunnivå. Lederkommentar i Dagbladet 11.08.2017
  «Det er ren løgn», ropte den ellers sindige Hareide etter at Listhaug påsto at KrF er mer opptatt av hvor mye bistand som brukes, enn hvilket resultat det gir. Fakta er selvsagt noe helt annet: Ingen andre partier er mer opptatt av bistand enn KrF. Partiet innførte Norges første utviklingsminister og la i høst fram en omfattende utviklingsmelding.
• Sylvi slår tilbake: Lyver absolutt ikke om KrF. VG 10.08.2017
  – Lyver du om KrF, slik Hareide sier? – Absolutt ikke. Jeg mener at KrF er veldig opptatt at man skal nå dette én prosent-målet, at det er det aller første man er opptatt av, før man er opptatt av hva pengene går til, sier Listhaug til VG.
• Manglende ambisjoner i utviklingspolitikken, kommentar av Kim Gabrielli og Stine Torjesen i Agenda Magasin 10.08.2017
  Det er på tide å sette spørsmålstegn ved om bekjempelse av fattigdom skal være hovedmålet for utviklingspolitikken, slik det har vært siden 1972.  I en kronikk med overskriften «Bistanden har vært spredt for tynt» i VG slår utenriksminister Børge Brende seg på brystet: Regjeringen har konsentrert bistanden og redusert antall partneravtaler kraftig. Det er naturligvis viktige grep, men har ikke utenriksministeren større ambisjoner for framtidas utviklingspolitikk?
• KrF lanserer nye, tøffe samarbeidskrav. Vårt Land 10.08.2017
  KrF-krav: Stille opp mot urett. Bistanden må holdes på 1 %, med reformer som gjør den mer fattigdomsrettet og forutsigbar. Klimatrusselen må møtes med mer offensive tiltak og et klart nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Listhaug i strupen på Hareide. - Måten hun gjør det på er jo helt motbydelig. Dagbladet 10.08.2017
  – Med deres retorikk skaper de et bilde av at KrF bare vil pøse ut penger uten at det har effekt. Det er feil. Bistanden gir resultater. Vi har også levert en stortingsmelding hvor vi foreslo en kvalitetsreform i norsk bistand. Vi er opptatt av bistand fordi vi bryr oss om verdens fattige.
• Krf-profiler mer kritiske til Frp-samarbeid: – Det er så man nesten får vondt i magen. Aftenposten 10.08.2017
  – Det er helt klart at hun skyver KrF bort med sine måter å snakke på og sine usannheter hun kommer med om KrF blant annet i bistandspolitikken. Jeg kan ikke se at hun åpner noen dører for KrF, men det har vi sett hele perioden, sier fylkesleder Per Pedersen i Nordland KrF.
• Opprørt Hareide langer ut mot Listhaug: – Det er ren løgn! VG 09.08.2017
  Det er valgkamp og KrF og Frp kjemper begge om de kristne velgerne. På Politisk kvarter på NRK i dag tidlig, langet Sylvi Listhaug igjen ut mot KrFs bistandspolitikk. Hun gjentok argumentet om at KrF er mer opptatt av mengden bistand enn hva pengene brukes til. Det sier Knut Arild Hareide er ren løgn.
• Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP) om norske og kristne verdiar og bistand. NRK P2 (politisk kvarter) 09.08.2017
• Blandet kvalitet i norsk bistand. Debatt av Jarle Haarstad (tidligere byråsjef, UDs evalueringsavdeling) i Aftenposten 08.08.2017 Utenriksminister Børge Brende skriver i Aftenposten den 30. juli at norsk bistand er i verdensklasse. De kildene han referer til, angår ikke kvaliteten på bistanden, men dens størrelse og bestemmelser om binding/avbinding.
  
• Ta praten på kammerset, Brende! Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Aftenposten 03.08.2017
  Fremfor å kritisere to gamle nestorer i norsk bistand, Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen, burde utenriksminister Børge Brende ta en prat på kammerset med sin egen regjeringskollega, Sylvi Listhaug. Det er det åpenbart behov for.
• Aps urimelige bistandskritikk. Debatt av statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Vårt Land 02.08.2017
  Realiteten er at regjeringen i samarbeid med KrF og Venstre har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
• Norsk bistand er i verdensklasse. Debatt av utenriksminister Børge Brende (H) i Aftenposten 30.07.2017
  Regjeringen har foretatt tøffe prioriteringer de siste årene. Vi har doblet satsingen på utdanning fordi vi mener at kunnskap og kompetanse er helt vesentlig for å sikre utvikling. Vi har økt de humanitære budsjettene med mer enn 50 prosent fordi verden nå står overfor store humanitære kriser. Er det slike satsinger Vraalsen og Grimstad mener mangler faglig fundament og ikke produserer resultater.
• Kunnskapsløst av Listhaug. Debatt av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i VG 28.07.2017
  I et innlegg i VG 20. juli hevder FrPs Sylvi Listhaug at det har vært utallige avsløringer om at norsk bistand er «uten effekt», og gjentar påstanden fra 14. juli om at KrF er mer opptatt av hvor mye penger som gis til bistand enn resultatene. Det er lett å motbevise disse påstandene hvis man holder seg til fakta. Feilaktige påstander blir ikke sannere av at de gjentas igjen og igjen.
• Hvor ble det av bistanden? Debatt av Per Ø. Grimstad (tidligere NORAD-direktør) og Tom Vraalsen (tidligere bistandsminister - Sp) i Aftenposten 28.07.2017
  «Det er viktig å ikke falle for fristelsen til å kritisere norsk bistand med basis i anekdotisk informasjon.», skrev utenriksminister Børge Brende i en kronikk i VG 17. juli. Det er vanskelig å ta alvorlig, med den bakgrunn vi har. Utenriksministerens våpendragere, to statssekretærer har også kommet med kommentarer, uten å ta opp saken som vi egentlig tar opp.
• Kutt bistanden. Kommentar av Johan N. Hertzberg (FpU) i Dagsavisen (nye meninger) 25.07.2017
  Vi må gå vekk fra tanken om å gi en prosent av statsbudsjettet til bistand, samt stille krav til hva bistandsmidlene går til.
• Alt var ikke bedre før innen bistand. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Aftenposten 24.07.2017
  Per Ø. Grimstad og Tom Vraalsen viser med sin kronikk i Aftenposten 12. juli et fortsatt engasjement for bistand. Det har skjedd mye i norsk og internasjonal bistand de siste tiårene. Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på énprosentmålet. Det er ingen motsetning mellom det og resultater i norsk bistandssamarbeid. Tvert imot: prosenten gjør at rammene er kjent – og innenfor disse rammene har Stortinget nedfelt overordnede mål for virksomheten. De følger vi.
• Prosentmålet for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 22.07.2017
  Hvis det er slik at det godkjennes dårlige prosjekter for å oppnå bistandsmålet, er det en alvorlig sak.
• Sannheten svir, Hareide!  Debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i VG 21.07.2017
  At KrF er mer opptatt av hvor mye bistandspenger som brukes enn hvilke resultater de gir, er et faktum. Partiet har vært en pådriver for at det pøses ut svært mye penger til bistand. Dette til tross for at det har vært utallige avsløringer og bevis for at norske bistandsmidler har blitt misbrukt eller er uten effekt. 
• Feil å fjerne prosentmål for bistand. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 21.07.2017
  To tidligere ledere innen norsk bistand, Tom Vraalsen og Per Ø. Grimstad, har tatt til orde for å fjerne målet om norsk bistand til fattige land skal være på en prosent av brutto nasjonalinntekt. De mener bistandspengene er blitt en honningkrukke der politikere og embetsfolk kan hente penger til prosjekter som ligger langt utenfor den egentlige bistanden, og at det er altfor lite debatt om hva pengene egentlig brukes til.
• Fattigdomsmål uten retning. Kommentar av Øyvind Eggen (Civita) i Dagbladet 20.07.2017
  Man skulle tro at et overordnet mål skal prioriteres over andre formål, men i praksis ser det snarere ut som om fattigdom forsvinner i alle målene for norsk utviklingspolitikk. Bistanden er underlagt en klynge av ulike mål som bare er løst knyttet til hverandre, som helse, utdanning, vekst, næringsutvikling, demokratisering, menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø, styresett, sivilsamfunn, antikorrupsjon – og redusert fattigdom. De formuleres på ulike måter i ulike stortingsmeldinger og statsbudsjetter, og endrer seg gjerne fra år til år.
• Mer konsentrert bistand med denne regjeringen. Kommentar av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i Dagbladet 20.07.2017
  I et intervju i Dagbladet 17. juli uttaler Støre at Norges lederposisjon i utviklingspolitikken har blitt svekket de siste fire årene. Analysen bygger på at regjeringen har valgt å samle ansvaret for utenrikspolitikk og utviklingspolitikk hos en minister. Dette er en påstand som ikke stemmer med de resultater som er oppnådd. Regjeringen har tatt internasjonalt lederskap i mange sentrale utviklingsspørsmål i løpet av regjeringsperioden.
• Nye regnskogkutt i Brasil: Norsk støtte kan nærme seg null. Dagens Næringsliv 20.07.2017
  Brasils president Michel Temer vil avskoge store deler av landets regnskog, som Norge støtter med milliarder. – Alt tyder på at neste utbetaling vil bli betydelig redusert, og kanskje nærme seg null, sier statssekretær. 
• Ikke frustrasjon, men indoktrinering. Kommentar av Israels ambassadør til Norge, Raphael Shutz i VG 20.07.2017
  Norske bistandspenger har gått til et senter oppkalt etter en kjent terrorist.
• Bistandstopper vil fjerne bistandsprosent. Vårt Land 19.07.2017
  – Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp, sier bistandstopp, som krever opprydning. UD og Høyre avfeier kritikken.
• Kritiske bistandstopper, Dagsnytt 18 (NRK P2) 18.07.2017
  Debatt med tidligere bistandsminister Tom Vraalsen, Øyvind Eggen m.fl.
• Angrep er Listhaugs eneste forsvar. Kommentar av Knut Arild Hareide (KrF) i VG 18.07.2017
  I intervjuet velger Listhaug å gå til frontalangrep på KrFs bistandspolitikk. Påstanden er at for KrF er «det mer viktig å gi masse penger enn hva pengene brukes til». Det er ikke riktig. KrF prioriterer bistand fordi det hjelper mennesker ut av fattigdom.
• Et forsvar for «enprosentgnålet» om bistand. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 18.07.2017
  Tidligere Norad-sjef Per Ø. Grimstad og eks-bistandsminister Tom Vraalsen mener statsbudsjettets 36 bistandsmilliarder fortjener mer oppmerksomhet. Deres poeng er at stillheten har senket seg etter at det såkalte enprosentmålet – at bistandsbudsjettet skal tilsvare én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt – ble en realitet rundt årtusenskiftet.
• Det er mulig Ap og SV har vanskelig for å få med seg det som står i avisene. Debatt av klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Dagbladet 18.07.2017
  Heikki Holmås og Åsmund Aukrust skriver i Dagbladet søndag at de er bekymret for at regjeringens regnskoginitiativ "er i ferd med å støtte" et prosjekt i i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo/DRC). De er begge meget klar over at prosjektforslaget de kritiserer ikke er godkjent - og heller ikke vil bli godkjent. Både Holmås og Aukrust sto i kopi da jeg torsdag forrige uke skrev i en epost til Truls Gulowsen i Greenpeace Norge at vi allerede hadde kommunisert at Norge ikke vil anbefale godkjenning.
• Norske miljømilliarder trues: Brasil åpner for storstilt kutting i Amazonas. Aftenposten 18.07.2017
  Brasilianske myndigheter ønsker gruvedrift og skogbruk i vernet regnskog, til tross for at norsk milliardbistand kan forsvinne.
• Veldrevne banker avgjørende for utvikling. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 18.07.2017
  I DN 7. juli skriver Beate Thoresen og Per Ranestad i Norsk Folkehjelp at Norfund skyver ansvaret til side gjennom våre investeringer i Honduras. Det er feil. Norfund driver utviklingspolitikk – mandatet er bærekraftig fattigdomsbekjempelse. Vår oppgave er å gjøre dette gjennom investeringer som skaper jobber og et bærekraftig næringsliv. Men vi driver ikke politikk i de landene vi investerer i, det er ikke vårt mandat. 
• «Bistanden har vært spredt for tynt». Kronikk av utenriksminister Børge Brende (H) i VG 17.07.2017
  Målet er at bistand skal bli overflødig. Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Verdensbanken har anslått at det trengs 600 millioner nye arbeidsplasser frem til 2028. Bistanden kan bidra til å legge til rette for investeringer og skape gode rammevilkår for næringslivet. Å gi penger til å bore en brønn eller bygge en skole kan være god bistand. Men skaper vi arbeidsplasser og god forvaltning slik at folk har en inntekt og betaler skatt, så vil et fattig land på sikt selv kunne betale for brønnene og skolene.
• – Regjeringen svikter på klimabistand. Vårt Land 17.07.2017
  I lys av tørkekatastrofen i Somalia, mener SV at regjeringen svikter på klimabistand til fattige land og vil øke bidraget betraktelig. Det er Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) villig til å vurdere.
• Regnskogpengene må gå til å bevare regnskogen – ikke til å hogge den. Kommentar av Åsmund Aukrust (Ap) Heikki Holmås (SV) i Dagbladet 16.07.2017
  Regjeringen vurderer å bruke regnskogspenger til å subsidiere industriell tømmerhogst i regnskogen Kongo. Dette er et skritt i feil retning.
• Jo, vi lykkes med utenrikspolitikken. Debatt av statssekretær i UD, Bård Ludvig Thormheim (H) i Bergens Tidende 15.07.2017
  SVs Andreas Sjalg Unneland skriver 11. juli at «de blåblå gjør Norge mindre viktig i den internasjonale politikken». Han nevner forholdet til USA og Kina, klimapolitikk, fredsdiplomati og atomvåpenpolitikken. Både premissene og konklusjonen fra Unneland er imidlertid feil. For å starte med konklusjonen: Norge har satt tydelige avtrykk i utenrikspolitikken de siste fire årene, noe Unneland burde kunne glede seg over.
• ‘Strategiløs kamp mot fattigdom’. Vårt Land 15.07.2017
  – Norsk bistand bekjemper ikke ekstrem fattigdom effektiv, mener tankesmien Civita. – Problemet til Civita er at de mener det er bistandens ansvar alene å bekjempe fattigdom, svarer UD.
• – Fattigdomsgrensen er meningsløs. Vårt Land 15.07.2017
  – Den etiske fattigdomsgrensa er på 5 dollar. Rundt halve verdens befolkning havner under denne grensa. Vi har altså veldig langt igjen, poengterer Eggen.
• Norge vraker regnskogprosjekt i DR Kongo etter krav fra miljøvernere. NRK nyheter (NTB) 15.07.2017
  Men klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ikke utelukke at Norge kan gi penger til tømmerhogst i landet.
• Frp og KrF kjemper om de kristne velgerne. VG 14.07.2017
  Listhaug håper samarbeidet med KrF fortsetter, men kunne aldri stemt på dem. – Nei. Aldri. Den bistandspolitikken som de har stått for, hvor det er mer viktig å gi masse penger enn hva pengene går til, er veldig langt unna det jeg står for. Også synes jeg de er altfor naive i innvandringspolitikken, jeg kunne aldri vært medlem av KrF, sier Listhaug til VG.
• Civita ønsker norsk globalt initiativ mot ekstrem fattigdom, Bistandsaktuelt 14.07.2017
  Skal Norge bidra effektivt til avskaffelse av ekstrem fattigdom, kreves det en omstilling av utviklingspolitikken. Norge bør ta en internasjonal lederrolle for å fremme bruk av kontantstøtte, mener tenketanken Civita.
• Veier ut av fattigdom. Debatt av Øyvind Eggen (Civita) i Dagens Næringsliv 13.07.2017
  Anders Nordstoga i Care Norge har selvsagt rett når han i DN 10. juli kritiserer Civita for ikke å nevne likestilling i rapporten «Veier ut av fattigdom». Likestilling er helt avgjørende i arbeidet mot ekstrem fattigdom. Punktum. Sorry. Det samme kan man også si om mye annet.
• Felles innsats mot fattigdom. Debatt av statssekretær i UD, Tone Skogen (H) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  En helhetlig tilnærming til utvikling er utgangspunktet for stortingsmeldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, som ble lagt frem i april. I motsetning til hva professor Rune Jansen Hagen hevder i DN 3. juli, var det bred støtte på Stortinget for hovedlinjene i meldingen. Det er ingen baktanker med satsingen på Team Norway. Et av de viktigste bidragene til fattigdomsbekjempelse er å skape arbeidsplasser i privat sektor.
• Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem. Kronikk av Per Ø. Grimstad (tidl. Norad-direktør) og Tom Vraalsen (tidl. bistandsminister) i Aftenposten 12.07.2017
  Vi bør ikke la bistand være et fristed for politikere og administrasjon til å bruke store penger på det som passer dem, og i øyeblikket. For å lede bistanden inn på et fremtidsrettet og konstruktivt spor, med åpen debatt om ressursbruk og prioriteter, har vi et forslag til en nyordning.
• Lær en mann å fiske?.  Kommentar av Anders Nordstoga (CARE) i Dagens Næringsliv 10.07.2017
  Det finnes solid vitenskapelig belegg for at økt likestilling fører til redusert fattigdom. Kunnskapen kommer ikke minst fra Verdensbanken, som har fastslått at likestilling er sentralt for bankens mål om å gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Likevel omtales ikke dette med ett ord i Civitas nye rapport, «Veier ut av fattigdom», som ellers lener seg tungt på forskning og definisjoner fra nettopp Verdensbanken. Dette er oppsiktsvekkende – særlig i en rapport som skal gi råd til norske myndigheter.
• Den beste investering. Lederkommentar i VG 10.07.2017
  Vi støtter fullt ut regjeringens prioritering av utdanning i norsk bistand. FNs organisasjoner er en sentral partner for å virkeliggjøre målet. I denne saken bør andre rike land se til Norge og forplikte seg til å øke bistanden til utdanning. Det vil alle tjene på.
• Verdensbanken starter opp kvinnefond. Dagens Næringsliv (NTB) 09.07.2017
  Ideen er utviklet i samarbeid med Ivanka Trump. Norge bidrar med 90 millioner kroner. 
• Rapport: Mye av bistandspengene til Palestina ender opp i Israel. NRK nyheter 09.07.2017
  Verden gir milliarder av kroner i bistand til Palestina. Men mesteparten av disse pengene havner i økonomien til okkupasjonsmakten Israel, ifølge forskningsrapport.
• Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks. Kommentar av Are Johan Knudsen (CMI) og Jacob Høigilt (PRIO) i VG 07.07.2017
  Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre. For at bistanden skal ha ønsket effekt må Norge ta nye politiske grep.
• Feilaktig om bistand fra Civita. Debatt av statssekretær i UD, Marit Berger Røsland (H) i VG 04.07.2017
  Med utgangspunkt i VGs føljetong knyttet til ett bistandsprosjekt i Indonesia til 1,4 millioner kroner, tegner Civita-rådgiverne et dystert bilde av norsk bistand i sin alminnelighet. Basert på et helt minimalt faktagrunnlag hevdes det at «i praksis fattes beslutninger om tildelingene ofte på tynt grunnlag og med et lemfeldig forhold til målet om å redusere fattigdom.» Dette er ikke bare en analytisk banalisering, men rett og slett feil.
• Ikke bistand til vår egen fordel. Kommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved UiB) i Dagens Næringsliv 03.07.2017
  En «Team Norway-tilnærming» er imidlertid ikke nødvendigvis et grep for samstemt virkemiddelbruk til mottagerlandenes beste. Her får norske aktører rom til å fremme egeninteresser. Bistanden kan måtte «ta en for laget» hvis det for eksempel gagner norsk næringsliv. Om det aldri er motstridende hensyn på norsk side, hadde neppe en slik koordinering vært nødvendig.
• Strør om seg med bistandsmidler. Kommentar av Nikolai Hegertun og Øyvind Eggen (Civita) i VG 30.06.2017
  Alt fra kulturarrangementer til dyrereservater leder visstnok til mindre fattigdom. Det finnes knapt nok det gode formål som ikke får plass på et norsk bistandsbudsjett.
• Tidligere fagdirektør i Norad om ambassadør-saken: Burde ikke fått bistandspenger. VG 29.06.2017
  Da ambassaden i Jakarta bevilget 1,4 millioner kroner til kvinnen ambassadøren var i et forhold med, fikk de et kulturprosjekt til å se ut som bistand. Det mener Øyvind Eggen, tidligere fagdirektør i Norads evalueringsavdeling.
• Manglende læring er ­bi­standens hovedutfordring. Kommentar av Per Øyvind Bastøe (evalueringsdirektør i Norad) i Ukeavisen Ledelse 27.06.2017
  Hovedutfordringen for norsk bistand er ikke bruk av ­konsulenter. Det er bedre læring, ikke færre konsulenter som virkelig ville gjort bistanden enda mer effektiv.
• Givende praksis. Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 19.06.2017
  Skal norsk bistand opprettholde den relativt brede støtten i befolkningen, så må også saksbehandlingen og kontrollen bli bedre. Pengene må gå til det de skal. Eller kanskje heller til de som trenger hjelp. Havner for mye i lommer med silkefor både her hjemme og ute, så blir det rart å kalle det bistand. Da vil også oppslutningen om prosentmålet etter hvert forvitre.
• Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (seniorrådgivere i Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
  Næringslivet og investorer er i prinsippet styrt av «do no harm»-kriterier for å unngå brudd på menneskerettighetene. For Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet, må kravene være strengere. Norfund må bidra til at de fattigste får det bedre, og redusere ulikhet og maktkonsentrasjon i landene de investerer i. For at det skal skje, må Norfund ha en god kartlegging av hvem de samarbeider med og en analyse av hvem som nyter godt av investeringene.
• Det er uakseptabelt at palestinske myndigher lønner terrorister mens de sitter i fengsel. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 19.06.2017
  Norge må fortsette å legge press på palestinske myndigheter for å avvikle «martyrfondet». Men situasjonen i Palestina vil fortsette å være en unntakstilstand så lenge den israelske okkupasjonen og undertrykkelsen ikke opphører.
• «Vanskelig å kjenne seg igjen». Morgenbladet 16.06.2017
  Utenriksdepartementet er uenig i at det brukes for mye på bistand og for lite på annen forskning.
• Norsk bistand går til palestinske terroristers familier. Aftenposten 16.06.2017
  Familiene til palestinske selvmordsbombere belønnes gjennom norske bistandsmillioner. Kravene om å slutte med slik «terrorlønn» avvises av palestinerne.
• Norge er svært bekymret for økte konflikter på Balkan. Nå øker Brende bistanden kraftig. Aftenposten 13.06.2017
  Utviklingen på Balkan er det mest dramatiske som skjer i våre nærområder, mener utenriksminister Børge Brende som varsler økt norsk bistand.
• Bistandens læringsproblem. Kommentar av Hilde Reinertsen (TIK, UiO), Kristian Bjørkdahl (SUM, UiO) og Desmond McNeill (SUM, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 09.06.2017
  I flere tiår har norske og internasjonale bistandsaktører diskutert hvordan evaluering kan føre til læring. Hvorfor er det da så vanskelig å få til?
• Mottakere av bistand må gjøre jobben selv. Kommentar av Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) i Bergens Tidende 08.06.2017
  Å få de lokale myndighetene til å ta ansvar for fiskeressursene, har vært det mest utfordrende for oss i Sudan.
• Sløseriet i UD. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 01.06.2017
  Kontrollkomiteen bør sette tennene i UDs uvettige bruk av konsulenter. Det er bedre å ha flinke folk ansatt enn å bidra til å bygge opp private miljøer der konsulentene vasser i penger.
• Grov vald rammar palestinske kvinner. Vårt Land 01.06.2017
  Palestinske kvinner er offer for vald utført av særleg familiemedlemmer. Den palestinske administrasjonen er norsk bistandsyndling.
• UD om egen bruk av bistandspenger: «Gjennomgående svakheter». VG 31.05.2017
  Utenriksdepartementet har gjennomført en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. Hovedfunnene beskrives blant annet som «dårlig» og med «gjennomgående svakheter».
• Hareide om bistandsrapport: – Skremmende. VG 31.05.2017
  UD fant gjennomgående svakheter da de tok en stikkprøvekontroll av 13 bistandsavtaler. KrF-leder Knut Arild Hareide (KrF) mener det må tas grep.
• UD: – Forvaltning av bistandspenger har «gjennomgående svakheter". Dagens Næringsliv (NTB) 31.05.2017
  Gjennomgangen UD har gjort av egen forvaltning av bistandspenger viser at lover, regelverk og interne retningslinjer knyttet til tilskuddsforvaltning og anskaffelser ikke har vært overholdt fullt ut i utenrikstjenestens samarbeid med International Law and Policy Institute AS (ILPI).
• Skyter ned en stråmann. Debatt av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 19.05.2017
  Norfund mener at nulltoleranse for korrupsjon er riktig politikk, og vi bruker mye ressurser på å forebygge korrupsjon i våre prosjekter. Vi er overbevist om at skjerpingen av regel- og lovverk på dette området de siste ti år har vært bra. Slik vi ser det, fremstår mange vestlige bedrifter i dag som forbilder og forkjempere for nulltoleranse i fattige land. Mange steder er derimot korrupsjonskulturen skapt eller opprettholdt av tradisjonell gavebistand.
• 11 millioner bistandskroner. VG (spesial) 13.05.2017
  I dag er de private konsulenter. Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer.
• Asylkroner blir langsiktig bistand og nødhjelp. Vårt Land 12.05.2017
  De blåblå skryter over tøff asylpolitikk. Norge bruker 350 millioner mindre på flyktninger. Pengene brukes på rødgrønngul bistandsavtale.
• Bærekraftig oppdrett reduserer fattigdom. Kommentar av Reinaart Pretorius (utenlandssjef i Norges Vel) i Dagens Næringsliv 12.05.2017
  Norsk bistand til fiskeoppdrett bidrar til fattigdomsreduksjon og matsikkerhet i Afrika.
• Diskriminering innen bistand. Kommentar av Ingrid Christine Sandnæs (Norges Handikapforbund) i Dagsavisen (nye meninger) 04.05.2017
  Hvert år dør 1,2 millioner funksjonshemmede på grunn av fattigdom og underernæring. Det kan vi gjøre noe med.

Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en Kina-gruppe på Stortinget og ønsker mer fokus på det positive som skjer i Kina, mens Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo. Mange frykter at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser, mer enn menneskerettigheter og demokrati, og Kina-kjennere advarer sterkt. Velkommen til den nye realpolitikken. Vi har samlet medieklipp og -debatt.

Før jul i fjor kunngjorde regjeringen en lenge etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", etter at disse hadde ligget på is siden tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Mange, som Emil Andre Erstad i Tankesmien Agenda, fryktet imidlertid at hensynet til norske interesser hadde veid tungt fra norsk side i prosessen. Uroen ble neppe mindre da regjeringen i vår kunngjorde at statsminister Erna Solberg ville lede en norsk delegasjon på offisielt besøk til Kina i april og NTB kunne melde at:

"Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina."

- Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen», mente Dagbladet på lederplass, mens Dagsavisen på lederplass kommenterte regjeringens politikk slik:

"Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad."

Debatten om avveining av hensynet til norske interesser opp mot mennskerettigheter og demokrati i Kina går nå pånytt, etter at det i slutten av juni ble kjent at fredsprisvinner Liu Xiaobo, som har sittet fengslet i Kina for "oppfordring til undergraving av statsmakten" siden 2009, er overført til sykehus med uhelbredelig leverkreft, samtidig som det ble kjent at Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en vennegruppe for Kina på Stortinget og denne uken har vært på middag hos Kinas ambassadør.

Liu Xiaobo - demokratiforkjemper eller talsmann for krig og nyliberalisme?

I slutten av juni kunne NRK og NTB melde at Liu Xiaobo (61) hadde blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft og i en uttalelse fra Den norske Nobelkomiteen sto det bl.a.:

"Komiteen er glad for at Liu Xiaobo omsider er ute av fangenskap, men beklager samtidig på det sterkeste at det måtte alvorlig sykdom til før kinesiske myndigheter gikk med på å løslate ham. Liu Xiaobo har ført en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Kina og har allerede måttet betale en høy pris for sitt uredde engasjement. Han ble i realiteten dømt for å ha utøvet sin ytringsfrihet og burde aldri ha vært fengslet."

Blant de i Norge som har kritisert tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo er Pål Steigan, som på egen blogg nylig la ut en korrekturlest artikkel fra 2014 som underbygget påstanden i denne tittelen:

"Liu Xiaobo en talsmann for krig og nyliberalisme."

Og på Facebook fikk han støtte fra jurist, forfatter, fredsaktivist og mangeårig kritiker av Den norske Nobelkomiteens tildelinger, Fredrik Heffermehl, som utdypet det slik:

"Xiaobos handlinger ville vært straffbart som forræderi også i Norge. Med inntil to års fengsel. Og heller ikke denne prisen hadde noe med Nobels visjonære fredsidé å gjøre (den komiteen gjør sitt beste for å skjule; min bok om Nobelprisen viser hvorfor dette kan lykkes så godt, hvordan Jagland, den store forsvarer av demokrati og rettssikkerhet i Europa, håndterer ytringsfrie og ubehagelige dissidenter i vårt demokrati)."

I en kommentar i Aftenposten i dag er professor emeritus Bernt Hagtvet, spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter samt folkemord, ikke nådig mot de som stiller spørsmål ved tildelingen:

"Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936."

Bør Norge be om løslatelse av Liu Xiabo?

- Vi ber kinesiske myndigheter ikke bare løslate Liu, men også tillate hans kone Liu Xia å slippe ut av husarresten, sa en talskvinne for den amerikanske ambassaden i Beijing ifølge NTB, etter at det ble kjent at Xiaobo var overført til sykehus, mens EUs utenrikssjef Federica Mogherini hadde følgende budskap i en kunngjøring sist fredag:

"I lys av Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobos sviktende helse og alvorlige tilstand forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet."

Fra Kina kunne NRK fortelle at kinesiske opposisjonelle ba statsminister Erna Solberg (H) bryte tausheten om Liu Xiaobo og siterte bl.a. studentaktivisten Joshua Wong:

"Jeg håper at statsministeren kan innse at dette handler om menneskelighet, menneskerettigheter og respekt for en menneskerettighetsaktivist."

- Det kom ingen appell fra Norge til kinesiske myndigheter om å gi ham reell frihet og la hans kone slippe husarrest, konstaterte imidlertid Kjetil B. Alstadheim i en kommentar i Dagens Næringsliv sist fredag og forklarte det slik:

"Utenriksminister Børge Brende trår forsiktig. Det er forståelig. Etter seks år har Norge endelig normale forbindelser til Kina. Det gir muligheter for næringsliv og handel. Det åpner for samarbeid og politisk kontakt, som er viktig på de fleste områder der Norge engasjerer seg internasjonalt."

Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren fikk kraftig kritikk fra både SV, Ap, Venstre og KrF og Anniken Huitfeldt (Ap) kommenterte det slik overfor NRK:

"Her synes jeg Norge burde gjøre felles sak med de andre europeiske landene, slik det er naturlig i spørsmål om menneskerettigheter der vi deler felles verdigrunnlag, sier leder i utenrikskomiteen på Stortinget."

– Arbeiderpartiet bør tenke igjennom at det er viktig for et land som Norge at vi har en regjering som er på talefot også med verdens største land, når vi skal ta opp spørsmål om klima, internasjonal handel og annet, sa Solberg på mandag i følge NTB og fikk følgende svar fra Gahr Støre på Facebook:

"Arbeiderpartiet trenger ikke Solbergs belæring. Vi forstår godt betydningen av å være på talefot med Kina."

- Hva slags nasjon vil vi være?, spør Petter Eide, tidligere leder av Amnesty Norge og nå stortingskandidat fra SV, i en kronikk i Dagsavisen i dag og konkluderer slik:

"Vi ser nå at vi har en regjering som i sak etter sak velger unnvikelse og forsiktighet som utenrikspolitisk strategi, i stedet for å være en vaktbikkje for menneskerettigheter og fred. Dette er dypt urovekkende. Det styrker ikke byggverket mellom nasjoner, og det fremmer ikke norske interesser."

Viktige, men utfordrende forhandlinger om frihandelsavtale

Tildelingen av Nobels fredspris til Xiaobo i 2010 satte en stopp for forhandlingene mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale. Etter at den norske næringslivsdelegasjonen i vår besøkte Kina kunne imidlertid næringsminister Monica Mæland (H) fortelle følgende til Dagens Næringsliv om utfallet av samtaler med Kinas visehandelsminister Fu Ziying og visetransportminister He Jianzhong:

"Vi er enige om å starte frihandelsforhandlinger innen fem måneder. Det var utrolig positive møter. Begge er utålmodig etter å komme i gang."

- Geografisk sett er Norge en naturlig partner for Kina når Europa og Asia knyttes nærmere sammen, skrev så Kinas ambassadør til Norge, Wang Min, i en kronikk i Dagens Næringsliv om "den nye silkeveien" og konkluderte slik:

"Bedriftene er hovedaktørene i samarbeidet mellom våre to land, og lokale og regionale myndigheter er kontaktpunktene for våre utvekslinger. Normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge har ført til et fordelaktig klima for praktisk samarbeid. Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold."

Trolig vil forhandlingene om en frihandelsavtale imidlertid også omfatte det omstridte spørsmålet om en investor-stat-tvisteløsninger (ISDS), som Attac tidligere har omtalt som "vår tids skumleste forkortelse". I en kronikk på NRK ytring sist uke tar Petter Slaatrem Titland (Attac) på nytt opp dette og innleder slik:

"Norge og Kinas demokrati-syn står en verden fra hverandre. Men det finnes politiske ubehageligheter som Norge og Kina er enige om. Både Erna Solberg og Xi Jinping har en demokratikonflikt å løse med sine innbyggere. Begge regjeringer vil ha en domstol hvor selskaper kan saksøke myndighetene utenfor det nasjonale rettsvesenet. En slik domstol kan bli virkelighet gjennom en ny handelsavtale mellom Norge og Kina. Forhandlingene om handelsavtalen ble stanset da Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Etter syv år med stille straff fra Kina starter forhandlingene opp igjen i august."

Avery Ng Man-yuen fra League of Social Democrats (LSD), som var til stede i Oslo rådhus i desember 2010 da Liu fikk prisen, kommenterte nylig de pågående forhandlingene slik overfor NRK:

"Frihandel er ikke fritt. Den såkalte frihandelsavtalen er fundert på en befolkning som har vært undertrykket i årevis, inkludert Liu Xiaobo. Denne frihandelen kommer med blod."

Men, for Norge og norsk næringsliv kan det være mye som står på spill, og på Stortinget er det nå økende interesse for Kina.

Rytman (FrP): Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina

Noen dager før det ble kjent at Xiaobo hadde blitt overført til sykehus kunne stortingsrepresent Jørund Rytman (FrP), på partiets nettsider, fortelle at han hadde tatt initiativ til å opprette en Kina-gruppe på Stortinget. Han kommenterte initiativet slik:

"Det er stort potensial i de fornyede relasjonene våre med Kina. Landet er en økonomisk stormakt, og det er i Norges interesse, både politisk og økonomisk, å utvikle et godt samarbeid med Kina."

På spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Kina i et intervju med Dagsavisen i går svarte han at slike spørsmål ikke står på dagsorden i gruppen og begrunnet det slik:

"Menneskerettighetssituasjonen i Kina er ekstremt godt belyst i norske medier. Det er heller litt mangelfullt om det motsatte: Det er mye positivt som skjer i Kina, men det er underkommunisert."

– Det er min intensjon å vise hvordan markedsøkonomi og frihandel har fått flere hundre millioner ut av fattigdom i Kina, la Rytman til, men understreket at han bare snakket på egne vegne - ikke på vegne av gruppe.

- Kinas ukloke norske venner, kalte Kina-kjenner Torbjørn Færøvik Stortingets Kina-gruppe i en kommentar i VG og hadde følgende råd:

"Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte."

Og i et innelgg i Aftenposten i går skrev forfatteren av boka "Det perfekte diktatur: Kina i dag", professor Stein Ringen ved Universitetet i Oxford, et åpent brev til Jørund Rytman der han spurte hvordan Stortingets vennegruppe ville forholde seg til følge saker:

• Kinas politiske fanger og deres behandling i fangenskap.
• Overgrep mot og forfølgelse av etniske og religiøse minoriteter.
• Overgrep mot og forfølgelse av menneskerettighetsadvokater og andre forkjempere.
• Fravær av rettssikkerhet.
• Fravær av akademisk frihet og pressefrihet.
• Ensretting i skole og høyere undervisning.
• Sensur i litteratur, film, teater og kulturliv ellers, og i kineseres samkvem på sosiale medier.
• Partistatens bruk av propaganda og meningskontroll?

I hvilken grad Stortingets Kina-gruppe har en samstemt oppfatning om slike spørsmål gjenstår å se, men til Dagsavisen i dag (ikke på nett) sier Geir Toskedal (KrF), som også er medlem av Stortingets Kina-gruppe, at han vil snakke om menneskerettigheter. Han utdyper det slik:

"Menneskerettigheter og menneskeverd er min inngang til dette. Handel og næringsliv er ikke mitt bord i denne sammenheng."

En besværlig fredspris for den nye realpolitikken

Dagens debatt har bakgrunn i at Nobels fredspris i 2010 tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo "for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina". I en kronikk i Aftenposten mente daværende leder av Den norske Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, at "Xiaobo er idealisten med forståelse for realpolitikkens rammer" og utdypet sine tanker og visjoner for fredsprisen til Xiaobo slik:

"Forvitringen av sovjetsamfunnet startet da landet var på høyden og mange i Vesten fryktet at det skulle gå forbi Vesten i økonomi og teknologi. Hadde sovjetlederne lyttet til nobelprisvinner Andrej Sakharov kunne forløpet ha vært annerledes enn det kaos som oppsto og som landet fortsatt sliter med. Kina er antagelig nå ved et tilsvarende vendepunkt. I et slikt perspektiv er det lett å forstå forholdet mellom menneskerettigheter og fred. For hvis Kina blir i stand til å utvikle en sosial markedsøkonomi kombinert med fulle borgerrettigheter, vil det ha en enorm positiv betydning for hele verden. Hvis ikke, blir vi alle rammet på en negativ måte."

- Dette er en av de mest innflytelsesrike prisene som noensinne er blitt tildelt, sa Jagland til Dagbladet, men i ettertid kan det så langt synes som prisens innflytelse har vært mer negativ enn positiv:

• Tildelingen førte ikke til noen snarlig løslatelse for Xiaobo, som året før hadde blitt dømt til 11 års fengsel for "oppfordring til undergraving av statsmakten", og nå har blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• For Norge ble prisen et ublidt møte med en ny verdensorden og markerte innledningen til flere års brudd i den politiske kontakten mellom Norge og Kina. Først oppunder jul i fjor kunngjorde regjeringen en "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", men kritikere mente at betingelsene for denne "normaliseringen" var ydmykende for Norge.
• Mange, som professor Stein Ringen ved Universitet i Oxford, mener at Kina under president Xi Jinping, som kom til makten i 2012, har beveget seg i totalitær retning.

Samtidig er ikke Kina lenger "fremvoksende økonomi", men en reell stormakt på mange områder. Ikke minst etter at Donald Trump i fjor ble valgt til ny president i USA har Kinas makt og innflytelse i verdenssamfunnet økt. Kinas økonomi er blitt nest størst i verden og mange ser nå til Kina for lederskap både når det gjelder klima og globalisering. Som marked og handelspartner har Kina blitt stadig viktigere for stadig flere og Norge og andre land inviteres nå til å bidra i arbeidet med "den nye silkeveien" (Belt and Road Initiativ). Dette initiativet ble introdusert av Xi Jinping i 2013, med ønske om igjen å knytte Kinas utvikling til utviklingen i land i Sentral-Asia, Vest-Asia, Midtøsten og Europa. Det gjenstår å se om Xiaobo til tema når Kinas statsminister i dag møter EU og andre vestlige ledere på G20-møtet i Hamburg.

- Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i fjor sparket igang en debatt om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolikk. Nå frykter mange at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser - på bekostning av menneskerettigheter og demokrati.

- Listen blir fort lang over temaer og vinklinger man gjerne skulle sett mer grundig belyst og behandlet, sa saksordfører Anniken Huitfeldt (Ap) da "veivalgsmeldinga" ble drøftet i Stortinget sist måned og utdypet det slik:

"Kina er ett eksempel. Komiteen har vært særlig opptatt av å løfte fram betydningen av Kinas framvekst og det sannsynligvis viktigste geopolitiske skiftet i vår tid. Kinas betydning er ikke noe nytt. Kina har vært verdens største økonomi i 18 av de siste 20 århundrene. Men i dag blir Kina også en stadig viktigere aktør på så godt som alle utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske felt av betydning for Norge."

- Norge har alltid snakket med innestemme når stormakter valser over menneskerettigheter, påpekte Nikolai Hegertun i Civita i en kommentar i Dagens Næringsliv på fjorårets siste dag og utdypet dagens realpolitiske situasjon i forhold til Kina slik:

"Etter at forholdet til Kina nå er normalisert, er det flere som reagerer på at Norge kryper for en autoritær stormakt som bryter menneskerettighetene. Andre har en noe mer positiv holdning, men fremholder at Norge ikke må stoppe å kritisere Kina for menneskerettighetsbrudd. Trolig mangler begge disse ståstedene rot i virkeligheten. Hvorfor? Jo, fordi Norge stort sett bøyer av fra aktivist-linjen i møte med mektige stater, og især Kina. Det betyr at Norge heller aldri har vært en markant kritiker av kinesiske myndigheter. Derfor representerer den tvetydige og ydmyke tonen i avtalen med Kina kontinuitet – og ikke et brudd. Det er, som regjeringen sier, rett og slett en normalisering."

På lederplass i dag har Aftenposten et annet perspektiv:

"Norge påvirker sannsynligvis ikke Kina på hverken den ene eller andre måten i denne saken. Men jammen har Kina klart å påvirke Norge."

- Ein av dei mange tinga Noreg kan lære av Kina, er å tenkje langsiktig, mente på sin side Bård Vegar Solhjell (SV) i en kommentar i VG i april og tok til orde for en debatt om følgende:

"La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030."

Det er kanskje et fornuftig mål, men lite tyder hittil på at veien dit blir enkel.

____________________________________

Aktuelle lenker:

• Liu Xiaobos bortgang, Statsministerens kontor 13.07.2017
• Den Norske Nobelkomite sørger over Liu Xiaobo, uttalelse fra komiteleder Berit Reiss-Andersen, Den norske Nobelkomiteen 13.07.2017
• – Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina, FrP 26.06.2017
  FrPs Jørund Rytman tok initiativ til å starte opp Stortingets vennegruppe for Kina. Nå har de hatt besøk av den kinesiske ambassadøren, Wang Min.
  

Tidligere saker på rorg.no:

• Med Kina mot en ny verdensorden, rorg.no 22.12.2016
• Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?, rorg.no 07.01.15
• Tomme stoler, rorg.no 20.12.10
• Fredsprisen, Kina og den nye verdensorden, rorg.no 18.11.10

Medieklipp og -debatt:

• - Vi kommer aldri til å be Kina om unnskyldning. Dagbladet 21.08.2017
  Som utenriksminister prøvde Espen Barth Eide (Ap) å normalisere forholdet til Kina. Kina krevde at Norge skulle be om unnskyldning for Nobelprisen til Liu Xiaobo. Det nektet Norge.
• Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 19.08.2017
  «Å feriere synes jeg er en menneskerett også for norske politikere», var Erna Solbergs forsvar for tausheten. Menneskerett, javel, men hva da med de menneskerettene Kina nektet Liu Xiaobo på dødsleiet, ble statsministeren videre spurt. Det beste som kan sies om Erna Solbergs svar, er at det var en tåkefyrste verdig. Meget omhyggelig passet statsministeren på ikke å ta Liu Xiaobos navn i sin munn.
• Å respektere folkeretten er ikke knefall. Replikk av Ingar Holst (Kina-kjenner, tolk og forfatter) på NRK ytring 01.08.2017
  Det er ikke bare det offisielle Norges symbolske provokasjoner mot Kina som ligger til grunn. Norge har gjennom sine militære svenneprøver for USA demonstrert for all verden sin totale mangel på respekt for folkeretten. Det går en rød tråd fra det offisielle Norges hyllest av undergraveren Liu Xiaobo til Norges folkemord i Libya og Norges lefling med islamistiske terrorister i Syria: Norge respekterer rett og slett ikke andre land
• Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! Kommentar av Geir Kjell Andersland (jurist og Venstre-politiker) i Aftenposten 28.07.2017
  Menneskerettighetene er under stort press fra mange kanter i dagens verden, ikke bare i Kina. Desto viktigere er det at Norges statsminister taler menneskerettighetenes sak. Men det hjelper lite om det ikke blir mer samsvar mellom ord og gjerning.
• Knefall for Kina koster. Kronikk av Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm (MDG) i NRK ytring 26.07.2017
  Fra fredsprisen i 2010 til normaliseringen i 2016 økte norsk eksport til Kina med 46 prosent. Miljøpartiet De Grønne mener det blir svært dyrt for Norge å vise verden at vi lar Kina presse oss til ikke å kunne snakke om menneskerettigheter og folkerett. De Grønne går til valg på å gjenopprette en utenrikspolitikk som ikke selger unna menneskerettigheter. Vil Arbeiderpartileder Støre samarbeide med oss om det?
• Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. Kommentar av Jørgen Lohne i Aftenposten 26.07.2017
  Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier.
• Norsk dårskap om Kina?  Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 19.07.2017
  Den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobos sykdom og død har utløst ny debatt om Norges forhold til Kina. Verdier veies mot interesser, liberal internasjonalisme mot realpolitikk. Slike avveininger er vanlige. I stridens hete glemmer man at verdier og interesser også kan være sammenfallende.
• Kina svakt og hardhendt. Lederkommentar i Dagbladet 17.07.2017
  Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt.
• Ikke bare Kina bør føle skam ved Liu Xiaobos død. Lederkommentar i Aftenposten 16.07.2017
  Alle ser de politiske dilemmaene. Utfordringen er å finne den rette balansen og å kommunisere valgene på en troverdig måte. Det finnes potensial for forbedring på begge punkter. Nobelkomiteen må i alle fall ikke la seg skremme. Komiteen er et av få organer som kan vise mot uten pragmatiske forbehold og som har tyngde nok til å bli hørt.
• Reiss-Andersen fekk ikkje levere visumsøknad til Kina. NRK nyheter 15.07.2017
  Leiaren for Den norske Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen ønskjer å gå i gravferda til fredsprisvinnar Liu Xiaobo, men fekk ikkje søkje visum. Grunngjeving var at ho må ha ein invitasjon, noko som er vanskeleg når ho ikkje får kontakt med familien.
• – Eide forsøpler den politiske debatten. NRK nyheter 15.07.2017
  – SVs stortingskandidat Petter Eide forsøpler den politiske debatten,sier Høyres Øyvind Halleraker. Eide hevdet imorges at statsminister Erna Solberg er «lettet» over at fredsprisvinner Liu Xiaobo er død.
• – Frekt og pinlig, Dagsavisen 15.07.2017
  – Jeg synes det er frekt og ganske provoserende at statsministeren bruker ordene «stor sorg» når hun får høre om Liu Xiaobos død. Mest sannsynlig reagerer hun motsatt, hun reagerer med lettelse, sier SVs stortingskandidat Petter Eide til NRK.
• En skuffende slutt. Lederkommentar i Bergens Tidende 15.07.2017
  Det er synd at Norges forhold til Liu Xiaobo endte i en langvarig stillhet.
• Kinas sinne. Lederkommentar i VG 15.07.2017
  Kinas makthavere viser sitt sanne ansikt i forfølgelsen av opposisjonelle, og i de voldsomme reaksjonene som kommer når noen protesterer.
• Kina raser mot Liu-kritikk fra USA, Tyskland, Frankrike og FN. Dagens Næringsliv (NTB) 15.07.2017
  Regjeringen i Kina protesterer mot USA, Tyskland, Frankrike og FN etter å ha fått kritikk for behandlingen av fredsprisvinneren Liu Xiaobo.
• Solbergs kinesiske snakkesperre. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 15.07.2017
  Kinas ledere får herje som de vil med sine opposisjonelle. Verdensøkonomien og klimaet veier mer.
• Liu Xiaobo kremert. Aftenposten (NTB) 15.07.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo ble lørdag morgen kremert i byen Shenyang hvor familie og venner samlet seg i en seremoni.
• Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo. VG 15.07.2017
  Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti.
• Kinesiske myndigheter avviser all Liu-kritikk fra andre land – kaller fredspristildelingen «blasfemi». Aftenposten 15.07.2017
  Kinesiske myndigheter slår tilbake mot kritikken av deres behandling av avdøde Liu Xiaobo og nekter å svare på om enken Liu Xia får reise til Norge for å motta Lius fredspris.
• Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. Kommentar av Liv Tørres (direktør ved Nobels Fredssenter) i Aftenposten 15.07.2017
  Vil kampen for demokrati dø med Liu Xiaobo? Neppe. Den vil etter hvert vokse i styrke. Xiaobos stemme minnet verden om at undertrykkelsen av menneskerettigheter og demokrati i Kina forble et stort problem parallelt med Kinas økende økonomiske makt, og at Kinas utvikling neppe vil være bærekraftig uten politiske endringer.
• Kinesisk kattepine. Kronikk av Nikolai Hegertun (Civita) på NRK ytring 15.07.2017
  Liu Xiaobos sykdom og død viser tydelig at forholdet til Kina er et av de virkelig store dilemmaene i norsk utenrikspolitikk. Det er et dilemma vi aldri vil finne en god løsning på. Hadde kritikk fra Norge endret noe som helst for personen Liu Xiaobo? Neppe. Hadde det fått konsekvenser for andre menneskerettighetsforkjempere i Kina? Det er også tvilsomt. Hadde Norge havnet i fryseboksen igjen? Trolig. Hadde vi følt oss litt bedre? Ja. Hadde det styrket Norges image? Kanskje, men for virkelig å endre oppfatningen av Norge burde vi nok også tatt tak i en del andre dilemmaer, som militære intervensjoner, forholdet til Dalai Lama, oljeproduksjon og våpeneksport.
• Torbjørn Færøvik: – Liu Xiaobos navn vil skinne i vide kretser. Dagsavisen 14.07.2017
  Han tror navnet bare blir viktigere og viktigere i årene som kommer.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo hylles etter sin død i kinesisk fangenskap. VG 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo, som torsdag døde av leverkreft, hylles verden over for sin ikkevoldelige kamp for demokrati i Kina.
• Nobelkomiteen: -Dypt beklagelig. Dagbladet 14.07.2017
  Nobelkomiteen mener det nå hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død.
• - Det er en skam. Norge trenger et moralsk kompass. Dagbladet 14.07.2017
  Det sier den kjente kinesiske dissidenten Yang Jianli til Dagbladet.
• Rettferdigheten skjer ikke alltid fyldest. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter og historiker) i Dagbladet 14.07.2017
  Ifølge kinesisk propaganda er landet «en oppadstigende myk makt». Den triste livshistorien til Liu Xiaobo og Liu Xia forteller noe ganske annet.
• Nobel-lederen: – Tragisk at Liu Xiaobo døde i fangenskap. Dagens Næringsliv 14.07.2017
  Etter åtte år i fengsel, døde kreftrammede Liu Xiaobo (61) på sykehus torsdag, bekrefter kinesiske myndigheter. 
• Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». Aftenposten 14.07.2017
  Liu Xiaobo er død, 61 år gammel. Han var den fremste talsmann og det sterkeste symbolet for kampen for demokrati og menneskerettigheter i Kina.
• SV-politiker og tidligere Amnesty-leder: – Liu Xiaobo døde uten anerkjennelse fra politikerne som hadde nominert ham. Aftenposten 14.07.2017
  Flere norske politikere reagerer med sorg på nyheten om den kinesiske fredsprisvinnerens bortgang. Men fra Regjeringen – og Høyre-nestlederen som nominerte Liu til prisen – er det fremdeles taust.
• USA oppfordrer Kina til å la Lius kone forlate landet. Aftenposten (NTB) 14.07.2017
  Kina bør løslate den avdøde fredsprisvinneren Liu Xiaobos kone fra husarrest og la henne forlate landet, mener USAs utenriksminister Rex Tillerson.
• Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Aftenposten 14.07.2017
  Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere.
• Kina-ekspert: – Lite om Liu Xiaobos død i Kina. NRK nyheter 14.07.2017
  Ifølge Kina-ekspert og sosialantropolog Henning Kristoffersen har det vært stille i Kina om Liu Xiaobos død.
• Ordene var hans våpen. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 14.07.2017
  Liu Xiaobo viet sitt liv til ikke-voldelig kamp for menneskerettigheter i Kina. Ordene var hans eneste våpen, og han brukte dem godt.
• Regjeringens kognitive dissonans. Kommentar av Mathias Slettholm (KrFU) i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Det rimer dårlig når Norge både skal verne om vårt forhold til Kina og samtidig være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». Erna Solberg må tørre å sette menneskers udelelige egenverdi først.
• Et tap for Kina, og for oss. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.
• – Verdenssamfunnet må hjelpe Liu Xiaobos kone ut av Kina. Aftenposten 14.07.2017
  Det internasjonale samfunn må nå vise den avdøde nobelprisvinneren Liu Xiaobo den siste ære ved å bidra til at hans kone Liu Xia kommer seg trygt ut av Kina, oppfordrer parets venner og tilhengere.
• Liu Xiaobo var kjerne i den historisk vanskelige Norge-Kina-konflikten. Hva skjer nå som han er død?. Kronikk av Henning Kristoffersen (sosialantropolog) i Aftenposten 14.07.2017
  Vår nåværende regjering fikk Norge ut av en historisk vanskelig konflikt, og vi blir stadig klokere på hvor Beijings røde linje går. Hvor Norges røde linje går blir opp til vår neste regjering å finne ut av. Det arbeidet kommer til å bli fulgt med argusøyne. Mennesker som Liu Xiaobo er med på å skrive historie. Diskusjonen om Norges forhold til Kina stopper garantert ikke med Liu Xiaobos bortgang.
• Liu Xiaobo (61) er død: – Han var en helt i kampen for demokrati. NRK nyheter 14.07.2017
  Fredsprisvinneren og menneskerettighetsforkjemperen døde på sykehus. Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter, sier Nobelkomiteen.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo er død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo er død, opplyser en talsmann for myndighetene i Shenyang.
• Kina avviser kritikken etter Lius død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Kina seier at handteringa av fredsprisvinnar Liu Xiaobo er ei nasjonal sak, og avviser at dei ikkje gav han god nok behandling før han døde.
• Kritiserer regjeringens Liu-svar. NRK nyheter 14.07.2017
  Flere kommentatorer reagerer på regjeringens svar rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos sykdom og død.
• Ai Weiwei: Behandlingen av Liu er en skam. Aftenposten (NTB) 13.07.2017
  Verken Liu Xiaobo eller familien får snakke med pressen, selv om nobelprisvinneren er døende. Kinas behandling av Liu er en skam, mener kunstneren Ai Weiwei.
• Menneskerettigheter mot politisk makt. Debatt av Janne Haaland Matlary (UiO) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  Det er oppgjørets time om menneskerettighetene for tiden. Statsministeren får massiv kjeft for å tie om Liu Xiaobo mens jurister går hverandre klingen om makt og rett i denne avisen. Professor Ole Gjems-Onstad har harde utfall mot Strasbourg-domstolen, men pareres av Petter Wille, leder for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NHRI).
• Norge, Kina og den dyre(bare) fredsprisen. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (redaktør, nobelwill.org) i Aftenposten 11.07.2017
  Norge bør begynne å dele ut Nobels fredspris og slutte å misbruke Nobels tillit. Fredens språk er dialog, likeverdig utveksling til beste for begge parter.
• Venner av Liu Xiaobo: Skuffet over den norske regjeringen. Aftenposten 08.07.2017
  Venner av Liu Xiaobo ber Kinas makthavere om å få besøke den dødssyke fredsprisvinneren ved sykesengen før det er for sent. Den norske regjeringens taushet skaper sterke reaksjoner.
• Tilstanden til Liu Xiaobo forverres. Nå får han næring intravenøst. Aftenposten (NTB) 08.07.2017
  Tilstanden til den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61) er forverret, og han får nå næring intravenøst på sykehuset i Kina.
• Det er skammelig at Norge ikke støtter Liu Xiaobo. Kommentar av Mohamed Abdi (spaltist) i Morgenbladet 07.07.2017
  Menneskerettsaktivister kan bare forstås ved å lese det de har sagt eller skrevet selv. Etter at jeg ble nysgjerrig på hvem denne Liu er, leste jeg forsvarstalen hans. Allerede da skjønte jeg at Liu er en hedersmann, som ene og alene ønsker å gjøre sitt eget samfunn mer demokratisk og fritt.
• Solberg: – Jeg mener fortsatt at Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter. VG 07.07.2017
  Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener Solberg sier noe helt annet nå enn det hun gjorde i 2009, men Solberg er ikke enig.
• Også norsk Kina-politikk drives av egeninteresse. Det er bare så vondt å innrømme det. Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 07.07.2017
  For et land som Norge oppleves det alltid litt overveldende å få demonstrert hvordan realpolitikken arter seg. Det gjelder ikke minst i utenrikspolitikken. Egeninteresse er stikkordet, og det er et vanskelig ord. Egen befolkning, eget næringsliv, egen økonomi og vekst, egen posisjon og plassering rundt bordene der makten samles – alt dette veier tungt i utenrikspolitiske beslutninger.
• Kinesisk professor: Liu Xiaobo-uttalelse kan skade Norge-Kina-forhold igjen. VG 06.07.2017
  Solberg-regjeringen har vært taus om EUs krav om frigivelse av Liu Xiaobo. Forskere mener det kan være lurt, og at det motsatte kan skade det nyetablerte forholdet.
• Norge må stå opp for Liu Xiaobo. Lederkommentar i Nationen 06.07.2017
  Norge bør føle et spesielt ansvar for å få den kinesiske fredsprisvinner Liu Xiaobo til Europa. I stedet lar regjeringen kommersielle hensyn råde.
• Liu-saken viser at Norges normaliseringsavtale med Kina fortjener en større offentlig debatt. Kommentar av Sofie A. E. Høgestøl (Stipendiat Norsk senter for menneskerettigheter) i Dagbladet 06.07.2017
  Det ligger en grufull ironi i at Norge tilsynelatende har valgt å innskrenke sin frihet til å ytre kritikk vis-a-vis Kina, på bekostning av vår kapasitet til å uttale oss om en dødssyk ytringsfrihetsforkjemper som Liu Xiaobo.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Derfor nekter Sanner å snakke om fredsprisvinneren han nominerte. NRK nyheter 05.07.2017
  For sju år siden mente Jan Tore Sanner (H) at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fortjente Nobels fredspris. Men etter den diplomatiske krisen som fulgte, vil ikke Sanner snakke om fredsprisvinneren.
• Bekvem taushet. Lederkommentar i Vårt Land 05.07.2017
  Ved ikke å bruke ytringsfriheten mot Kina, viser vi at vi lar oss presse til å underkaste oss en stormakt.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Hva slags nasjon vil vi være? Kronikk av Petter Eide (SV) i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.2017
  Når regjeringens store ord om demokrati og menneskerettigheter settes på prøve, blir de plutselig ingenting verdt. Ingen vet det bedre enn Liu Xiaobo.
• Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Kommentar av Bernt Hagtvet (professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole) i Aftenposten 05.07.2017
  Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936.
• Regjeringen har påført seg et Kina-kompleks. Lederkommentar i Aftenposten 05.07.2017
  Argumentet fra norsk side har vært at det ikke har noen hensikt å snakke om menneskerettigheter nå, hvis det fører til at kontakten brytes igjen. Det er mulig å forstå. Regjeringens mål er å etablere så tett kontakt og tillit at det er naturlig å løfte temaet – om en stund. Problemet er bare at ingen vet hvor lang denne stunden vil være. Ett år? To år? 20 år?
• Christian Tybring-Gjedde: «Du hører ikke Børge Brende ofte si at norsk utenrikspolitikk ligger fast lenger, det er bra.» Aftenposten 05.07.2017
  Høyre-Frp-regjeringen har satt norske interesser først i forholdet til Kina. Det er Frps Christian Tybring-Gjedde fornøyd med.
• Kina inviterer utenlandske leger til Liu. NRK nyheter 05.07.2017
  Den kreftsyke nobelprisvinneren Liu Xiaobo kan bli undersøkt amerikanske, tyske og andre utenlandske spesialister på sykehuset i Kina.
• Vil skape forståelse for Kina. Dagsavisen 04.07.2017
  For kort tid siden ble «Kina-gruppen på Stortinget» stiftet. I går kveld var flere stortingsrepresentanter invitert til middag hjemme hos den kinesiske ambassadøren.
• Solbergs taushet, lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 04.07.2017
  Det er forståelig, men like fullt pinlig at Erna Solberg velger å være taus om fredsprisvinner Liu Xiaobo. For regjeringen er det tydeligvis det som tjener Norges økonomiske interesser som teller mest.
• Solberg: Samarbeidet med Kina er fortsatt skjørt. ABC Nyheter (NTB) 04.07.2017
  Kritikken fra Stortinget til tross, statsminister Erna Solberg forblir taus om utspillet fra EUs utenrikssjef, som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Støre: – Ap trenger ikke Solbergs belæring om Kina. Aftenposten (NTB) 04.07.2017
  Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til statsminister Erna Solbergs taushet og mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Derfor kan tausheten om Kina svekke Norge. Dagbladet 04.07.2017
  Norges taushet om Liu Xiaobo kan svekke Norges image som menneskerettighetsforkjemper, mener eksperter.
• Endelig frigjorde Høyre seg fra EU. Kommentar av Thomas Vermes på ABC Nyheter 04.07.2017
  Den kreftsyke kinesiske dissidenten Liu Xiaobo var det som skulle til for at Norge lar være å kopiere EU.
• Hvordan vil Stortinget ha «normalt samkvem» med Kina? Debatt av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 04.07.2017
  Gode Jørund Rytman, Kan jeg få lov til å stille deg, Stortingets vennegruppe for Kina og Stortingets utenrikskomité noen spørsmål angående det offisielle Norges samarbeid med Folkerepublikken Kina?
• Sjokkerte over statsministerens taushet: Mener regjeringen hjelper Kina med å straffe Liu Xiaobo. Aftenposten 03.07.2017
  Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren Liu Xiaobo får kraftig kritikk fra SV, AP, Venstre og KrF.
• Kinas ukloke norske venner. Kommentar av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner) i VG 02.07.2017
  Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte.
  
• EU ber Kina løslate Liu Xiaobo umiddelbart. Aftenposten (NTB) 01.07.2017
  EUs utenrikssjef Federica Mogherini føyer seg inn i rekka av internasjonale ledere og diplomater som ber Kina la den kreftsyke fredsprisvinneren slippe fri.
• Kinesiske opposisjonelle ber Solberg bryte tausheten om Liu Xiaobo. NRK nyheter 01.07.2017
  – Vi forventer langt mer av den norske regjeringen, sier Liu Xiaobos støttespillere, som mener Erna Solberg må be Kina sette fri den dødssyke nobelprisvinneren.
• O, store vennlige drage. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 01.07.2017
  Tidligere denne måneden ba Human Rights Watch og ni andre menneskerettsorganisasjoner EU suspendere menneskerettsdialogen med Kina. Det var en slik dialog Norge hadde med Kina før 2010. Norge håper den kan bli gjenopptatt. Men det krever jo at man har noe å si. Akkurat nå er det litt uklart både i Norge og i EU.
• Demokratikonflikten er ikke over. Kronikk av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 27.06.2017
  Næringsdepartementet og Monica Mæland fortalte sivilsamfunnet før sommeren at avtalen med Kina blir en ordinær handelsavtale, uten investeringsdomstol for selskaper. «Men det kan godt hende Kina krever et investeringskapittel i avtalen», la fagstaben til. Det er i investeringskapitlene at domstolene dukker opp.
• Rekker neppe å komme til Norge for å motta fredsprisen. Kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 27.06.2017
  Norge har åpenbart føyet seg lydig for å få normalisert forholdet til Kina i den «fredsavtalen» som ble inngått i desember i fjor. Da Erna Solberg var på offisielt besøk i Kina før påske, fant hun det ikke naturlig å ta opp Liu Xiaobos sak, het det. Nå kan det være for seint. Liu Xiaobo vil sannsynligvis aldri rekke å komme til Norge for å motta fredsprisen.
• USA ber Kina gi Liu Xiaobo bevegelsesfrihet. Dagens Næringsliv (NTB) 27.06.2017
  USA ber Kina la Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobo og kona hans få bevege seg fritt og la ham selv velge leger etter at han er flyttet fra fengsel til sykehus.
• Derfor var Kina rystet og rasende. NRK nyheter (urix) 27.06.2017
  Stolen sto tom da halve verden på fjernsyn kunne følge utdelingen av Nobels fredspris i desember 2010. Vinneren, Liu Xiaobo, satt på en brisk i et kinesisk fengsel.
• Hans kamp er like viktig i dag. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 27.06.2017
  Kinesiske myndigheter har forfulgt Liu Xiaobo i hele hans voksne liv. Prosessen mot fredsprisvinneren viser hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettigheter i Kina.
• Liu Xiaobo overført til sykehus – har uhelbredelig kreft. NRK nyheter 27.06.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo (61) er overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• Tam omtale. Debatt av professor Stein Ringen i Aftenposten 21.06.2017
  I Kina står den demokratiske verden overfor en monumental utfordring fra verdens største, mektigste og mest effektive diktatur noen gang. Har herr Bøckman noen mening om hva slags diktatur dette er som ikke utvannes til intet i den akademiske fristelse til å fortape seg i en rundgang av «på den ene side og på den andre side»?
• Det begynner å bli liv i endestasjonen. Livet kommer fra Kina, og går på både skinner og asfalt. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 19.06.2017
  Verdens største veikryss er Sentral-Asia. Her presser Kina, Russland, USA og Tyrkia på for å fremme sine interesser, og fra Afghanistan truer kaos.
• Mye rusk i ambisiøs Kina-bok. Harald Bøckman anmelder Stein Ringens bok, Det perfekte diktatur. Kina i dag. i Aftenposten 18.06.2017
  Dessverre er boken «Det perfekte diktatur» tidvis i strid med seg selv.
• Kan et diktatur som Kina få en lederrolle i verden? Kommentar av Inger Bentzrud i  Dagbladet 14.06.2017
  Kinas diktatur er så sofistikert at det overbeviser folk om at diktaturet er til deres eget beste, ifølge Stein Ringen. Men er resten av verden overbevist om denne hurtigvoksende supermaktens evne til globalt lederskap?
• – Jeg er overbevist om at vi vil øke eksporten vår til Kina. E24 08.06.2017
  Norsk næringsliv og politikere fortsetter å valfarte til Kina i håp om nye forretningsmuligheter. Denne uken undertegner Norge avtaler som skal sikre samarbeid innen energi og karbonfangstteknologi.
• Nektes innreise til Kina. Dagsavisen 07.06.2017
  Et kultursamarbeid med Kina fungerer dårlig når Norge må gå på tå hev, mener Kina-ekspert Torbjørn Færøvik, som er en av flere norske forfattere som ikke får lov til å komme inn i Kina.
• Har tro på dialog med Kina. Dagsavisen 06.06.2017
  Kulturminister Linda Hofstad Helleland droppet snakk om ytringsfrihet i Kina. Men forfatteren Jostein Gaarder, som var med henne, mener likevel han fikk fram et budskap om menneskererettigheter.
• Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten. Aftenposten 31.05.2017
  UDs skjulte arkiver er i strid med loven, slår riksrevisor Per-Kristian Foss fast, og sier konflikten med Kina kan fremstå som en historisk ikke-hendelse.
• Den tause ytringsministeren. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 30.05.2017
  Kulturministeren våget ikke å nevne et ord om ytringsfrihet i Kina. Det er rett og slett for ynkelig.
• Kulturministeren: Menneskerettigheter tas opp med Kina til høsten, i UD-regi. Aftenposten 29.05.2017
  Via SMS meddeler statsråden at «Utenriksdepartementet arbeider for å få til et første konsultasjonsmøte» med kineserne der menneskerettigheter (MR) kan bli tema, og at dette møtet er planlagt «over sommeren».
• Hetsen mot Kina. Debatt av Roar Bjerknes (H.r. advokat emeritus) i Aftenposten 29.05.2017
  Siden Ringen erkjenner at kinesere «er ikke mer godtroende enn andre», er det imidlertid god grunn til å anta at det er en annen forklaring på befolkningens tilfredshet: Det er et faktum at regimets politikk har ført til at mange hundre millioner kinesere i løpet av få år er brakt ut av fattigdom. Det finnes intet annet regime som så raskt i slik grad har greid å bedre sitt folks levekår.
• Navlebeskuende fra Brende. Kommentar av Øystein Tunsjø (professor ved Forsvarets høgskole og Institutt for forsvarsstudier) i Dagens Næringsliv 27.05.2017
  Det viktigste som skjer i verden er Kinas fremvekst, som medfører en endring i globale maktforhold og geopolitikken. En stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som ikke tar inn over seg disse endringene, er ikke bare navlebeskuende, den gir heller ikke en riktig analyse av Norges handlingsrom. Veivalgmeldingen overser at Kina er en avgjørende aktør på de områdene meldingen fremhever.
• Handel og politikk går foran menneskerettighetene. Lederkommentar i Dagbladet 24.05.2017
  Da Erna Solberg var i Kina uttalte hun at tida ikke var moden for dialog om menneskerettigheter, og at det får komme «i neste omgang». Det betyr i praksis at handel og politisk kontakt skal prioriteres, og at spørsmål som gjelder menneskerettighetene utsettes på ubestemt tid. Slikt kalles gjerne pragmatisme. I virkeligheten er Norge blitt et eksempel på hvordan Kina tukter kritikk.
• Sandberg: «Temmelig sikker» på lakseavtale med Kina i 2017. Aftenposten 23.05.2017
  På spørsmål om hvordan han ser på menneskerettighetssituasjonen i Kina, svarer minister Sandberg at han ikke har denne type saker «i fokus» under besøket.
• Kina og USA vil organisere verden på hver sin måte. Mange land - også Norge - havner i en klemme. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 22.05.2017
  Kina vil ha kontroll med hvordan varer flyttes rundt i verden. Hva skal Norge og andre land gjøre når USA plasserer seg på sidelinjen?
• Xi har flyttet Kina i totalitær retning. Kommentar av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 15.05.2017
  Norge er et lite land, men et land med stor autoritet som forkjemper for menneskerettigheter og internasjonal rett. Utfordringen for regjeringen er å bruke sin autoritet til å forsvare demokratiets verdier i møtet med en maktstat som arbeider systematisk for å sikre sitt diktatur moralsk anerkjennelse blant verdens folk og nasjoner.
• Den nye Silkeveien. Kommentar av Wang Min (Kinas ambassadør til Norge) i Dagens Næringsliv 13.05.2017
  Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold. 
• – Kan Kina bli fascistisk?. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter) i E24 13.05.2017
  Kan Kina ende opp som en fascistisk stat, spør professor Stein Ringen i sin nye bok, «Det perfekte diktatur. Kina i dag». Ja, svarer han. Reisverket er der allerede, som partiet, propagandaapparatet og sikkerhetsstyrkene.
• Håndplukket superdiplomat er klar som ny norsk Kina-ambassadør. Aftenposten 11.05.2017
  Norsk næringsliv satser tungt i Kina, og kineserne viser ikke minst økende interesse for Arktis. Alt dette gjør ambassadørposten i Kina til en av de viktigste for Norge.
• Asiatiske supermakter reiser seg mot Trump, Dagens Næringsliv 05.05.2017
  De asiatiske økonomiske stormaktene Japan, Kina og Sør-Korea står sjelden samlet. Men Donald J. Trump har klart å samle dem. Landene er blitt enige om å bekjempe Trumps forsøk på proteksjonisme under G20-møtet.
• Nøkkelen til Kina. Kommentar av Dag Rune Olsen (rektor ved UiB) i Bergens Tidende 04.05.2017
  Selv på det verste mellom Norge og Kina foreleste forskere fra UiB om menneskerettigheter i Beijing.
• Trump og stormaktene. Kommentar av Espen Barth Eide (visegeneralsekretær i FN og generalsekretærens spesialutsending til Kypros- forhandlingene) i Dagens Næringsliv 24.04.2017
  Mer og mer fremstår nå Kina, og ikke Russland, som en kommende partner for USA i stormaktsklubben.
• Siv Jensen i privat middag med Kinas ambassadør. ABC Nyheter 22.04.2017
  Finansminister Siv Jensen vil ikke opplyse om andre var til stede eller hva de snakket om da hun var på privat middag i den kinesiske ambassadørens residens, uka før Erna Solberg dro på offisielt besøk til Kina.
• Kina skryter av Norges innsats for normalisering. Dagens Næringsliv (NTB) 11.04.2017
  Kinas president Xi Jinping ønsker mer samarbeid med Norge og hyller den norske innsatsen for å få normalisert forholdet mellom landene, ifølge kinesiske medier.
• Slik endrer Solberg-besøket forholdet til Kina. NRK nyheter 11.04.2017
  I løpet av fire hektiske dager har Erna Solberg besøkt en rekke nøkkelpersoner i kinesisk politikk og næringsliv. Det har åpnet en rekke dører mot Kina.
• Kong Harald takker ja til Kina-besøk. VG 11.04.2017
  Kong Harald har takket ja til å besøke Kina. – Høsten 2018 kan være et godt tidspunkt, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Når Kina våkner. Kommentar av Jahn Otto Johansen i Vårt Land (verdidebatt) 10.04.2017
  Kina er langt på vei forutsigelig. Nedfrysingen av forholdet til Norge kom selvsagt ikke overraskende. Det er underlig dersom norske politikere ikke har skjønt dette, likesom det er klart at det er kineserne, ikke den norske statsminister, som nå setter betingelsene for en dialog om menneskerettighetene.
• Nordmenn lærer kinesere om alternativer til tortur. NRK nyheter 10.04.2017
  Erna Solberg vil ikke snakke om menneskerettigheter mens hun er i Kina. Samtidig holder norske eksperter på å lære kinesisk politi å avhøre mistenkte uten å torturere.
• Disse avtalene signerer Norge i Kina. VG 08.04.2017
  Seks avtaler er signert mellom Norge og Kina i toppmøtet. – Nå kan vi normalisere forholdet, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Store forventninger i Beijing. Dagens Næringsliv 08.04.2017
  – Hvordan vil normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina påvirke norsk næringsliv?
• Kina og Norge venner igjen: Erna Solberg mottatt med pomp og prakt i Beijing. Aftenposten 08.04.2017
  Med norske flagg på Chang’an-avenyen, æresvakt utenfor Folkets store hall, kanonsalutt og militærorkester som spilte Ja, vi elsker, demonstrerte det offisielle Kina fredag ettermiddag at forholdet til Norge er gjenopprettet.
• Når flagget følger fisken. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 08.04.2017
  I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.
• Norge, Russland og Kina. Lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 07.04.2017
  Det er ein slåande skilnad på dagens norske Russland-politikk og den norske Kina-politikken. Kina inngår vi ein audmjukande avtale med for å oppnå auka handelssamkvem. Russland boikottar vi økonomisk. Den historiske og faktiske bakgrunnen for politikken er ulik, men likevel er samanlikninga interessant.
• Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet. Kronikk av Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Den norske Tibet-komite, Norsk PEN og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg i Dagsavisen (nye meninger) | 07.04.2017
  Regjeringen mener at menneskerettigheter er et «krevende» tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres «kanaler og mekanismer» for dialog og videre samarbeid. For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i norsk Kina-politikk.
• Solberg gir ikke etter for menneskeretts-press. NRK nyheter 07.04.2017
  Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke la seg presse til å ta opp menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. Hun håper møtene med landets statsminister og president kan åpne dørene for bedre samarbeid i fremtiden.
• Avviser å ha blitt presset av Kina. Dagbladet 07.04.2017
  Erna Solberg er ankommet Kina. Hun avviser at grunnen til at hun ikke vil ta opp spørsmål om menneskerettigheter er kinesisk press. 
• På fisketur til Beijing. Dagsavisen 07.04.2017
  Norsk laks STUPTE fra 94 til 4 prosent markedsandel i Kina etter fredsprisutdelingen i 2010. Nå er målet at kineserne skal kjøpe norsk laks for 10 milliarder i 2025.
• Forsker: USA var viktig for timing av Norge-Kina avtale. VG 07.04.2017
  Usikkerheten rundt Donald Trump, forhold til Europa og at Beijing bestemte seg for at nok er nok, kan ha vært nøkkelen til at Norge og Kina nå møtes igjen.
• Kinesisk verdensener: Jubler over Norge-avtale. VG 07.04.2017
  Grunnlegger og drivende kraft for verdens største e-handel-selskap, Alibaba-sjef Jack Ma, sier til VG at han jublet da han hørte at det ble tøvær mellom Kina og Norge.
• Presser på for frihandelsavtale. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Næringsminister Monica Mæland tror på snarlige forhandlinger om frihandelsavtale med Kina etter et «utrolig positivt» møte i Beijing.
• Fikk Kina til å snakke med Norge igjen. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Forretningsmann og rådgiver Victor Gao i Beijing organiserte det første møtet mellom embetsmenn i Kina og Norge i 2015. Nå skal landene prioritere en ny frihandelsavtale.
• – Har gjort inntrykk på verden. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Alibabas gründer Jack Ma (52) lovpriser normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina og vil samarbeide tettere med statsminister Erna Solberg.
• Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. Aftenposten 07.04.2017
  President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW).
• Mer enn laks og menneskerettigheter. Kronikk av Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) i NRK ytring 06.04.2017
  Det som er et superviktig besøk for Norge, minner nok mer om en vanlig dag på jobben for det kinesiske parti- og regjeringsapparatet.
• Mæland: Klar for å restarte Kina-forhandlinger. VG 06.04.2017
  Etter seks år i «fryseboksen» gjenopptatt Norge forhandlingene om frihandelsavtale med Kina. Næringsministeren håper det skal gi et byks i fiskeeksporten.
• HRW: Norge bør be Kina løslate Liu Xiaobo. Dagens Næringsliv (NTB) 06.04.2017
  Human Rights Watch mener Erna Solberg bør ta opp menneskerettighetsspørsmål og be om at fredsprisvinner Liu Xiaobo blir løslatt, under sitt besøk i Kina.
• Vi som elskar Kina. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (SV) i VG 05.04.2017
  La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030.
• Pragmatisk tilnærming til Kina. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.04.2017
  Å være pragmatisk innledningsvis i en ny dialog med Kina må ikke bli ensbetydende med å feie menneskerettigheter under teppet. Regjeringen må kunne forklare hvordan problemområdet kan tas opp senere og via andre kanaler og metoder. Dialogen om menneskerettigheter bør bli en selvsagt og naturlig del av normaliseringen av forholdet mellom landene. 
• Norge må være gjenkjennelig i møte med Kina. Lederkommentar i Aftenposten 05.04.2017
  Gjensidig tillit i forholdet mellom Kina og Norge fordrer at statsminister Erna Solberg (H) allerede nå minner om at menneskerettigheter hører hjemme på agenaden.
• Kinesisk kruttlapp. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.2017
  Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad.
• Klar tale i Kina. Lederkommentar i VG 04.04.2017
  Norge må aldri gi fra seg muligheten til å kritisere autoritære regimer av hensyn til økonomiske interesser.
• Kjenner du disse to, statsminister Solberg? Aftenposten 04.04.2017
  En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina.
• Kinesisk dissident opprørt: – Er det en fiskeselger eller en statsminister som kommer på besøk? NRK nyheter 03.04.2017
  En av fredsprisvinner Liu Xiaobos nære allierte er opprørt over at statsminister Erna Solberg ikke tar opp menneskeretter når hun kommer til Kina.
• Professor: Krigsfaren flytter seg fra Europa til Asia. VG 03.04.2017
  – Verden er i fundamental endring. Kina vokser seg så mektig. Fortsatt er USA verdens mektigste og de har vært alene på toppen i mange år. Men gapet til Kina minker og de vil kunne utfylle det potensielle tomrommet som isolasjonisme og nye handelsmurer vil kunne skape. 
• Amnesty om Solberg: – Sender et farlig signal. NRK nyheter 01.04.2017
  Amnesty reagerer sterkt på at menneskerettigheter ikke står på programmet når statsminister Erna Solberg besøker Kina neste uke.
• Solberg tar ikke opp menneskerettigheter med Kina. VG 01.04.2017
  Erna Solberg presses til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Kina. Det vil hun ikke.
• LO-Gerds selektive diktaturkritikk. Kommentar av Bård Larsen (CIVITA) i VG 01.04.2017
  LO-lederen maner statsministeren til å fremme menneskerettigheter overfor Kina. Samtidig har LO i en årrekke dyrket et nært samarbeid med diktaturet på Cuba.
• Til Kina for å åpne dører. Lederkommentar i Dagbladet 01.04.2017
  Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen».
• Norsk økonomi gikk klar av «Dalai-Lama-effekten». Dagbladet 01.04.2017
  Stikk i strid med det en skulle tro, har Norge opplevd vekst, ikke nedgang i eksporten til Kina etter at de brøt den politiske kontakten. 
• Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina. Dagens Næringsliv (NTB) 01.04.2017
  Når statsministeren gjester Kina neste uke, er det med et topptungt følge på over 200 personer fra norsk næringsliv. Landets enorme marked skaper optimisme.
• Norges statsminister til Kina for å markere at forholdet igjen er normalt. Aftenposten 01.04.2017
  Erna Solberg kommer fredag 7. april på offisielt besøk til Kina, der hun skal ha møter med den politiske toppledelsen og fremme norske næringsinteresser. Men vil hun ta opp menneskerettighetsbrudd?
• Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina. Aftenposten 28.03.2017
  Når Erna Solberg om kort tid besøker Kina, bør statsministeren ta opp med vertskapet at norske forskere nektes adgang til landet, mener en av Norges fremste sinologer, Harald Bøckman, som selv har vært utestengt siden 2008.
• Med Kina på startstreken. Kommentar av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 22.03.2017
  Vi står overfor globale og regionale utfordringer som krever at vi har mulighet for politisk dialog med alle de sentrale aktørene på arenaer av betydning for Norge. Som verdens nest største økonomi, global politisk aktør og fast medlem av FNs sikkerhetsråd er Kina en nøkkelspiller nesten uansett hvilket spørsmål man ønsker å drøfte.
• Snart er middelklassen asiatisk. Ukeavisen Ledelse 07.03.2017
  Innen tre år vil folk flest for første gang i verdenshistorien tilhøre middelklassen. Kraftig vekst i Kina og India og stagnasjon i USA og Europa fører til store globale omveltninger.
• Nå rettes verdens øyne mot Kina. Kronikk av Kristin Dalen (Fafo) i NRK ytring 05.03.2017
  Kommer Kina til å ta rollen som den fremste forkjemperen for globalisering, internasjonale reguleringer og avtaler?
• Kina-feberen herjer. E24 (Valebrokk & Co podcast) 23.02.2017
  Nå skal vi selge fisk til Kina som aldri før og Kinesiske selskaper ønsker å kjøpe opp bedrifter i Norge. I april skal regjeringen besøke Beijing, vil de gå på tå hev eller tør de si Kina i mot? Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker, og Arne Jon Isachsen, professor i sammfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er med for å diskutere hva det normaliserte forholdet mellom Norge og Kina betyr.
• Prisen for normalisering. Kommentar av Emil André Erstad (Tankesmien Agenda) i Bergens Tidende 12.02.2017
  Viss ein meiner at menneske­rettar er mindre viktig enn næringsliv, kan ein like godt seie det rett ut.

Ett år etter at EU inngikk en avtale med Tyrkia for å stanse strømmen av flyktninger til Europa reises det sterk kritikk mot avtalen og stengte grenser i Europa. I en verden der rekordmange mennesker er på flukt fra krig og nød eller på vandring i søken etter en bedre framtid for seg og sine leter Europa av i dag etter andre måter å bidra på enn å åpne sine grenser. Kan løsningen være en Marshall-plan med en mer samstemt politikk for utvikling?

al Qaidas angrep på USA 11. september 2011, med USAs påfølgende "krig mot terror" og militære engasjement i blant annet Irak og Afghanistan, samt debatt om "sivilisasjonenes sammenstøt" i kjølvannet av karikaturstriden, markerte starten på det ukemagasinet Time senere skulle kalle "tiåret fra helvete". Utviklingen i Tunisia og Egypt året etter ga mange håp om en "arabisk vår", men slik gikk det ikke. Allerede sommeren 2011 inngikk Norge i en omstridt koalisjon som bombet Libya og Muammar Gadifis regime, forøvrig et engasjement et flertall på Stortinget nå ønsker å få evaluert.

- Den arabiske våren ble til vinter i Egypt, Libya og Syria, konstaterte Aftenposten mot slutten av 2015, etter at strømmen av flyktninger og migranter fra Midtøsten og Nord-Afrika hadde fått både Schengen- og Dublin-avtalen til å knake i sine sammenføyninger i et Europa som også var rammet av blodig terror. Mange ble grepet av frykt da desperate flyktninger strømmet nordover i Europa høsten 2015. Generalsekretær i Dansk Flyktninghjælp, Andreas Kamm, ga uttrykk for at han fryktet et "Ragnarok-scenarie":

"Vi risikerer at motsetningene mellom flyktninger og migranter på den ene siden og lokalbefolkningen på den annen side går helt skjevt og eskalerer - og i mine øyne står vi overfor et klart ragnarok-scenario."

Et splittet Europa maktet ikke presset og resultatet ble blant annet at land etter land satte foten ned og at EU inngikk en avtale med Tyrkia for å stanse strømmen av syriske og andre flyktninger og migranter som ønsket å komme seg til Europa via Hellas og oppfølging av handlingsplanen fra Valetta (2015) i samarbeid med Libya for å stanse trafikken av båtflyktninger over Middelhavet til Italia. I tillegg forhandles det om reform av EUs felles asylpolitikk og et et rammeverk for partnerskap om migrasjon med andre land.

- Internasjonalt er vi vitne til de stengte grensers logikk – fra Syria via nabolandene og Hellas – til Svinesund og Storskog, konstaterte Pål Nesse i Flyktninghjelpen ved årsskiftet og avsluttet sin kommentar om norsk "dobbeltmoral" i Aftenposten slik:

"Skal vi ta til orde for at flyktninger skal få beskyttelse i nærområdene, kan vi ikke opprettholde at færrest mulig skal få det her."

Men det er i stor grad nettopp dét Europa nå prøver på. Hvor går veien videre i asyl- og flyktningpolitikken for et splittet Europa preget av Brexit, Trump, frykt for terror og innvandringskritiske strømninger på fremmarsj i mange land?

Rekordstore antall flyktninger og migranter i verden

- 65,3 millioner mennesker var på flukt ved inngangen til 2016 og ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt, i følge tall samlet av FN-Sambandet. I følge en oversikt fra FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) kommer 53% av dem fra tre land, Afghanistan, Somalia og Syria, og de landene som har tatt i mot flest flyktninger er henholdsvis Tyrkia (2,5 mill), Pakistan (1,6 mill) og Libanon (1,1 mill).

Og ifølge tall fra FNs organisasjon for migrasjon (IOM) var antallet migranter i verden ved utgangen av 2015 det høyeste som noensinne hadde blitt registrert: 244 millioner mennesker. IOM påpeker samtidig at som andel av verdens befolkning har antallet migranter holdt seg relativt stabilt de senere tiårene, på omlag 3%.

Hvordan vil dagens Europa forholde seg til disse utfordringene?

- Ikke bruk EU/Tyrkia-avtalen som modell!

I en "rapport fra Norges yttergrense" beskrev Morgenbladet situasjonen slik ved årsskiftet:

"Hellas er i skvis mellom verdens elendighet og europeisk opinion. Førstnevnte produserer flyktninger, sistnevnte vil ikke ta dem imot."

Og i en pressemelding i begynnelsen av mars konstaterte Europakommisjonen at "etter nesten ett år fortsetter implementeringen av EU/Tyrkia-avtalen av 18. mars (2016) å levere håndfaste resultater, til tross for utfordrende omstendigheter". Dét er imidlertid en oppfatning som i liten grad deles av menneskerettighetsorganisasjoner og andre humanitære organisasjoner som jobber med flyktninger.

- Avtalen mellom EU og Tyrkia har vært katastrofal for mennesker på flukt, skrev John Peder Egenæs i Amnesty Norge i en kommentar i Aftenposten og utdypet det slik:

"Avtalen blir omtalt som en suksess fordi asylankomstene til Europa har gått kraftig ned. Men de menneskelige konsekvensene er enorme. For selv om vi ikke lenger ser mange bilder av mennesker på flukt gående gjennom Europa, betyr det ikke at det er færre folk som trenger beskyttelse. Tvert imot. Mens EU kjøper seg ut av sine internasjonale forpliktelser, bærer Hellas og Italia et enormt ansvar for de mange menneskene på flukt som har kommet sjøveien."

 - Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia bør ikke kopieres, skrev Marta Rubiano Skretteberg og Jorge Nuño Mayer i Caritas i et innlegg i Dagsavisen og innledet slik:

"EU-Tyrkia-avtalen etterlater tusenvis av mennesker strandet under umenneskelige og nedverdigende forhold i Hellas. I tillegg tvinges de som vil søke beskyttelse i Europa til å velge stadig farligere ruter."

- Den norske muren må rives, mener Sebastian Stein i Leger uten grenser i en kommentar i VG og innleder slik:

"Du har kanskje ikke sett Den norske muren. Det er fordi den ikke ligger på Svinesund. Den norske grensemuren går tvers gjennom Middelhavet, mellom Serbia og Ungarn og mellom Tyrkia og Hellas."

I sin årsrapport for 2016 satte Amnesty i februar blant annet fokus på hvordan Europa "presset igjennom avtaler som undergraver retten til å søke om asyl". I en fersk rapport i forbindelse med årsdagen for EU/Tyrkia-avtalen utfordrer nå Leger uten grenser EUs "alternative fakta", mens Flyktninghjelpen, Oxfam og International Rescue Committee i en tilsvarende rapport skriver om "EU/Tyrkia-avtalens realiteter". De tre organisasjonene "frykter at det som ble rettferdiggjort som et midlertidig tiltak i en nødssituasjon i Hellas vil bli modell for EUs asylpolitikk andre steder og i fremtiden" og utdyper det slik:

"Som denne rapporten viser er det ikke mulig, selv ikke i en Europeisk kontekst, å anvende denne modellen og samtidig overholde internasjonale standarder og sikre asylsøkeres rettigheter. EUs ledere bør ikke kopiere denne modellen eller forvente at den vil fungere andre steder. Det står om grunnleggende mennskerettigheter og retten til å søke internasjonal beskyttelse. Det er tid for å finne en annen tilnærming."

Kritikerne frykter EU/Tyrkia-avtalen vil fungere som modell i forbindelse med EUs drøftelser om et rammeverk for partnerskap om migrasjon, som vil kunne bli lagt til grunn for avtaler med land som Etiopia, Mali, Niger, Nigeria og Senegal, men også samarbeidet med land som Afghanistan, Bangladesh, Egypt, Libya og Pakistan.

- Ideen er å sende dem til et sikkert sted, uten å ta dem til Europa

I følge IOM døde rekordmange flyktninger og migranter i Middelhavet, mer enn 5000, i forsøk på å komme seg til Europa i 2016. Da stats- og regjeringssjefer fra EU i begynnelsen av mars forberedte seg til et møte på Malta for å følge opp handlingsplanen fra Valetta fra 2015 og rammeverket for partnerskap om migrasjon innledet Per Olav Ødegård i VG sin kommentar til situasjonen slik:

"Med våren kommer en ny strøm av migranter og flyktninger. Alle vet at de kommer når været blir bedre og sjøen roligere. Like sikkert er EU i villrede om hva de bør gjøre."

Budskapet fra Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker var dette:

Fortsatt dør alt for mange mennesker i Middelhavet. Vi har iverksatt tiltak for å avhjelpe situasjonen, men vi må gjøre mer. I dag presenterer vi mulige tiltak på kort og mellomlang sikt for avhjelpe strømmen til og fra Nord-Afrika. Først og frems trengs det stabilitet i Libya og i regionen som helhet. Mens vi fortsetter å støtte denne prosessen kan vi fremme tiltak som kan gjøre en forskjell, berge liv og bryte smuglernes forretningsmodell - som også vil ha betydning for strømmen mot Europa."

- Ideen er å sende dem til et sikkert sted, uten å ta dem til Europa, sa Tysklands innenriksminister Thomas de Maizière til journalister ifølge Aftenposten/Reuters idet han kom til EU-møtet i den maltesiske hovedstaden Valletta. Der vedtok EUs stats- og regjeringssjefer "Malta-erklæringen" og NTB oppsummerte utfallet slik:

"Nå har stats- og regjeringssjefene i EU samlet seg om en ny plan der hovedgrepet er en styrking av kystvakten i Libya for å sette libyerne i stand til å stoppe flere båter før de når internasjonalt farvann. I tillegg skal det gjøres forsøk på å styrke kontrollen ved Libyas grenser mot Tsjad og Niger i sør, samtidig som EU vil støtte opp om arbeidet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) gjør på bakken i Libya."

I desember i fjor la imidlertid UNHCR fram en rapport om hvordan migranter og flyktninger ble utsatt for ulovlig frihetsberøvelse og tortur i Libya, der også Libyas kystvakt ble pekt ut som delaktig i mishandling, voldtekter og mennskehandel med migranter. I et felles brev til EUs stats- og regjeringssjefer fra 70 internasjonale organisasjoner 28. februar var advarselen klar:

"Libyasamarbeidet risikerer å bidra til brudd på menneskerettighetene."

- EUs nye partnerskap med Nord-Afrika -  potensial for å slå tilbake?, spør Elisabeth Collet ved Migration Policy Institute (MPI) i en kommentar og konkluderer slik:

"Det ene apsektet av EU/Tyrkia-avtalen som ledere er mest opptatt av å kopiere er et sterkt budskap til potensiell reisende: ikke kom! Men, når de sender den meldingen bør ledere være klar over at de også sender en annen melding til partnerlandene. EU vil åpent bytte til en overførbar normsvekkende tilnærming til partnere om at migrasjon flyter over stabilitet, som i sin tur er viktigere enn demokrati og rettsstat. Det vil også være et signal om at beskyttelse er frivillig. Dette er en avveining som har sneket seg inn over flere år, og som nå trolig har blitt politisk uunngåelig, men vil ha ringvirkninger for Europas stemme på den internasjonale scenenog forholdet til nabolandene."

Europeiske verdier i fritt fall?

En fersk undersøkelse utført at tankesmien Chatham House viser at det i en rekke land i Europa er flertall mot innvandring fra muslimske land og nylig vakte det oppsikt at Danmarks innvandringsminister feiret innstramming nummer 50 med kake. Mens stadig flere frykter konsekvensene av økt innvandring er det også stadig flere som frykter konsekvensene av en økende innvandringskritisk populisme.

I en kronikk om "kampen for Europas verdier" på NRK ytring sist uke advarte tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssen, mot mulige konsekvenser av det som nå skjer:

"I dag kan det synes som om verdiene og rettighetene knyttet til frihet, likhet, mangfold, sosial rettferd, solidaritet og menneskeverd som har sin forankring i det beste i den europeiske kulturarven, er i fritt spill. Høyreekstreme partier og grupper i alle europeiske land angriper verdiene fra ulike vinkler. Ett konfliktområde er flyktning- og asylpolitikk. Her gjelder forestillingen om de og vi. Bare vi holder de andre, arbeidsinnvandrerne og krigsflyktningene borte, blir det bra for oss som er de «rene europeere», hva nå det måtte være."

Europeiske verdier utfordres imidlertid både av radikale og moderate grupper blant innvandrere og muslimer i og utenfor Europa, såvel som populistiske krefter i Europa som vil bekjempe dem. For noen år tilbake gikk debatten om ytringsfrihet i kjølvannet av karikaturstriden og i nettavisen Minerva forklarte nylig Lars Akerhaug hvorfor innvandring er vanskelig for SV slik:

"Problematiske sider ved innvandring er et betent tema i partiet fordi to grunnleggende hensyn for SV står mot hverandre: på den ene siden står ønsket om å forsvare etniske minoriteters rettigheter som gruppe, på den andre hensynet til kvinners og homofiles rettigheter."

I sitt ferske notat om "Populistisk vind i Europa" er også Sylo Taraku i Tankesmien Agenda opptatt av verdier og spør: Hva står på spill og hvordan respondere? Et av forslagene er å "ta årsakene på alvor, men ikke adoptere populistenes retorikk", som han utdyper slik:

"Det er viktigere enn noen gang å fastholde europeiske verdier om humanisme og solidaritet, men uten å ignorere andre alvorlige hensyn, som velferdsstatens bærekraft, nasjonal sikkerhet og samfunnets absorberingskapasitet i møte med innvandring. Alle som vil redusere populistpartienes oppslutning må lytte til deres velgere."

Taraku viser blant annet til undersøkelsen fra Chatham House og konkluderer slik:

"Tallene er ikke til å misforstå. Denne utbredte skepsisen mot innvandring, spesielt den muslimske, sier noe om etterspørselen etter partier med restriktiv innvandringspolitikk. Migrasjonskrisen har bare forsterket etterspørselen etter ledere som vil ta drastiske grep. Migrasjonsspørsmålet er i dag bekymring nr. én for veldig mange europeere. Bedre kontroll over innvandring er et sentralt budskap blant høyrepopulistiske partier i Europa. De kritiserer elitene og EU for å ha sviktet denne oppgaven og for å favorisere interessene til utlendingene fremfor nasjonalstatenes borgere."

Og Bertil Haarder fra det danske partiet Venstre og tidligere minister for blant annet utvikling, så vel som flyktninger, invandrere og integrasjon, forklarte nylig bakteppet og fremtidsutsiktene for Europa på dette feltet slik i en kommentar på den danske portalen Altinget:

"Migrantkrisen har ført til Brexit, Trump, Le Pen, Wilders, Orban i Ungarn, rabiate bevegelser i Sør-Europa og så videre. Overbefolkning i Afrika vil gi dem enda mer vind i seilen med en befolkningsfordobling på 30 år."

- Vi må lære å skjelne, var budskapet fra Haarder, som utdypet det slik:

"Mellom på den ene siden de kostbare flyktninger og migranter i Danmark, som vi ønsker færre av, og på den andre siden de 90 procent av verdens flygtninger, som strander i nærområdene, der vi kan hjelpe 30-50 ganger flere for de samme pengene."

Løsningen: En Marshall plan for Midtøsten og Afrika?

Sist høst drøftet utenriksminister Børge Brende (H) sikkerhetspolitiske utfordringer med EUs utenrikstjeneste i Brussel og sa blant annet:

"Migrasjon vil være en stor utfordring i lang tid fremover. Vi trenger en Marshall-plan for Nord-Afrika, Sahel og områder øst for Middelhavet. Samtidig må Europa ta kontroll over sine yttergrenser."

Han var langt fra den eneste som tenkte og hadde tenkt i slike baner og 18. januar lanserte Tysklands utviklingsminister, Gerd Müller, et rammeverk for "en Marshall-plan for Afrika" slik:

"Tyskland og Europa har interesse av å redde menneskeliv, begrense effektene av klimaendringer og unngå 'klimaflyktninger', unngå massemigrasjon og å bidra til å skape en framtid for Afrikas ungdommer."

- Afrikansk eierskap må bli styrket og tiden med 'bistand' og 'givere og mottakere' må legges bak oss, heter det i innledningen til planen. Der står det at planen også "er et uttrykk for vår vilje og optimisme på at vi virkelig kan finne en vei til fred og utvikling i samarbeidet mellom Europa og Afrika" og dette utdypes slik:

"Det må være en overordnet og integrert strategi for EU og det medlemsland og landene i Afrikaunionen. Fokus vil være på rettferdig handel, mer private investeringer, mer økonomis utvikling nedenfra-og-opp, mer entreprenærån og, framfor alt, flere jobber og ansettelser."

Planen understreker at "det trengs nye regler for samarbeid" og at "Tyskland og Europa" i den forbindelse "må hamonisere vår politikk og våre virkemidler mer effektivt" og at ...:

 "... vi trenger en mer samstemt Afrika-politikk."

- Styrket samstemthet har vist seg vanskelig når det gjelder migrasjon og utviklingspolitikk, konstaterte imidlertid i rapporten "Root causes and drivers of migration. Implications for humanitarian efforts and development cooperation" som ble lagt fram av PRIO før jul, som også peker på at:

"Mange grundige beretninger om migrasjon beskriver hvordan det ofte ikke er nød som gjør at folk velger å migrere, men snarere en følelse av stagnasjon."

I følge Norads magasin Bistandsaktuelt hadde rapporten følgende hovedbudskap:

• Migrasjon er en påminnelse om global ulikhet. Utviklingssamarbeid er viktig, men ikke som et verktøy for å stanse migrasjon
• Omlegging av bistandspolitikken for å redusere årsakene til migrasjon kan lett være en mislykket strategi.

I en kritisk kommentar på nettstedet Africa is a country denne måneden var det siste også en av innvendingene fra George Kibala Bauer:

"Migrasjonen vil ikke avta fra sitt nåværende nivå med det første og penger investert spesifikt for å stanse migrasjon vil være bortkastede penger."

Og en fersk evalueringsstudie av bistand til humanitære kriser utført av CMI på oppdrag fra Norad pekte på at "den kanskje største utfordringen i arbeidet for styrke bistand ved langvarige kriser" er knyttet til "politikkens betydning for bistand - i særdeleshet i giverlandene" og viste til at:

"De 15,3 milliarder Euro EUs medlemsland brukte mellom 2014 og 2016 i et forsøk på å fremme økonomiske muligheter og motvirke migrasjon fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, viser hvor viktig hensynet til migrasjon er for sentrale giverlands beslutninger."

Hva kan og bør Norge gjøre?

Allerede i oktober i fjor oppga Martin Newland, tidligere redaktør i avisa The Nation (De forent arabiske emirater), i en kommentar "seks grunner til hvorfor en ny Marshall plan vil mislykkes", men hva som skjer videre i Tyskland og EU med tanken om Marshall-plan for Afrika og eventuelt Midtøsten gjenstår å se. I sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 7. mars slo utenriksminister Brende uansett fast at:

"Det er (...) viktigere enn noensinne at Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet om å finne bærekraftige løsninger på flyktningkrisen."

Utfordringene knyttet til flyktninger og migranter ble også nevnt av mange da Stortinget drøftet redegjørelsen noen dager senere, blant andre Svein Roald Hansen (A), som mente at:

"Her bør vi gi vår støtte til kansler Merkels understrekning av at sikkerhetspolitikk ikke bare handler om militær styrke. Det må vi nå vitterlig ha erfart, i Afghanistan, i Irak, i Libya. Det handler også om å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Sahel-landene, slik at menneskene der kan få tro på en framtid der de er. Hvordan skal vi ellers stanse migrasjonsstrømmen og forhindre den usikkerhet den skaper? Norges stemme må støtte denne holdningen, også på neste toppmøte i NATO"

- Det er uakseptabelt å bruke bistand som pisk, mener Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i et innlegg i Aftenposten i dag og viser til at:

"Høyre har vedtatt et forslag om betinget bistand knyttet til retur av asylsøkere som hverken er målrettet, fattigdomsorientert eller effektiv."

Og mer kunnskap og debatt om hvordan Norge vil og bør forholde seg til disse utfordringene får vi kanskje på fredag, da regjeringen i tillegg meldingen om utviklingspolitikk i lys av FNs bærekraftsmål vil lansere den varslede meldingen om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken (NB! Lansering utsatt for begge meldingene).

__________________________________

Aktuelle lenker:

• UNHCR (FNs flyktningorganisasjon)
• IOM (FNs organisasjon for migrasjon)
• UDI (Utlendningsdirektoratet)
• Asylsituasjonen, Justis- og beredskapsdepartementet
• Brende drøftet sikkerhet med EU, UD 04.10.16
  - Migrasjon vil være en stor utfordring i lang tid fremover. Vi trenger en Marshall-plan for Nord-Afrika, Sahel og områder øst for Middelhavet. Samtidig må Europa ta kontroll over sine yttergrenser, sa utenriksministeren.
• Hvordan forholde seg til langvarige humanitære kriser?, Norad 24.03.17
• Nansenseminaret 2017: Samtaler om flukt, Nansen Fredssenter 12-13 mai 2017
• Flyktninghjelpen
• Norsk dobbeltmoral, Perspektiv 05.01.17
• EU-Tyrkia-avtalen undergraver flyktningers rettigheter, Flyktninghjelpen 17.03.17
• Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie, Leger uten grenser 17.03.17
• En farlig verdenspolitikk, Amnesty 22.02.17
• Flyktningsituasjonen i verden, FN-Sambandet 20.02.17
• Leo Ajkic og “de skamløse jentene” får Fritt Ords Honnør, Fritt Ord 21.02.17
• A Marshall Plan with Africa, BMZ (Tyskland)
• Germany details its 'Marshall Plan' for Africa, EU Observer 19.01.17
• Germany’s Marshall Plan for Africa, Africa is a Country 15.03.17
• Development plan for Africa is patronizing, Nordiska Afrikainstituttet 20.07.2017
  Promoting investments and creating jobs are key features in the Marshall Plan with Africa. However, nothing in the document explains exactly how. Moreover, Henning Melber dismisses the plan as condescending to Africa and Africans.

Aktuelle rapporter:

• The reality of the EU-Turkey statement, Flyktninghjelpen, Oxfam og International Rescue Committee 17.03.17
• One year on from the EU-Turkey deal: Challenging the EUs Alternative Facts, Leger uten grenser 14.03.17
• Annual Report 2016-17, Amnesty International 22.02.17
• Root Causes and Drivers of Migration: Implications for Humanitarian Efforts and Development Cooperation, PRIO 2016

Tidligere relevante saker på rorg.no:

• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre, rorg.no 15.03.17
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?, rorg.no 25.01.17
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017, rorg.no 03.01.17
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump, rorg.no 11.11.16
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.16
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa, rorg.no 27.01.16
• Veien videre i felles kamp mot IS og terror, rorg.no 23.11.15
• Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?, rorg.no 08.09.15
• Flyktningkrise, moralposører og symbolpolitikk, rorg.no 26.06.15
• Vår felles framtid: terror, hat og frykt, rorg.no 27.01.15
• Behring Breivik og bin Laden, rorg.no 27.07.11
• Frihet, demokrati, militæret og Det muslimske brorskap, rorg.no 16.02.11
• Den arabiske verden i endring, rorg.no 03.02.11
• - Det flerkulturelle samfunn har feilet, rorg.no 01.12.10
• Medieskapt islamfrykt eller "clash of civilisations" á la Dagbladet?, rorg.no 04.03.10

Medieklipp og -debatt:

• - Kyniske bakmenn fyller gummibåtene med enda flere folk enn før. Du blir trist av å se dette, Dagbladet 24.03.17
  Natt til i går reddet den norske båten «Siem Pilot» 133 personer fra drukningsdøden. Elendige gummibåter fylles med enda flere mennesker enn før.
• - EU-Tyrkia-avtalen er en skrekkhistorie. Det handler om å holde folk ute, ikke å hjelpe, Dagbladet 22.03.17
  Ett år har gått siden avtalen ble undertegnet mellom EU og Tyrkia.
• EU vil ha plan for å stenge Libya-ruten, ABC Nyheter (NTB) 21.03.17
  Menneskesmuglere må bekjempes, grenseovervåkingen må styrkes, og utsendelser fra EU må intensiveres, konkluderer EU etter et møte med nordafrikanske ledere.
• Norge hadde den største nedgangen i asylsøknader i hele Europa, VG 21.03.17
  Fra 2015 til 2016 gikk antallet asylsøkere til Norge ned med 89 prosent, viser ferske tall fra EUs statistikkontor.
• Den norske muren må rives, kommentar av Sebastian Stein (Leger Uten Grenser) i VG 21.03.17
  Du har kanskje ikke sett Den norske muren. Det er fordi den ikke ligger på Svinesund. Den norske grensemuren går tvers gjennom Middelhavet, mellom Serbia og Ungarn og mellom Tyrkia og Hellas.
• De minste EU-landene tar imot flest migranter, ABC Nyheter (NTB) 20.03.17
  Av over 500 millioner personer i EU er rundt 34 millioner, mindre enn sju prosent, regnet som migranter. De minste landene har de mest åpne armene. 
• Akkurat nå, i Hellas og Tyrkia, finnes 10.000 grunner til at Norge bør ta større ansvar for flyktninger, kommentar av John Peder Egenæs (Amnesty International Norge) i Aftenposten 20.03.17
  Avtalen mellom EU og Tyrkia har vært katastrofal for mennesker på flukt. Kan Norge bidra til å bøte på skadene?
• Studie: EUs Tyrkia-avtale undergraver asylretten, ABC Nyheter (NTB) 17.03.17
  Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia har gjort det nærmest umulig å søke beskyttelse i Europa for asylsøkere og flyktninger, ifølge en fersk studie. 
• Over 1,2 millioner søkte asyl i EU i fjor, ABC Nyheter (NTB) 17.03.17
  Over 1,2 millioner mennesker, de aller fleste av dem syrere, afghanere og irakere, søkte asyl i EU i fjor, viser fersk statistikk.
• Tom flyktningtrugsel frå Tyrkia, kommentar av Morten Myksvoll (tyrkiskpolitikk.no) i Bergens Tidende 17.03.17
  Tyrkia trugar med å bryte flyktningavtalen. Det treng ikkje få så store konsekvensar som me kanskje skulle tru.
• Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia bør ikke kopieres, kommentar av Marta Rubiano Skretteberg og Jorge Nuño Mayer (Caritas) i Dagsavisen 17.03.17
  EU-Tyrkia-avtalen etterlater tusenvis av mennesker strandet under umenneskelige og nedverdigende forhold i Hellas. I tillegg tvinges de som vil søke beskyttelse i Europa til å velge stadig farligere ruter.
• Nasjonal migrasjonskontroll en illusjon, lederkommentar i Aftenposten 17.03.17
  Europeiske land vil ha nasjonal kontroll over asylstrømmen, men er avhengig av tiltak i andre land.
• Dansk innvandringsminister feiret innstramning nummer 50 med kake, Dagens Næringsliv (NTB) 15.03.2017
  Det har vakt oppsikt at Danmarks utlendings- og integrasjonsminister Inger Støjberg har valgt å feire innstramningene i innvandringspolitikken med bløtkake.
• Tyrkia truer med å utløse flyktningbølge: – Farlig å anta at Erdogan bløffer, NRK nyheter 14.03.17
  Situasjonen mellom EU og Tyrkia er mer spent enn den har vært på svært lenge, mener Tyrkia-forsker Siri Neset.
• Tyrkia: Flyktningavtalen med EU bør revurderes, Dagens Næringsliv (NTB) 14.03.17
  Tyrkias EU-minister Omer Celik tar til orde for å revurdere flyktningavtalen med EU. Avtalen har bremset strømmen av flyktninger og migranter til Europa.
• Nordmenn flest er positive til flyktninger, Vårt Land 14.03.17
  Flertallet av oss synes flyktninger bidrar positivt til samfunnet, viser en ny undersøkelse. Frp-velgere er minst begeistret for asylstrømmen til Norge.
• Bistand i bytte mot returavtaler er dårlig bistand, Kommentar av Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) i Aftenposten 11.03.17
  Redd Barna oppfordrer Høyre til å skrote landsmøteforslaget om betinget bistand. Det er hverken fattigdomsorientert eller effektivt.
• Undersøkelse: Flertallet mener flyktninger bidrar positivt, VG 11.03.17
  7 av 10 nordmenn mener flyktninger bidrar til positivt mangfold, ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos for Redd Barna.
• Med Stortinget i ryggen?, kronikk av Mari Seilskjær (NOAS) i Klassekampen 11.03.17
  Stortingets asylforlik går langt, men regjeringens innstramminger i asylpolitikken går mye lengre
• Rapport: Dette må Europa gjøre med innvandringsproblemet sitt, Ukeavisen Ledelse 10.03.17
  Selv om krigen i Syria kan få en løsning som stopper de store strømmene med flyktninger fra regionen, er det ingen grunn til å forvente lavere innvandringspress på sikt.
• Ungarsk politi anklages for å mishandle asylsøkere, ABC Nyheter (NTB) 10.03.17
  Leger Uten Grenser (MSF) ber ungarske myndigheter etterforske anklager om at politiet har mishandlet asylsøkere som er stanset på grensen til Serbia.
• Flyktningfamilier med norsk tilknytning skal forenes i utland, Vårt Land 10.03.17
  Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker å gjenforene flyktningfamilier i land «familien samlet sett har sterkere tilknytning til». Det skal gi færre til Norge.
• Strammer inn på familiegjenforening – møter massiv motstand, Vårt Land 10.03.17
  Familiegjenforening er en lite synlig innvandring til Norge. Regjeringen vil gjøre nåløyet trangere, men innvandringsministeren kritiseres kraftig i høring.
• KrF, SV og Venstre vil skrote midlertidig opphold for asylbarn, VG 08.03.17
  Det sitter nå 326 barn i norske mottak som bare har opphold til de blir 18 år. Venstre, KrF og SV vil skrote denne ordningen, men Ap sier nei.
• Ingen migrantløsning i sikte, kommentar av Per Anders Madsen i Aftenposten 07.03.17
  Migrantstrømmen fortsetter å sette EU under press. Forestående valg i Nederland, Frankrike og Tyskland gjør det enda vanskeligere å finne felles løsninger.
• Mangler tall på overgrep mot mindreårige asylsøkere, Dagsavisen (NTB) 07.03.17
  Overgrep mot flyktningbarn underrapporteres, advarer Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Norge er blant landene som ikke fører statistikk.
• Uten kurs og retning, kommentar av Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen (nye meninger) 06.03.17
  Juncker vil absolutt ikke være med på at EU-samarbeidet blir redusert til et rent økonomisk samarbeid, der tollfri handel er det eneste som gjenstår. Til gjengjeld har han snakket varmt om et EU i ulike hastigheter, der grupper av medlemmer kan øke samarbeidet på de områdene de vil, innen for eksempel forsvar og sikkerhet eller asylpolitikk.
• Bakvendt returpolitikk, kronikk av Eirin Hindenes og Ulrik Tuvnes (NOAS) i Dagsavisen (nye meninger) 06.03.17
  I fjor valgte 1.544 asylsøkere med avslag å returnere med støtte fra norske myndigheter, såkalt assistert retur. Flere enn de 1.374 som ble returnert med tvang. Det er bred enighet om at asylsøkere med endelig avslag helst skal returnere på egen hånd. Likevel har regjeringen over flere år kuttet i støtten til assistert retur, og satset massivt på politiets tvangsretur.
• 326 barn får bare bli i Norge til de fyller 18 år. Syray er et av dem, VG 06.03.17
  Det er tryggere under dynen i Ringsaker kommune enn det er i Afghanistan. Men det hjelper ikke.

• Mener Frps kamp for strengere innvandringspolitikk snart er i mål, NRK nyheter 04.03.17
  Per Sandberg mener den enorme asylveksten i 2015 bidro til at Frp langt på vei fikk gjennomslag for en innvandringspolitikk de ble hudfletta for tidligere.
• Fakta og misforståelser om tilbakekall av statsborgerskap, kronikk av Brynjulf Risnes (advokat) og Mads Andenæs (UiO) i NRK ytring 04.03.17
  Flere har hevdet at denne strenge praksisen var noe Stortinget var enige om da loven ble vedtatt i 2005. Etter vårt syn er dette slett ikke riktig. Til alt overmål er etter vårt syn den praksis som nå trer fram i strid med både lov, Grunnlov og våre internasjonale konvensjoner. Hvordan noen kan forsvare denne praksisen er vanskelig å forstå.
• Afghanistan-flyktningene: Farida håper fortsatt på retur til Norge, VG 04.03.17
  To år etter at de ble returnert til Afghanistan føles landet fortsatt like fremmed. Farida (11) venter på en avklaring på om familien får dra tilbake til Norge.
• Merkel i Nord-Afrika for å diskutere migrasjonsstrøm, ABC Nyheter (NTB) 03.03.17
  Tysklands statsminister Angela Merkel besøker Egypt og Tunisia der hun skal forsøke å finne løsninger for å redusere strømmen av migranter fra området.
• Flest nye bosatte fra Syria, Ukeavisen Ledelse 02.03.17
  Over nyåret var det registrert 725.000 innvandrere og 159.000 norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge.
• Afghanistan-returene: Ble ikke trodd i UDIs alderstest, VG 02.03.17
  Drømmen om et liv i Norge tok slutt da de ikke ble trodd på at de var under 18 år gamle. Nå vil alle tre flykte videre fra Afghanistan.
• Afghanistan-returene: De returnerte får 14 dager på hotell, VG 02.03.17
  Personene som returneres fra Norge til Afghanistan får tilbringe de første to ukene på et hotell, før de må klare seg selv.
• - SV snakket om det, vi gjorde det, Dagbladet 01.03.17
  Høyre/Frp-regjeringen har bosatt 50 prosent flere flyktninger enn hva SVs ministere klarte på fire år da de hadde ansvaret.
• Full alarm om unge asylsøkere: Traumatiserte, apatiske og redde, VG 01.03.17
  Usikkerhet og frykt rår blant enslige mindreårige i norske mottak.
• Hatkriminalitet i Tyskland: Daglig er det ti voldelige angrep på migranter og asylanter, Dagsavisen 27.02.17
  Tysk politiker: – Nazister truer flyktninger og derfor hele vårt demokrati.
• Venstres Abid Raja: Statsborgerskapssaken setter Frp-samarbeidet på spill, Aftenposten 25.02.17
  Abid Raja (V) mener at saken om familien som mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge, kan bli en «skjebnesak» for samarbeidet mellom regjeringspartiene og Venstre.
• Svenske sosialdemokrater tar til orde for regulert innvandring, Ukeavisen Ledelse (NTB) 24.02.17
  Ledelsen for Socialdemokraterna i Sverige vil ha kontroll på innvandringen og unngå "parallellsamfunn".
• Den usynlige muren, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 24.02.17
  Migranttilstrømningen i 2015-16, terroristfrykt og utfordringen fra høyrenasjonale partier har sendt det politiske ordskiftet i innvandringskritisk retning. Holdningene er skjerpet av terrorfrykt og fordi bare et lite mindretall av migrantene som nå krysser Middelhavet, er flyktninger kvalifisert til politisk asyl i Europa. Nasjonale, regionale og EU-initiativ for å begrense strømmen kommer tett.
• Frykt for forståelse, Morgenbladet 24.02.17
  Leo Ajkic fikk Fritt ords honnør for å vise frem flyktninglivet. Han har blitt herdet mot kritikken fra de som ikke liker trynet hans.
• Over 300 båtflyktninger har omkommet i Middelhavet i år, Aftenposten (NTB) 22.02.17
  365 migranter har så langt i år mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet til Europa, ifølge IOM. Mandag drev minst 74 omkomne personer i land i Libya.
• Leo løfter debatten, kommentar av Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende 22.02.17
  Fritt Ord mener at «Flukt» har skapt mye konstruktiv og opplysende debatt, særlig blant unge mennesker. Ajkics serie er bare på fem episoder, men på den tiden rekker han å dekke flyktningkrisen på en måten ingen andre nyhetsmedier her hjemme har klart.
• Antall asylsøkere falt kraftig i Danmark i fjor, ABC Nyheter (NTB) 21.02.17
  Mens 21.000 personer søkte om asyl i Danmark i 2015, falt tallet til 6.235 i fjor, viser tall fra Danmarks Statistik.
• Marsjerte for flere flyktninger til Spania, NRK nyheter 19.02.17
  Minst 160.000 demonstranter tok til gatene i Barcelona for å kreve at Spanias regjering tar imot flere flyktninger fra krigsherjede land.
• Vil gi bistand i bytte mot returavtaler, NRK nyheter 14.02.17
  Returavtaler kan være en effektiv strategi for å oppnå målet om flere tvangsreturer, slår ny rapport fast. Listhaug vil legge mer vekt på å bruke bistand for å få til flere avtaler.
• Signaleffektens viktighet, debatt av politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsministeren Espen Teigen (Frp) i Dagbladet 14.02.17
  Emil André Erstad, rådgiver for venstresidens tankesmie Agenda, håndplukker fakta og påstander for å underbygge en utgått innvandringsliberal holdning.
• Én av ti syrere takker nei til å komme til Norge, NRK nyheter 13.02.17
  Ti prosent av alle syriske flyktninger som er i prosess for å komme til Norge, takker nei til å komme hit. Flere trekk ved det norske samfunnet vekker skepsis.
• Har tatt imot flere flyktninger enn sin egen befolkning, NRK nyheter 13.02.17
  Den tyrkiske grensebyen Kilis har tatt imot dobbelt så mange flyktninger som sine egne innbyggere. Borgermester Hasan Kara synes byen fortjener Nobels fredspris.
• Strid rundt migrantavtale, Dagsavisen 13.02.17
  EUs plan for å stanse overfarten av migranter over Middelhavet møter hindre i Libya, som er kaotisk og politisk splittet.
• Italia vil tvangsutsende flere migranter, Dagsavisen (NTB) 09.02.17
  Regjeringen i Italia vil tvangsutsende flere migranter og sørge for bedre integrering av dem som får opphold.
• 160.000 asylsøkere skal flyttes - 11.966 er flyttet, VG (NTB) 09.02.17
  For 18 måneder siden vedtok EU at 160.000 asylsøkere fra Hellas og Italia skulle flyttes til andre europeiske land. Så langt er bare 11.966 blitt relokalisert.
• Myten om signaleffekten, kommentar av Emil Andre Erstad (Agenda) i Dagbladet 09.02.17
  Det var denne veka, i kjølvatnet av Trumps presidentordre om å stenge ute flyktningar frå ei rekke muslimske land, at fleire norske parti tok til orde for at Norge bør ta imot fleire kvoteflyktningar. Deriblant regjeringspartiet Høgre. Innvandringsminister Sylvi Listhaug var raskt på banen med eit innlegg på Facebook der ho sa at dette ikkje var aktuell politikk for regjeringa.
• Norge har hentet flere hundre asylsøkere fra Hellas og Italia, Aftenposten (NTB) 09.02.17
  I januar i år kom det 603 asylsøkere til Norge. Det er 50 prosent flere enn i januar i fjor.
• Drømmen om Norge brast, NRK nyheter 08.02.17
  Denne syriske familien vil heller tilbake til flyktningeteltet i Libanon, enn å bo i fint hus hvor de har alt i Nord-Norge.
• EUs ledere enige om plan for å stoppe innvandringen fra Libya, Dagens Næringsliv (NTB) 04.02.17
  Stats- og regjeringssjefene i EU har lagt fram en plan på ti punkter for å forsøke å dempe strømmen av innvandrere som tar sjøveien til Europa fra Libya.
• Eurojust: Rekordmange menneskehandelsaker i 2016, VG 03.02.17
  EU-landene får kritikk for at de ikke gjør nok for å bekjempe menneskehandel i en ny rapport. Eurojust frykter antall saker vil øke i 2017 som følge av flyktningkrisen.
• Solberg avviser at bombinga gir Norge et spesielt ansvar for å hjelpe i Libya, Dagbladet (NTB) 03.02.17
  EU legger milliarder på bordet for å få kontroll over strømmen av innvandrere som kommer til Europa fra Libya. Norge sitter inntil videre på gjerdet.
• Tyskland overtar 500 flyktninger fra Tyrkia hver måned, Dagbladet (NTB) 03.02.17
  Tyskland har besluttet å ta imot 500 flyktninger hver måned fra Tyrkia, opplyser statsminister Angela Merkel. Avtalen ble spikret under et møte med Tyrkias statsminister Binali Yildirim i Ankara torsdag kveld.
• Hvor mange flyktninger trengs det for å ødelegge velferdsstaten? , Morgenbladet 03.02.17
  Det kommer an på, svarer utvalgsleder Grete Brochmann.
• Rekordmange asylsøkere sendt tilbake til Norge i fjor, VG 03.02.17
  Norge tok i fjor imot mer enn tre ganger så mange asylsøkere fra EU enn Norge returnerte til andre EU-land, viser tall fra UDI.
• EU nøler i ny migrasjonskrise, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 02.02.17
  Med våren kommer en ny strøm av migranter og flyktninger. Alle vet at de kommer når været blir bedre og sjøen roligere. Like sikkert er EU i villrede om hva de bør gjøre.
• Norge stiller opp for flyktninger, kommentar av Bård Ludvig Thorheim (rådgiver i UD) i Dagbladet 30.01.17
  I forhold til vårt eget folketall tar vi imot et betydelig antall kvoteflyktninger.
• Verdens fattigste land driver flyktningsentral, Vårt Land 28.01.17
  Verdens fattigste land, Niger, huser 300.000 flyktninger. Landet er samtidig blitt en sentral for menneskesmugling gjennom Sahara, til Libya, over Middelhavet og til Europa.
• EUs innvandringssjef er lei ordkløveriet om asylkvoter, ABC Nyheter (NTB) 27.01.17
  Det er på tide å gå videre, sier EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos om den giftige debatten om asylkvoter i EU.
• EUs nye løsning på «flyktningproblemet»: Send dem tilbake til Afrika, Aftenposten (Reuters) 27.01.17
  EU vil opprette «sikre leirer» i Afrika for å redusere antallet flyktninger og migranter som kommer til Europa.
• Tyskland er Europas håp, lederkommentar i Bergens Tidende 26.01.17
  Angela Merkel har vist ei imponerande politisk manøvreringsevne etter at ho vart utsett for massiv kritikk i kjølvatnet av hennar liberale haldning til å ta i mot flyktningar frå Syria-krigen. Ho måtte endre innvandringspolitikken i meir restriktiv retning, men utan å gje slepp på grunnleggjande prinsipp.
• Debatten må føres på riktig grunnlag, kronikk av Johan Berg (UNE) i NRK ytring 26.01.17
  Det er dessverre for ofte slik at advokater, stortingspolitikere og andre kommer med uriktige opplysninger om regelverket og utlendingsforvaltningen i forbindelse med enkeltsaker. Når stortingsrepresentant Hareide i «Debatten» i NRK sammenlikner tilbakekall med straff tåkelegger han hva tilbakekall er – å fastslå at man ikke fyller vilkårene for den tillatelsen man har fått.
• Rekord i antall tvangsreturer fra Norge i 2016, Dagsavisen 23.01.17
  I 2016 ble 8.078 personer som oppholdt seg ulovlig i Norge tvangsreturnert. Det er færre enn hva regjeringen hadde satt som mål, men flere enn tidligere år.
• Verden må våkne, kommentar av Tord Hustveit (UV) i Bergens Tidende 22.01.17
  Dersom resten av verden ikke øker antallet kvoteflyktninger og hjelper til med å avlaste Syria og dets nærområder, risikerer Syria å miste en hel generasjon. Ingen er tjent med et land i ruiner, uten mennesker med utdannelsen som trengs for å gjenoppbygge det. Ingen er tjent med nok et folk uten en fungerende stat, på evig flukt.
• Regjeringen vil videreføre de midlertidige innstramningene fra flyktningkrisen, VG 20.01.17
  Under flyktningkrisen i høsten 2015 ble det vedtatt flere midlertidige innstramningsforslag på grunn av de høye ankomstene. Nå vil regjeringen videreføre dem, selv om ankomstene er rekordlave.
• Vi bryter ikke loven, debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i Bergens Tidende 20.01.17
  Jeg er overrasket over at en ryddig avis som Bergens Tidende dessverre bidrar til å formidle misforståelser og feilinformasjon i saken som gjelder tilbakekallelse av statsborgerskap.
• Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks, kommentar av Frode Forfang (UDI) i Dagbladet 20.01.17
  Hvor strengt regelverket bør være i slike saker, er det selvsagt opp til politikerne å bestemme. 
• Alt handlar ikkje om Listhaug, Dag og Tid 20.01.17
  Mahad Abib Mahamud har mista statsborgarskapen sin. Og det er Sylvi Listhaug sin feil, seier norske medium. Der tek dei feil.
• Vi ser det skje. Hvorfor gjør vi ikke noe?Kommentar av Guro Waalen Borch (Alna SV) i Dagbladet 19.01.17
  «Kulde tar liv i Europa», står det. «Norge skulle tatt imot 750 i 2016». «Fryktar for dei som er på flukt i vinterkulda». «Thousands of refugees left in cold». Det skjer i vårt Europa; vårt eget Norge er medsammensvoren i EU-Tyrkia-avtalen, en avtale som har gjort det umulig for disse menneskene å komme seg ut.
• Listhaug vil skremme vekk asylsøkere med film, Vårt Land 19.01.17
  Sylvi Listhaug (Frp) sender ut ny avskrekkingsfilm som skal spres på sosiale medier verden over. Se den her.
• Unge asylsøkere går til grunne, Dagsavisen 18.01.17
  Dyp fortvilelse, selvskading og forsvinninger. Redd Barna og Vergeforeningen har aldri vært mer bekymret for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på norske mottak.
• UDI bør ivareta mennesker, ikke bare innvandringskontroll, kommentar av Tonje Lilaas Larsen (Jussbuss) i Aftenposten 18.01.17
  Når vi i Jussbuss sliter med å få noe fornuftig ut av UDIs veiledning, må det være utrolig vanskelig for søkere som trenger veiledning i sin egen sak.
• Migranter er også mennesker, kronikk av Martha Rubiano Skretteberg (Caritas) i Dagsavisen (nye meninger) 17.01.17
  Det utspilles ufattelige menneskelige lidelser rett foran våre øyne og vi blir stående å se på. Ikke bare migranters og flyktningers rettigheter, men også deres verdighet som mennesker er truet. Det er et paradoks at det i globaliseringens tidsalder er livsfarlig å flykte eller migrere. Politikernes rådvillhet og mangel på løsninger er enda mer slående.
• Thorbjørn Jagland om regjeringens asylpolitikk: - Brutal for de unge og farlig for Europa, Dagbladet 17.01.17
  - Blir ofre for menneskesmugling og seksuell utnyttelse.
• EU vil gå til rota av folkevandring, kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 16.01.17
  Strømmen av flyktninger byr på så mange, så store og så sammensatte utfordringer at det krever mange og omfattende grep. EU har satt opp et stort fond for å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til ulovlig innvandring til EU fra Afrika, nemlig fattigdom og mangel på arbeid. Det er utviklingshjelp for å få folk til å holde seg hjemme i stedet for å dra til Europa. I samme gate går EUs eksterne investeringsplan.
• Trump: Merkel gjorde katastrofal feil med migranter, Dagens Næringsliv (NTB) 16.01.17
  USAs påtroppende president Donald Trump sier Tysklands statsminister Angela Merkel gjorde en «katastrofal feil» da hun lot mange flyktninger slippe inn i landet.
• Hvorfor holdes det ikke krisemøter?, kommentar av Guri Waalen Borch (Alna SV) i Dagbladet 16.01.17
  Europa viser at disse menneskene ikke er verdt å redde. 
• Asyltall med bismak, lederkommentar i Aftenposten 16.01.17
  Asyltallene synker, men det er liten grunn til å feire.
• UDI vurderer å tilbakekalle 500 norske statsborgerskap, VG 16.01.17
  Mahad Abib Mahamud (30) er ikke alene om å miste sitt sitt norske statsborgerskap. UDI vurderer det samme for 500 andre.
• Siem Pilot registrerer alle døde, Aftenposten (a-magasinet) 15.01.17
  Trapani, Sicilia: Hvis noen kommer om 30 år og spør etter døde som har vært om bord på Siem Pilot, skal de få svar, sier politiet.
• Rapport fra Norges nye yttergrense, Morgenbladet 13.01.17
  Hellas er i skvis mellom verdens elendighet og europeisk opinion. Førstnevnte produserer flyktninger, sistnevnte vil ikke ta dem imot.
• Norge har nå den største nedgangen i asylankomster i Europa, Aftenposten 13.01.17
  – Det henger sammen med migrantenes preferanser. Og signalene fra Norge har gjort at vi for øyeblikket oppleves som mindre attraktivt, tror UDI-direktøren.
• Folk fryser i hjel fordi Europa er handlingslammet, kommentar av Kristin Antun (MDG) i Dagbladet 12.01.17
  Mange bor utendørs eller i telt, uten strøm, varme, toalett og dusj, og med lite klær. Europa gjør åpenbart ikke nok.
• Flyktninger i Europa inne i en iskald vinter, VG 12.01.17
  Snø og minusgrader møter flyktningene som tilbringer vinteren i provisoriske flyktningleirer.
• Kraftig asylnedgang i Tyskland, NRK nyheter (NTB) 12.01.17
  Tyskland mottok i fjor 280.000 asylsøkere, en kraftig nedgang fra året før da 890.000 asylsøkere kom til landet.
• Høyre vil ha strengere asylpolitikk: Skal ikke kopiere Frp-Sylvi, VG 12.01.17
  Flere skal alderstestes og reglene for asyl og familiegjenforening må skjerpes, ifølge programkomiteen i Høyre, som hevder de ikke konkurrerer med Frp om å være strengest.
• Nå kommer EU-flyktningene, Vårt Land 10.01.17
  Norge er nå i ferd med å få fløyet inn flyktningene vi ­lovet å hente fra Italia og Hellas. I resten av EU går prosessen fortsatt i sneglefart.
• Historisk lave asylsøkertall​: – Stengte grenser og kontroller er årsaken, ikke signal og symbolpolitikk, Ukeavisen Ledelse 06.01.17
  Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå er ikke overrasket over at få flyktninger tok seg til Norge i fjor og hevder at Listhaug svikter rettssikkerheten til asylsøkere.
• 3.460 asylsøkere til Norge i fjor – rekordmange får bli, Aftenposten (NTB) 06.01.17
  I fjor kom det 3.460 asylsøkere til Norge. Det er det laveste tallet på nesten 20 år, ifølge UDI. Samtidig har 12.700 asylsøkere fått opphold, noe som er ny rekord.
• 5482 stakk av fra norske mottak i 2016. Nå vil Regjeringen sette fotlenker på asylsøkere. Aftenposten 06.01.17
  Tusenvis av asylsøkere forsvinner ut av mottakene. Nå vil Regjeringen ha mer kontroll og vurderer bruk av fotlenker og elektronisk overvåking.
• Langt færre asylsøkere enn ventet i Danmark i 2016, Dagsavisen (NTB) 05.01.17
  6.072 personer søkte asyl i Danmark i løpet av 2016. Ved begynnelsen av året spådde den danske Venstre-regjeringen at det ville komme 25.000.
• Skal få kontroll på migrantene, Dagsavisen 05.01.17
  Fjorårets avtale med Tyrkia stanset flyktningstrømmen til Europa via Hellas. Nå står afrikanske land for tur.
• Merkel vil lære om norsk asylpolitikk, VG 05.01.17
  – Det vi blir kritisert for i Norge, som returpolitikken og strenge krav til integrering og deltagelse, ser de positivt på i Tyskland og ønsker å lære av, sier Solberg til VG.
• Norge viser dobbeltmoral i flyktningspørsmålet, kommentar av Pål Nesse (Flyktninghjelpen) i Aftenposten 05.01.17
  Norge ber landene i «nærområdene» vise raushet og yte beskyttelse til dem som flykter, mens det er et uttalt mål at færrest mulig skal få det samme hos oss.
• Tyskland behandler halve asyl-bunka, Vårt Land 04.01.17
  Tyskland tar flere asylsøknader enn alle de 27 andre EU-medlemmer til sammen.
• Flyktningkrisa er ikke over, kommentar av Hilde Michelsen (NTNU) i Dagbladet 02.01.17
  Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over.

Nylig avsluttet Stortinget behandlingen av regjeringens melding om arbeidet med FNs bærekraftsmål, så vel som meldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den ene handler om hvordan Norge kan bidra til en bedre verden og den andre om hvordan vi skal ivareta våre egne interesser og vår sikkerhet i en urolig og utrygg verden. Klarer Norge å gjøre begge deler samtidig - med en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?

Foto av regjeringen: Torbjørn Kjosvold (Forsvaret)Da utenriksminister Børge Brende (H) i fjor sparket i gang en debatt om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken sa han blant annet at:

"Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse. Vi må velge vekk det som ikke er det. Vi må innse at vi ikke kan gjøre alt. Og vi må ha vilje og evne og et kraftfullt diplomati for å forfølge våre interesser."

Men vil vi da samtidig klare å ivareta globale miljø- og utviklingshensyn gjennom en god og samstemt politikk for utvikling og FNs bærekraftsmål?

Dét spørsmålet var noe av bakgrunnen for at KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson under en debatt om samstemt utviklingspolitikk på Arendalsuka i fjor advarte mot "omvendt samstemthet". Hun utdypet det slik:

"Hele grunnlaget er det vi begynte med, at vi ikke skal gi med den ene hånda og ta med den andre, men det jeg har lyst til å påpeke er jo faren for at vi får en omvendt samstemthet - at samstemtheten skal tilpasses alle andre politikkområder i Norge."

Det var også bakgrunnen for at KrFs "utviklingsmelding" sist høst fikk tittelen "Verdivalg og veivalg for en ny tid". På tampen av Stortingets vårsesjon sto ikke minst slike spørsmål og utfordinger på dagsorden, da utenriks- og forsvarskomiteen ferdigbehandlet både regjeringens melding om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, Meld. St. 36 (2016-2017), så vel som meldingen om bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk - felles ansvar for felles fremtid - Meld. St. 24 (2016–2017). I innstillingen til den siste (bærekraftsmeldingen) innledet komiteen sine merknader med å vise til "det historiske vedtaket i FNs generalforsamling høsten 2015 om bærekraftsmålene" og fortsatte slik:

"Bærekraftsmålene legger opp til en global dugnad for å utrydde fattigdom, der ingen skal utelates. Bærekraftsmålene forplikter alle land. Norge følger opp og legger bærekraftsmålene til grunn for utviklingspolitikken."

I innstillingen til den første (veivalgsmeldingen) sluttet komiteen i sine merknader seg til "at den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i, er mer alvorlig enn på lenge" og fortsatte slik:

"Uforutsigbarhet er blitt betegnende for tiden vi lever i. Norges nasjonale interesser må stå fremst i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi må ta aktive valg for å sikre de verdiene vi tror på."

Veivalg eller videreføring?

- Den foreliggende meldinga framstår på et vis som et suppleringsbind til interessemeldinga fra 2009 – et sikkerhetspolitisk suppleringsbind, sa imidlertid saksordfører Anniken Huitfeldt (Ap) da hun innledet debatten om "veivalgsmeldingen". Hun stusset over bruken av begrepet "veivalg" og utdypet det slik:

"Gjennom meldinga finnes begrepene «valg» eller «å velge» i praksis bare i henvisningen til meldingas tittel, ikke i innholdet. Samtidig forekommer begrepet «videreføre» 32 ganger, «fortsette» 41 ganger og «styrke» ikke mindre enn 92 ganger. Likevel: Veivalg kan også foretas gjennom å videreføre og avslutte"

Om Stortinget gjennom behandling av disse to meldingene vil gi Norge en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål vil trolig være gjenstand for debatt i årene som kommer, men både regjeringen og stortingsflertallet har nå uttalte ambisjoner om det.

- En samstemthetsreform har blitt etterspurt i flere år

- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han lanserte bærekraftsmeldingen.

En styrket innsats for å sørge for nettopp dét hadde lenge blitt etterlyst av norsk sivilsamfunn og få dager tidligere hadde et flertall på Stortinget, gjennom innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF, stilt seg bak følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Noe opplegg for dette inneholdt imidertid ikke regjeringens bærekraftsmelding.

I utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til bærekraftsmeldingen viser komiteen til at "utviklingspolitikk også er innenrikspolitikk" og "at bærekraftsmålene i seg selv er en agenda for samstemthet". Et flertall i komiteen (Ap, KrF, V og SV) påpeker dessuten at "det i flere år har blitt etterspurt en samstemthetsreform" og tilføyer:

"En slik reform må ta innover seg alle politikkområder som i vesentlig grad påvirker utviklingsland. Flertallet savner tydeligere mål og virkemidler for å fremme en samstemt utviklingspolitikk. Samstemthet inngår i bærekraftsmålene blant annet ved at det i delmål 17.14 står at stater skal ´oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling´."

Komiteen viser dessuten til at "utviklingspolitikk ikke kan sees isolert fra andre politikkområder og henger nært sammen med utenriks- og sikkerhetspolitikk", men i innstillingen til veivalgsmeldingen fra den samme komiteen framgår at det bare var representantene fra SV og Venstre som ville understreke "at også sikkerhetspolitikken må bygge opp under FNs bærekraftsmål".

- Samstemthet har vært et aktuelt tema i bistandsdebatten, sa saksordfører Sylvi Graham (H) i sitt åpningsinnlegg under debatten i Stortinget, der hun i en mulig forsnakkelse altså knyttet samstemtheten til "bistandsdebatten" i stedet for "den utviklingspolitiske debatten". Hennes hovedbudskap var uansett å minnet om at:

"Konklusjonene fra rapporter om regjeringens og departementenes samstemthet, og fra andre norske og internasjonale rapporter og indekser, er at norsk politikk med få unntak er blant de mest samstemte i OECD-området. Utenriksdepartementet har siden 2010 hatt en nær dialog med andre departementer om virkningen av deres politikk på utviklingsland."

Hun slo, på vegne av komiteen, dessuten fast at:

"Bærekraftsmålene forsterker kravet til sammenheng mellom utenriks- og innenrikspolitikk for å skape utvikling i alle land og sikre globale fellesgoder. Det er det enighet om."

Hva som nå skjer videre med stortingsflertallets krav om en samstemthetsreform gjenstår å se, men en slik reform vil trolig være viktig for å håndtere de mål- og interessekonflikter en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål vil innebære.

Målkonflikter, egeninteresser og veivalg

I innstillingen til bærekraftsmeldingen påpekte et flertall i komiteen (Ap, KrF, Sp, V og SV) følgende:

"Mens utenrikspolitikkens hovedformål er å ivareta norske interesser og globale fellesinteresser, dreier utviklingspolitikken seg om å bidra til utvikling i fattige land, både gjennom bistand og øvrige norske po litikkområder som påvirker utviklingslandenes situasjon."

Dette flertallet savnet "en tydeligere fattigdomsorientering i meldingen med en tydelig rettighetsbasert bistand, noe som har vært grunnleggendei norsk bistandspolitikk". Og et mindretall, de samme partiene unntatt Venstre, ville samtidig framheve at:

"... utviklingspolitikken, utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken har ulike formål, og at man ved politikkutformingen må være bevisst på de målkonflikter som kan forekomme."

- Eigeninteressetenkinga kan svekkje innsatsen for dei fattige og våre felles interesser, sa Knut Arild Hareide (KrF) i sitt hovedinnlegg i debatten om meldingen og utdypet det slik:

"Da tenkjer eg ikkje berre på slagord som «America first», eller at alle land må ivareta legitime nasjonale interesser, men det er farleg viss slike eigeninteressetenking fører til at gjensidig frihandel blir avgrensa av auka proteksjonisme, at forpliktande tiltak for å betre klodens klima blir erstatta av kortsiktige lokale satsingar på fossil energi, at militært rustingskappløp fortrenger innsats for felles rustningskontroll og nedrusting som gir auka tryggleik, at vekst i eigen økonomi fortrenger internasjonal innsats for anstendig arbeid og reduksjon av ulikheit. Dette er vegval me må ta stilling til."

- På nokon punkt skapast det unødig tvil og gis signal om at norske eigeninteresser – og ikkje utvikling i fattige land – skal vere styrande, mente Hareide og utdypet det med et eksempel:

"La meg som eit eksempel nemne meldingas avsnitt om bilateral stat-til-stat-bistand. Det ber feil av stad viss målet med slik bistand blir å fremja «vår interesse» for å fremja norsk næringsliv og handel. Heile komiteen reagerer på dette avsnittet. For å understreke at norsk bistand må ha som mål å bidra til at styresmaktene i utviklingsland kan byggje opp statleg kapasitet og gode tenester som tek vare på befolkningas rettar. Målet med stat-til-stat-bistand skal framleis vere å fremje utvikling i fattige land"

Og den type mål- og interessekonflikter Hareide peker på vil formodentlig bli tema når regjeringen over sommeren inviterer til dialogforum om samstemt politikk for utvikling.

Regjeringen oppretter nytt dialogforum om samstemthet

Bærekraftsmeldingen omfattet ikke noe opplegg for samstemtreform, slik stortingsflertalle ba om, med i meldingens kapittel om "veien videre - konsekvenser av bærekraftsmålene for utviklingspolitikken" ble det varslet at:

"Regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling."

Dette ble begrunnet slik:

"Dialog med næringsliv og sivilt samfunn er nyttig for en samstemt politikk. De fleste politikkområder har virkninger ut over det enkelte lands grenser, direkte for andre land eller indirekte gjennom globale fellesgoder som sikkerhet og klima. For å oppfylle bærekraftsmålene fullt ut må Norge og alle andre land ta hensyn til dette."

Dette ble kort kommentert slik i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling:

"Komiteen viser til at bæreraftsmålene i seg selv er en agenda for samstemthet, og merker seg at det foreslås opprettet et samstemthetsforum."

På et møte i UD sist uke, i forkant av FNs høynivåmøte om bærekraftsmålene, bekreftet statssekretær Laila Bokhari (H) at UD vil invitere til dette dialogforumet til høsten.

– Dette er et godt initiativ for å få en mer samstemt politikk for utvikling, sa daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM) i en kommentar og utdypet det slik:

"Politikken må trekke i samme retning for en bærekraftig utvikling, slik at man ikke gir med den ene hånden og tar med den andre, og i verste fall undergraver viktig norsk politikk. Det er jo ikke bra eller effektivt."

Bærekraftsmeldingen - en helhetlig utviklingsmelding?

- Dette var den helhetlige meldingen med utgangspunkt i FNs – eller verdens, kan vi si – bærekraftsmål, som omhandlet den bredere utviklingspolitikken, sa saksordfører Sylvi Graham (H) da hun avsluttet debatten i Stortinget og la til:

"Denne utenriksministeren har imidlertid vært svært aktiv også på utviklingsområdet, og det har i inneværende stortingsperiode jo vært lagt fram flere meldinger til Stortinget som beskriver deler av utviklingspolitikken: Meld. St. 25 for 2013–2014, Utdanning for utvikling, Meld. St. 10 for 2014–2015, Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, Meld. St. 35 for 2014–2015, Sammen om jobben, Meld. St. 29 for 2014–2015, Globalisering og handel, og Meld. St. 37 for 2014–2015, Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken. Med denne meldingen ønsker altså regjeringen å gi en bredere fremstilling av utviklingspolitikken, som tar opp i seg elementene fra de tematiske meldingene som jeg nå nevnte, og som gjør at vi i denne stortingsperioden har hatt en meget aktiv og bred debatt på utviklingsområdet. Det er jeg glad for."

Utenriksminister Børge Brende har med disse meldingene bidratt til at en lang rekke temaer av stor betydning i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling har blitt satt på dagsorden. Om meldingene har vært gode i et samstemtpolitisk perspektiv, er et annet spørsmål. Det var først da han lanserte bærekraftsmeldingen i april at Brende begynte å snakket om "samstemt politikk for utvikling" og om bærekraftsmeldingen er den helhetlige melding Graham gir uttrykk for kan det også stilles spørsmål ved. Den går ikke dypt inn i de samstemtpolitiske utfordringene, men har et hovedfokus på bistand.

Kanskje vil Stortinget få en mer helhetlig gjennomgang ved neste korsvei, etter å ha bedt regjeringen om en plan?

Stortingsflertallet vil ha en plan for Norges arbeid med bærekraftsmålene

I utenriks- og forvarskomiteens innstilling til bærekraftsmelding ser komiteens flertall (Ap, KrF, Sp, V og SV) det som positivt at Norge rapporterer til FN om norsk oppfølging av bærekraftsmålene, men:

"... forutsetter at regjeringen også forelegger Stortinget en plan for hvordan Norge vil gjennomføre bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt."

Tønnessen-Krokan i ForUM kommenterte dette slik:

"Veldig bra! Det har vi jobbet for. Vi trenger en plan: Vi har ingen planet B."

Som i mange andre land har arbeidet med utvikling av en mer samstemt politikk for utvikling har gått sent også i Norge. Men, med et stortingsflertall som krever samstemthetsreform og en plan for gjennomføring av bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt, en regjering som til høsten vil innkalle til dialogforum om samstemt politikk for utvikling og et engasjert sivilsamfunn som følger arbeidet tett, vil vi kanskje få mer fremdrift i årene fremover?

________________________________

Lenker:

Bærekraftsmeldingen:

• Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, Stortinget 06.06.2017
• Referat fra Stortingets debatt om bærekraftsmeldingen, Stortinget 15.06.2017
• Stortingsflertall vil ha bærekraftsmålplan, ForUM 16.06.2017

Veivalgsmeldingen:

• Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, Stortinget 2017

Tidigere relevante saker på rorg.no:

• - Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, rorg.no 18.04.2017
• Tid for oppfølging av FNs bærekraftsmål (Agenda 2030), rorg.no 04.06.2016
• Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?, rorg.no 11.05.15
• Bærekraftig utvikling med Jeffrey Sachs?, rorg.no 24.02.14
• Post 2015 og nye bærekraftsmål, rorg.no 06.06.13
• Debatt om Danmarks veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken, rorg.no 10.05.16
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.16
• Rio+20, ekstremværet og "framtida vi vil ha", rorg.no 10.08.12

Medieklipp og -debatt:

• Noe er galt med Norfunds mandat. Kommentar av Beate Thoresen og Per Ranestad (Norsk Folkehjelp) i Dagens Næringsliv 19.06.2017
  Investering i et utviklingslands største bank styrker makteliten og gir ikke effektiv fattigdomsreduksjon eller bedre fordeling.
• Rettighetsperspektivet som forsvant. Kommentar av Morten Eriksen (Atlas-alliansen) i Bistandsaktuelt 12.06.2017
  Atlas-alliansen kan ikke se at Utenrikskomiteen gjør vesentlige fremskritt når det gjelder rettigheter for de mest marginaliserte, nemlig funksjonshemmede, under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen.
• "...savner en tydeligere fattigdomsorientering", Bistandsaktuelt 07.06.2017
  Høyre og Fremskrittspartiet blir overkjørt av de andre partiene på Stortinget på flere punkter under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen. Utenrikskomiteens flertall savner rettighetsfokus og en tydeligere fattigdomsorientering.
• En ekskluderende utviklingspolitikk. Kronikken Morten Eriksen og Arnt Hole (Atlas-alliansen) i Dagsavisen (nye meninger) 16.05.2017
  Utenriksminister Børge Brende la nettopp frem sin nye Utviklingsmelding. Den understreker at FNs nye bærekraftsmål fra og med nå skal styre og påvirke all norsk utviklingspolitikk. Men hvorfor er meldingen da så svak når det gjelder tiltak for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse? Hvorfor kommer nok en samling fine ord som ikke følges opp av tiltak – eller bevilgninger?
  

Terrorisme, integrering, flyktninger, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstaten, menneskerettigheter, likestilling, populisme, det liberale samfunn, identitet o.sv., o.s.v. Nærmest uansett tema i Europeisk politisk samfunnsdebatt i dag inngår islam som enten en del av problemet og/eller løsningen - 25 år etter at Samuel P. Huntington formulerte tesen om "sivilisasjonenes sammenstøt". Vi har sett litt på nye bøker og den norske mediedebatten det siste året.

Magne Skjæraasen var blant de som i 1992/93 - i kjølvannet av Den kalde krigen og den etterfølgende Gulfkrigen (1990-91) - med interesse leste om Samuel P. Huntingtons nye teorier om kultur- og religionskonflikter. I sin faste spalte i Aftenposten, 2. juli 1993, for snart 25 år siden, avsluttet han slik om sine refleksjoner rundt Huntingtons tanker:

"Han mener at neste store konfrontasjon kan komme mellom Vesten og den muslimske verden. Den verden der det ikke er skille mellom fanatisk religion og politikk. Det er disse veldige masser Bill Clinton med sin krysserrakett-politikk hisser til hevn."

- Et Vesten på toppen av sin makt står overfor ikke-vestlige som i økende grad har lyst, vilje og ressurser til å forme verden på ikke-vestlige måter, skrev Huntington i sin artikkel om "sivilisasjonenes sammenstøt?" (The Clash of Civilazations?) i det amerikanske tidsskriftet Foreign Affaires i 1993. Han konkluderte slik:

"For den relevante fremtid vil det ikke være én universell sivilisasjon, men i stedet en verden av forskjellige sivilisasjoner, der hver må lære å sameksistere med de andre."

Det har vi foreløpig ikke lært og de siste 25 årene har konfliktlinjene blitt mange og tildels blodige - ikke minst etter terrorangrepet mot USA i 2001 ("9/11") - med påfølgende vestlige militære engasjementer i muslimske land, etableringen av et kalifat (IS) i Midtøsten og en rekke brutale terrorangrep i Europa. Kanskje er det derfor ikke så overraskende at forskere ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA/NOVA), etter en undersøkelse blant ungdommer i Oslo, ifjor sommer kunne oppsummere funnene slik i en kommentar i Aftenposten:

"Seks av ti ungdommer i Oslo er «litt» eller «helt enig» i at det foregår en krig mellom Vesten og islam."

Frykten for at ungdommer med slike oppfatninger radikaliseres er noe av bakgrunnen for at UNESCO nylig utga en guide for beslutningstakere om hvordan man kan forebygge voldelig ekstremisme gjennom utdanning. Samtidig dreier konfliktlinjene seg om mye mer enn terror- og krigshandlinger, herunder striden i FN, der Vestens verdier om ytringsfrihet kom i konflikt med de muslimske landenes forsøk på å stanse "sverting av religioner", så vel som økende konflikter over et bredt spekter i det flerkulturelle Europa.

- Det flerkulturelle samfunn har feilet, erklærte Tysklands forbundskansler Angela Merkel i 2010. Siden har motstanden mot flere ikke-vestlige flyktninger og migranter til Europa økt, særlig etter migrant- og flyktningbølgen i 2015, og ført til økende oppslutning om ulike islam- og innvandringkritiske partier som det siste året har endret det politiske landskapet i Europa. Blant de som frykter at de "underliggende realitetene fortsatt vil bli benektet" er Helge Lurås, som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA). I et innlegg i Aftenposten i går konkluderte han slik:

"Det masseinnvandringen allerede har skapt, er kultur- og verdikonflikter. De stikker dypt, og forhindrer oss i å ha en felles identitet. Folk er heller ikke modne for konklusjonen: At asylordningen av hensyn til alle oss som bor her, inkludert de «skamløse», burde avskaffes i sin nåværende form."

Kritisk debatt om "Sivilisasjonenes sammenstøt"

Huntingtons teser om "sivilsasjonenes sammenstøt" har de siste 25 årene blitt heftlig diskutert og kritisert, slik for eksempel en introduksjon og lenkeoversikt på nettsidene til læreverket "Internasjonale relasjoner" fra Cappelen viser.

Her hjemme gikk debatten med særlig intensitet i kjølvannet av striden rund Muhammed-karikaturene i 2005, da daværende direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, innledet slik i en kronikk i Aftenposten i februar 2006:

"Samuel Huntingtons teorier om konflikt mellom sivilisasjoner har utvilsomt fått ny aktualitet. Og Huntington har dessverre fått mer rett enn mange av oss trodde og håpet."

- Det er med forundring vi registrerer at en sentral fredsaktør går inn for å rehabilitere en verdens— og historieforståelse som baserer seg på en overforenklende oppfatning av kulturer og religioner som monolittiske og antagonistiske størrelser, skrev Hans Jakob Ågotnes, Helge Vidar Holm og Torgeir Skorgen ved Romansk Institutt på Universitet i Bergen i sitt svar og mente at:

"De som har mest å tjene på at en slik virkelighetsforståelse er i første rekke Bush-administrasjonen i USA, de høyre-populistiske innvandringsfiendtlige partiene i Europa og kristne og islamistiske fundamentalister som nettopp ønsker seg en politisk og religiøs polarisering à la Huntingtons ´Clash of Civilizations´."

De avviste Lundestads påstand om at Huntingtons forskning var blitt "mer og mer politisk ukorrekt". Siden har få - om noen - profilerte norske forskere forsvart Huntingtons tese i offentlig debatt. En forklaring kan være at mange delte/deler den analysen daværende redaktør i Verdensmagsinet X, Maren Sæbø, ga uttrykk for den i en kronikk i Dagsavisen sommeren 2013:

"Kanskje er det (...) på tide å begrave hans forsøk på inndele verden i faste enheter, som synes forutbestemt til å gå løs på hverandre."

Alternativt kan forklaringen ha å gjøre med funn som ble gjort i forbindelse med rapporten "Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017", som ble lagt fram sist uke. På lederplass sist fredag skrev Morgenbladet blant annet dette om innholdet:

"'Hvis jeg sier noe om innvandring, så er det som om jeg har en sykdom eller noe som får folk til å unngå meg', sier en av kildene i rapporten. I ett av kapitlene har forskeren snakket med 14 innvandringskritikere. De forteller alle om en kostnad ved å fremstå som innvandringsmotstandere, i stor grad ved utfrysing og utstøting fra tidligere sosiale fellesskap og tapte karrieremuligheter: 'En kollega sa at han ikke kunne jobbe på samme skole som meg lenger. Det skjedde i en debatt på Facebook.'"

Dette var forøvrig tema på en større konferanse i Oslo 14. februar. Nettavisen, i samarbeid med LIM - Nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for sekulær integrering, inviterte til debatt om Islam. Innvandring. Ytringsklima:

"Konferansen er matnyttig for alle som arbeider med integrering, og har som mål å skape en åpen og konstruktiv debatt tuftet på fornuft og faktabasert kunnskap framfor religiøse følelser."

Mange av de kjente aktørene fra mediedebatten var samlet der og opptak fra konferansen er gjort tilgjengelige på Nettavisens nettsider.

"Sivilisasjonenes sammenstøt" anno 2017

Uansett hva man måtte mene om Huntingtons tese om "sivilisasjonenes sammenstøt" er det utvilsomt slik at konfliktområdene mellom "vesten og resten" er mange og favner et bredt spekter av politikkområder, slik et knippe nyhets- og kommentarsaker fra norske medier de siste ukene illustrerer.

- Dei som kjem i dag, er ikke same typen flyktninger som kom saman med meg då eg flykta. Vi var sekulære. Vi var muslimar light, skrev den irakiske flyktningen og forfatteren Walid al-Kubaisi i Dag og Tid 2. juni fra sin dialog med en hjelpearbeider på den greske øya Lesbos. Han utdypet sitt syn på konsekvensene av dette slik:

"Eg forstår reaksjonanen på at mange, religiøse muslimer kjem til Europa. Dilemmaet mitt er at hjartet mitt er hjå flyktningane på same tid som eg skjønar at mange europearar fryktar for at Europa skal verta kulturelt og politisk endra."

- Jo, terrorfaren er høyere nå enn før, og radikalisering har noe med islam å gjøre, skrev leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, i en kronikk i Aftenposten 7. juni og spurte blant annet:

"Kanskje det er på tide å innse at terror ikke forekommer fordi vi er for lite åpne og inkluderende?"

- I det siste har jeg innsett at det ikke er mulig å være både muslim og nordmann samtidig, skrev Fawzi Abdirashid Warsame (stortingskandidat, Oslo Arbeiderparti) i et innlegg i Dagbladet 9. juni og utdypet det slik:

"Jeg har gjort mye for mitt lille land. Jeg er en god samfunnsborger, politisk aktiv og betaler skatt. Samtidig opplever jeg at alt dette ikke betyr noe. Det blir fullstendig ignorert bare fordi jeg er muslim. Jeg føler at det jeg gjør for dette landet er og blir bortkastet."

- Lar vi økningen i voldelig islamisme føre til mistenksomhet mot alle muslimer, ofrer vi litt av oss selv og vi stiller svakere i kampen mot terror, skrev Ap-leder Jonas Gahr Støre i en kommentar i Dagens Næringsliv 10. juni og utdypet det slik:

"De som setter alle muslimer i bås gjør det vanskeligere å vinne tillit hos de muslimske lederne som nå må ta et større ansvar og som lettest kan nå frem til dem som er sårbare for å bli radikalisert.

- En verdensomspennende sivilisasjonskrig kan virke mer håndterbar enn livets mange urettferdigheter, skrev studenten Warsan Ismail i en signertkommentar i Klassekampen 10. juni (ikke på nett) og pekte bl.a. på at:

"Erkjennelsen av at terroristene er muslimer og handler i tråd med en obskøn fortolkning av religion, endrer ikke virkeligheten. Verken hundre engelske imamer som nekter å bisette terrorister eller sytti tusen muslimske lærde som erklærer at terrorister ikke er muslimer, kan endre virkeligheter."

- "Maria" var i tyveårene, men fikk ikke bestemme ektefelle eller innetid selv, startet en overskrift i Aftenposten 12. juni og oppsummerte saken slik:

"Dette er historien om hvordan en minoritetsjente i begynnelsen av 20-årene, omgitt av en storfamilie som elsket henne, havnet i en situasjon hvor hun ikke så andre muligheter enn å bryte med dem.

- Regjeringen vil forby ansiktsdekkende plagg i skolen, kunne vi lese på NRK nyheter 12. juni, som kunne fortelle at innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (FrP) forklarer slik:

"Det er et klart og tydelig budskap om at dette er noe vi ikke aksepterer. Vi oppfatter det som kvinneundertrykkende, og det hører ikke hjemme i Norge."

Og denne lista kunne vært gjort mye, mye lengre, men i tillegg til å illustrere at konfliktlinjene er mange er den også tilstrekkelig til å illustrere at mange av konfliktlinjene også er knyttet til religionen islam og kulturelle praksiser som ofte knyttes til islam eller muslimske land og kulturer.

- Islamkritikk på deletoppen, kunne avisa Klassekampen fortelle sist uke:

"De islamkritiske nettstedene Document og Human Rights Service seiler opp på lista over medier som har flest delte saker i sosiale medier."

Dagen etter kunne de fortelle at "Antirasistisk senter har lansert en ny plattform som skal være en motoffensiv til de islamkritiske nettstedene" og i dag kan de fortelle om "nomalisert islamkritikk" også i Sverige:

"I Sverige har alternative medier som stiller seg sterkt kritiske til islam, innvandring og den etablerte pressens dekning av disse temaene, breiet seg i offentligheten i lang tid allerede."

Og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland kunne for noen uker siden rapportere om "eksplosiv vekst" for sitt nettstedet "The Herland Report", som i går la ut et ferskt intervju med Walid al-Kubaisi med tittelen "Islamismen vil erobre Europa".

Islam - en del av problemet ...

En som lenge har satt et kritisk fokus på innvandring og islam er Hege Storhaug i Human Rights Service, som høsten 2015 ikke la skjul på hva hun mente om islam da hun ga sin siste bok denne tittelen:

"Islam. Den 11. landeplage."

- Boken er et gjennomgripende oppgjør med den islam som har befestet seg i maktposisjon i Norge og Europa, et uforsonlig islam i kamp mot frihet, jøder, kvinner, homofile og frihetsorienterte muslimer, skrev hun i forkant av lanseringen og la til: 

"Jeg er nok ikke optimist lenger med tanke på fremtiden. Jeg er realist, og jeg tror at med den voldsomme folkevandringen kombinert med Den islamske staten og uforsonlig islam allerede etablert hos oss, vil vi om en håndfull år kunne se om Europa seiler inn i solnedgangen eller heiser verdiene sine."

- Med denne boken har Hege Storhaug meldt seg ut av debatten om islam og muslimer i Norge, mente Fafo-forsker Olav Elgvin i en anmeldelse i Morgenbladet, mens Elin Ørjasæter innledet sin omtale av boka i Aftenposten slik:

"Politikere som sier at ´islam har ingenting med terror å gjøre´, har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem."

En annen som ikke er veldig optimistisk er den algeriske forfatteren Boualem Sansal, som i 2015 gav ut romanen 2084: Verdens undergang. Boka kom på norsk i år.

- I "2084: Verdens undergang" maner den algeriske forfatteren Boualem Sansal frem den absolutte islamistiske fremtid, skrev Bjørn Gabrielsen i sin anmeldelse i Dagens Næringsliv tidligere denne måneden, mens Vårt Land omtalte boka under tittelen:

"Varslar slutten på demokratiet i dyster framtidsfabel."

Overfor Vårt Land sier forfatteren at "dagens islam er ein karikatur av det opphavlege islam" og forklarte bakgrunnen for boka slik:

"Eit afrikansk ordtak seier: Det er betre å klage i dag enn å gråte i morgon. Eg håper framtida opnar auga for min spådom om eit islamistisk verdsherredøme i nær framtid."

... eller løsningen?

- Islam er ingen dødskult, skrev Muhammad Usman Rana i en kronikk i Afetnposten våren 2016, og oppsummerte et av hovedbudskapene i sin bok "Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig" slik:

"Å forene det å være troende muslim og samtidig europeer er den langsiktige løsningen på muslimenes radikaliseringsproblem."

- Rana og andre moderate og konservative muslimer, som kritiserer reformasjon av Islam og appellerer til å gå tilbake til "1400 år med islamsk tradisjon med meningsmangfold og religiøse diskusjoner", mangler fremtidsvisjoner og viljen til ta det smertefulle skrittet fremover, mente imidlertid Shahram Shaygani, som leder Senter for Sekulær Integrering (SSI). I sitt svar til Rana oppsummerte han sin kritikk slik:

"I deres tankesystem er det fortsatt slik at Allah sitter øverst på tronen, og vi mennesker er hans skapninger."

I fjor kom også antologien "Islamsk humanisme", med bidrag fra blant andre Linda Noor, leder for tenketanken Minotenk.

– Vi vil løfte frem de positive endringene som skjer blant muslimer, sa Noor til Aftenposten da boka kom sist høst og i en anmeldelse i avisa Vårt Land konkluderte Jorunn Økland slik:

"Antologien Islamsk humanisme får fram hvordan islam med sitt normative grunnlag har de beste forutsetninger for å fungere i et flerreligiøst, individualistisk og vitenskapsåpent samfunn."

- Konstruktiv bok om islam, mente også Sylo Taraku i tankesmia Agenda, mens Lars Akerhaug innledet noe mer kritisk i sin omtale på Minerva:

"Antologien «Islamsk humanisme» er et prisverdig forsøk på islamsk nytenkning, men farer med harelabb over viktige spørsmål."

Han avslutter slik med en etterlysning av "elefanten i rommet":

"... nei, ikke islam, men den overveiende politiske tolkningen av denne religionen. Det dreier seg ikke om at muslimer skal eller må bli sekulære, men om at muslimer må kunne leve godt i en sekulær stat. Og det er også i muslimenes interesse."

Skyttergravskrig med for mye empati?

Blant de som er opptatt av å hindre et islamistisk herredømme, og at vi selv undergraver demokratiet, er professor i historie Øystein Sørensen, professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet og historiker Nik Brandal, som ifjor utga boka "Islamisme. Ideologi og trussel". I et felles innlegg om boka i VG i fjor vår innledet de slik:

"Hva er islamisme? Hva er forholdet mellom ideologien islamisme og religionen islam? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme."

- Problemet oppstår fordi islamismen legitimerer seg med islam, og oppfatter seg selv som islam, mener de og utdyper det slik:

"Dette betyr at islamske hellige skrifter og tradisjoner også åpner for den islamistiske tolkningen. Det er heller ikke vanntette skott mellom islamistiske og ikke-islamistiske tolkninger av islam."

De oppsummerte debatten til nå slik:

"Debatten til nå har vært preget av en skyttergravskrig mellom ytterliggående fløyer til høyre og venstre, som interessant nok har endt opp med å omfavne ulike deler av islamistenes selvforståelse: På høyresiden er man enig i at det ikke er noe skille mellom islam og islamisme, mens venstresiden er enig i islamistenes påstand om at de fører en rettferdig frigjøringskamp."

- Skremselspropaganda fra kunnskapens høyborg, mente lingvisten Anne Birgitta Nilsen, som i en kommentar i Dagbladet utdypet det slik:

"Forsiden til boka om islamisme, redigert av to profilerte professorer og en historiker, overrasker. På forsiden troner Jihadi John. Ikke en gang Norges mest iherdige og mest utskjelte islam-motstander, Hege Storhaug, er i nærheten av å finne på noe slikt."

Sørensen, Hagtvet og Brandal er ikke de eneste som har vært opptatt av og bekymret over "ekkokamre" og de skyttergravskrig i innvandrings- og islamdebatten. Det var noe av bakgrunnen for NRK-serien "Flukt", der NRKs programleder Leo Ajkic tidligere i år blant annet spurte:

"Hvordan kan man bli enige når alle roper og ingen lytter?"

I et innlegg i VG i mai beskrev evolusjonsbiolog Jens Andreas Huseby dagens debattklima slik:

"Dagens harde debattklima og stadige angrep på medlemmer av utgrupper gjør det vanskelig å holde hodet kaldt og truer dermed også det litt kunstige fellesskapet som vi har skapt i det demokratiske overbygget. Det er derfor innvandrings- og ikke minst islamdebatten får ellers rolige, siviliserte nordmenn til å «hate» hverandre; når nye grupper kommer inn i demokratiet er det godt å forsvare svake grupper mot sterkere gruppers overgrep, og det er godt å forsvare demokratiet mot grupper som ikke vil underlegge seg det."

- Å dele verden inn i "oss" og "dem" er ikke forbeholdt europeiske høyreekstremister. Vi gjør det alle sammen, helt instinktivt, påpekte han og advarte:

"Mer empati gir mer vold". 

Uansett, både de steile og de litt mindre steile frontene i denne "skyttergravskrigen" har kommet løpende til utrykk i debatten om islam i norske medier det siste året. Nedenfor tar vi et lite tilbakeblikk på noen av dem.

Selbekk m.fl. vs. Bushra Ishaq m.fl. om ytringsfrihet og islamhat

I fjor vår sluttet en rekke norske forskere og samfunnsdebattanter, som Thomas Hylland Eriksen, Bushra Ishag og Erwin Krohn, seg til et opprop i Journalisten. Der ba de mediene skille mellom islamkritikk og muslimhat og krevde svar fra norske redaktører og journalister.

- Norges redaksjoner må bli bevisste på hva som er innenfor “kritikkens” grenser, mente de og utdypet det bl.a. slik:

"Kritikk av uforsiktig og uriktig bruk av islamkritiker-begrepet er blitt rettet mot norske aviser flere ganger tidligere, men sjelden har skribentene fått respons fra de adresserte journalistene eller avisene. Ingen eller svært svak begrunnelse for den upresise karakteriseringen er blitt gitt."

I en kronikk i Aftenposten fikk de svar - fra en rekke journalister, redaktører,  forfattere og forskere, som Vebjørn Selbekk, Inger-Lise Lien og Walid al-Kubaisi. De mente at "dette er en umulig oppgave" og utdyper det slik:

"Hvem tør å kritisere islam da, dersom man frykter å bli stemplet som muslimhater? Da blir det ikke frihet til å komme med kritikk. Frihet styrt av frykt er i praksis undertrykkelse."

- Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig, mente de og avsluttet slik:

"«Din tanke er fri», er en sang som synges i norske konfirmasjoner. Det initiativtagerne bak oppropet ønsker, er å fjerne denne friheten og innføre et tankediktatur?"

Terje Tvedt vs. Torbjørn Jagland om islamismen og elitens tenkemåter

Historieprofessor Terje Tvedt utga i fjor boka "Norske tenkemåter", som ble introdusert slik av forlaget:

"'Norske tenkemåter' skildrer en offentlighet og et politisk lederskap som dermed mangler en klar plan for å håndtere islamisme og terrorisme, administrere masseimmigrasjon, forsvare demokratiet og bevare velferdsstaten."

Sine egne tenkemåter ga han bl.a. uttrykk for i debatt i Dagbladet med generalsekretær i Europarådet, Torbjørn Jagland.

- Jo mer vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere blir rekruttert, skrev Jagland i en kronikk i Dagbladet i fjor vår og utdypet det slik:

"President Bush erklærte i sin tid  «krigen mot terror». Han forstod ikke på det tidspunktet hvor mye dette mobiliserte de som hadde bare et ønske, nemlig å bli involvert i en slik krig mot «vesten», satan. Nå hører vi ekkoet.  «Vi skal vinne», «kampen skal trappes opp». «Vi står overfor et vannskille»."

- Vi lever i en tid da hevdvunne verdensbilder står for fall og det blir stadig klarere at det er et økende gap mellom samtidens konfliktlinjer og det politiske lederskaps forståelse av dem, skrev professor Terje Tvedt i en kommentar til Jagland og utdypet det slik:

"Jagland plasserer Europa i sentrum for alt og som forklaring på alt, og det innebærer at islamsk terrorisme fortolkes bare som et europeisk fenomen, mens den i virkeligheten rammer kristne i Pakistan, hinduer i India, og, ikke minst, andre muslimer i Midtøsten. Jagland kombinerer taushetens og selvbebreidelsens strategi på en måte som uvegerlig vil forsterke det polariserte verdensbilde han advarer mot."

- Alle som har fulgt med på hva Europarådet gjør og planlegger å gjøre når det gjelder å bekjempe islamismen vet at hans påstander er gale, skrev Jagland i sitt svar, mens Tvedt sto på sitt i sin oppfølging:

"Thorbjørn Jaglands svar på min kronikk bekrefter og utdyper, beklageligvis for Europa, vil jeg si, at min oppsummering av hans strategi for kampen mot islamsk terrorisme og plan for å «skape» en ny verdenshistorisk fortelling var helt dekkende."

I en kronikk i Aftenposten noen måneder senere, i kjølvannet av terrorangrepet i den franske byen Nice, var Tvedt tydelig i sitt syn på islamismen:

"Ikke bare den vestlige sivilisasjon, men sivilisasjonen overhodet er truet av islamismen. Det er en form for fanatisme og dogmatikk som ikke krever fromhet i livsførselen (som noen later til å tro) og som det er svært vanskelig å forstå logikken bak, men som utallige studier like fullt viser at er i stand til å motivere mange til å ta andres liv på de mest bestialske måter."

Hege Storhaug ("fryktens heks") vs. Per Fugelli ("godhetstyrannen")

Sosialmedisiner Per Fugelli utga i fjor boka "Vaksinen. Mot frykt, terror og rasisme", som ble presentert slik på forlagets nettsider:

"Per Fugelli vil samle den norske flokken: Våre nye landsmenn må godta de norske grunnverdiene. Samtidig må vi la være å mistenkeliggjøre «de fremmede»"

- Farebildet av muslimene er i ferd med å feste seg, ikke bare på TV-skjermen, men i folks virkelighetsbilde, skrev Fugelli i en kronikk i Dagbladet sist høst, der han tok utgangspunkt i denne boka. Der pekte han også på at Anders Behring Breiviks mål var "å eliminere muslimene fra Norge og Europa" og spurte: "Er dette målet fjernere eller nærmere nå enn for fem år siden?" I sitt svar begynte han slik:

"Beivik hentet deler av sine vrangforestillinger om snikislamisering og «kalifatet» fra Fremskrittspartiet (Frp) som han var medlem av i sju år. I dag er Frp med sin muslimhets båret på gullstol inn i Statsrådssalen. Breivik bygget sin paranoia med råstoff fra Fjordmann og Hege Storhaug, den gang sett på som aparte ekstremister."

- Hersketeknikken der han hele tida skal klistre meg opp til Breivik, er det eldste skitne trikset i boka, uttalte Storhaug til Dagbladet. I et svarinnlegg hevdet hun at "ingen tror på Fugelli lenger" og utdypet det slik:

"Ingen tror på Fugelli og hans like lenger. Han er vår tids Chamberlain: Gårsdagens mann som klamret seg til et ynkelig håp da Europa ulmet. For folk ser hva islam gjør med frihetsverdiene våre. Derfor er medisinen som jeg foreskriver tydelig. Enten må islam tilpasse seg våre frihetsverdier, eller så må islam finne et annet sted å være."

- Storhaug lever i ei boble, mente samfunnsdebattant Mina Bai i et debattinnlegg, mens sosiolog og skribent Kjetil Rolness i et annet innlegg mente at Fugelli er Storhaugs speilbilde og utdypet det slik:

"Den ene vil redde oss fra den andre. Men godhetstyrannen og fryktens heks har mye til felles."

Kjetil Rolness vs. Thomas Hylland Eriksen om mllioninnvandring

I et lengre intervju med professor Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet i mars i år kunne vi bl.a. lese at:

"Hele tiden siden han ankom Blindern og norsk offentlighet i 1980-årene, og ble professor i sosialantropologi i 1995, har Hylland Eriksen holdt frem også de positive sider ved globaliseringen, ved innvandringen, ved digitaliseringen, og dermed også ved oppløsningen –  eller bedre, endringen – av tradisjoner."

Sosiolog og skribent Kjetil Rolness merket seg at avisa hadde glemt hva Hylland Eriksen foreslo i et tidligere intervju - i 2004:

"Norge kan ta inn 1,5 millioner innvandrere frem til 2050, og de bør i hovedsak etablere seg i hovedstadsområdet."

- Dermed slipper Norges fremste talsmann for mangfold og kosmopolitisk holdning å svare for «kunnskapene» han selv har spredt gjennom snart tre tiår, skrev Rolness i en kommentar i VG med tittelen "professorens innvandringsfantasier", der han omtalte Hylland Eriksens tanker slik:

"Tanker som har mistet mye troverdighet, og bidratt til å skape den mistilliten som dagens høyrepopulister kan utnytte. I stedet får vi mer moralisering over populistene. Hylland Eriksen forstår at arbeidere som mister jobben til Kina, har grunn til frustrasjon. Men Ukip og Trump 'gjør en stor feil, nemlig mistenkeliggjøring av fremmede folk. Det er sjofelt og analytisk svakt. Dårlig gjort, er det.'"

- Det er ingen nyhet at Kjetil Rolness er negativt innstilt til innvandring, og at han har et særlig spisst horn i siden til muslimsk innvandring har mange norske avislesere trolig fått med seg, skrev Hylland Eriksen i sitt tilsvar og mente bl.a. at:

"Rolness later til å tro at jeg har hatt enorm innflytelse på den norske tenkemåten og handlemåten overfor minoriteter. Det må skyldes en misforståelse."

- Fordi jeg har ytret meg om negative sider ved innvandring og islam, er jeg ifølge Thomas Hylland Eriksen «negativt innstilt til innvandring», og særlig «muslimsk innvandring», konstaterte Rolness og mente i et siste innlegg at:

"Denne stråmannen havner da i bås med de redde, dumme og onde, de som frykter eller hater fremmede. I motsetning til de åpne, nysgjerrige og humane, de som ikke «deler folk i oss og dem». Bortsett fra at de gratulerer seg selv med et mye bedre menneskesyn enn de andre. Terje Tvedt kalte det godhetstyranniet."

Retriver: et nyansert mediebilde

Debatten vi har gjengitt utdrag fra ovenfor er bare noen av de mange debatter som har rast i norske medier det siste året. Nedenfor har vi samlet et større antall lenker til denne debatten enn de vi har kunnet ta med ovenfor. Lite tyder på at behovet for denne type debatt vil avta i årene som kommer, men kanskje er ikke mediedebatten så ille som mange tror?

I en kommentar i Aftenposten i slutten av mai innledet Kristina Nilsen og Ane Kathrine Strand i medieselskapet Retriever slik:

"Islam og muslimer er et av de mest omtalte temaene i norske redaksjonelle medier, viser en medieanalyse utarbeidet av Retriever på oppdrag fra Fritt Ord. Pressens dekning kritiseres ofte, men Retriever finner et nyansert mediebilde med mange ulike stemmer og perspektiver."

- Et hovedfunn er at pressen utøver en konsekvent begrepsbruk og sjelden setter likhetstegn mellom muslimer og terror, skriver de, men påpeker også at:

"Den felles offentligheten er (...) under press fra flere kanter, også i Norge".

- Presset øves ved at aktører med ulike ståsteder forsøker å begrense andres ytringsfrihet og ved at diskusjonene flytter seg over i lukkede rom og inn i ekkokamre i sosiale medier, mener de og avslutter med følgende oppfordring:

"Vi må derfor oppmuntre alle som ønsker det, til å delta i debatten, støtte dem som gjør det, og dermed stiller seg i en sårbar posisjon og oppfordre mediene til å legge til rette for et godt ytringsklima."

______________________________

Lenker:

• Alle foredragene fra konferansen om innvandring og ytringsklima, Fra Nettavisens konferanse 15.02.2017 i samarbeid med LIM - Nettverket for Likestilling, Integrering og Mangfold og SSI - Senter for sekulær integrering.

Bøker:

• Islam. Den 11. landeplage, Hege Storhaug, Human Rights Service 2015
• Islamsk humanisme, antologi, Frekk Forlag 2016
• Norsk Islam. Hvordan elske Norge og Koranen samtidig?, Muhammad Usman Rana, Aschehough forlag 2016
• Islamisme. Ideologi og trussel, Sørensen, Hagtvet, Brandal (red.), Dreyer forlag 2016
• Norske tenkemåter, Terje Tvedt, Aschehough forlag 2016
• Vaksinen. Mot frykt, terror og rasisme, Per Fugelli, Universitetsforlaget 2016
• 2084: Verdens undergang, Boualem Sansal, Bokvennen forlag 2017

Tidligere saker på rorg.no:

• Flyktninger, migranter og et Europa i endring, rorg.no 28.03.17
• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre, rorg.no 15.03.17
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?, rorg.no 25.01.17
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017, rorg.no 03.01.17
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump, rorg.no 11.11.16
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.16
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa, rorg.no 27.01.16
• Veien videre i felles kamp mot IS og terror, rorg.no 23.11.15
• Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?, rorg.no 08.09.15
• Flyktningkrise, moralposører og symbolpolitikk, rorg.no 26.06.15
• Vår felles framtid: terror, hat og frykt, rorg.no 27.01.15
• Behring Breivik og bin Laden, rorg.no 27.07.11
• Frihet, demokrati, militæret og Det muslimske brorskap, rorg.no 16.02.11
• Den arabiske verden i endring, rorg.no 03.02.11
• - Det flerkulturelle samfunn har feilet, rorg.no 01.12.10
• Medieskapt islamfrykt eller "clash of civilisations" á la Dagbladet?, rorg.no 04.03.10
• Durban II - på godt og vondt, rorg.no 24.04.09
• Ytringsfrihet - hjemme og ute, rorg.no 02.02.09
• Menneskerettighetene truet i FN?, rorg.no 13.11.08
• Kamp mot terror - og doble standarder, rorg.no 15.02.08
• - Kvinneundertrykking, okkupasjon og krig mot terror undergraver utvikling i den arabiske verden, rorg.no 08.12.06
• Ett år etter Muhammed-tegningene, rorg.no 02.10.06
• - Ingen sivilisasjonskonflikt!, rorg.no 22.02.06

Medieklipp og -debatt:

• Muslimene har allerede vendt terroristene ryggen. Kommentar av Hamza Ansari (lege og debattant) i Dagbladet 15.06.2017
  Radikaliseringsdebatten i kjølvannet av de blodige terroranslagene i Manchester og London vitner om en flau stillstand i det offentlige ordskiftet.
• Normalisert islamkritikk. Klassekampen 15.06.2017
  Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
• Asylinstituttet bør avskaffes – av hensyn til alle i Norge, inkludert de «skamløse». Kommentar av Helge Lurås (Senter for internasjonal og strategisk analyse - SISA) i Aftenposten 14.06.2017
  Det masseinnvandringen allerede har skapt, er kultur- og verdikonflikter. De stikker dypt, og forhindrer oss i å ha en felles identitet. Folk er heller ikke modne for konklusjonen: At asylordningen av hensyn til alle oss som bor her, inkludert de «skamløse», burde avskaffes i sin nåværende form.
• Støre og radikal islamisme. Debatt av Torbjørn Røe Isaksen (H) i Dagens Næringsliv 14.06.2017
  Når Støre går så tungt inn i terrordebatten, synes jeg også han burde benyttet sjansen til å si noe om sine egne standpunkter fra bare noen få år tilbake. I 2009 gikk Martin Kolberg ut og sa at radikal islamisme var en trussel. Svaret fra statsråd og stortingskandidat Jonas Gahr Støre var klart, men oppsiktsvekkende: «Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag». Dette var mange år etter 11. september, etter bombeangrepet i London, etter Madrid.
• Muslimene har allerede vendt terroristene ryggen. Kommentar av Hamza Ansari (lege og debattant) i Dagbladet 15.06.2017
  Radikaliseringsdebatten i kjølvannet av de blodige terroranslagene i Manchester og London vitner om en flau stillstand i det offentlige ordskiftet.
• Muslimers holdning til politikk er ikke som mange tror. Kommentar av Torgeir E. Fjærtoft (Senter for islam- og midtøstenstudier - UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 14.06.2017
  Mange muslimkritikere tror at muslimer, i motsetning til oss i våre moderne vestlige samfunn, ikke skiller mellom religion og politikk. Det er feil. Det er viktig at vi i Norge ikke misforstår konfliktene i Midtøsten. I sentrale spørsmål der religion påvirker politikk, som synet på verdslig makt og forholdet til andre retninger i Islam, går det viktige skillelinjer innen begge de store hovedretningene (sunnier og sjiaer).
• IS oppfordrer til angrep på flere kontinenter. Aftenposten (NTB) 13.06.2017
  Den islamske stat (IS) oppfordrer sine tilhengere til å angripe USA, Europa, Russland, Asia og Australia, sier en talsmann i opprørsgruppa.
• Vår tids krig. Kommentar av Mah-Rukh Ali (journalist og forfatter av boken «Trusselen fra IS») i Dagens Næringsliv 12.06.2017
  Hvis «krigen mot terror» tilhørte George W. Bush og 2000-tallet, hvem kriger vi mot i 2017?
• En truende advarsel. Kommentar av Anders Giæver i VG 12.06.2017
  Da bomben gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 trodde Rustad og kommentatorkorpset hans, i likhet med de fleste av oss, at terroren Mohyeldeen Mohammad «advarte» mot, var kommet til Norge og at vi var gjenstand for islamistisk terror. Det viste seg altså ikke å stemme. Anders Behring Breivik hadde tidvis vært aktiv i Documents kommentarfelt.
• Terror skaper frykt og vi frykter terror. Kommentar av Erwin Krohn (Anti-rasistisk senter) i Dagbladet 12.06.2017
  Når man tegner det store stygge bildet av islam som en krigersk religion og alle muslimer som potensielle terrorister er man kraftig historieløs og perspektivløs.
• Å nedkjempe en slik fiende krever utholdenhet og klokskap, ikke enkle slagord og lettvinte løsninger. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 12.06.2017
  Kampen mot terror må bygge på kunnskap om fiendens motiver, metoder og mål. Det krever både refleksjon og politisk disiplin.
• Farlig rivalisering i Midtøsten. Lederkommentar i Aftenposten 11.06.2017
  Utviklingen i Midtøsten er avgjørende for om den muslimske verden blir mer radikalisert. Det går en direkte linje fra geopolitikk og maktkamp i regionen til radikalisering i Norge og andre europeiske land.
• Ny muslimsk fellesorganisasjon etablert. Vårt Land 10.06.2017
  Moskeer og muslimske organisasjoner som er misfornøyde med Islamsk Råd Norge og Methab Afsar har nå dannet en ny dialog-organisasjon.
• Når vi utfordres av terror. Kommentar av partileder Jonas Gahr Støre (Ap) i Dagens Næringsliv 10.06.2017
  Lar vi økningen i voldelig islamisme føre til mistenksomhet mot alle muslimer, ofrer vi litt av oss selv og vi stiller svakere i kampen mot terror. De som setter alle muslimer i bås gjør det vanskeligere å vinne tillit hos de muslimske lederne som nå må ta et større ansvar og som lettest kan nå frem til dem som er sårbare for å bli radikalisert.
• Vestlig antiterrorpolitikk skaper mer terrorisme. Kommentar av Sondre Lindahl i Dagsavisen (nye meninger) 10.06.2017
  Kan «god» vold brukes til å bekjempe «ond» vold?
• Ingen jihadister i våre gater. Kronikk av Aslak Sira Myhre i Dagsavisen (nye meninger) 10.06.2017
  Det finnes ingen krig mot terror, rett og slett fordi det ikke finnes noe terrorland, eller noen terrorstyrke å krige mot eller vinne over. Terroren er løst organisert i hemmelige celler og den er ideologisk motivert. Religiøst og politisk. Men om troen på at kampen kan vinnes som en tradisjonell krig, er en del av høyresidas blindsone i møtet med jihadistisk terror, så er den ideologiske motivasjonen for jihadistisk terror venstresidas.
• Regjeringen vil frata terrormistenkte statsborgerskap. ABC Nyheter (NTB) 10.06.2017
  Regjeringen vil gjøre det mulig å frata statsborgerskapet til personer på grunn av straffbare forhold eller som utgjør en trussel mot nasjonale interesser.
• Amerikanere marsjerer mot islamske lover i over 20 byer. Dagsavisen (NTB) 10.06.2017
  Det er varslet protestmarsjer mot islamske lover i over 20 amerikanske byer lørdag. Kritikere mener de bidrar til å nøre oppunder ubegrunnet frykt og fordommer.
• Ruster opp til mediekrig. Klassekampen 10.06.2017
  Antirasistisk senter har lansert en ny plattform som skal være en motoffensiv til de islamkritiske nettstedene.
• Islam, en nær slektning. Kommentar av Torgeir E. Fjærtoft (Senter for islam- og midtøstenstudier, Universitetet i Oslo) i Vårt Land (verdidebatt) 09.06.2017
  En verdig visjon for Luther-året bør være at vi i Norge sammen feirer både jul og Id. Da kunne vi bli en enda bedre modell for hvordan mennesker i Midtøsten kan leve sammen.
• En flau muslim. Kommentar av Fawzi Abdirashid Warsame (stortingskandidat, Oslo Arbeiderparti) i Dagbladet 09.06.2017
  I det siste har jeg innsett at det ikke er mulig å være både muslim og nordmann samtidig.
• Islamkritikk på deletoppen, Klassekampen 09.06.2017
  De islamkritiske nettstedene Document og Human Rights Service seiler opp på lista over medier som har flest delte saker i sosiale medier.
• Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge. Kronikk av Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen og Kjersti Thorbjørnsrud (forskere ved Institutt for samfunnsforskning) i Aftenposten 09.06.2017
  Folk unnlater å uttrykke det de mener av frykt for å bli misforstått, latterliggjort eller fremstå som rasistiske.
• Tilliten som forsvant. Morgenbladet 09.06.2017
  Fremskrittspartiets velgere tror minst på det som står i norske aviser. Kvinner og minoriteter opplever vesentlig mer trakassering og hets enn hvite middelklassemenn. Og innvandringskritikere kan oppleve å miste både jobbmuligheter, verdighet og venner når de ytrer seg i offentligheten. I dag legges sluttrapporten for prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017» frem.
• Ved å angripe eliten og love store innvandringskutt, har Theresa May slukt ytre høyre. Forsker tror oppskriften vil fungere overalt. Aftenposten 08.06.2017
  Statsminister Theresa May har rakt ut en hånd til dem som er opptatt av grensekontroll, patriotisme og lavere innvandring. Det bidrar til å viske ut klasseskillet fra britisk politikk.
• Jihadisme. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 08.06.2017
  Terrorforskeren Thomas Hegghammer påpeker at hendelser som Irak-krigen, Guantánamo og droneangrep mot sivile har bidratt til å styrke jihadistene, selv om han understreker at det ikke er noen lineær sammenheng. Men den er der, selv om Unge Høyre-lederen ikke finner grunn til å nevne den med et eneste ord i sin kronikk om årsakene til terror.
• – Færre vestlige kriger vil gi mindre terror. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 07.06.17
  Vestens viktigste tiltak mot terroren, mener Stephen M. Walt, er å snakke mindre om den og å unngå meningsløse kriger i Midtøsten.
• Viktig markering. Lederkommentar i VG 07.06.17
  Det er opp til det store flertall av fredelige muslimer, de som også utgjør den aller største gruppen av ofre for islamistisk terror, å vise at jihadistisk terror ikke har noen plass i islam.
• Terror - angrep uten grenser. Kommentar av Malin Stensønes (forfatter) i Aftenposten 07.06.17
  Narrativet må skrives om. For de historiene som siver ut, er ofte beskrivelser av mistilpassede, voldsdømte kriminelle med livsførsel langt unna den askese som forkynnes av radikale islamister. Og enda lenger unna lovlydige muslimers liv, måtte de være sekulære, moderate eller konservative. Like fullt flommer kommentarfeltene over av påstander om at dette er islams sanne ansikt.
• Jo, terrorfaren er høyere nå enn før og radikalisering har noe med islam å gjøre. Kronikk av Kristian Tonning Riise (leder i Unge Høyre og 1. kandidat på Hedmark Høyres stortingsliste) i Aftenposten 07.06.2017
  Før vi er villige til å innse noen banale realiteter om terror og radikalisering, vil den politiske debatten fortsette å være fryktelig overfladisk. Det har skjedd for mange ganger nå.
• Kartlegger alle moskeer i Norge, Vårt Land 07.06.2017
  Den islamkritiske organisasjonen Human Rights Service ber sine tilhengere om å dokumentere landets moskeer. – Farlig og direkte uansvarlig, mener Antirasistisk senter.
• Republikaner foreslår å drepe ytterliggående islamister, ABC Nyheter (NTB) 06.06.2017
  Et medlem av den amerikanske kongressen har tatt til orde for alle ytterliggående islamister bør jages og drepes.
• Ingen trylleformel mot terrorisme. Lederkommentar i Aftenposten 06.06.2017
  Etter nok en terroraksjon i Europa, er det lett å glemme fremgangen i kampen mot banden av voldsmenn som kaller seg «Den islamske staten» (IS).
• Statsminister May kraftig ut mot «ond» islamisme, Dagsavisen (NTB) 05.06.2017
  Britisk politi har avdekket fem planlagte terroraksjoner de siste månedene, sier statsminister Theresa May.
• Når tyrannene gjør politikk til religion. Kronikk av Iyad El-Baghdadi (skribent og forfatter) i Aftenposten 04.06.2017
  Islams verdier inspirerte en gang til motstand hos de underprivilegerte mot herskerne. Siden ble de redusert til regelbøker brukt av de mektige for å piske borgerne til underkastelse
• Når islam har tatt over verden. Bjørn Gabrielsen anmelder: Boualem Sansal, «2084: Verdens undergang» i Dagens Næringsliv 02.06.2017
  I «2084: Verdens undergang» maner den algeriske forfatteren Boualem Sansal frem den absolutte islamistiske fremtid.
• Ved den stengde flyktningporten, Walid al-Kubaisi i Dag og Tid 02.06.2017
  Walid al-Kubaisi møter Europas moralske dilemma: Skal vi ta imot dei sårt trengjande flyktningane, eller skal Europa halda fram med å prøva å stengja dei ute?
• Prest gir terrorismen islam-stempel. Vårt Land 31.05.2017
  – Jeg er lei av alle som sier at terror ikke har med religion å gjøre, sier prest i Den norske kirke. Han er ikke alene om det, men møter også motstand.
• Selvsagt har den ekstreme islamismen noe med islam å gjøre. Kommentar av Øyvind Strømmen (nyhetsredaktør, hate-speech.org) i Dagbladet 27.05.2017
  Den gode nyheten er at vi allerede har mange verktøy i verktøykassen, verktøy vi vet fungerer. Motmobilisering. Arbeid for å svekke rekrutteringsgrunnlaget. Politiarbeid. Etterretning. Militær innsats. Den gode nyheten er at terrorisme ikke vinner, og at vi ikke trenger å snu samfunnene våre på hodet for å bekjempe den.
• Slik mener ekspertene man kan stanse islamistisk terror. Aftenposten 26.05.2017
  Lar terroren fra Manchester seg stanse? Vi spurte fire nøkkelpersoner: Politiet, politikeren, forskeren og etterretningseksperten. Her er noen helt sentrale råd.
• Mediedekningen av islam og muslimer er mer nyansert enn mange tror. Kommentar av Kristina Nilsen og Ane Kathrine Strand (Retriever) i Aftenposten 26.05.2017
  Islam og muslimer er et av de mest omtalte temaene i norske redaksjonelle medier, viser en medieanalyse utarbeidet av Retriever på oppdrag fra Fritt Ord. Pressens dekning kritiseres ofte, men Retriever finner et nyansert mediebilde med mange ulike stemmer og perspektiver.
• Europa er sårbar for terrorangrep fra jihadister som ikke kommer seg til Syria. Aftenposten 26.05.2017
  Ekstreme islamister som ikke når målet om å slutte seg til IS i Syria, kan utgjøre en terrortrussel i Europa, advarer sikkerhetstjenester og eksperter.
• Terrorforsker: - Min generasjon kommer ikke til å se slutten på IS. Alle som påstår noe annet, ser ikke virkeligheten. Aftenposten 24.05.2017
  Den islamske staten (IS) har tatt på seg skylden for angrepet mot konsertlokalet i Manchester mandag kveld. Terrorforsker Magnus Ranstorp tror ikke IS vil ikke forsvinne i hans levetid.
• Varslar slutten på demokratiet i dyster framtidsfabel. Vårt Land 23.05.2017
  Dagens islam er ein karikatur av den opphavlege, meiner den algeriske forfattaren Boualem Sansal. Han er aktuell på norsk med boka 2084. Verdens undergang.
• President Trump skal holde tale om radikal islamisme i Saudi-Arabia. Dagbladet 18.05.2017
  Det skal utslettes fra jordens overflate, slo Donald Trump fast i sin første tale som USAs president. Nå reiser han til Saudi-Arabia for å snakke radikal islamisme. 
• Mer empati gir mer vold. Kommentar av Jens Andreas Huseby (cand.scient i evolusjonsbiologi) i VG 15.05.2017
  Dagens harde debattklima og stadige angrep på medlemmer av utgrupper gjør det vanskelig å holde hodet kaldt og truer dermed også det litt kunstige fellesskapet som vi har skapt i det demokratiske overbygget. Det er derfor innvandrings- og ikke minst islamdebatten får ellers rolige, siviliserte nordmenn til å «hate» hverandre; når nye grupper kommer inn i demokratiet er det godt å forsvare svake grupper mot sterkere gruppers overgrep, og det er godt å forsvare demokratiet mot grupper som ikke vil underlegge seg det.
• Folkestyre. Hei! Kronikk av Bruce Kapferer og Knut Rio (UiO) i Morgenbladet 12.05.2017
  Islamofober! Miserable rasister! Sjåvinister og fremmedfiendtlige! Populisme har fått mye negativ omtale i det siste. Betegnelsen brukes stadig oftere synonymt med ekstremisme, rasisme og diskriminering – altså som det motsatte av demokrati og likhet.
• Trusler påvirker pressen. Klassekampen 09.05.17
  Norske medier dekker islam mer kritisk, men lar være å trykke karikaturer som følge av trusler fra religiøse miljøer, hevder en ny forskningsartikkel.
• Nyhetsmediene skaper et oss og dem. Kommentar av Mina Ghabel Lunde (journalist) i Aftenposten 04.05.2017
  Når et terrorangrep som tar fire menneskeliv i vårt naboland, får mangfoldige ganger så mye nyhetsdekning som angrepene som tar 400 muslimske liv, tegner mediene et bilde av islamistene som kun Vestens fiender.
• Det står i Koranen.... Kronikk av Iyad El-Baghdadi (skribent) i Aftenposten 02.05.2017
  Muslimer som prøver å finne ut av islam på egen hånd, vil høyst sannsynlig treffe på ekstremistisk materiale.
• Er det islam som driv dem til terror? Kommentar av Ate Møen (UiB) i Bergens Tidende 29.04.2017
  Er det islam som driv unge menn til terror, eller er det heller eit opprør frå utstøytte og fornedra unge menn?
• Saudi-Arabias ambassadør til Aftenposten: - Islam overstyrer menneskerettigheter. Aftenposten 28.04.2017
  Vestlig kritikk av kvinners stilling i Saudi-Arabia, gjør ikke inntrykk på myndighetene i landet, sier ambassadør Esam Abid Al-Thagafi til Aftenposten.
• Kunsten å skape fiender, så ingen oppdager fienden. Debatt av Kent Andersen (FrP) i Dagbladet 26.04.2017
  Roten til terrorproblemet er Islam.
• Norsk ytringsfrihet ofres på antirasismens alter. Preben Dimmen (19) på Si;D i Aftenposten 26.04.17
  Det er ikke lenge siden vi alle kalte oss Charlie. Likevel kan legitim kritikk av islam i dag straffes som et brudd på loven.
• Ja, la oss diskutere islam og fundamentalisme. Kommentar av Tony Burner (forsker) i Dagbladet 25.04.2017
  Professor Olivier Roy sier at terrorisme ikke følger av islamsk radikalisering, men av islamisering av radikalisme. Det er en vesentlig distinksjon.
• Det måtte en mørkekvinne til. Kommentar av Astrid Meland i VG 22.04.17
  Kirken kritiserer Islamsk råd for nikab-ansettelsen. Menn med rare hatter og horrible meninger, derimot, er greit.
• Islamiseringstoget rullar. Kommentar av Hallgrim Ber i Dagsavisen (nye meninger) 21.04.2017
  Kor lenge Europa greier å stå oppreist mot masseinnvandring, demografiske omveltingar og medfølgande kulturskifte, er eit ope spørsmål.
• Khan var kritisk til islam. Her blir han mishandlet til døde av medstudenter. Dagbladet 20.04.2017
  Rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku, ble så berørt av saken om Mashal Khan at han publiserte et lengre innlegg på sin facebookside. Nå spør han etter større engasjement for å vise avsky mot saker som denne.
• Islams frigjørende potensial. Kommentar av Farhan Shah (muslimsk filosof, mastergrad ved Det teologiske fakultet, UiO) i Dagbladet 20.04.2017
  En «kritisk selvgranskning» av muslimenes sementerte tankebaner og praksiser er nå en dyd av nødvendighet.
• Norge gir opphold til islamister. ABC Nyheter (NTB) 19.04.2017
• Søk i Utlendingsnemndas praksisbase viser at flere som har hatt tilknytning til eller blitt anklaget for å ha tilknytning til islamistgruppen Hizb ut-Tahrir, har fått opphold i Norge. Dette skjedde blant annet så sent som i fjor, skriver Minerva.
• Terroristenes nyttige idioter er de som nekter å innse terrorens årsak. Debatt av Kent Andersen (FrP) i Dagbladet 13.04.2017
  9. april angriper Sebastian Stein meg for å «slå politisk mynt» på terroren i Stockholm, og spre frykt, splid og polarisering av samfunnet. Det er det samme innholdsløse tøvet som er sunget siden Theo van Gogh i 2004, og svaret mitt er som alltid: Det er ikke ytringsfrihet som splitter samfunnet. Det klarer islam fint selv, i alle land hvor Islam får fotfeste.
• Terroristene skal ikke få bestemme. Lederkommentar i VG 12.04.2017
• Selv om færre fremmedkrigere drar til ruinene av det såkalte kalifatet og flere norske islamister sitter bak lås og slå, forventer terrorforskere nye angrep.
• Kampen mot de vantro. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 12.04.2017
  Europas høyrenasjonalister frykter islamsk overtagelse av Europa. IS sier de slåss mot korsfarere, mot arvtagerne til reisefølgene av riddere, røvere og religiøse skrullinger som på 1100 og 1200-tallet forsøkte å erobre den hellige byen Jerusalem. Begge tar feil.
• Er det venstreorientert å unnskylde islams reaksjonære sider? Kommentar av Andreas C. Halse (Svenssonstiftelsen) i Aftenposten 12.04.2017
  Ifølge en tradisjonell forståelse på ytre venstre vil kritikk av islam være høyreorientert. Både fordi en del vil mene at det tar fokus vekk fra viktigere saker, og mange tolker det som å sparke nedover på en minoritet fremfor oppover mot makten. Man kunne hevdet at det er motsatt.
• Venter økt islamistisk terror. Klassekampen 11.04.2017
  Til tross for at det ekstreme islamistiske miljøet i Norge er svekket, forventer terrorforsker Petter Nesser en økning i antallet islamistiske terrorangrep i både Norge og Europa.
• Den norske islamisten. NRK nyheter 06.04.2017
  En biltur til Sverige skulle vise seg å få stor betydning både for islamisten Ubaydullah Hussain, 18-åringen han ville sende til Syria, og filmskaperen som fulgte dem.
• Her er Ubaydullah Hussains «mentor og inspirasjonskilde». Dagbladet 06.04.2017
  En av Storbritannias farligste menn er «nær» venn med den dømte islamisten. Nå er de begge i fengsel.
• Islamisten sa at han ville knuse statuene ved Oslo rådhus. Aftenposten 06.04.2017
  Ubaydullah Hussain sitter foran Oslo rådhus og drømmer om et sharia-styrt Norge. Så sier han: «Da skal jeg personlig være med på å knuse alle disse statuene her».
• Den norske islamisten som sendte andre i døden for seg. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 05.04.2017
  I går ble Ubaydullah Hussain dømt til ni års fengsel. Nå kommer den unike dokumentaren om den norske islamisten.
• Viktig dom mot Hussain. Kommentar av Lars Akerhaug i VG 05.04.2017
  Med Ubaydullah Hussain bak lås og slå kan det radikale islamistmiljøet stagnere ytterligere, eller bli helt pulverisert.
• Wahabismen utfordrer våre friheter. Kommentar av Carl Schiøtz Wibye (tidligere ambassadør til Saudi-Arabia) i Aftenposten 02.04.2017
  En liten gruppe radikale islamister prøver å rive ned det vi har brukt århundrer på å bygge opp: Ytringsfrihet, likestilling, demokrati og fremfor alt: Tillit.
• Bygger bro med tolerant sekularisme. Vårt Land 30.03.2017
  Bård Vegar Solhjell ser ingen motsetning mellom en livssynsnøytral og en livssyns­åpen stat. Samtidig mener den tidligere SV-nestlederen konservativ islam må endres for å fungere i Norge.
• Islamsk Råd kan miste statsstøtten. Aftenposten (NTB) 30.03.2017
  Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har bedt juristene i departementet om å se på om Islamsk Råd fortsatt oppfyller betingelsene for å få statsstøtte.
• Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat. Kommentar av Nancy Herz i Aftenposten 30.03.2017
  Når muslimske kvinner må bruke mye energi på å rettferdiggjøre seg, tappes de for krefter de kunne brukt på å bekjempe ekstremisme og tvang.
• Muslimer må bli langt mer inkluderende enn det de er i dag. Kommentar av Mustafa Hussain og Abu Nazila (Foreningen Ilmr) i Dagbladet 24.03.2017
  Europa har helt siden 2001 opplevd en rekke blodige islamistiske terroraksjoner som enten har rammet blindt, eller rammet spesifikke ikke-muslimske individer og mål. På dagen i dag derimot, for akkurat ett år siden, opplevde Europa antageligvis sin aller første islamistiske terroraksjon rettet mot et muslimsk individ.
• Den gode, den onde og den fremmede. Debatt av Kjetil Rolness i VG 23.03.2017
  Fordi jeg har ytret meg om negative sider ved innvandring og islam, er jeg ifølge Thomas Hylland Eriksen «negativt innstilt til innvandring», og særlig «muslimsk innvandring». Denne stråmannen havner da i bås med de redde, dumme og onde, de som frykter eller hater fremmede. I motsetning til de åpne, nysgjerrige og humane, de som ikke «deler folk i oss og dem». Bortsett fra at de gratulerer seg selv med et mye bedre menneskesyn enn de andre.
• Lover å utslette IS. Dagbladet 23.03.2017
  - USAs politikk er å ødelegge og utslette denne barbariske gruppen. Det skal vi gjøre, sier USAs utenriksminister Rex Tillerson da han åpnet konferansen som samler utenriksministere fra 68 land i koalisjonen for å bekjempe Den islamske staten (IS).
• Midtausten-ekspert John Esposito: – Det er som forgjeves å forske på ein sjukdom. NRK nyheter 21.03.2017
  Han er ein av USAs leiande ekspertar på Islam og Midtausten. Han meiner problemet ikkje er radikalisering, men apati.
• Derfor skriver VG om det høyreekstreme Europa. Kommentar av Gard Steiro i VG 19.03.2017
  Fascister, kristenfundamentalister, nasjonalister og islamhatere. Selv kaller de seg patrioter. VG har reist gjennom det brune Europa.
• Frykten for islam vokser. Ikke bare i USA, men også i Europa. Aftenposten 14.03.2017
  Det er et misforhold mellom fakta og fiksjon i folks oppfatning av muslimer, mener islam-ekspert.
• Strategiske barbarer. Vårt Land 12.03.2017
• De ensomme ulvene kjennetegner islamistisk terror. Der sterke ledere tidligere styrte, er organisasjonene nå løst sammensatte nettverk.
• Muslimske feminister har alltid vært på frammarsj. Kommentar av Attia Mirza i Dagbladet 10.03.2017
  Islam er i medvind i Europa og vesten, men dessverre i harde ordelag som rammer flere uskyldige muslimer – mest av alt kvinner med hijab. Det er islamofobenes storhetstid i den høyre populistiske politikken. Å snakke høyt om multikulturalisme, feminisme og interseksjonalitet er ikke forbeholdt en bestemt gruppe men må debatteres i alle samfunnslag både på grasrotnivå og i akademia.
• Fremmer feministisk islam. Vårt Land 09.03.2017
  En kvinnekamp pågår fra innsiden av islam, mener forskere.
• Det som forega å være en vurdering av min nylig publiserte bok, var i realiteten et personangrep. Debatt av Carl Schiøtz Wibye i Aftenposten | 28.02.2017
  Å gå etter mannen snarere enn ballen. Aftenposten publiserte torsdag 23. februar kronikken «En slags konspirasjonsteori om islam». Kronikken forega å være en vurdering av min nylig publiserte bok Terrorens rike (Gyldendal), men var i realiteten et personangrep snarere enn en faglig etterrettelig anmeldelse.
• Det er en fryktkultur som sprer seg i Norge. Kommentar av Amal Aden i Dagbladet 27.02.2017
  Jeg fulgte med på nettavisens konferanse «Islam. Innvandrere. Ytringsklima». Jeg kjenner meg igjen når Unni Wikan i sitt innlegg forteller hva hun har gjennomgått tidligere. Jeg også opplever en mistenkeliggjøring om rasisme, jeg møter en nedlatende tone og får høre at jeg gir «høyresiden» rett og at jeg er en «Frp- sympatisør». Å stemple en motdebattant slik meninger er feigt og usaklig.
• En slags konspirasjonsteori om islam. Kronikk av Torgeir Fjærtoft (UiO) i Aftenposten 23.02.2017
  Truer Saudi-Arabias versjon av islam oss nordmenn ved å gjøre muslimer til ekstremister - også her i landet? Det var først da jeg leste mer om Lawrence of Arabia jeg forsto hvor farlig min tidligere kollega, forhenværende norsk ambassadør i Saudi-Arabia, Carl Schiøtz Wibye, er.
• Her kommer det et hyl fra hylekoret, som Sylvi Listhaug kaller oss. Kommentar av Kirsten Øvregård i Stavanger Aftenblad 10.02.2017
  Dersom Sylvi Listhaug skal arrangere en stor konferanse om islam og likestilling, burde hun hente inn langt mer kompetente deltakere enn anti-islamisten Ayaan Hirsi Ali.
• Islam-skepsisens mørke side. Kommentar av Hans Petter Sjøli i VG 06.02.2017
• Drapene i moskéen i Quebec by kan tyde på at mistroen mot muslimer er en farlig understrøm, også i fredelige og liberale Canada.
• Fra arabisk vår til jihadistisk Disneyland. Syv grunner til at det autoritære er på fremmarsj. Kronikk av Iyad El-Baghdadi (Civita) i Aftenposten 04.02.2017
  Om identitetspolitikk, Trump-seier, venstresidefalitt og islamisk terrorisme og mer.
• Truslene mot Norge er blitt skarpere og mer komplekse. Lederkommentar i Dagbladet 02.02.2017
  Truslene Norge står overfor er skarpere og mer komplekse enn før. Det kommer tydelig fram i den årlige trusselvurderingen som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la fram i går. Ekstreme islamister med
• Partiprogrammer gjenspeiler ikke tiden vi lever i. De er i stor grad irrelevante for utøvende politikk. Kommentar av Christian Tybring-Gjedde (FrP) i Aftenposten 21.01.2017
  Derfor var det ingen partiprogrammer som presenterte tiltak for å løse finanskrisen, intet program tok høyde for flyktningstrømmen til Europa, ingen programkomité som forutså fremveksten av den islamske staten eller borgerkrigen i Irak og Syria, ingen forutså Russlands aggresjon i Øst-Ukraina eller annekteringen av Krim, selv ikke investorer var forberedt på den voldsomme boligprisveksten, ingen forutså Brexit og ingen forutså fallet i oljeprisen og den påfølgende arbeidsledigheten i oljesektoren.
• Frankrike romantiserte islamismen altfor lenge. Essay av Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Universitetet i Stavanger) i Aftenposten 07.01.2017
• Franske styresmakter kunne ha skjøna kvar utviklinga skulle bera før åtaket på Charlie Hebdo for to år sidan. Charlie Hebdo vart den siste «kanarifuglen i gruva» - den som oppdagar kva tid det er fare for eksplosjon.
• Islamleder: – Holdingsarbeidet nytter. NRK nyheter 07.01.2017
  Styreleder i Det islamske forbundet i Norge mener færre muslimer enn før ønsker at blasfemi skal være straffbart.
• Svært vellykket om islamsk humanisme. Vårt Land 05.01.2017
  Antologien Islamsk humanisme får fram hvordan islam med sitt normative grunnlag har de beste forutsetninger for å fungere i et flerreligiøst, individualistisk og vitenskapsåpent samfunn.
• Ønsker ikke reformasjonen i islamsk reprise. Vårt Land 05.01.2017
  I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk spør religionsviteren Egil Asprem blant annet om reformasjonen var terrorismens vugge. Likhetstrekkene mellom reformatorene og jihadistene ser han både i mediebruk, i billedstorming og i brutalitet. Asprem er for tiden knyttet til Stockholms Universitet.
• Bjelker og svin. Kommentar av Nils August Andresen (Minerva) i Vårt Land (verdidebatt) 04.01.2017
  Listhaug må lete etter sin bjelke: Er det ting jeg og mine støttespillere har sagt gjennom de siste 20 årene, som unødig har bidratt til å stemple og stigmatisere­ grupper? Er jeg blitt så opptatt av å støtte­ dem som mest høylytt tar avstand fra i­slam, at jeg har oversett hvordan faktisk endring av islamsk teologi, skritt for skritt, kan finne sted? Har det vi har sagt om å «hjelpe der de er» alltid vært genuint ment, eller har det iblant vært et vikarierende argument?
• Merkel i nyttårstale: Islamistisk terror er den største trusselen mot Tyskland. VG 31.12.2016
  I 2016 har satt Tyskland på prøve, innrømmer Angela Merkel i sin nyttårstale i år. Samtidig forsvarer hun flyktningpolitikken.
• Mer islamistisk terror i Europa. Kommentar av Anne Stenersen (FFI) i Aftenposten 29.12.2016
  12 mennesker ble drept da en kapret semitrailer kjørte inn i et julemarked i Berlin før jul. Det er ett av flere terrorangrep i Europa i år. Bør vi bekymre oss?
• Mer terror i vente. Morgenbladet 23.12.2016
  Europa vil oppleve mer voldelig islamistisk aktivitet de neste ti årene, varsler Thomas Hegghammer, en av verdens ledende terrorismeforskere.
• Frykt og hat. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 21.12.2016
  Viss islamistane vil skape ei kløft mellom muslimar og resten av verda, er dei på god veg. Nok ein gong gjekk terroralarmen i Europa etter at ein semitrailer køyrde inn i ei menneskemengde på eit juletorg i Berlin måndag. 12 menneske vart drepne, 48 skadde.
• – Islamistiske gruppers iver etter å forme Norge i sitt eget bilde, er grenseløs. ABC Nyheter 20.12.2016
  NTB hevder at Frps Per-Willy Amundsen blir ny justis- og beredskapsminister. Amundsen er klimaskeptiker og innvandringskritisk. Audun Lysbakken hevder han er en høyrepopulist. 
• En mors kamp mot radikal islam. Morgenbladet 16.12.2016
  Etter at offiseren Imad Ibn Ziaten ble drept av en terrorist, viet hans mor livet til å bekjempe radikalisering av fransk ungdom. Hun er både høyt dekorert og dødstruet. 
• Populistbevegelsene næres av islamfrykt. Kommentar av Yngve Kvistad i VG 25.11.2016
  I områder av Europa med relativt stor konsentrasjon av ikke-muslimske immigranter fra Asia og andre steder, finnes det knapt populistbevegelser. I områder med mindre, men tydeligere muslimske samfunn, er de ytterliggående populistene markant til stede, viser studien.
• Trumps rådgiver: – Islamisme er en ond kreftbyll som må skjæres bort. NRK nyheter 18.11.2016
  Michael Flynn, som skal ha fått tilbud om jobben som Donald Trumps sikkerhetsrådgiver, kom med kraftige uttalelser om islam i en tale i august.
• Konflikt og terror er elefanten i undervisningsrommet. Ukeavisen Ledelse 16.11.2016
  Konfliktmateriale som terrorisme, radikal islamisme og kvinneundertrykkelse blir prioritert høyt når norske lærere underviser elever i religion.
• Ubaydullah Hussain tiltalt for terror: Forventet en stor sak. Aftenposten 03.11.2016
  Flere måneder før islamisten Ubaydullah Hussain (31) ble pågrepet og siktet for terror, uttalte 31-åringen til en bekjent at han visste at politiet bygde en stor sak og ville oppsøke ham.
• Når alle må bli gallere. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 18.10.2016
  Fransk identitet, islam og innvandring er de viktigste tema når den franske høyresiden velger presidentkandidat.
• Islamisme og menneskerettigheter. Debatt av Stig S. Frøland i Dagbladet 12.10.2016
  Mange islamistiske terrorister i vestlige samfunn har vært høyt utdannet.
• Islam må være en del av løsningen. Debatt av Bushra Ishaq i Dagbladet 05.10.2016
  Frøland henviser til mitt essay «Vi er i krig», i Dagbladet 3. september, hvor jeg utdyper bakgrunnen for det høye konfliktnivået i muslimske land. Jeg har imidlertid aldri avvist liberalismen, og har ved gjentatte anledninger trukket fram Norge som et idealsamfunn.
• Mytene om 
hijabens opprinnelse. Kommentar av Sindre Bangstad (UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 04.10.2016
  Det er et historisk faktum at muslimske kvinner har dekket til ulike deler av kroppen lenge før fremveksten av den moderne politiske ideologien vi karakteriserer som islamisme.
• Jeg advarer mot det innbitte hatet mot islam. Debatt av Helge Simonnes i Aftenposten 01.10.2016
  Det er forskjell på en kritisk og en fiendtlig holdning til islam.
• Fremmedkrigerne - mye mer enn
 religion. Lederkommentar i Vårt Land 01.10.2016
  Selvsagt har det også med religion å gjøre når folk drar til Syria for å krige. Islam og tolkningen av den er opplagt en del av forklaringen. Men religion alene kan ikke forklare det som skjer.
• Kritiserer islamforskning. Vårt Land 01.10.2016
  Religionsforskere forsvarer ofte islam og er redde for å kritisere, mener dansk ­forsker. Han mener det er ironisk hvor liten plass det religiøse får i forskningen på islam.
• Skal vi virkelig lukke øynene for totalitær ideologi?. Kommentar av Hege Storhaug (HRS) i Aftenposten 28.09.2016
  Vi lever i en urolig tid der både ikke-voldelige og voldelige totalitære krefter vinner terreng. Disse kreftene er først og fremst knyttet til politisk islam. Dette har tydeligvis gått Vårt Lands tidligere sjefsredaktør Helge Simonnes hus forbi.
• At IS ikke har noe med islam å gjøre, er retorikk. Kommentar av Pål Norheim i Morgenbladet 23.09.2016
  Hva så med vestlige statsledere som så ofte, særlig etter terrorangrep i europeiske storbyer, straks iler til med å erklære at «dette har ingenting med islam å gjøre», og at islam er en «fredens religion»? Tror de selv på dette, eller er de feige politikere som ikke våger å se sannheten i hvitøyet?
• Islamismen står i veien for demokrati. Debatt av Stig S. Frøland (professor i medisin) i Dagbladet 20.09.2016
  I Dagbladet 3. september skriver Bushra Ishaq om islamistisk terrorisme. Hun understreker at den terroren som rammer «europeere, homofile og kristne» bare er «en brøkdel av terroren som daglig rammer verdens muslimer».
• Hege Storhaug: – Islamnet, Profetens Ummah og Sylvi Listhaug er i dag på samme side. Aftenposten 17.09.2016
  I dag kom meldingen om at regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ikke ønsker å innføre et nasjonalt forbud mot plagg som dekker elever og studenters ansikt, slik som niqab.
• Lenken som trigger terroren, og den eneste løsningen som vil virke. Debatt av Fareed Zakaria i Stavanger Aftenblad 12.09.2016
  Midtøsten er overfylt av desperate, unge menn som har mistet alt håp for framtiden. Noen mener de har svaret på deres fortvilelse – fundamentalistisk islam – og tilbyr det på nettet.
• Dyster dom over krigen mot terror. Dagens Næringsliv 09.09.2016
  Vestens reaksjon på 11. september-angrepene har skapt grobunn for nye og mer innovative islamistiske terrororganisasjoner og undergravd global sikkerhet, mener fredsforskere.
• Kampen for det muslimfrie Europa. Kommentar av Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad 03.09.2016
  Det liberale og sekulære Europa skal reddes gjennom en selvmotsigelse: For å sikre våre friheter og verdier, må islam forbys.
• Frykten for islamisme og rasisme har tatt bolig i oss. Kommentar av Mina Ghabel Lunde (journalist) i Aftenposten 27.08.2016
  Det er ikke politikerne som hisser opp til den mest splittende ordkrigen.
• Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Kronikk av Viggo Vestel (NOVA - HiOA) i Aftenposten 25.08.2016
  Ytterliggående, høyreorientert islamkritikk og radikalisering av unge muslimer spiller sammen og forsterker hverandre.
• – Islamofobi er den nye rasismen. Vårt Land 23.08.2016
  Hat rettet mot muslimer går stadig oftere over grensen til rasisme, mener Bushra Ishaq.
• Foreslår islamkritikere til UNE. Dagsavisen 20.08.2016
  Blant dem HRS vil ha inn i Utlendingsnemnda, er styrelederen for det islamkritiske nettstedet Document.no.
• Norske islamisters «mentor og rådgiver» dømt for IS-støtte. Aftenposten (NTB) 17.08.2016
  Anjem Choudary, som regnes som en av Storbritannias mest radikale islamistiske predikanter, er dømt for å ha oppfordret til støtte til ekstremistgruppa IS.
• Har spredt hat og inspirert terrorister. Nå må den britiske islamisten Anjem Choudary i fengsel. Dagbladet 17.08.2016
  Anjem Choudary har i lang tid blitt sett på som den mest hatefulle muslimske predikanten i Storbritannia.
• Storhaug lever i ei boble. Debatt av Mina Bai i Dagbladet 16.08.2016
  Hege Storhaug har mye rett i det hun skriver om Per Fugelli. Det bor bare godt i ham, men han har et smule naivt forhold til utfordringene innvandringen fører med seg. Men Storhaugs verden er ikke mindre svart-hvit enn Fugellis. Jeg beundret henne i en periode for det mot hun utviste ved å gjøre det ingen andre turte: å ta fatt i problemene knyttet til islams framvekst.
• Vil ha handlingsplan mot islamhat. Morgenbladet 12.08.2016
  – Diskrimineringen mot muslimer tas ikke alvorlig på høyt hold, mener Linda Noor.
• Ingen tror på Fugelli lenger. Debatt av Hege Storhaug (HRS) i Dagbladet 10.08.2016
• Fugelli ha ikke klart å orientere seg i de raske endringene i verden. Framveksten av ekstremislam ses overalt i Vest-Europa. Folk flest forstår hva som er i ferd med å skje. «You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time», er et ganske beskrivende ordtak. I hele Europa har massene våknet, og de er i bevegelse. Det er her det kan gå fryktelig galt, eller det kan gå bra.
• Hege Storhaug om Fugelli-kritikken. Dagbladet 09.08.2016
  - Hersketeknikken der han hele tida skal klistre meg opp til Breivik, er det eldste skitne trikset i boka.
• Tidligere IS-kriger: – De ønsker flere angrep i England, Tyskland og Frankrike på samme tid. VG 04.08.2016
  Da Harry Sarfo i fjor ankom det selverklærte islamske kalifatet, fikk han kontrabeskjeden: Fremmedkrigere behøves heller til å utføre dødelige angrep i sine europeiske hjemland.
• Innvandringsmotstanden skyldes mer enn IS og terrorisme. Debatt av Helge Lurås (SISA) i Aftenposten 03.08.2016
  Thune ser ut til å mene at det er terrorismen fra IS som har fått oss til å gå i tottene på hverandre om innvandring og islam. Og han kommer derfor med det velkjente knepet fra de innvandringsliberale: Vi må ikke gjøre det IS vil. De vil splitte oss. Nå må vi stå sammen!
• Vi må slutte å gjøre akkurat det IS vil vi skal gjøre: Å gå løs på hverandre. Kronikk av Henrik Thune (Noref) i Aftenposten 01.08.2016
  Vi (og da inkluderer jeg meg selv og mye av det offentlige og Facebook-debatterende Norge) har i altfor stor grad latt oss rive med til å utvikle en debatt om IS, terror og islam, og alt det andre vi snakker om når vi kjenner klumpen i magen, som er i tråd med IS’ interesse.
• Paven vil ikke sidestille islam og terrorisme. ABC Nyheter (NTB) 01.08.2016
  Islam og vold er ikke to sider av samme sak, sier pave Frans i forbindelse med et angrep på en prest i en kirke i Frankrike. Sosial ulikhet og forguding av penger er blant hovedårsakene til terrorisme, hevder han.
• Kampen om islams sjel. Kronikk av Ali Chisthi i VG 31.07.2016
  Vi har fått nok. Vi kan ikke lenger sitte stille. En urettferdig, blodig og farlig kamp utspilles om vår identitet og vår fremtid. Det drepes og undertrykkes i vår religions navn, det er ikke nok å ta avstand. Vi må skape en endring!
• Oppskriften på utvikling av parallellsamfunn. Debatt av Shahram Shaygani i VG 28.07.2016
  Fahad Qureshi prøver å forklare hva han og Islam Net står for. Kronikken er avslørende, og viser hvor skadelige organisasjoner som Islam Net kan være for integrering.
• Terrorens kilder. Kronikk av Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet) i Dagens Næringsliv 23.07.2016
  Skal unge som begår jihad-inspirert terror forklares som «radikalisering av islam» eller «islamisering av de marginaliserte»?
• 22. juli markerte starten på en ny tidsregning med terror og hardere samfunnsdebatt. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 22.07.2016
  Da bomba smalt i regjeringskvartalet og meldingene om skyting på Utøya ble fulgt av nyheten om at det var en etnisk norsk mann som sto bak, kjente jeg på en merkelig form for lettelse. Det var i alle fall ikke et islamistisk angrep, reaksjonene i landet ville bli annerledes og mindre polariserende.
• Aldri mer 22. juli?. Kommentar av Liv Tørres (Nobels Fredssenter) i VG 22.07.2016
  Vi må anerkjenne at angrepet den 22. juli var et politisk angrep, og at faresignalene er der for fremtiden. Behring Breivik reagerte på multikulturalismen, islam og likestilling. Det er mange som deler hans syn.
• De ti landeplager. Kronikk av Nils August Andresen (Minerva) i Dagsavisen (nye meninger) 22.07.2016
  For noen uker siden skrev Hege Ulstein («Landeplager», 25. juni) at det ikke er islam som er noen landeplage, slik Hege Storhaug vil ha oss til å tro i boken Islam: Den ellevte landeplagen. Ulstein sier det ikke direkte, men kommentaren etterlater likevel inntrykk av at det er vi på høyresiden som er den store landeplagen.
• Sekulære fanatikere eller bekymrede islamkritikere?. Debatt av Shahram Shaygani (SSI) i Aftenposten 22.07.2016
  Tony Burner anklager Mahmoud Farahmand for å være en av mange "sekulære fanatikere" i sin kronikk i Aftenposten den 18. juli. Han anklager personer som har flyktet fra religiøs fanatisme til vesten for lett å bli sekulære fanatikere. Islamistiske ekstremister og sekulære fanatikere er to ytterpunkter som livnærer hverandre, hevder Burner.
• Sivilisasjonen er truet av islamismen. Kommentar av Terje Tvedt (professor og forfatter) i Aftenposten 21.07.2016
  Vi har alle, i større eller mindre grad, filtrert verden og fortolket den innestengt i vår epokes grunnleggende perspektiver og tenkemåter. Vår samtid er blitt offer for dens fordommer.
• Vi må slutte å være naive i møtet med islamistisk terror. Debatt av Mahmoud Farahmand i Aftenposten 15.07.2016
• Politiet må få de virkemidlene de trenger, og samfunnet må mobilisere sterkere i kampen mot reaksjonær islam.
• - Ti terrorceller fra IS ligger i skjul, og venter på å angripe flyplasser i Europa. Dagbladet 30.06.2016
  Flere islamistiske terrorceller — utstyrt med selvmordsbomber og automatvåpen — står klar til å slå til mot europeiske flyplasser.
• Krigen mellom Vesten og islam. Kommentar av Anders Bakken og Viggo Vestel (NOVA/HiOA) i Dagbladet 28.06.2016
  På lederplass 17. juni kritiserer Dagbladet NOVA-studien som viser at seks av ti Oslo-ungdommer er «litt» eller «helt enig» i påstanden om at «det foregår en krig mellom islam og Vesten». Spørsmålet hevdes å være upresist. NOVA anklages for å løpe ekstremistenes ærend siden vi ikke skiller mellom islam og radikal islamisme. Dagbladet foreslår at vi i stedet bør gjøre en kvalitativ studie for å få mer nyanserte svar.
• Religiøs terror. Kommentar av Anlov Mathisen i Dagsavisen (nye meninger) 27.06.2016
  Etter nok et islamsk terrorangrep: har det virkelig ingenting med islam å gjøre?
• Krigen mot islam!. Kommentar av Mahmoud Farahmand i Nettavisen (blogg) 27.06.2016
  Funnene i NOVA rapport 4/16 om "Holdninger til ekstremisme, resultat fra Ung i Oslo 2015", av Viggo Vestel og Anders Bakken, har vakt berettiget oppsikt. Som det går fram av Aftenpostens oppslag den 15. Juni, viser rapporten at 58 prosent av ungdom mellom 16-19 år tror Vesten er i en krig med islam. Enda mer urovekkende er det at 25 prosent av ungdommene i Skedsmo sier at de støtter de som reiser til Syria for å føre væpnet kamp.
• Hvor mange terrorangrep må til før folk ser at islam er problemet?. Karl (18) på Si;D i Aftenposten 26.06.2016
  Mye av det forferdelige islamistiske terrorister gjør, blir akseptert i Koranen.
• Islam har skylda! Eller ...?. Kommentar av Lars Gule (HiOA) i Vårt Land (verdidebatt) 24.06.2016
  Orlando, Brussel, Paris, Mumbai, London, Madrid, New York ... Det handler om vold og terror. Listen er lang og langt fra komplett. Og det er muslimer som har stått bak drap og terror på disse stedene. Hver gang.
• Jihadistiske konflikter tar flest liv. VG 23.06.2016
  I 2015 sto konflikter der én eller flere parter bekjenner seg til voldelig islamisme, for over halvparten av dødsofre i krig. Fra ett år til et annet spredte IS seg fra tre tolv land.
• De to terroristene. Kommentar Inger Merete Hobberstad i Dagbladet 22.06.2016
  Islamistiske og høyreekstreme terrorister er både like og forskjellige.
• Dette var islamsk terror. Kommentar av Anlov Mathisen i Dagbladet 22.06.2016
  Den siste uka stadfester inntrykket av en offentlighet som ønsker å fortie holdningsproblemer i islam.
• Den islamske konservatismens høyborg. Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 21.06.2016
  Stabilitet framfor alt. Ambisiøse økonomiske reformer iverksettes for å opprettholde balansen.
• Hva er galt med Islam?. Kommentar av Mah-Rukh Ali i Dagens Næringsliv 20.06.2016
  Er det Islam som er problemet, eller er det de som definerer Islam for oss som er det?
• Den voldelige islamismen. Kommentar av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal i Dagbladet 20.06.2016
  For jihadister er vold og terror et virkemiddel for å nå målet om et shariastyrt samfunn.
• Vi må våge å snakke om ekstremistiske holdninger blant ungdom. Kronikk av Anders Bakken og Viggo Vestel i Aftenposten 15.06.2016
  Seks av ti ungdommer mener at det foregår «en krig mellom Vesten og islam», viser en ny undersøkelse.
• 6 av 10 Oslo-ungdommer mener islam og Vesten er i krig. Dagbladet 15.06.2016
  60 prosent av ungdommene fra Oslo er «helt» eller «litt» enige i at Vesten og islam er i krig.
• Plikten til å tale hatet imot. Kronikk av Kenneth Roth (Human Rights Watch) i NRK ytring 10.06.2016
  I Europa vokser det fram en bevegelse som står for islamofobi og demonisering av flyktninger. Vi må ikke gi grobunn for hatets høylytte røster.
• Islamsk råd i Pakistan mener at menn bør ha lov til å slå kvinner. Aftenposten 31.05.2016
  Pakistans høyeste religiøse organs holdninger til vold mot kvinner vekker oppsikt.
• En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa. Kronikk av Maajid Nawaz (den britiske tankesmien Quilliam) i Aftenposten 24.05.2016
  Da Osama bin Laden erklærte sin krig mot Vesten for flere tiår siden, fortalte han oss nøyaktig hva han ønsket å oppnå. Terroren skulle rettes mot (den ikke-muslimske) sivilbefolkningen i Vesten. De skulle betale for politiske beslutninger gjort av vestlige regjeringer.
• Fra Rio til Rinkeby. Kronikk av Øystein Schjetne (Stiftelsen Golden Colombia) på NRK ytring 15.05.2016
  «No go»-soner, som de vi hører om fra Sverige, finnes over hele verden. Men situasjonen forverres ytterligere i møte med islamsk ekstremisme.
• – Fordummende islamkritikk. Vårt Land 14.05.2016
  Redaktør Vebjørn Selbekks karakteristikker av Muhammed får sterk kritikk fra både kristent og muslimsk hold.
• Dagens Muhammed. Kommentar av Alf Gjøsund i Vårt Land (meninger) 14.05.2016
  Vebjørn Selbekk fortsetter ufortrødent sin karikering av islam og muslimer. Nå bruker han tekst i stedet for bilder.
• Tåkekrigarane. Vårt Land 12.05.2016
  I Danmark går regjeringa til krig mot islamistiske terroristar etter brei behandling i Folketinget. I Norge går regjeringa inn i den same krigen etter hemmelege samtalar i Stortinget.
• – Kvinner i flere svenske bydeler tør ikke å gå ute om kvelden. NRK nyheter 09.05.2016
  Mange av innbyggerne i flere innvandrertette bydeler i Sverige risikerer å bli trakassert av islamister eller kriminelle, bekrefter både svensk politi og kvinnesaksforkjemper.
• Kritikerkorpset. Vårt Land 30.04.2016
  Lastebilsjåføren, lektoren, politikeren, bruktbilselgeren og teologen. De er alle kristne og sterkt kritiske til islam. Der stopper likheten.
• Islam var svøpen på Balkan. Kommentar av Hans-Wilhem Steinfeld (Corporate Communication) i Dagbladet 27.04.2016
  Å forstå Makedonias syn på flyktningstrømmen er en nødvendig betingelse for videre, politisk håndtering av flyktningene.
• – Islamisme er ikke annet enn nazisme i sin verste form. ABC Nyheter (NTB) 23.04.2016
  Kraftige karakteristikker av islamistisk fanatisme fra Frps partileder.
• Ingen ytringsfrihet for radikale muslimer?. Kommentar av Ingunn Økland i Aftenposten 21.04.2016
  Det er visst mest stas med ytringsfriheten når den brukes til islamkritikk. Danske politikere gjør faneflukt når det nå er muslimer som står for provokasjonene.
• Rose refser Ernas krenkevern. Dagsavisen 20.04.2016
  Erna Solberg føyer seg inn i rekken av europeiske politikere som vil innskrenke ytringsfriheten. Det mener Flemming Rose, redaktøren som publiserte Muhammed-tegningene.
• Tør ikke fortelle om islamfrykt. Dagens Næringsliv 16.04.2016
  Tyske Aliena Jas (17) føler seg truet av islam og er en av mange unge europeere som heier på innvandringsfiendtlige partier. Men hun tør ikke fortelle det til noen på skolen.
• La oss erkjenne at vi er i krig. Kronikk av Ayaan Hirsi Ali (aktivist, forfatter og tidligere politiker) i Aftenposten 15.04.2016
  Problemet er kronisk. Det finnes ikke bare islamsk terrorisme. Som følge av snikende «islamisering» er gatene i stadig flere urbane strøk utrygge å gå i for jenter og kvinner, uten først å ta nødvendige forholdsregler for å unngå seksuell trakassering og det som verre er. At disse områdene endrer karakter, er ikke bare et resultat av innvandring.
• Tjønn inntar offerrollen. Kommentar av Mohammad Usman Rana (forfatter og debattant) i VG 15.04.2016
  Jeg har aldri forsøkt å frata Halvor Tjønn noen rett til å uttale seg i islam-debatten. Men det er vanskelig å forholde seg til hans platte utsagn.
• Hva med noe mindre skråsikkerhet, byråd Lippestad?. Kommentar av Christian Tybring-Gjedde (FrP) i Dagbladet 11.04.2016
  Hvorvidt resultatet av de siste års innvandringspolitikk har ført til etableringen av parallellsamfunn er ikke det debatten knyttet til integrering bør dreie seg om. Det vi trenger er ærlig og utilslørt omtale av de utfordringer vi står overfor. Da kommer vi ikke utenom det som mange vil beskrive som «elefanten i rommet». Elefanten er islam. Ikke islam som religion, men islam som politisk ideologi.
• ‘Islamisme er politisk ideologi’. Vårt Land 11.04.2016
  Islamisme er ikke religion, men ideologi. Ideologien har likevel noe med religionen å gjøre. Men hva?
• Om tenkemåter og dogmatikk. Debatt av Terje Tvedt (professor) i Dagbladet 10.04.2016
  Thorbjørn Jaglands svar på min kronikk bekrefter og utdyper, beklageligvis for Europa, vil jeg si, at min oppsummering av hans strategi for kampen mot islamsk terrorisme og plan for å «skape» en ny verdenshistorisk fortelling var helt dekkende. 
• Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet. Debatt av Torbjørn Jagland (Europarådet) i Dagbladet 05.04.2016
  Alle som har fulgt med på hva Europarådet gjør og planlegger å gjøre når det gjelder å bekjempe Islamismen vet at hans påstander er gale.
• IS må imøtegås på islamsk grunnlag. Kommentar av Trond Ali Lindstad (lege og muslim) i Dagbladet 05.04.2016
  Å erkjenne Gud ligger ikke hos IS - som Koranen sier - i gode handlinger, barmhjertighet og det vakre, men i bokstavtro og rigide regler.
• – Voldelige islamister er sosiale tapere. Dagsavisen 05.04.2016
  Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har registrert bakgrunnen til 137 potensielt voldelige islamister. En klar overvekt er sosiale tapere med kriminelt rulleblad.Det framgår av en gradert analyse PST er i ferd med å utarbeide. Analysen er ikke offentliggjort ennå. Også oslopolitiet mener at de har god oversikt og kontroll over dette miljøet som i Norge har markert seg gjennom voldsforherligende islamister i Profetens Ummah.
• En elites tenkemåter — tilfellet Thorbjørn Jagland. Kronikk av Terje Tvedt (professor) i Dagbladet 04.04.2016
  Det er betydningsfullt når Norges tidligere statsminister, stortingspresident, utenriksminister, leder av Nobelkomiteen og nå generalsekretær i Europarådet, definitivt en del av den norske og europeiske elite, ikke med ett ord nevner Det islamske kalifat som har erklært krig mot Vesten; de mange vel integrerte jihadistene, eller de danske imamenes planer for å overta makten i Danmark.
• Å påberope seg gud, gir bare mer blod på hendene. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet 02.04.2016
  Islamismen er en totalitær politisk bevegelse på linje med nazismen og kommunismen. At den påberoper seg gud gjør saken bare verre.
• Den muslimske verden lider mer av hendene til IS enn noen andre nasjoner eller folkegrupper. Manije B. Hashem (22) på Si;D i Aftenposten 31.03.2016
  IS har tatt livet av langt flere muslimer, noe som faktisk er hovedårsaken bak flyktningstrømmen, og de har flekket den vakre religionen islam.
• Bernt Hagtvet: - Terroren kan gjøre at vi selv undergraver demokratiet. Aftenposten 31.03.2016
  Bernt Hagtvet har brukt livet på å studere de autoritære ideologiene som førte til folkemord og undertrykkelse i forrige århundre. Nå er det ikke lenger nazisme og kommunisme som skremmer folk, men islamisme.
• Hvem er islamistene?. Kommentar av Frederik Stjernfeldt (professor i Aalborg) i VG 31.03.2016
  Debatten om islam og terror har ført til noe merkverdig. Den ekstreme høyresiden og den kulturalistiske venstresiden er trolig ok enige om en ting: Å unngå ordet «islamisme».
• Hva er islamisme?. Kommentar av Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nik Brandal i VG 31.03.2016
  Hva er islamisme? Hva er forholdet mellom ideologien islamisme og religionen islam? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme?
• – Terrorister drives ikke kun av religion. Vårt Land 30.03.2016
  Religion er redskap, men islamistisk terror motiveres ikke primært av religion, mener forsker.
• Islam og den farlige naiviteten. Kommentar av Hege Storhaug (HRS) i Bergens Tidende 29.03.2016
  Dialog, toleranse, forståelse, kulturmøter, respekt og gjensidighet. Slike hyggelige fraser så vi på trykk i Bergens Tidende to dager før terroren i Brussel 22. mars. Ikke underlig lønnes kronikkens avsender, Yvonne Wang, av Kirkens dialogsenter. Naiviteten og kunnskapsmangelen fremstår som himmelropende overfor den form for islam som har makt og som ideologisk truer vår sivilisasjon.
• Islam trenger ikke en reformasjon, men en radikal opplysning. Debatt av Shahram Shaygani (psykiater) i Aftenposten 27.03.2016
  Rana og andre moderate og konservative muslimer, som kritiserer reformasjon av Islam, mangler fremtidsvisjoner.
• Islam er ingen dødskult. Kommentar av Mohammad Usman Rana (skribent) i Aftenposten 25.03.2016
  Å forene det å være troende muslim og samtidig europeer er den langsiktige løsningen på muslimenes radikaliseringsproblem. Dette er ett av hovedbuskapene i min aktuelle bok «Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig».
• Terroren kommer fra et sted og det er ikke fra arbeiderklassen. Kommentar av Andreas C. Halse (Svenssonstiftelsen) i Aftenposten 24.03.2016
  Den ekstreme islamismen som i dag plager Europa og verden, kommer ovenfra og er skreddersydd for å legitimere diktatoriske styresett.
• Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter. Debatt av Vebjørn Selbekk m.fl. i Aftenposten 23.03.2016
  En selvoppnevnt elite av debattanter tilbyr mediene å sensurere debatten og delta for å bestemme hvilke tanker og ord som er tillatt å bruke. De vil selv sensurere meninger og sortere ut de meninger som skal få merkelappen «hat». Hvem tør å kritisere islam da, dersom man frykter å bli stemplet som muslimhater?

Sist uke kom kunngjøringen mange fryktet: USA trekker seg fra Parisavtalen. Trumps slagord om "Amerika først" ble dermed til et "Amerika sist" i klimapolitikken. De negative reaksjonene er sterke fra mange hold. Nå går debatten om hvordan og i hvilken grad dette vil ramme verdens innsats for å stanse den globale oppvarmingen - og hvordan andre aktører kan begrense skadene. Vi har sett på og samlet mediedekningen og -debatten.

Alarmklokkene ringte da verdens klimaforhandlere, samlet til forhandlinger på COP 22 i Marrakesh i november fjor, fikk meldingen om at klimafornekteren Donald Trump var blitt valgt til USAs neste president. Sist uke kom beslutningen mange fryktet: President Trump trekker USA fra Parisavtalen om klima. Da den ble vedtatt i 2015 håpet mange at den skulle bli et vendepunkt i det internasjonale klimaarbeidet.

De nordiske statsministrene, som nylig vedtok "Oslo-erklæringen om Nordisk klimalederskap", sendte sist uke en felles anmodning til Trump om å vise globalt lederskap i klimaarbeidet, men slik ble det altså ikke. Dermed bekreftet Trump, i manges øyne, det New York Times nylig skrev på lederplass:

"Inntil nylig har Kina og India blitt sett på som hindringer, eller i det minste motvillige partnere, i kampen mot klimaendringer. Det omdømmet fremstår nå som veldig utdatert etter at begge landene har økt sine investeringer i kostnadseffektive fornybare energikilder kraftig - og redusert avhengigheten av fossile brensler. Det er Amerika - Donald Trumps Amerika - som nå fremstår som sinken."

I Trumps redegjørelse ble beslutningen om å trekke USA ut av Parisavtalen begrunnet innenfor rammen av hans løfte om å alltid sette "Amerika først":

"Som president kan jeg ikke sette noen andre vurderinger foran hensynet til det amerikanske folkets velvære. Parisavtalen er rett og slett det siste eksempelet på at Washington inngår en avtale som er til ulempe for USA og til enestående fordel for andre land, og overlater til amerikanske arbeidstakere - som jeg elsker - og skattebetalere å ta kostnadene i form av tapte jobber, lavere lønninger, stengte fabrikker og betydelig redusert økonomisk produksjon."

Mange var, som Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), "skuffet, men ikke overrasket", og mange hadde trolig også forberedt seg på at dette ville komme.

- Parisavtalens mål om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, er langt fra ambisiøs nok, sa FNs generalsekretær António Guterres i forkant av Trumps beslutning. Han hadde følgende budskap til de øvrige landene som hadde sluttet seg til avtalen:

"Dersom noen regjeringer tviler på den globale viljen til, og behovet for å ha denne avtalen, så er det desto viktigere at alle andre står sammen og holder fast ved kursen."

Sterke reaksjoner fra verdenssamfunnet

- Fattige land viser klimalederskap, rapporterte WWF Norge etter at FNs klimaforhandlinger i Marrakesh ble avsluttet i november i fjor, og lederen for Sør-senteret i Geneve, Martin Kohr, innledet sin kommentar til Trumps beslutning sist uke slik:

"Ved å trekke USA fra Parisavtalen har president Donald Trump ikke bare abdisert fra lederskapet, men også fra medlemskapet i det fellesskapet av nasjoner som samarbeider for å takle klimaendringene, den mest alvorlige krisen menneskeheten står overfor."

Allerede dagen etter at Trumps beslutning ble kjent kunne imidlertid både Kohr, FNs generalsekretær og andre som arbeider for å begrense temperaturøkningen på jorda trolig senke skuldrene noe da EU-president Donald Tusk kunngjorde utfallet av et møte med Kinas statsminister Li Keqiang:

"Vi trapper i dag opp vårt samarbeid med Kina om å bekjempe klimaendringene."

Frankrike, Tyskland og Italia avviste at Parisavtalen kunne reforhandles, slik Trump hadde sagt han ville, og andre viktige aktører kom raskt på banen.

VG kunne rapportere at mange amerikanske storselskaper ville motsette seg Trumps klimatale og fortsette å jobbe for klimamålene - og gjenga bl.a. en tweet fra Tesla-sjefen Elon Musk:

"Jeg trekker meg fra presidentens rådgivende paneler. Klimaendringer er ekte. Å trekke seg fra Parisavtalen er ikke bra for USA og verden."

Dagbladet kunne fortelle at "framtredende guvernører danner klima-allianse etter Trumps brudd med Paris-avtalen" - og siterte New Yorks guvernør Andrew Cuomo:

"Det hvite hus' hensynsløse beslutning om å trekke seg fra Parisavtalen har ødeleggende konsekvenser, ikke bare for USA, men for planeten vår."

Og Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er en av mange storbyledere verden over, i nettverket C40, som reagerer kraftig på at president Donald Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen:

"President Trumps uttalelse om å trekke USA ut av Parisavtalen er et voldsomt tilbakeslag for internasjonalt samarbeid. Den amerikanske presidenten overlater ansvaret til Europa og resten av verden. C40-byene vil trappe opp innsatsen for å sikre at byene over hele verden leverer på de avtalte målene for å bekjempe klimaendringer."

Cicero-forsker: En monumentalt uansvarlig beslutning

Dersom nyheten om at Trump ville trekke USA fra Parisavtalen viste seg å stemme så vil det være "en monumentalt uansvarlig beslutning", skrev Ciceroforsker Steffen Kallbekken i en kommentar i Bergens Tidende sist uke og utdypet det slik:

"Det er vanskelig å forestille seg en enkeltstående politisk beslutning som utgjør et mer ødeleggende slag mot det gode politiske fremdriften i arbeidet med Parisavtalen, og for utsiktene til å øke klimaambisjonene over tid."

- President Donald Trump kan gjøre mye mer klimaugagn enn å trekke USA ut av Paris, advarer han og utdyper det slik overfor Dagsavisen:

"Hvis Donald Trump også velger å trekke USA ut av hele FNs klimakonvensjon, vil det være verre enn at han valgte å bare droppe Parisavtalen."

FNs miljøsjef er likevel optimistisk

I lys av verdenssamfunnets respons kommenterte FNs miljøsjef, Erik Solheim, Trumps beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen slik overfor NRK:

"Dette betyr mye mindre enn de fleste har trodd til nå, fordi Kina, India, Europa, den afrikanske union, Japan, Canada, ja man kan nevne nær sagt hvilket som helst land, alle vil fortsette klimaarbeidet, og alle vil holde på Parisavtalen."

Og i følge Dagens Næringsliv var han "veldig optimistisk" også i lys av innsatsen fra privat sektor og næringslivet:

"Donald Trump kan maks forsinke avviklingen av kull litt. Privat sektor og næringslivet er drivkraften i den elektriske revolusjonen."

Reaksjoner fra norsk sivilsamfunn

- En dramatisk dag for verden, mente Bellona om Trumps beslutning og faglig leder Frederic Hauge utdypet det slik overfor Dagbladet:

"Dette er noe av det mest umoralske et menneske og en statsleder i en opplyst del av verden kan gjøre mot menneskeheten. USA isolerer seg fra alt som heter vitenskap og fra resten av verden. Nå blir det vi andre mot dem, uansett blir dette et mareritt for Trump."

Ask Lundberg i Naturvernforbundet sa i sin kommentar til Trumps beslutning bl.a. at:

"Det er et stort tilbakeslag for arbeidet med å begrense utslippene av klimagasser at verdens nest største utslippsland fornekter klimavitenskapen, og trekker seg ut. Vi forventer nå at verdenssamfunnet øker sine ambisjoner om utslippskutt, og samtidig sørger for at USAs uansvarlige og uforståelige alenegang i klimasaken får konsekvenser for dem."

- NÅ må Norge på banen, mente Forum for utvikling og miljø (ForUM), der Kristina Frøberg kommenterte saken slik:

"146 land er fremdeles enige om å gjennomføre Parisavtalen og vi kan bare ikke la en mann som Trump ødelegge verden vi lever i. Derfor er den eneste rimelige reaksjonen å trappe opp våre ambisjoner både når det kommer til implementering og økonomiske bidrag."

– Norge kan fylle Trumps tomrom, mente også Natur & Ungdom, mens WWF Norge foretok en rask faktasjekk av Trumps tale og konkluderte slik:

"President Trumps tale om Paris-avtalen er spekket med løgn."

"Falske nyheter" fra Trump

- Klimaforskere hvis forskning Donald Trump i går lente seg på da han kunngjorde at USA skal ut av Parisavtalen, sier at presidenten totalt har misforstått klimaproblemstillingen, kunne Dagbladet fortelle med henvisning til CNN etter Trumps klimatale.

- Trump-talen som begrunner klimanekten full av usannheter, konstaterte Dagbladet i et annet oppslag, som viste til faktasjekkere i Washington Post og Politifact.

Overfor VG kommenterte WWF-sjef Nina Jensen Trumps klimatale slik:

"Det er nesten vanskelig å ta det han sier seriøst, fordi det er spekket med feil, løgn og ikke minst en fremstilling av at nå settes Amerika og amerikanere først. Det er ikke tilfelle."

VG snakket med både Jensen og Frederic Hauge i Bellona og konkluderte at bl.a. følgende påstander fra Trump var feil:

1. Avtalen er en byrde for den amerikanske økonomien
2. Kina får fortsette utslippene mens USA må la være
3. Parisavtalen vil uansett ha minimal effekt
4. USA vil uansett ha fokus på klima
5. USA kan reforhandle avtalen

- "Fake news" Donald, konstaterte VGs Astrid Meland og innledet en kommentar slik:

"Det verste med Trumps nei til klimaavtalen er at verdens mektigste mann tror på falske nyheter."

Trump har begrenset støtte hjemme

De negative reaksjonene fra representanter for USAs næringsliv og storbyer kom raskt etter Trumps klimatale. I dag skriver VG om et diplomatopprør mot Trump og viser bl.a. til denne saken:

"Mandag kunngjorde chargé d’affaires David H. Rank, ved den amerikanske ambassaden i Beijing at han trekker seg. Overfor staben skal han ha gitt uttrykk for at han ikke kan forsvare Trump-administrasjonens beslutning om å trekke USA ut av klimaavtalen, melder New York Times."

Og i følge NTB viser en fersk måling utført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters at over 70 prosent fortsatt mener USA bør iverksette "aggressive" tiltak for å begrense den globale oppvarmingen, mens 68 prosent svarer at USA bør lede den globale innsatsen for å takle problemet.

Mostemmene

- Milliardæren Øystein Stray Spetalen berømmer Trump og slakter Paris-avtalen, kunne Dagbladet fortelle, men utover dette har mediedekningen her hjemme gjengitt få motstemmer i debatten om Trumps klimatale.

I en kommentar i Bergens Tidende i forkant av Trumps tale kalte imidlertid Bjørn Lomborg ved Copenhagen Consensus Centre Parisavtalen for en "papirtiger" og redegjorde slik for sine vureringer av klimaplanen til USAs forrige president, Barrack Obama:

"Selv om Obamas Clean Power Plan var blitt fulgt til punkt og prikke, ville den bare ha oppfylt en tredjedel av USAs løfter under Paris-traktaten. Hadde planen fått virke hele dette århundret, ville det ha redusert temperaturstigninger med bare 0,013 grader celsius ved århundrets slutt, ifølge min fagfellebedømte forskning som er gjort ved hjelp av FNs klimaendringsmodeller."

Han er nå positiv til at Trump trekker USA ut av Parisavtalen og begrunner det slik overfor NTB:

"Vi burde benytte denne sjansen til å erkjenne svakhetene i tilnærmingene fra Kyoto og Paris og endre kurs. For å løse global oppvarming må vi investere mye mer i å gjøre grønn energi konkurransedyktig. Hvis produksjon og lagring av sol- og vindkraft var billigere enn fossil energi, ville det ikke vært nødvendig å tvinge eller subsidiere noen til å slutte å forbrenne kull og olje."

På nettsidene til de norske klimaskeptikerne, Klimarealistene, som i perioder tidligere har gjort seg gjeldende i mediedebatten, innleder kjemiprofessor Ole Henrik Ellestad sin kommentar til Trumps tale slik:

"Trumps ‘exit’ fra Parisavtalen (PREXIT) betyr minimalt for klima som varierer naturlig, og ingenting for de mange innbyggerne i de mange landene som notorisk setter klima på 16. plass, nederst på listen over oppgitte samfunnsutfordringer. Men det betyr mye for den etablerte ‘elite’ i USA, som Trump har lite til overs for, og i EU.

Hvordan Trumps beslutning vil påvirke det internasjonale klimasamarbeidet og oppfølgingen Parisavtalene vil månedene og årene framover vise. Nedenfor har vi blant annet samlet lenker til den siste tidens mediedekning og -debatt i Norge om Trumps klimapolitikk.

________________________________

Aktuelle lenker:

• Statement by President Trump on the Paris Climate Accord, The White House 01.06.17
• US pull-out from Paris deal: What it means, opinion by Martin Kohr, The South Centre 06.06.17
• ITUC Response to US Announcement on Paris Agreement, ITUC 02.06.17
• Climate justice must be prioritized, say ACT Alliance, the Lutheran World Federation and the World Council of Churches, World Council of Churches 02.06.17
• Skuffet over at USA melder seg ut av Parisavtalen, pressemelding fra Statsministerens kontor, UD og Klima- og miljødepartementet 01.06.17
• Alvorlig tilbakeslag for klimasamarbeidet, kommentar av Steffen Kallbekken, Cicero 02.06.17
• Trump trosser verden – exit Paris, kommentar av Guri Bang, Cicero 02.06.17

Kommentarer fra norsk sivilsamfunn:

• Faktasjekk: President Trumps tale om Paris-avtalen er spekket med løgn, WWF Norge 02.06.17
• – Norge kan fylle Trumps tomrom, Natur og Ungdom 02.06.17
• NÅ må Norge på banen, ForUM 01.06.17
• - Enormt tilbakesteg, men USA er mer enn Trump, Naturvernforbundet 01.06.17
  
• USA ut av Paris-avtalen: En dramatisk dag for verden, Bellona 31.05.17

Tidligere klimasaker på rorg.no:

• I sakte fart mot klimamålene, rorg.no 09.12.16
• Tid for klimaalvor og grønt skifte?, rorg.no 03.11.16
• Klimatoppmøtet i Paris - et vendepunkt?, rorg.no 22.12.15
• Tro, håp og tvil på klimatoppmøtet, rorg.no 02.12.15
• - 2015 blir viktig for klimaet, rorg.no 02.01.15
• Håp om klimaavtale i 2015?, rorg.no 21.11.14
• "Venstre om" i miljø- og klimapolitikken?, rorg.no 27.10.14
• Klimadugnad og broen til framtiden, rorg.no 21.04.14
• Klimavalg 2013: Nei takk!, rorg.no 01.06.13
• "Grønn vind" i klimavalgkampen 2013, rorg.no 30.04.13
• LoVeSe - et usikkert klimapolitisk værvarsel, rorg.no 19.02.13

Medieklipp og -debatt:

• Nord-Korea kaller Trumps Parisavtale-nei «egoistisk», VG 07.06.17
  Nå langer også den totalitære staten Nord-Korea ut mot Donand Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av klimaavtalen.
• Helgesen møtte Trumps klimarådgiver: – Vilje til dialog, Aftenposten (NTB) 07.06.17
  Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier det er viktig med en god klimadialog med USA. Tirsdag møtte han president Trumps klimarådgiver.
• Måling: 38 prosent i USA støtter Trumps klima-exit, Dagsavisen (NTB) 07.06.17
  38 prosent av amerikanerne støtter Donald Trumps beslutning om å forlate Parisavtalen, ifølge en meningsmåling. Men hele 49 prosent mener avgjørelsen var feil.
• Diplomat-opprør mot Trump, VG 07.06.17
  Mandag kunngjorde chargé d’affaires David H. Rank, ved den amerikanske ambassaden i Beijing at han trekker seg. Overfor staben skal han ha gitt uttrykk for at han ikke kan forsvare Trump-administrasjonens beslutning om å trekke USA ut av klimaavtalen, melder New York Times.
• California og Kina inngår klimaavtale, Dagsavisen (NTB) 07.06.17
  Kina har inngått en avtale med den amerikanske delstaten California om satsing på klimaforskning og fornybar energi.
• USA-ambassadør: Trump tror på klimaendringer, VG 06.06.17
  President Donald Trump har tidligere karakterisert klimaendringer som en «bløff». Nå hevder USAs FN-ambassadør at presidenten likevel tror at forurensning påvirker klimaet.
• Selv Gud ber oss ta hensyn til klimaforandringer, Markus Malmin (18) på Si;D i Aftenposten 06.06.17
  Uansett om det er Gud, Allah, eller «the big bang» som har skapt denne blå og grønne, lille og vakre planeten vår, så er visstnok vi mennesker den høyest utviklede arten her, selv om våre handlinger ikke alltid viser det. Akkurat fordi vi er så høyt utviklet, har vi jo et ansvar for kloden, for naturen.
• Høyt utdannede minst tro på klimaforskning, kommentar av Eva Grinde i Dagens Næringsliv 06.06.17
  Republikanske klimafornektere mangler ikke nødvendigvis utdannelse. De mangler vilje.
• Helgesen om Trumps klima-tale: Dypt ubehagelig, VG 05.06.17
  Miljøvernminister Vidar Helgesen er bekymret over presidents Donald Trumps klimabudskap, men oppløftet av de internasjonale reaksjonene på at USA trekker seg fra klimaavtalen.
• Maktkampen bak Trumps klimaexit, VG 04.06.17
  Det pågikk en nådeløs maktkamp bak president Donald Trumps avgjøelse om å trekke USA fra klimaavtalen i Paris.
• Trump-talen som begrunner klimanekten full av usannheter, Dagbladet 04.06.17
  Da USAs president argumenterte for å trekke seg ut av Paris-avtalen, lente han seg på halvsannheter, usannheter og omstridt statistikk.
• Seks spørsmål om Parisavtalen, Dagsavisen 03.06.17
  Steffen Kallbekken er forskningsleder ved CICERO og mener USAs president Donald Trump kan gjøre enda mer klimaugagn enn å forlate Parisavtalen. Her svarer han på spørsmål om hva det betyr og hvilke følger det kan få at USA hopper av avtalen.
• En varslet katastrofe, lederkommentar i Bergens Tidende 03.06.17
  Mens vi venter på neste presidentvalg i USA, må verdens ledere jobbe videre mot målene i Paris-avtalen.
• Kina vil fylle klimavakuum, Dagens Næringsliv 03.06.17
  Fornybar energi og klimainvesteringer er blitt en viktig økonomisk vekstsektor for Kina. – Det ligger et globalt ansvar for alle å bekjempe klimaendringer, sier statsminister Li Keqiang.
• Trumps klimatale: Dette stemmer og dette er feil, VG 03.06.17
  Et av hovedpoengene i Donalds Trumps nei til Parisavtalen, er den
  uansett ikke kommer til å fungere. Sludder, sier forskerne bak rapporten han baserer seg på.
• Dette er klimatiltakene Trump har skrotet, VG 03.06.17
  Før han trakk USA ut av Parisavtalen hadde Donald Trump allerede skrotet flere av Barack Obamas klimatiltak.
• Donald Trump sa han snakker for Pittsburgh. Ordføreren er mildt sagt uenig, VG 03.06.17
  Da Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen, sa han at han representerer folk i Pittsburgh, ikke Paris. Ordføreren i Pittsburgh reagerte med forferdelse.
• Amerikas alenegang, lederkommentar i VG 03.06.17
  USA pleide å være en garantist for internasjonale institusjoner og globalt samarbeid. Slik er det dessverre ikke lenger, etter at Donald Trump overtok som president.
• Hett og hetere, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 03.06.17
  USA forlater det globale samarbeidet mot klimaendringer. Donald Trumps Amerika først betyr at Amerika går alene.
• Macron på twitter: – Gjør planeten vår storartet igjen, Dagsavisen 03.06.17
  – Kom til oss! sier Emmanuel Macron til amerikanske klimaforskere og -entreprenører som er frustrerte over Trumps ønske om å ta USA ut av Parisavtalen.
• Setter sin lit til næringslivet, Dagens Næringsliv 03.06.17
  FNs miljøsjef Erik Solheim tar Donald Trump med stor ro. Han stoler på at næringslivet fikser klimaet, og sier USA blir den store taperen.
• Den nye aksen mot Trump?, Dagsavisen 03.06.17
  Men det er skjær i sjøen for et tettere samarbeid mellom stormaktene.
• Frykter et enda verre scenario, Dagsavisen 03.06.17
  President Donald Trump kan gjøre mye mer klimaugagn enn å trekke USA ut av Paris, sier klimaforsker.
• Får «hele verden» mot seg, Dagsavisen 03.06.17
  Selv tidligere bremseklosser i klimaarbeidet står opp for Parisavtalen etter at Donald Trump trakk USA ut.
• Arnold med «Terminator»-angrep på Trump, Aftenposten 03.06.17
  Californias tidligere guvernør og «Terminator»-skuespiller Arnold Schwarzenegger fronter et globalt angrep på Donald Trump. Den amerikanske presidenten latterliggjøres på sosiale medier.
• Kina og EU trapper opp klimasamarbeidet: - Trumps beslutning er et stort feilsteg, Aftenposten (NTB) 03.06.17
  Kina og EU mener at det er et stort feilsteg av president Donald Trump å trekke USA fra Parisavtalen og svarer med å trappe opp sitt eget klimasamarbeid.
• Donald Trump tenker ikke på USA når han trekker landet fra Paris-avtalen. Han tenker på seg selv, og gjenvalg, kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 03.06.17
  Alt du sier er feil, Donald.
• Lente seg på eksperter før han viste hvor liten betydning Parisavtalen har for verden. Nå sier forskerne at Trump har misforstått dem totalt, Dagbladet 03.06.17
  Problemet er at MIT-forskernes tall er helt annerledes enn tallene Trump presenterte. Mens presidenten påstår at vi bare kan oppnå maks 0,2 graders reduksjon før 2100, konkluderer studien med at reduksjonen vil bli mye større - mellom 0,6 og 1,1 grader.
• Trumps klimafallitt, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 03.06.17
  Han sjokkerere oss igjen og igjen, men utfører bare den politikken han gikk til valg på. En reaksjonær, egoistisk og dum politikk.
• Trump: Jeg vil gi USA jevnbyrdige konkurransevilkår, ABC Nyheter (NTB) 02.06.17
  USAs president Donald Trump får kritikk for å ikke tenke globalt når han vil ha landet ut av Parisavtalen. Trump sier jobben hans er å tenke på USA.
• Trump bekrefter: USA vil bryte ut av Parisavtalen, VG 02.06.17
  Trump understreker at USA – allerede fra i dag – vil slutte å følge USAs forpliktelser etter Parisavtalen. De vil også stoppe alle overføringer til FNs grønne klimafond. – Jeg kan ikke støtte en avtale som straffer USA, for det er det den gjør, sier Trump.
• Trump dropper Parisavtalen: - Den undergraver vår økonomi, etterlater millioner i fattigdom, Dagbladet 02.06.17
  President Donald Trump talte i kveld utenfor Det hvite hus.
• Slik reagerer gigantselskapene på Trumps Paris-avgjørelse, VG 02.06.17
  Flere amerikanske storselskaper motsetter seg Trumps Paris-avtale og sier at de vil fortsette å jobbe for klimamålene.
• Helgesen: En skuffende beslutning, Aftenposten (NTB) 02.06.17
  Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) er skuffet, men ikke overrasket, over at president Donald Trump trekker USA fra Parisavtalen.
• Framtredende guvernører danner klima-allianse etter Trumps brudd med Paris-avtalen: - Vi vil ikke overse vitenskapen, Dagbladet 02.06.17
  30 stater har sagt at de vil fortsette sitt arbeid med å få ned utslippene.
• Nå er det opp til EU og Kina å redde Parisavtalen, ABC Nyheter (NTB) 02.06.17
  Parisavtalen var babyen til Kina og USA. Men det er EU og Kina som må trå til når USAs president Donald Trump frasier seg foreldreansvaret. 
• Frankrike, Tyskland og Italia avviser at Parisavtalen kan reforhandles, Aftenposten 02.06.17
  Frankrikes president Emmanuel Macron har snakket med Donald Trump og sagt at Parisavtalen ikke under noen omstendighet kan reforhandles.
• Musk til Trump: – Droppar du Parisavtalen, sluttar eg som rådgivar, NRK nyheter 02.06.17
  Gründeren bak Tesla, PayPal og SpaceX, Elon Musk, trugar med å slutte som rådgivar for Donald Trump dersom presidenten trekkjer USA frå Parisavtalen.
• Trump sa noe riktig om klima, NRK nyheter 02.06.17
  Donald Trump har varslet at USA er på vei ut av Parisavtalen om klima. I går sa Trump at den egentlig ikke betød så mye. Det, og en del annet har Trump rett i.
• Trump-nei til Parisavtalen kan gjøre Kina mektigere, VG 02.06.17
  I kveld kunngjør Donald Trump om han trekker USA ut av  Paris-avtalen om klima. Gjør han det, vil erkerivalen Kina bli sterkere og få større innflytelse, mener eksperter.
• Sterke reaksjoner etter USAs klima-helomvending, VG 02.06.17
  Tesla-gründeren trekker seg fra Trump-samarbeid i protest. WWF-sjef Nina Jensen sier hun synes det var vanskelig å ta presidentens begrunnelse seriøst.
• Opprør mot Trumps klima-exit, VG 02.06.17
  Ti delstatsguvernører og ordførerne i flere av USAs største byer vender sin egen president ryggen. De akter å oppfyller Paris-avtalen uten ham.
• Obama om Trumps klimaopprør: Vraker fremtiden, Dagens Næringsliv (NTB) 02.06.17
  Reaksjonene lar ikke vente på seg etter at Donald Trump valgte å bryte med Paris-avtalen.
• C40-byledere med samlet kritikk av Trumps klimabeslutning, Dagens Næringsliv (NTB) 02.06.17
  Oslos byrådsleder Raymond Johansen er en av mange storbyledere verden over som reagerer kraftig på at president Donald Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen.
• USAs toppsjefer og Erna Solberg bønnfaller Trump: - Ikke trekk deg fra Parisavtalen!, Aftenposten 02.06.17
  Samtidig truer Tesla-gründer Elon Musk med å trekke seg som presidentens rådgiver. Klokken 21 kunngjør Donald Trump om USA skal trekke seg fra den historiske klimaavtalen.
• Dette må du vite om Parisavtalen, Aftenposten 02.06.17
  USAs president Donald Trump vil trekke landet fra den globale klimaavtalen. Dette er de viktigste punktene.
• Kraftige reaksjoner fra hele verden: – Han erklærer krig mot planeten, Aftenposten 02.06.17
  Tidligere president Barack Obama kommer med knallhard kritikk mot Donald Trump etter at han valgte å trekke USA fra Parisavtalen.
• Amerikanerne selv kan tape, Dagsavisen 02.06.17
  Svakere klimaforpliktelser kan gi motsatt effekt av hva Donald Trump ønsker, spår eksperter. Færre jobber og større trusler mot USAs sikkerhet kan bli konsekvensene.
• Alle mot Trump, Dagsavisen 02.06.17
  Hvis president Donald Trump velger å trekke USA ut av Parisavtalen, blir det alle mot Trump. Med mindre andre land lar seg friste til å følge etter.
• Vil forhandle fram en ny avtale, Dagsavisen 02.06.17
  – For en som bryr seg så mye om miljøet som meg, kan jeg ikke med god samvittighet støtte en avtale som straffer USA, sier president Donald Trump.
• «Fake news», Donald, kommentar av Astrid Meland i VG 02.06.17
  Det verste med Trumps nei til klimaavtalen er at verdens mektigste mann tror på falske nyheter.
• Milliardæren Øystein Stray Spetalen berømmer Trump og slakter Paris-avtalen, Dagbladet 02.06.17
  Den kjente investoren kaller Paris-avtalen en «scam» - et bedrag.
• Dansk klimaforsker positiv til at USA dropper klimaavtale, Dagens Næringsliv (NTB) 02.06.17
  Statsviter Bjørn Lomborg mener en amerikansk uttrekking av Parisavtalen er en skjult velsignelse for verden. Dansken har vært imot avtalen fra starten av.
• En president raserer sitt ettermæle, lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 01.06.17
  Donald Trump vil gå inn i historien som en historisk uansvarlig amerikansk president, en president som lot sin egen forakt for fakta få avgjørende betydning for politikken. Om Trump sier nei til Parisavtalen er det trist for USA og trist for verden, men forhåpentlig også en lærepenge for framtiden.
• Norge ble advart om at Trump trolig ville trekke seg ut, ABC Nyheter 01.06.17
  Allerede 3. mai advarte Norges ambassade i Washington Klima- og miljødepartementet om «at det trekker i retning av at USA vil trekke seg ut av Parisavtalen». 
• Forskningsleder: Skadelig for det internasjonale klimasamarbeidet, NRK nyheter 01.06.17
  Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning mener det er det internasjonale klimasamarbeidet som vil lide mest dersom Trump trekker USA ut av Parisavtalen.
• Trump speler USA ut på sidelinja, kommentar av Tore Furevik (Bjørknessenteret) i Bergens Tidende 01.06.17
  Ved å trekke seg ut av Parisavtalen, held USA på å gjere seg irrelevant.
• En monumentalt uansvarlig beslutning, kommentar av Steffen Kallbekken (Cicero) i Bergens Tidende 01.06.17
  President Trumps beslutning om å gå ut av Parisavtalen vil sannsynlig skade både amerikansk økonomi og internasjonalt klimasamarbeid
• Trump kaster Parisavtalen ut i uvisshet, Dagsavisen 01.06.17
  USAs president Donald Trump ventes å trekke USA ut av Parisavtalen, melder amerikanske medier. Nå gjør verden seg klar til kamp for den globale klimaenigheten.
• Historien gjentar seg, mens klimaet endrer seg, kommentar av Eivind Trædal (MDG Aust-Agder) i VG 01.06.17
  Trumps trolige farvel til Paris-avtalen er et hardt slag mot klimasamarbeidet, og et svik mot verdenssamfunnet.
• Vil sette USA på sidelinjen, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 01.06.17
  Donald Trump abdiserer USA fra internasjonalt lederskap, nå også i klimakampen.
• USA melder seg ut av de gode kreftene i verden, og etablerer sin egen ondskapens akse av klimasabotører, kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 01.06.17
  Verden brenner, og Trump trekker seg fra slukningsarbeidet.
• - En regelrett skandale, Dagbladet 01.06.17
  - Dette er noe av det mest umoralske et menneske og en statsleder i en opplyst del av verden kan gjøre mot menneskeheten. USA isolerer seg fra alt som heter vitenskap og fra resten av verden. Nå blir det vi andre mot dem, uansett blir dette et mareritt for Trump, sier Hauge til Dagbladet.
• Dette betyr Trumps klima-exit, Dagbladet 01.06.17
  Parisavtalen vil bestå uten USA, men det vil svekke tilliten i det internasjonale samfunnet betydelig, ifølge forskere.
• EU og Kina bekrefter sin forpliktelse overfor Paris-avtalen - uansett hva USA gjør, Dagbladet 01.06.17
  Nyhetsbyrået AP skriver nå at EU og Kina bekrefter sin forpliktelse over for Paris-avtalen - uansett hva USA gjør.
• Dette betyr det når Trump vender klimaet ryggen, Dagbladet 01.06.17
  Det er sterke reaksjoner etter at Donald Trump, ifølge flere amerikanske medier, trekker USA ut av Paris-avtalen.
• Hvis Trump går ut av Parisavtalen, trosser han både datteren Ivanka og utenriksminister Tillerson, Dagbladet 01.06.17
  Det har vært mye spekulasjon etter at nettavisa Axios onsdag meldte at president Donald Trump akter å trekke USA ut av Parisavtalen. Selv tvitrer presidenten at han vil kunngjøre sin beslutning «torsdag klokka tre».
• Verden sist, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 01.06.17
  Her er en klimagåte: Hva kan Syria, Nicaragua og USA få til felles?
• Nådeløst oppgjør med Trumps miljøplan, Dagens Næringsliv (NTB) 01.06.17
  Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, går hardt ut mot president Donald Trumps angivelige beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen. 
• Trump kommer med Parisavtale-avgjørelse torsdag, Dagens Næringsliv (NTB) 01.06.17
  USAs president Donald Trump skriver på Twitter at han vil offentliggjøre sin avgjørelse rundt klimaavtalen fra Paris torsdag.
• Trump trekker trolig USA ut av Parisavtalen, Aftenposten 01.06.17
  Donald Trump vil trolig trekke USA ut av Parisavtalen, ifølge amerikanske medier. Presidenten kunngjorde på onsdag at beslutningen vil skje i løpet av «de neste få dagene».
• Et Trump-nei til Paris kan gi Kina en gyllen sjanse, Aftenposten 01.06.17
  USAs innflytelse og makt i verden vil bli svekket dersom Donald Trump trekker seg fra Parisavtalen, mener forskere. Men Trumps nei gir store muligheter for Kina og andre land til å skinne i klimakampen.
• Resten av verden må hegne om Parisavtalen, lederkommentar i Aftenposten 01.06.17
  Følger verdens ledere opp Parisavtalen, blir effekten av Trumps kunnskapsløse styre mindre.
• Klima - en sikkerhetsutfordring, kommentar av klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i Dagbladet 01.06.17
  Vi ser allerede sikkerhetspolitiske konsekvenser av klimaendringer. I dette perspektivet ville det være ille om USA som verdens største økonomi trekker seg fra Parisavtalen.
• Guterres advarer USA mot å trekke seg fra Parisavtalen, Dagens Næringsliv (NTB) 31.05.17
  FNs generalsekretær António Guterres sier at det er helt avgjørende at Parisavtalen om å begrense skadelige klimautslipp blir etterlevd. 
• Kan den mektige delstaten California redde både miljøet og USA? , kronikk av Arne Neset (pensjonert førsteamanuensis i amerikanske studier, UiS) i Stavanger Aftenblad 31.05.17
  California har ikke tenkt å følge Trump og hans oljelobby frivillig med å redusere kravene til klimatiltak.
• EU-parlamentarikere strammer opp klimaplan, ABC Nyheter (NTB) 31.05.17
  EU-parlamentets miljøkomité ber om en rekke skjerpinger i klimaplanen for årene etter 2020. 
• Norden har gått foran, kronikk av Erna Solberg (statsminister i Norge), Lars Løkke-Rasmussen (statsminister i Danmark), Juha Sipilä (statsminister i Finland), Bjarni Benediktsson (statsminister på Island) og Stefan Löfven (statsminister i Sverige) i Bergens Tidende 30.05.17
  For å kunne nå de historiske målene i klimaavtalen fra Paris og FNs Agenda 2030, må vi alle gjøre en stor innsats. Derfor lanserer de nordiske statsministrene nå initiativet «Nordic Solutions to Global Challenges».
• Trump trosser egen befolkning hvis han forlater Parisavtalen, Dagens Næringsliv (NTB) 30.05.17
  Hvis Donald Trump trekker USA fra Parisavtalen, trosser han resten av verden, flere nære medarbeidere og et stort flertall i USAs befolkning.
• Spiller om opptil 0,3 grader, Dagsavisen 30.05.17
  Verden kan bli opp mot 0,3 grader varmere om USA går ut av Parisavtalen. – Og i tillegg kommer de politiske konsekvensene, advarer klimaforsker.
• Frykter det blir vanskelig, Dagens Næringsliv 29.05.17
  Klimaforsker Steffen Kallbekken frykter det vil gjøre det vanskeligere å få de andre landene med på ytterligere kutt i klimagassutslippene dersom Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen.
• Ille utenfor, vrien innenfor, kommentar av Kjetil B.Alstadheim i Dagens Næringsliv 29.05.17
  Med Trump blir USA i klimaarbeidet enten en sabotør, en skulker eller en etternøler. Det er ganske stor forskjell på de alternativene. Men alle betyr at andre land må ta ansvar for å drive klimasamarbeidet videre.
• G7-landene vil gi Trump mer tid, Dagens Næringsliv (NTB) 28.05.17
  Det trenger han for å bestemme om USA skal trekke seg fra Parisavtalen, mener de.
• - Trump vil trekke seg fra Parisavtalen, Dagens Næringsliv (NTB) 28.05.17
  President Donald Trump har sagt til noen av sine fortrolig, inkludert klimasjef Scott Pruitt, at han planlegger å trekke seg fra Parisavtalen, melder Axios.
• Merkel misfornøyd med mangel på klimaenighet i G7, Aftenposten (NTB) 28.05.17
  Angela Merkel er ikke fornøyd med at G7 ikke kom til enighet om en erklæring om klimatiltak. «Ekstremt problematisk», sier den tyske kansleren.
• Trump i klinsj med G7-toppene, Dagbladet 27.05.17
  Topplederne i G7 ble enige om en antiterror-erklæring på møtet fredag, men USAs skepsis gjorde særlig klimaspørsmålet vanskelig.
• – Vi overlever i fire år til, Dagsavisen 23.05.17
  Kongressmedlem gjennom 40 år, Henry Waxman, tror delstater, næringsliv og vanlige folk vil greie å steppe inn der USAs president svikter i klimapolitikken.
• Parisavtalen er ikke annet enn en papirtiger, kommentar av Bjørn Lomborg (Copenhagen Consensus Center) i Bergens Tidende 11.05.17
  Selv om Obamas Clean Power Plan var blitt fulgt til punkt og prikke, ville den bare ha oppfylt en tredjedel av USAs løfter under Paris-traktaten. Hadde planen fått virke hele dette århundret, ville det ha redusert temperaturstigninger med bare 0,013 grader celsius ved århundrets slutt, ifølge min fagfellebedømte forskning som er gjort ved hjelp av FNs klimaendringsmodeller.

Sivilsamfunnsorganisasjoner og andre viderefører i disse dager 20 års innsats for at Stortingets finanskomité skal ta stadig nye og modige skritt for et mer ansvarlig og etisk oljefond (SPU). Forslaget om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur står sentralt, men også en rekke andre forslag knyttet til menneskerettigheter, skatteparadiser, åpenhet, ansvarlig utlån og bærekraftig utvikling ligger nå på finanskomiteens bord.

- Dersom det åpnes opp for investeringer i unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag, vil også investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og unotert infrastruktur i framvoksende markeder bli en del av investeringsuniverset til SPU, skrev regjeringen i fondsmeldingen for 2014. Nettopp dét ønsker nå blant andre WWF Norge, Greenpeace, FIVH og Kirkens Nødhjelp i forbindelse med at Stortingets finanskomite nå behandler regjeringens fondsmelding for 2016. I et felles høringsinnspill fra de fire organisasjonene står det:

"De undertegnede organisasjonene anbefaler at Stortinget åpner for at SPU får investere i unotert infrastruktur fordi det gir muligheter til å investere i infrastruktur for fornybar energi og infrastruktur i utviklingsland, for å investere i et voksende marked som kan sikre en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand."

– Dette kan bli den viktigste klimabeslutningen Stortinget noen gang har tatt, sa Nina Jensen i WWF i en kommentar i forkant av Stortingets høring 2. mai. Det er imidlertid et syn hennes søster, finansminister Siv Jensen (FrP), ikke deler.

- Oljefondet er ikke et politisk verktøy, lød tittelen på finansministerens kommentar i Dagens Næringsliv samme dag som høringen fant sted, der hun svarte på kritikk fra ZERO og Storebrand og hadde følgende hovedbudskap:

"Spørsmålet om fondet skal investere i unotert infrastruktur handler ikke om klima, men om hvilken risiko vi bør ta med det norske folks sparepenger."

Hun står fast ved det som var hennes konklusjon da fondsmeldingen ble lagt fram i slutten av mars:

"Regjeringen legger ikke opp til å åpne for slike investeringer nå. Et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke særlig godt egnet til å bære denne type risiko. Fondet skal trygge våre pensjoner og vår velferd gjennom avkastningen."

Finansministeren "trosser igjen råd fra Oljefondet og eksperter" konstaterte Dagens Næringsiv og overfor Dagsavisen noen dager senere kommenterte politisk rådgiver i Greenpeace, Halvard Haga Raavand, situasjonen slik:

"Finansdepartementet hører ikke på ekspertene, og har tradisjonelt slitt med å henge med på utviklingen."

Det er også i tråd med observasjonene i RORG-samarbeidets gjennomgang av arbeidet med de etiske retningslinjene og forvaltningen av oljefondet 1997-2017, som RORG-samarbeidets styreleder, Andrew Kroglund, kommenterte slik i avisa Ny Tid sist uke:

"I februar ble det gjennomført et større seminar på Stortinget hvor det ble fastslått at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland ikke ville ha eksistert uten Norads informasjonsstøtteordning. Dette er radikal kunnskap og samstemt utvikling i praksis – virkelig noe å slå seg på brystet for."

- Når sviktende bærekraft truer vår velferd

- Finansminister Siv Jensen viser manglende forståelse for grunnlaget for økonomisk utvikling, mener professor Beate Sjåfjell ved Universitet i Oslo og forsker Heidi Rapp Nilsen ved Norut Northern Research Institute i en kommentar i Dagsavisen 4. mai, der de i tittelen hevder at "sviktende bærekraft truer vår velferd". Med henvisning til finansministerens begrunnelse for å avvise forslaget om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur peker de på at:

"Dersom oljefondets samlede investeringsunivers går mot stupet, hjelper det (...) ikke at fondets investeringer er godt diversifisert i disse markedene."

De konkluderer slik:

"Vi har tidligere kritisert oljefondet for å være på et ikke-bærekraftig tut-og-kjør-spor. Det blir imidlertid stadig klarere at den største hindringen for at oljefondet skal få oppfylle mandatet Stortinget har gitt det, er Finansdepartementets holdning. I denne omgang bør Stortinget ettertrykkelig erklære at mandatets setning om at avkastning på sikt bygger på bærekraftig utvikling, betyr at finansministerens kunstige skille mellom økonomisk avkastning, og klima og utvikling, ikke er holdbar."

Mandatet de viser til er Finansdepartementets mandat for forvaltningen av oljefondet, der det står at:

"God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder."

Og spørsmålet om hvordan vi kan få til en mer bærekraftig forvaltning av oljefondet ble drøftet i et notat fra Tankesmia Agenda i februar, der ett av forslagene fra Emil André Erstad nettopp var å åpne for investeringer i unotert infrastruktur.

Rasmus Hansson (MDG): Jeg heier på deg, Torstein!

På finanskomiteens høring ble anbefalingen om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur gjentatt av en rekke høringsinstanser og Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM, sa det slik:

"Økte investeringer i fornybar infrastruktur er avgjørende for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og nå målene i Parisavtalen."

Pådriverne setter nå sin lit til Arbeiderpartiet og komiteens saksordfører Torstein Tvedt Solberg (Ap), som har vært åpen for å se på dette.

Tankesmien Agenda fikk i fjor med seg AUF og 5 andre ungdomspartier på et felles opprop for å investere i unotert infrastruktur, men da Agenda, sammen med WWF Norge, FIVH, Greenpeace og Kirkens Nødhjelp, inviterte til debatt om en mer bærekraftig forvaltning av oljefondet i februar kunne ikke Tvedt Solberg love noe.

Nylig fikk han uansett 9 siders hederlig omtale i en dokumentar i Dagens Næringslivs magasin, som ble innledet med følgende ingress:

"En backbencher fra Rogaland loset Oljefondet ut av kull. Torstein Tvedt Solberg (32) gjør japanske finansmenn urolige – og sammenlignes med Justin Bieber av aktivister."

- Jeg heier på deg, Torstein!, skrev Rasmus Hansson (MDG) i en kommentar i Dagsavisen (nye meninger), der han la fram sitt syn på hvorfor det er viktig å åpne for investeringer i unotert infrastruktur og konkluderte slik:

"Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg stod for en bragd da han fikk gjennom et forslag fra blant andre Miljøpartiet De Grønne om å trekke Oljefondet ut av kull. Derfor heier vi igjen på Tvedt Solberg som må ta ansvar og gi Oljefondet det investeringsmandatet ekspertene er enige om – og som verden trenger."

- Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken, mente NUPI-direktør Ulf Sverdrup i fjor vår. Kanskje vil Tvedt Solberg og komiteen forøvrig i den sammenheng bli påvirket av opplysningene som ble formidlet av bl.a. NRK sist helg:

"Selskap der Oljefondet har eigarinteresser står for dobbelt så høge CO₂-utslepp som det samla utsleppet frå Noreg, viser tal frå Oljefondet."

Oljefondet og menneskerettigheter

I tillegg til hensynet til miljø/klima har hensynet til menneskerettighetene stått sentralt siden debatten om etiske retningslinjer startet for 20 år siden. I en kronikk i Aftenposten 20. juni 1997 tok daværende miljødirektør i Storebrand, Carlos Joly, og daværende førsteamanuensis i det som den gang het Institutt for menneskerettigheter (nå Senter for menneskerettigheter), Tore Lindholm, til orde for dette slik:

"Stortinget bør gi Regjeringen i oppdrag å utforme nye retningslinjer for forvaltningen av midler i Oljefondet til utenlandske investeringer. Hensynet til miljøkonsekvenser og grunnleggende menneskerettigheter bør bli bygd inn i de løpende beslutningene på bakgrunn av Norges folkerettslige forpliktelser."

De etiske retningslinjene ble først vedtatt i 2004 og etter innsats fra en lang rekke organisasjoner og andre la Norges Bank i 2016 fram et forventningsdokument om menneskerettigheter. I Norads resultatrapport 2016 ble dette løftet fram som ett av mange eksempler på resultater av sivilsamfunnets arbeid.

I finanskomiteens høring i år fulgte bl.a. Inger Marie Nymo Riseth opp SAIHs  engasjement i denne saken med å støtte opp under et representantforslag fra SV - med bakgrunn i debatten rundt oljefondets investeringer knyttet til det omstridte Dakota Access Pipeline Project i USA - som nå blir behandlet i finanskomiteen sammen med fondsmeldingen:

"Stortinget ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer."

Representantforslaget fikk støtte også fra blant andre Sametingets president, Vibeke Larsen, mens Anna Maria Lundberg ved Senter for menneskerettigheter og direktør Peter Wille i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) var usikre på om det ville være lurt. Wille sa det slik i sitt innlegg:

"En slik gjengivelse vil kunne skape uklarhet hvis man henviser til noen relevante konvensjoner og ikke til andre. Man risikerer at noe ikke blir inkludert ved en opplisting."

SAIH viste forøvrig til POSCO-saken fra 2013, der det ble slått fast at oljefondets investering i POSCO var i strid med OECDs retningslinjer og at oljefondet som minoritetsaksjonær har et menneskerettighetsansvar. Nymo Riseth viste videre til at OECD, i kjølvannet av denne saken, i mars i år la fram en veileder for finanssektorens om ansvar for menneskerettigheter, som tydeliggjør finanssektorens ansvar. På vegne av NIM omtalte Wille situasjonen som "rettslig komplekts" og la fram tanker om hva som kan gjøres:

"Dersom man ønsker å revidere retningslinjene, kan det kanskje være hensiktsmessig med en bredere gjennomgang av dette lik det som ble gjort i 2003 (Graver). Dette også fordi det har vært en betydelig utvikling i det rettslige landskapet siden den gang. Det er også komplekst når det kommer til faktumsdelen. Jusen på dette området vil ofte henge sammen med de aktsomhetsvurderinger som er gjort i forbindelse med og under investeringene."

Oljefondet og skatt

Avsløringene ifjor gjennom Panamapapirene ga ny vind i seilene for arbeidet med skatteparadiser og skatteflukt, men ett år etter lekkasjene oppsummerte likevel sentrale sivilsamfunnsaktører at lite hadde skjedd. Noe som har skjedd er imidlertid at Norges Bank, noen dager etter at regjerings fondsmelding for 2016 ble lagt fram, la fram et forventningsdokument om skatt og åpenhet. Det var ett av forslagene fra sivilsamfunnet da finanskomiteen i fjor behandlet fondsmeldingen for 2015.

Blant de sentrale pådriverne som ser dette som "svært gledelig" er Tax Justice Network (TJN) Norge, men de peker i sitt innspill til Finanskomiteens også på at:

"Dokumentet må tas i bruk, det må følges opp med sterkere virkemiddel mot selskaper som ikke oppfyller forventningene, og prinsippene som er definert i dokumentet må bli fulgt også i problemstillinger knyttet til Fondets egen organisering."

De fremmer en rekke forslag til hvordan dette kan gjøres, mens generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp oppsummererer sine innspill slik:

"NBIM kommuniserer klare forventninger til selskaper i sin portefølje om behovet for åpenhet og ansvarlig skattepolitikk, og potensielle negative effekter av en aggressiv skattepolitikk. Samtidig har NBIM datterselskaper i Luxembourg og Delaware, steder med manglende gjennomsiktighet som regnes som skatteparadiser. Det gir en negativ signaleffekt, og NBIM bør derfor avvikle disse datterselskapene."

- Det er jo ikke til å unngå at en betydelig andel av fondet, direkte eller indirekte kommer til å være investert i selskaper som benytter skatteparadis og med det følger det en finansiell, en etisk og en omdømmerisiko for fondet, påpekte Kjetil Abildnes fra Kirkens Nødhjelp, som i sitt innlegg under høringen blant annet mente at:

"Det som er interessant er at vi vet veldig lite om denne risikoen i fondet, hvertfall vi som sitter på utsiden. Det må det bli en endring på."

Og Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, Changemaker, anmodet i sitt høringsinnspill Finanskomiteen om å be rejeringen:

• Legge ned Oljefondets egne datterselskap i skatteparadis og etablere regler for fondets bruk av finanssentra.
• Selskapene i porteføljen må rapportere selskapets egentlig eiere og virksomheten land-for-land. Manglende rapportering bør medføre eksklusjon.

- FIVAS krever større åpenhet

- Vi trenger mer offentlig rapportering på på både fremdrift og resultater av samtlige eierskapsdialoger, i tillegg til bruken og effekten av forventningsdokumentene, sa Ingvild Skogvold fra Norsk Folkehjelp i sitt innlegg under høringen og i sitt høringsinnspill pekte FIVAS på at:

"Mandatet for SPU slår i § 6-6 (7) fast at banken skal rapportere om bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet."

De mente imidlertid at "den eksisterende rapporteringen gir ikke grunnlag for å si at banken ivaretar kravet om bærekraft jfr. mandatets §§ 1-3 og 2-1" og FIVAS ba derfor Stortinget presisere at:

"I rapporteringen om ansvarlig forvaltningsvirksomhet skal selskapsdialogen på enkeltselskapsnivå loggføres, inkludert hvilke forventningsdokumenter som er tatt opp i dialogen. Stortinget ber også om en redegjørelse om effekten av eierskapsarbeidet på bærekraft, jamfør mandatets §§ 1-3 og 2-1."

Oljefondet som ansvarlig utlåner

Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) har i en årrekke vært en pådriver for at det skal etableres etiske retningslinjer også for oljefondets investeringer i statsobligasjoner (ikke bare aksjer) og skriver på sine nettsider at:

"Det er et paradoks at Norge har klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, samtidig som vi investerer penger i statsobligasjoner i en rekke stater som er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd."

- Finansdepartementet forslår enkelte endringer, men disse endringene vil ikke gjøre Oljefondet til en mer ansvarlig långiver, skrev de i en kommentar etter etter at fondsmeldingen for 2016 ble lagt fram og i omtalen av egne innspill til Finanskomiteen fremheves to anbefalinger:

1. SLUGs første anbefaling til Stortingets finanskomité var at mandatet for forvaltningen av Oljefondet må stadfeste at Norge skal være en ansvarlig långiver, og inkludere en referanse til UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak.
2. Den andre anbefalingen SLUG løftet frem i høringen var at det burde foreligge fastsatte objektive kriterier som rettesnor for utvelgelsen av hvilke land og markeder Oljefondet skal kunne gi lån til.

Oljefondet og okkupasjonen

- Det danske media- og forskingssenteret Danwatch publiserte i januar rapporten «Business on Occupied Territory» som synte at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har investert 5,2 milliardar euro i selskap som bidreg til folkerettstridig verksemd i Palestina, skriver Fellesutvalget for Palestina på sine nettsider og fremmer følgende anbefalinger til Finanskomiteen:

• SPU må trekke seg ut av selskap som bidreg til normbrot og krenkingar av menneskerettane og folkeretten i dei okkuperte palestinske områda.
• Dei selskapa som Etikkrådet ikkje tilrår uttrekking frå, må NBIM innleie dialog med. Målet bør vere endring av praksisen til selskapet og denne dialogen bør vere open.
• Det må vere faktisk samsvar mellom SPU sitt eigarskapsarbeid og FN sine retningsliner for menneskerettar og næringsliv.

Hva saksordfører Tvedt Solberg og Finanskomiteen forøvrig lander på i disse og andre spørsmål knyttet til forvaltningen av oljefondet får vi vite neste uke, 30. mai, da komiteen legger fram sin innstilling til regjeringens fondsmelding 2016.

___________________________

Aktuelle lenker:

• Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016 - Meld. St. 26 (2016–2017), Finansdepartementet 31.03.17
• Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016, Stortingets behandling av saken

Innspill fra sivilsamfunnet:

• Nå begynner arbeidet med skatteetikk for Oljefondet, TJN Norge 03.05.17
• Høring om stortingsmeldingen på forvaltningen av Oljefondet, SLUG 03.05.17
• Fivas krever større åpenhet, FIVAS 03.05.17
• Oljefondet må ut av okkupasjonen, Fellesutvalget for Palestina 03.05.17
• Krever at oljefondet investerer i fornybar energi, ForUM 02.05.17
• Høringsuttalelse, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) 02.05.17
• Stortinget kan nå kutte 35 ganger Norges utslipp, WWF Norge 01.05.17
• Høringsinnspill: Forvaltningen av Oljefondet i 2016, Changemaker 30.04.17
• Ny rapport: Oljefondet på stedet hvil i klimaarbeidet, Greenpeace Norge 28.04.17
  
• Forventer at NBIMs forventningsdokument på skatt følges opp, Norsk Folkehjelp 07.04.17
• Forventer oljefonds-ja til fornybar energi, FIVH 31.03.17

Tidigere saker om oljefondt på rorg.no:

• Oljefondet og menneskerettighetene, rorg.no 31.03.17
• 20 år med oljefondsetikk - hva nå? #infostøtten, rorg.no 14.02.17
• Oljefondet (SPU) i utenriks- og utviklingspolitikken, rorg.no 14.04.16
• Kull, menneskerettigheter og bærekraft (SPU), rorg.no 04.06.15
• SPU - inn i bærekraft og ut av kull og krenkelser?, rorg.no 15.04.15
• Ti år med etiske retningslinjer (oljefondet), rorg.no 10.02.15
• flere saker

Medieklipp og -debatt:

• Skal vi gi bort Oljefondet?, debatt av Ivar Sætre (sivilingeniør) i Stavanger Aftenblad 13.05.17
  Professor Klaus Mohn spør i Aftenbladet 9. mai om vi bør gi bort verdiene i Oljefondet. Et slikt forslag vil nok kun gå gjennom i Stortinget dersom KrF med støtte fra SV og MDG skulle få flertall. Det er utenkelig i all fremtid.
• Solid faglig grunnlag for Oljefondets strategi, debatt av statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak (H) i Dagens Næringsliv 12.05.17
  Nina Jensen i WWF og Odd Arild Grefstad i Storebrand er begge enige med Finansdepartementet om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være et politisk verktøy for å fremme klimatiltak eller andre gode formål (DN 9. mai). Det er jeg glad for. Da er det desto mer overraskende at de i liten grad synes å forholde seg til de finansielle argumentene mot at fondet skal åpnes for investeringer i unotert infrastruktur.
• Krever at Oljefondet får tallene for Google og Facebook på bordet, Dagens Næringsliv 11.05.17
  Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius ber politikerne få opp farten og lage like spilleregler for norske medier og tech-kjemper som Google og Facebook.
• Fattige land trenger investorene, kommentar av Kjell Roland (Norfund) i Dagens Næringsliv 10.05.17
  I stedet for å mobbe dem som gjør feil, må norsk sivilsamfunn, media og politikere heie frem de investorer som er villige til å ta risikoen i fattige land. Oljefondet er i denne sammenheng ikke forskjellig fra andre norske investorer. Telenor i Myanmar og Yara i Afrika er hva vi trenger mer av. Også KLP, som hittil er den eneste finansielle investor i Norge som er villig til å investere langsiktig i banker og fornybar energi i Afrika, trenger støtte.
• Nei til alle oljefondforslag, Dagsavisen 09.05.17
  Finansdepartementet er en bremsekloss i arbeidet med Oljefondet, mener Greenpeace. Ja, hadde det vært opp til politikerne i departementet, ville det ikke en gang vært noe fond.
• Uheldige politiske føringer, debatt av Odd Arild Grefstad (konsernsjef i Storebrand) i Dagens Næringsliv 09.05.17
  Markedet etterspør bærekraftige investeringsstrategier, og unotert infrastruktur er ett av svarene. Siv Jensen mener investeringer i unotert infrastruktur gir dårligere avkastning til høyere risiko. Hvis det var riktig, hadde ikke markedet eksistert.
• Jeg heier på deg, Torstein!, kommentar av Rasmus Hansson (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 08.05.17
  Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg stod for en bragd da han fikk gjennom et forslag fra blant andre Miljøpartiet De Grønne om å trekke Oljefondet ut av kull. Derfor heier vi igjen på Tvedt Solberg som må ta ansvar og gi Oljefondet det investeringsmandatet ekspertene er enige om – og som verden trenger.
• Utestenging fra Oljefondet er ikke løsningen, debatt av Tore Revå (ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og Esso Norge AS) i Bergens Tidende 06.05.17
  Michelsen stiller spørsmål ved ExxonMobils engasjement for å takle risikoen for klimaendringer og krever utestenging av olje- og gasselskapet fra Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å svare.
• Da Stortinget debatterte Oljefondet, havnet det viktigste spørsmålet i skyggen, lederkommentar i Dagens Næringsliv 04.05.17
  Stortinget behandlet denne uken regjeringens årlige melding om Oljefondet. På den ene siden var forhandlingene i Stortinget oppløftende: Kravet om at regjeringen skal åpne for investeringer i infrastruktur som både miljøorganisasjoner og flere stortingspolitikere har ivret for, får ikke flertall. 
• Oljefondet har passert 8000 milliarder – det utgjør 1,5 millioner for hver av oss, Aftenposten 04.05.17
  Bare siden Siv Jensen ble finansminister har Oljefondet lagt på seg 70 prosent.
• Når sviktende bærekraft truer vår velferd, kommentar av Beate Sjåfjell (UiO) og Heidi Rapp Nilsen (Norut Northern Research Institute) i Dagsavisen (nye meninger) 04.05.17
  Mandatet bør imidlertid gjøres om slik at NBIM positivt kan sette sammen investeringsporteføljen basert på klare bærekraftskriterier: sosialt, økonomisk og miljømessig. Å fortsette slik vi gjør nå, er en veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid. Å bidra til bærekraft, er derimot å sørge for selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha.
• Trosser igjen råd fra Oljefondet og eksperter, Dagens Næringsliv 03.05.17
  Finansminister Siv Jensen (Frp) sier «nei» for andre året på rad til at Oljefondet skal investere i solparker og flyplasser.
• Oljefondet passerte 8000 milliarder, Dagens Næringsliv (NTB) 03.05.17
  – I forrige uke passerte fondet 8000 milliarder kroner etter en svært god start på året, konstaterte Oljefondets sjef Yngve Slyngstad i den årlige høringen om forvaltningen av fondet i Stortingets finanskomité tirsdag.
• Oljefondet er ikke et politisk verktøy, debatt av finansminister Siv Jensen (FrP) i Dagens Næringsliv 02.05.17
  Regjeringen har i årets fondsmelding foreslått ikke å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investeres i unotert infrastruktur nå. Noen fremstiller slike investeringer nærmest som en gratis lunsj og påstår regjeringen har et politisk ønske om å hindre fondet fra å investere i klimatiltak (innlegg i DN 5. april fra Zero og DN 10. april fra Storebrand). Det er å snu saken på hodet.
• FN-rapportør vil ha oljefondet ut av omstridt oljerørprosjekt i USA, NRK nyheter 29.04.17
  Den norske statens oljefond er fortsatt deleier i Dakota Access oljerørledningen med sin investering verdt 11,6 milliarder kroner.
• Oljefondet har på to år brukt milliarder i Saudi-Arabia, Aftenposten 29.04.17
  I skyggen av kritikken av menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia styrkes de økonomiske båndene til Norge.
• 2000 milliarder til overs i Oljefondet, Aftenposten 22.04.17
  Skiftende regjeringer har brukt mye mindre oljepenger enn avkastningen i Oljefondet. Avkastningen har vært så høy at 2000 milliarder er blitt liggende ubrukt.
• Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet», kommentar av Halvard Haga Raavand (havrådgiver i Greenpeace) i Dagbladet 18.04.17
  Finansminister Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet» når hun, stikk i strid med rådene fra økonomiekspertene, tvinger Oljefondet inn i enda mer olje og gass og fortsetter å nekte investeringer i unotert, fornybar infrastruktur.
• Oljefondets vinneraksje: Apple, E24 17.04.17
  Teknologiaksjen Apple er blant Oljefondets største bidragsytere. Selskapet har vært på «topp 3»-listen over fondets beste aksjeinvesteringer i tre av de siste fem årene.
• Oljefondet bør ikke politiseres ytterligere, lederkommentar i VG 10.04.17
  Det er i dag ingen grunner til å gjøre grunnleggende endringer i oljefondets strategi eller innretning. Man bør også være svært varsom med å politisere fondet ytterligere.
• Oljefondet tar teten i kampen mot skatteplanlegging – særlig hos andre, lederkommentar i Aftenposten 10.04.17
  Oljefondet får skryt for å engasjere seg i kampen mot skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging. Selskapene som fondet investerer i, blir bedt om større åpenhet og høyere skattemoral. Det er fortjent.
• Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte, Aftenposten 10.04.17
  Oljefondets sjef Yngve Slyngstad tar avstand fra «aggressiv skatteplanlegging». Samtidig er det greit at fondet krymper skatten med «rimelige» metoder.
• Oljepenger utgjør nå under halvparten av Oljefondet, Aftenposten 08.04.17
  Oljefondet fikk en meget god avkastning med 3,8 prosent i året tre første måneder. For første gang er oppsamlet avkastning større enn oppsamlet tilførsel av friske oljepenger fra Finansdepartementet.
• Ber Oljefondet om økt åpenhet, NRK nyheter 06.04.17
  Etisk bankguide ber Oljefondet om større åpenhet rundt deres investeringer. De mener andre investorer kan ha stor nytte av økt innsyn i deres etiske vurderinger. Norges Bank Investment Management mener åpenheten er god nok.
• Jensens politiske styring av Oljefondet, debatt av Marius Holm (Zero) i Dagens Næringsliv 05.04.17
  Avkastningskrav og ikke politisk styring er mantraet når regjeringen begrunner sin politikk for Oljefondet. Men det er paradoksalt nok Siv Jensen som står for den politiske styringen, når hun på tvers av faglige råd hindrer fondet i å investere i unotert infrastruktur, med de mulighetene for økt avkastning en slik åpning kunne gi.
• Heineken: Skaper vekst, Vårt Land 04.04.17
  Oljefondet har investert fem milliarder kroner i Heineken. Selskapet sier at de bidrar til vekst i Afrika.
• Oljefondet er ikke et miljøfond, lederkommentar i VG 02.04.17
  For et par år siden ba Stortinget regjeringen utrede om Oljefondet bør få tillatelse til å investere i infrastruktur som ikke er på børs. Særlig har miljøengasjerte ivret for en fast prosentandel til kjøp av solkraft, vindmøller og annen unotert fornybar-infrastruktur i utlandet.
• Derfor får ikke Oljefondet investere i sol, vind og strøm, Dagens Næringsliv 01.04.17
  Norges Bank rådet regjeringen til å la Oljefondet investere i infrastruktur, men svaret er nei. 
• Viktige veivalg for folkets sparepenger, kommentar av finansminister Siv Jensen (FrP) i Dagens Næringsliv 01.04.17
  Oljefondets investeringer bør ikke ha andre føringer enn de finansielle, heller ikke utviklingsformål eller det grønne skiftet.
• Vil ha olje ut av fondet, Dagens Næringsliv 30.03.17
  SV vil ha Arbeiderpartiet med på å trekke Oljefondet ut av oljeaksjer, på samme måte som man gjorde med kullaksjer i 2015.
• Urfolk kjemper for å få Oljefondet ut av omstridt rørledning, Aftenposten 28.03.17
  Sara Jumping Eagle fra Siouxindianerne vil ha Oljefondet til å trekke investeringer på 6,7 milliarder kroner ut av selskaper som er involvert i Dakota Access-rørledningen. Hun frykter for indianernes drikkevann.
• Greenpeace-rapport mener Norge tar dobbel oljerisiko, Dagens Næringsliv 27.03.17
  Staten eier både norsk oljeproduksjon, Statoil og oljeaksjer gjennom Oljefondet. Eksponeringen bør halveres, mener Vista Analyse – og får bred støtte.
• Vil fortsatt gjøre gull av kull, Dagsavisen 27.03.17
  – Så lenge Oljefondet ikke sørger for å unngå investeringer i ny kullkraft, risikerer vi at norske sparepenger brukes til å finansiere en klimaversting. Da bidrar vi til å forsinke overgangen til mer miljøvennlig energi, kommenterer Nina Jensen, generalsekretær i WWF.
• Greenpeace-rapport mener Norge tar dobbel oljerisiko, Dagens Næringsliv 26.03.17
  Staten eier både norsk oljeproduksjon, Statoil og oljeaksjer gjennom Oljefondet. Eksponeringen bør halveres, mener Vista Analyse – og får bred støtte.
• Senterpartiet vurderer alkolås på oljefondet, ABC Nyheter (NTB) 24.03.17
  Alkohol er så skadelig at oljefondet bør trekke seg ut av hele bransjen, mener mindretallet i Senterpartiets programkomité. 
• Vil frata Norges Bank styringen over oljefondet, Dagsavisen 19.03.17
  – Statens Pensjonsfond Utland er i dag en betydningsfull utenrikspolitisk aktør. Investeringsbeslutningene de tar i er i mange tilfeller viktigere for det enkelte land de opererer i, enn beslutninger som foretas av Utenrikstjenesten, mener SV-politikeren.
• – Uklare retningslinjer for kjernevåpeninvesteringer, Ukeavisen Ledelse 14.03.17
  Oljefondet kan ikke investere i selskaper som produserer «sluttproduktet» i kjernevåpen. Underleverandører? Helt greit.
• – Kast ExxonMobil ut av Oljefondet, NRK nyheter 11.03.17
  Hva er egentlig et «uakseptabelt» klimautslipp? Oljefondets etikkråd jobber fortsatt med spørsmålet, mens Framtiden i Våre Hender mener organisasjonen har svaret.
• Gjenåpner for kjernevåpenprodusent, Ukeavisen Ledelse 10.03.17
  Statens pensjonsfond utland opphever utelukkelsen av Raytheon. Selskapet er fortsatt på Storebrands, DNBs og KLPs svartelister.
• Oljefondet utelukker 10 nye selskaper, E24 08.03.17
  Etter en ny gjennomgang blir 10 selskaper ekskludert fra fondet, som nå har utelukket totalt 69 selskaper på grunn av kull.
• – En veldig billig pris å betale, E24 08.03.17
  Oljefondet har trukket seg ut av bransjer som tobakk og våpen. Det har kostet avkastning.
• Oljefondet kaster ut flere kullselskaper, Dagens Næringsliv (NTB) 08.03.17
  Norges Bank har besluttet å ekskludere ytterligere ti selskaper fra oljefondet på bakgrunn av det såkalte kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor. 
• Kraftig fossilskyts mot oljefondet, Dagens Næringsliv (NTB) 05.03.17
  Oljefondet økte i fjor sine investeringer i fossil energi med 50 milliarder, ifølge studie. Verdien var høyere, men eierandelen lavere, svarer fondet. 
• Oljefondet satte investeringsrekord i Israel i fjor, ABC Nyheter (NTB) 02.03.17
  Oljefondet satte investeringsrekord i Israel i 2016. Palestinakomiteen ber fondet passe på å unngå investeringer i selskaper som bryter med folkeretten. 
• Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri, Aftenposten 01.03.17
  De løpende inntektene i Oljefondet var 199 milliarder kroner i fjor. Det er bare litt mindre enn verdiskapingen i industrien.
• Kritiserer oljefondet for å investere fossilt, NRK nyheter 01.03.17
  Oljefondet setter mindre penger i fornybar energi og øker andelen investeringer i olje og gass. – Svært skuffende, mener Framtiden i våre hender.
• Oljefondet lever opp til navnet, Dagsavisen 01.03.17
  Oljefondets andel i fossil energi økte med 50 milliarder kroner i løpet av 2016. Investeringene i de ti største fornybarselskapene gikk ned.
• Oljefondets gullalder trolig over, Dagsavisen 01.03.17
  Oljefondet har mer enn doblet seg de siste fem årene og har økt sin markedsverdi med 4.198 milliarder kroner. Men nå er festen trolig over
• Oljefondet gjør det enkelt. Telenor og Statoil gjorde det vanskelig, kronikk av Ola Storeng i Aftenposten 01.03.17
  Norges Bank ønsker å investere i «infrastruktur», dvs. energiforsyning, veier, jernbaner, broer og flyplasser. I så fall må fondet gjøre sine egne valg og finne utenlandske samarbeidspartnere - noen ganger i land langt borte. Her gjelder det å tenke seg om. For det første lukter det utenrikspolitikk. Andre lands myndigheter vil følge med i Oljefondets valg. Lønnsomheten i infrastrukturinvesteringer blir dessuten ofte bestemt av politiske avgjørelser - som Oljefondet kanskje må forsøke å påvirke.
• Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store, E24 22.02.17
  Flere av partiene på Stortinget ønsker å gi oljefondet lov til å kjøpe vindparker og annen infrastruktur. De støttes av en fersk rapport.

Panamapapirene bidro ifjor til et sterkt og kritisk fokus på skatteparadiser og skatteunndragelser som rammer utviklingen og kampen mot fattigdom og ulikhet i fattige såvel som rike land. Sivilsamfunnet, både i EU og Norge, er likevel ikke veldig imponert over hva som er oppnådd. De har imidlertid klare meninger om hva som trengs, herunder et godt offentlig eierskapsregister og utvidet land-for-land rapportering (ULLR).

T.v.: Faksimile fra Aftenpostens forside 4. april 2016.4. april var det ett år siden avsløringene fra Panamapapirene preget forsiden til Aftenposten og en rekke andre aviser verden rundt. De deltok i et samarbeid gjennom ICIJ for å gjennomgå og analysere lekkasjer fra advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama. Avsløringene ga ny vind i seilene i kampen mot skatteparadiser og skatteunndragelse. NUPI oppsummerte det slik i en fersk utgave av "Hvor hender det?" (7/2017) med tittelen "Skatteparadisene lekker":

"I en tid hvor den politiske dagsordenen i stor grad styres av mediebildet, har de mange skatteparadislekkasjene i mediene vært den viktigste drivkraften bak politisk handling overfor skatteparadiser. Panamapapirene har ført til mer enn 150 offentlige granskninger og etterforskninger i 79 land, blant annet en omfattende høringsprosess i regi av EU-parlamentet."

Ett år etter at lekkasjene fra Panamapapirene nådde medienes forsider er det likevel mange av de innenfor sivilsamfunnet, som har jobbet lenge og grundig med dette, som nå spør seg: Hva har egentlig kommet ut av det?

- Har vår ledere begynt å løse problemet?, spurte blant andre Tove Ryding i Det europeiske nettverket på gjeld og utvikling (Eurodad) i en bloggkommentar ved årsmarkeringen. Hun svarte selv slik på spørsmålet:

"Dessverre er svaret nei. Vi sitter fortsatt fast med et dysfunksjonelt skattesystem, fult av smutthull og mørke kroker der rikdom tilegnet på uredelig vis kan stues bort i hemmelighet. Skatteparadiskrisen har ikke blitt behandlet med det alvor og politisk ambisjon, som en skandale med mange milliarder dollar involvert fortjener. Mange regjeringer er fortsatt mer opptatt av å beskytte sine multinasjonale selskaper og tjenesteytende finansnæringer enn å samarbeide for å løse problemet."

- Var det bare et blaff?, spurte Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Morten Bøås (NUPI) og Odd-Helge Fjeldstad (Chr. Michelsens Institutt) i det nyetablerte Skattejakt-nettverket i en kommentar i Aftenposten ved ett-årsdagen for avsløringene og hadde blant annet følgende budskap:

"Det internasjonale systemet med skatteparadiser som gjorde Panamapapirene mulig er fortsatt intakt, selv etter skandaleoppslagene. Den globale hemmeligholdsindustrien lever i beste velgående."

Og i den opphetede debatten om skatteparadiser overser vi ofte viktige konsekvenser av dagens praksis, påpeker Ryding, og slår fast følgende:

"Vårt ødelagte internasjonale skattesystem er en viktig årsak til at verden fortsatt sliter med ekstrem fattigdom og økende ulikhet."

Da FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, i 2013 la fram Africa Progress Report 2013, sa han det slik i et innlegg i New York Times:

"Skatteunndragelser, internprising og avtaler inngått under bordet. Alt dette plyndrer Afrika for mer penger enn man mottar i bistand og utenlandske investeringer til sammen."

- Panamapapirene må tvinge politikerne til handling

Dette er spørsmål som trolig vil stå på den norske og internasjonale dagsorden i lang tid og i en kommentar om Norges oppfølging etter Panamapapirene i Ny Tid i januar avsluttet Petter Slaatrem Titland i Attac Norge slik:

"Fram mot valget neste år har vi forventninger til at skatterettferdigheten skal vises i politikerne våre. Hvis ikke kommer de fortsette å være tilskuere til et Finansdepartement som holder igjen."

En gjennomgang her hjemme av de ulike partienes programutkast foran stortingsvalget til høsten viste at alle - unntatt FrP - nå omtaler og er opptatt av spørsmål knyttet til skatt- og kapitalflukt. Det gir grunn til å tro at de føler det alvor og behov for politiske ambisjoner som sivilsamfunnet etterlyser. Det norske skattejakt-nettverket uttrykte det slik i Aftenposten:

"Panama-papirene må tvinge politikerne til handling."

Skatteparadiser, skatteflukt og FNs bærekraftsmål

Kampen mot ekstrem fattigdom og økende ulikhet står sentralt i arbeidet med FNs bærekraftsmål. I forbindelse med årsdagen for Panamapapirene koordinerte derfor Den globale alliansen for skatterettferdighet en internasjonal kampanjeuke 1-7. april med følgende krav:

"Stans skatteparadisene."

- Den positive nyheten er at løsningene er tilgjengelige og dette har vært godt kjent i flere år, skrev Ryding (Eurodad) i sin kommenter, med henvisning til denne kampanjen. Hun skisserte de samme tre løsningene som blant andre Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM redegjorde for etter at Panamapapirene ble kjent i fjor:

• Globalt skatteorgan
• Land-for-land rapportering (LLR/ULLR)
• Åpenhet

I kjølvannet at kampanjeuken tidligere denne måneden noterte arrangørene bl.a. fremskritt i arbeidet for et globalt skatteorgan etter en felles uttalelse fra G77 og Kina i FN den 7. april. Her hjemme kan sivilsamfunnet notere at et delmål er nådd ved at Norges Bank (NBIM) nylig la fram et forventningsdokument om skatt og åpenhet og kanskje vil nå regjeringens uttalte målsetting om en mer samstemt politikk for utvikling bidra til framdrift i arbeidet med ULLR og åpenhet?

- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han før påske lanserte sin nye utviklingsmelding om FNs bærekraftsmål og utviklingspolitikk.

Stortinget har nå anledning til å bidra til en slikt samstemt politikk når finanskomiteen behandler et representantforslag om ULLR fremsatt av SVs Snorre Valen, mens Finansdepartementet kan bidra når det skal vurdere et lovforslag om et offentlig eierskapsregister i kjølvannet av høring om Hvitvaskingsutvalgets rapport.

Og i sitt innlegg i Aftenposten hadde Skattejakt-nettverket dette budskapet til norske politikere:

"Å få på plass offentlig tilgjengelig informasjon om hvem som egentlig eier selskaper, og om multinasjonale selskapers globale virksomhet (utvidet land-for-land-rapportering) er lavt hengende frukter som må være et naturlig første steg. Slike opplysninger er viktig råmateriale for forskere, men enda viktigere for myndigheter, kritisk presse og sivilsamfunn."

Er Stortinget modent for utvidet land-for-land rapportering (ULLR)?

Før jul 2015 hadde et samstemt sivilsamfunn i Norge med seg en "uvurderlig julegave" til statsminister Erna Solberg (H) med følgende budskap:

"Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!"

Stortinget hadde sommeren 2015 stilt seg bak et forslag som åpnet for ULLR og i sin appell foran Stortinget forklarte Borghild Tønnessen-Krokan fra ForUM viktigheten av dette slik:

"Milliarder havner i skatteparadiser og lures unna fellesskapet. De fattigste rammes hardest av ulovlig kapitalflukt og selskapers skatteunndragelser. For å stanse dette og få oversikt og mer åpenhet ber norske organisasjoner regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering nå, slik et samlet Storting åpner for."

Det skjedde ikke i fjor, men kanskje i år?

- Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis, konstaterte Mona Thowsen i Publish What You Pay (PWYP) Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv 27. mars. På årsdagen for Panamapapirene noen dager senere la imidlertid Snorre Valen (SV) fram et representantforslag i Stortinget for å bøte på nettopp dét:

1. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at den sikrer at der det skal gis utvidede opplysninger, skal dette gis i tråd med årsregnskap og uavhengig av materialitetsgrense.

2. Stortinget ber regjeringen endre forskriften om land-for-land-rapportering slik at det presiseres at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen skal inntas i note til finansregnskapet.

Han begrunnet det slik:

"Formålet med dette representantforslaget er å sikre at forskriften om land-for-land-rapportering (LLR) til skattemyndighetene blir endret slik at selskaper må rapportere helt grunnleggende regnskapstall. Slik forskriften er utformet nå, åpnes det opp for tilpasninger ved at enkelte land ikke behøver å rapporteres. Dette kan løses med små endringer i forskriften. For det første må forskriften kreve at opplysninger om inntekt, kostnader mv. må gis uavhengig av nivå på innbetalinger til myndighetene. For det andre må forskriften endres slik at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen tas inn som note til finansregnskapet. Dette er et enkelt grep, men avgjørende for å sikre at de rapporterte tallene er i samsvar med reviderte regnskapstall."

- Lakmustesten er servert, mener PWYP Norge og utdyper det slik:

"Snorre Valen (SV) ber Stortingspolitikerne om å signere på representantforslaget for utvidet land-for-land rapportering. Etter Panama Papers er det et av de viktigste tiltakene, som ennå ikke er på plass. Bakgrunnen er Finansdepartementets manglende oppfølging av land-for-land rapportering for regnskapsformål."

Om Stortinget nå er modent for å slutte seg til dette gjenstår å se.

Åpenhet: på tide at skjulte eiere kommer fram i lyset?

- Det spesielle med Panama-papirene er at opplysningene som kom frem er informasjon som vi i utgangspunktet tenker skal være kjent for offentligheten, i det minste i velfungerende og velregulerte markedsøkonomiske systemer, skrev representantene for Skattejakt-nettverket i sitt innlegg i Aftenposten 4. april og spurte:

"Hvem som er eierne av selskaper for eksempel, eller hvem som er partene i store kontrakter?"

Med rapporten "Skjult" i 2014 tok TJN Norge til orde for etablering av et offentlig eierskapsregister i Norge for å svar på slike spørsmål og Klæboe Jacobsen kommenterte det slik:

"Det mangler ikke på kunnskap om problemet med skjult eierskap, men den har lenge vært underkommunisert. Vi håper at den systematiske sammenstillingen som rapporten vår tilbyr kan være et nyttig verktøy for Finansdepartementet i arbeidet med å etablere et register over egentlig eiere."

Sist høst kom de med en revidert utgave av rapporten. De er imidlertid ikke fornøyd med lovforslaget om et norsk register for egentlige eiere i  Hvitvaskingsutvalgets utredning (NOU 2016:27), som hadde høringsfrist 1. april. I sitt høringsinnspill peker TJN Norge på tre alvorlige mangler som de mener må utbedres dersom registeret skal fungere etter hensikten:

• Registeret må være åpent tilgjengelig
• Registeret må inkludere børsnoterte selskaper
• Registeret må omfatte alle eiere (forslått terskelverdi er på 25% eierskap)

Tilsvarende høringsinnspill har også kommet inn fra bl.a. LO, som innledningsvis i sitt høringssvar peker på at:

"I lys av skandaler som Panama Papers er det viktig å raskt få på plass et eierregister over reelle eiere, som kan bli et effektivt verktøy mot økonomisk kriminalitet."

Så gjenstår det å se i hvilken grad Finansdepartmentet vil bidra til samstemt politikk for bærekraftig utvikling når de nå vurderer Hvitvaskingsutvalgets rapport og høringsinnspillene til denne. Budskapet fra Changemaker er klart:

"Nytt register for egentlig eierskap? Denne muligheten kan ikke politikerne la gå fra seg. Da må de sikre åpenhet og at alle eierne faktisk registreres."

___________________________________

Aktuelle lenker:

• En tax havens, kampanjeuke i regi av Global alliance for tax justice 1-7 april 2017
• Why the Panama Papers' birthday is no cause for celebration, Eurodad 03.04.17
• Skatteparadisene lekker, Hvor hender det? (skrevet av Peter H. Ringstad) NUPI 08.03.17
• Representantforslag fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse, Stortinget 04.04.17
• Tax Justice Network (TJN) Norge
• Publish What You Pay (PWYP) Norge
• Kapitalflukt, temasider hos Changemaker
• Tax Justice, temasider hos Eurodad
• Europe’s biggest banks register €25 billion profit in tax havens, Oxfam (ny rapport) 27.03.17
• Despite Panama Papers, EU Member States reject transparency, Eurodad 20.12.16
• Case Study on Norway´s Engagement on the Fights against Illicit Financial Flows and Tax Havens: Commercial Tax Evation, Annex 6 to Evaluation of Norway’s support for advocacy in the development policy arena, Norad September 2016

LLR i Norge:

• Endringer i forskrift om land-for-land-rapportering, Finansdepartementet 22.12.16
• Høring - endringer i forskrift om land-for-land-rapportering, Finansdepartementet (høringsfrist 25.11.16)
• Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), innstilling fra Stortingets finanskomite 08.11.16
• Skatteparadisene er nå fullstendig beskyttet. Finansdepartementet bør spørres om hvorfor, PWYP Norge 06.01.17
• Finans Norge støtter utvidet land-for-land rapportering, PWYP Norge 25.11.16
• Outsideren - Land-for-land-rapporteringens vei mot en internasjonal regnskapsrevolusjon, Peter Henriksen Ringstad (TJN Norge) i tidskriftet Praktisk Økonomi og Finans 4/2016
• Annex 6: Case Study on Norway's Engagement in the Fight against Illicit Financial Flows and Tax Havens: Commercial Tax Evasion, Norad, september 2016

Diverse lenker:

• Aid in reverse: how poor countries develop rich countries, The Guardian 14.01.17
• For whose benefit? A different perspective on Tax Inspectors Without Borders, Eurodad 13.10.16
• Ny rapport: Panama Papers og Afrika, Redd Barna 19.08.16
• Ny rapport om #Panamapapers og Afrika, TJN Norge 19.08.16
• Panama Papers - konsekvenser?, Arendalsuka 20.08.16 (arrangement i regi av Aftenposten)
• Panama Papers - slik jobbet vi med 11,5 millioner dokumenter, Arendalsuka 19.08.16 (arrangement i regi av Aftenposten)
• Addis Tax Initiative
• Panama Papers, ICIJ
• Panama Papers, Aftenpostens samlesider
• Tax Justice Network (TJN) Norge
• Publish What You Pay (PWYP) Norge
• Skatt for utvikling, program i regi av Norad
• Afrikas tap: 50 milliarder hvert år, temanummer om skatteunndragelser, Bistandsaktuelt april 2016
• Developing Nations Seek Tax Body to Curb Illicit Financial Flows, IPS 08.08.16
  - Despite Western opposition, the 134-member Group of 77 is continuing to pursue a longstanding proposal for an inter-governmental UN-affiliated tax body aimed at combating corporate tax dodging and curbing illicit financial flows, including money laundering and off-shore banking. 
• Skatteflykt fokus vid riksdagsutfrågning om PGU, CONCORD Sverige 09.06.16
  När CONCORD Sverige bjöds in som talare vid skatte- och utrikesutskottets offentliga utfrågning om PGU och skatters betydelse för utveckling och fattigdomsbekämpning, var uppmaningen till regeringen att arbeta för offentlig land-för-landrapportering för multinationella företag. Ministern för internationell utveckling Isabella Lövin lämnade frågan öppen genom att meddela att regeringen ännu inte har någon position för hur Sverige ställer sig till förslaget om att det ska vara officiellt. 
• Enighet om finansieringsavtale i Addis Abeba, ForUM 17.07.15
  Onsdag kveld ble det enighet om avtale om finansiering for utvikling. -Viktig for sluttforhandlingene om bærekraftsmålene neste uke, men dessverre ble det ikke globalt skatteorgan, sier ForUM. 

Medieklipp og -debatt:

• Oljefondet tar teten i kampen mot skatteplanlegging – særlig hos andre, lederkommentar i Aftenposten 10.04.17
  Oljefondet får skryt for å engasjere seg i kampen mot skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging. Selskapene som fondet investerer i, blir bedt om større åpenhet og høyere skattemoral. Det er fortjent.
• Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte, Aftenposten 10.04.2017
  Oljefondets sjef Yngve Slyngstad tar avstand fra «aggressiv skatteplanlegging». Samtidig er det greit at fondet krymper skatten med «rimelige» metoder.
• Ett år er gått siden gigantlekkasjen. Var det bare et blaff? Panama-papirene må tvinge politikerne til handling, kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge),  Morten Bøås (NUPI) og Odd-Helge Fjeldstad (Chr. Michelsens Institutt) i Aftenposten 04.04.17
  Varslere og datalekkasjer er dessverre en upålitelig kilde til god og regelmessig informasjon. Derfor må rommet som Panama-papirene har skapt brukes til å få på plass lovverk og reguleringer som tvinger informasjon ut av deltagerne i den globaliserte økonomien.
• Beskytter fortsatt skatteparadisene, kommentar av Mona Thowsen (PWYP) i Dagens Næringsliv 24.03.17
  Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis.
• Nordea, DNB og Danske Bank skal være involvert i ny hvitvaskingsskandale, Aftenposten 22.03.17
  Ifølge avisen viser etterforskninger fra myndighetene i blant annet Latvia og Moldova at flere milliarder kroner har passert gjennom danske banker og gått videre til skatteparadiser som Seychellene og Panama.
• Rekordmye penger i Panamas banker tross avsløringer, Dagens Næringsliv (NTB) 17.03.17
  Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. 
• Et skatteparadis er bygget på en fiksjon, som revner mer og mer, kommentar av Linda Lundgren i Morgenbladet 17.03.17
  Denne uken utga forlaget Manifest boken Skjult rikdom, der Gabriel Zucman, en 31 år gammel fransk økonom ved Berkeley-universitetet i USA, forteller skatteparadisenes historie. Zucman skildrer fiksjonsmekanismene som er i sving når penger forsvinner til Sveits, Bermuda, Luxembourg, Jomfruøyene, Caymanøyene eller Irland.
• LuxLeaks: Varslere i Luxembourg får lavere straff, Aftenposten (NTB) 16.03.17
  En ankedomstol i Luxembourg har redusert straffen for to varslere som lekket store mengder informasjon om multinasjonale selskapers skatteunngåelse.
• Skatteplanlegging bak oppkjøp?, kommentar av Linn Anker-Sørensen (doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultet i Oslo) i Dagens Næringsliv 08.03.17
  Skatteplanleggingsregimer med stadig mer kompliserte finansielle instrumenter kan være opphavet til oppkjøpsposisjonen, for eksempel et to-stegs regime hvor: 1) overskudd flyttes til lavskattland ved hjelp av finansielle instrumenter eller 2) kan i neste runde finansiere oppkjøp av bedrifter i Norge.
• Skattekamp i Tanzania, Dagens Næringsliv 23.02.17
  Norske oljemyndigheter og fagpersoner rådgir for øvrig Tanzania om oljeforvaltning gjennom det et program kalt «Olje for utvikling», som har til hensikt å sikre vertsnasjonenes interesser. 
• Skattedirektøren: – Nå blir det vanskeligere å skjule penger i utlandet, NRK nyheter 12.02.17
  Skattedirektoratet har skaffet seg et viktig våpen i jakten på nordmenns skjulte utenlandsformuer.
• Mossack Fonsecas to gründere er arrestert, Aftenposten 11.02.17
  Advokatfirmaets to gründere er trukket inn i verdens største korrupsjonssak i Brasil. I april i fjor ble de utsatt for lekkasjen kjent som Panama Papers.
• Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor, Aftenposten 07.02.17
  – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
• Trump-metoden, kronikk av Peter Henriksen Ringsted (TJN Norge) i Romsdals Budstikke (Klassekampen) 05.02.17
  En fellesnevner for næringslivet i Angola og Trumps forretningsimperium, er manglende åpenhet og innsyn i hva som egentlig foregår i selskaper og forretninger. I Angola går store kontrakter til mystiske selskaper med eierskap i skatteparadiser. Den manglende åpenheten i dagens finansverden er et globalt problem, hvor skatteparadisene står sentralt. Skatteparadisene skaper muligheter for at hvem som helst med nok penger kan konstruere et juridisk dekke.
• Over 200 nordmenn under lupen etter Panama Papers. Skatteetaten jakter skjulte formuer. Aftenposten 02.02.17
  Skatteetaten mener halvparten av dem som til nå er sjekket, har brukt hemmelige selskaper i skatteparadiser til å unndra skatt.
• Sprikende budskap fra Theresa May i Davos, VG 20.01.17
  Den britiske statsministeren talte for globalisering og frihandel, samtidig som hun gikk til angrep på multinasjonale selskap for å unndra seg skatter og sosialt ansvar.
• Finans avviser at de beskytter skatteparadiser, Bistandsaktuelt 17.01.17
  Finansdepartementet beskytter skatteparadisene, mener Publish What You Pay Norge (PWYP). De mener Stortinget må ta affære. Finansdepartementet avviser påstanden. 
• Skattepress truer globaliseringen, kommentar av Per Richard Johansen (KS) i Dagens Næringsliv 12.01.17
  Globaliseringen stimulerer til skattekonkurranse, men skattekonkurranse undergraver globaliseringen.
• Skatterettferdighet: Vi prøver igjen, kommentar av Petter Slaatrem Titland (Attac) i Ny Tid 12.01.17
  Hva skjer med arbeidet mot skatteparadiser i Norge etter Panama Papers-skandalen? Hvis vi ser på arbeidet på tre viktige områder, får vi en viss oversikt.
• Panama vil bort fra skatteparadisliste, Aftenposten (NTB) 04.01.17
  Panama vil ha samtaler med Frankrike etter at landet igjen er ført opp på den franske svartelisten over skatteparadiser.
• Fersket i nytt skattespill, Klassekampen 04.01.17
  Jean-Claude Juncker trenerte EUs arbeid for å hindre skatteflukt mens han var statsminister i Luxembourg. Det viser lekkede rapporter fra tyske EU- diplomater.
• Juncker motarbeidet EUs skattepolitikk i årevis, Ukeavisen Ledelse 02.01.17
  Presidenten i Europakommisjonen skal ha motarbeidet EUs innsats for å bekjempe skatteflukt av multinasjonale foretak mens han var Luxembourgs statsminister og finansminister.
• Jobber mot skatteunndragelser, debatt av statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje (FrP) i Dagens Næringsliv 21.12.16
  Skadevirkningene av kapitalflukt og skatteunndragelser er alvorlig, og utgjør en trussel for inntektsgrunnlaget i mange land. Regjeringen arbeider for å finne gode, robuste og fremtidsrettede løsninger for hvordan man skal kunne bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. I Dagens Næringsliv 13. desember skriver Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp at Norge bør gjøre mer.
• Irland argumenterer mot EUs skattevedtak, Dagens Næringsliv (NTB) 19.12.16
  Irland hevder EU krenker landets suverenitet når EU-kommisjonen pålegger landet å kreve inn flere milliarder euro i skatt fra IT-giganten Apple.
• Verdens verste skatteparadiser ligger ikke så langt unna, Aftenposten (NTB) 13.12.16
  Multinasjonale selskaper gjemmer unna 100 milliarder kroner hvert år i skatteparadiser – og flere av landene på «topp ti»-lista er i Europa, i følge ny rapport fra den britiske organisasjonen Oxfam.
• Kan vinne EM i skattejakt, kommentar av Kjetil Abildsnes (Kirkens Nødhjelp) i Dagens Næringsliv 13.12.16
  Norge hevder seg bra i Europa når regelverk mot skattesnusk måles. Det er likevel ikke godt nok.
• Færre steder å gjemme seg, Dagsavisen 10.12.16
  – Mer åpenhet om skatt er av avgjørende betydning for å få bukt med skatteunndragelser både nasjonalt og globalt.
• Vil lære utlandet åpenhet om skatt, Dagens Næringsliv 07.12.16
  Skattedirektør Hans Christian Holte skal denne uken orientere parlamentarikere, internasjonale delegasjoner og OECD om norsk åpenhet om skatteopplysninger.
• Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt, Aftenposten 05.12.16
  Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.
• DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis, Aftenposten 03.12.16
  Norske myndigheter har i mange år kjempet mot bruk av skatteparadiser. Samtidig har den statseide storbanken DNB lagt til rette for at kunder kunne skjule pengene sine i skatteparadiset Seychellene og unngå skatt – dersom de ønsket dette.
• Åtte måneder siden Panama Papers. Hvilke konsekvenser fikk det?, Aftenposten | 02.12.2016
  6500 skatteytere og selskaper er under lupen, og skattemyndigheter har fått inn flere titalls millioner. Det er noe av det Panama Papers førte til.
• Mossack Fonseca bøtelagt i sitt viktigste skatteparadis, Aftenposten 30.11.16
  Advokatfirmaet som ufrivillig fødte Panama Papers har fått historiens største bot i skatteparadiset De britiske jomfruøyene.
• Flere norske banker får strykkarakter i stor etikkundersøkelse, Aftenposten 16.11.16
  Flere norske banker svikter i kampen mot klimaødeleggelser og våpenhandel - og mange scorer lavt på skatt, åpenhet og ansvar. Det viser en stor kartlegging av bankenes retningslinjer for etikk og bærekraft.
• DNBs begrunnelse for Seychellene-selskaper for norske kunder rives vekk, Aftenposten 14.11.16
  DNB bruker et EU-direktiv som begrunnelse for å opprette selskapene i skatteparadiset Seychellene. Men Hjort-rapporten viser at direktivet ikke gjelder for nordmenn.
• Kontrollkomiteen etterlyser DNB-rapport etter Aftenpostens skatteparadis-avsløringer, Aftenposten (NTB) 11.11.16
  Opposisjonen på Stortinget slipper ikke næringsminister Monica Mæland (H) i DNBs skatteparadissak. De ber om statsrådens vurdering av nye opplysninger om en revisjonsrapport.
• Snart kommer EUs svarteliste for skatteparadiser - se hvilke land som kan havne der, Aftenposten 09.11.16
  EUs finansministre kommer med strengere sanksjoner mot skatteparadisene etter dokumentlekkasjen Panama Papers.
• Kjemigigant i skatteståk, Klassekampen 09.11.16
  En ny rapport viser at kjemigiganten Basf har tjent en milliard euro på aggressiv skatteplanlegging. Oljefondet eier aksjer i konsernet for 20 milliarder kroner.
• Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC., Aftenposten (NTB) 04.11.16
  Fransk påtalemyndighet vil reise sak mot den britiske storbanken HSBC, som har bistått tusenvis av mennesker med å gjemme unna store beløp for skattemyndighetene, opplyser etterforskningskilde.
• Skatten ut av paradis, Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen (TJN Norge) i Dagens Næringsliv 28.10.16
  EU lanserte 25. oktober en omlegging av skattesystemet for store multinasjonale selskaper med forslaget om Common Consolidated Corporate Tax Base – CCCTB. Det som i mange år ble ansett som nærmest en utopisk idé, har tatt sine første skritt mot iverksettelse.
• Mossack Fonseca kan være ved veis ende, Dagens Næringsliv 24.10.16
  President Varela tar istedet til orde for at Panama skal bli et foregangsland for ærlighet og transparens i Latin-Amerika og er beredt til å starte multilateral informasjonsutveksling med andre land. Han sier at postkassefirmaer tilhører fortiden, mens oppbygging av infrastruktur, turisme og Panamakanalen nå er det viktigste i Panamas økonomi.
• – Demokratiet har sviktet, ABC Nyheter 23.10.16
  – Den korrupsjon og egoisme som ble avslørt av Panama papers-lekkasjene har svekket hele det demokratiske systemet, mener norsk-franske Eva Joly. 
• – Beskytter fortsatt skatteparadisene, Vårt Land 21.10.16
  I to år har Stortinget ventet på at regjeringen skal kreve at selskaper gir opplysninger også fra skatteparadiser. Regelendringer er sendt på høring, men åpner fortsatt for hemmelighold.
• Bommer om «skattesynsing», Debatt av Espen Berg-Larsen (GK) i Dagens Næringsliv 05.10.16
  Hanne Skaarberg Holen skriver i DN 30. september at EUs skattesynsing gjør skattereglene til et uforutsigbart sjansespill. Det ville det vært om EU utfordret skattesystemet i Irland. Det er imidlertid ikke skattesystemet EU slår ned på, men forskjellsbehandlingen av Apple, på bekostning av andre aktører i både Irland og EU.
• Hvis ingen stilles til ansvar, hjelper det ikke med flere regler, lederkommentar i  Aftenposten 05.10.16
  All bankvirksomhet i Luxembourg skjedde helt til 2010 bak en mur av hemmelighold, nedfelt i lovgivningen. Dette var akseptert og forankret til topps i DNB-konsernet mange år tidligere. Banken tilbød med åpne øyne tjenester som gjorde det lettere for kundene å unndra skatt, om det var det de ønsket.
• EU som skattesynser, kommentar av Hanne Skaarberg Holen (leder for Advokatforeningens skattelovutvalg) i Dagens Næringsliv 01.10.16
  EU-kommissær Margrethe Vestager forklarer i DN 19. september at EUs pålegg om at Irland må kreve 120 milliarder kroner i ekstra skatt fra Apple for tiden helt tilbake til 2003 er begrunnet i hensynet at det skal gjelde «like regler for alle», og at målet er at «alle selskaper, store som små, betaler skatt der hvor de genererer sitt overskudd». Slike generelle slagord er det lett å være enig i, men de innebærer en grov forenkling.
• Eva Joly om skatteparadiser:– EU vil bli en bulldoser mot skatteflukt, Dagens Perspektiv 30.09.16
  Multinasjonale selskaper som betaler knøttliten eller ingen skatt er en av vår tids største utfordringer. Den eneste aktøren som har muskler og vilje til å stå imot er EU, mener Eva Joly.
• Etter DNB-rapporten: Professorer etterlyser strengere regler for granskninger, Aftenposten 30.09.16
  Advokatfirmaet Hjort er storkunde hos DNB og fikk oppdraget med å granske banken etter Panama Papers-avsløringene. Nå vokser kravet om regler for granskinger som sikrer uavhengighet.
• Professor om Bjerkes gjennomgang av Luxembourg-banken: – Det holder ikke, Aftenposten 27.09.16
  Professorene Petter Gottschalk og Beate Sjåfjell kaller rapporten DNB har bestilt etter Panama Papers-avsløringene for et bestillingsverk.
• En gammel nyhet, mener DNB, debatt av Even Westerveld (DNB) i Aftenposten 25.09.16
  Fakta om Aftenpostens nyhet. I går skrev Aftenposten at DNBs konsernsjef i 2007 lovet styret å gå gjennom rutinene ved Luxembourgvirksomheten, etter kritikken fra daværende finansminister Kristin Halvorsen.
• Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon, Aftenposten 24.09.16
  Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger.
• DNB-sjef Rune Bjerke lovet i 2007 å «gå gjennom alle rutiner» ved Luxembourg-virksomheten, Aftenposten 24.09.16
  En styreprotokoll som Aftenposten har fått tilgang til, viser at DNB-sjef Rune Bjerke i 2007 ville til bunns i bankens virksomhet i Luxembourg.
• Kampen mot internasjonalt skattesnusk har begynt for ­alvor, kommentar av Steen Inge Jørgensen i Morgenbladet 23.09.16
  Hvis politiske beslutninger kan måles på Richters skala, da var det et særdeles kraftig jordskjelv EU-kommissær Margrethe Vestager utløste i månedsskiftet: Apple må betale 13 milliarder euro i straffeskatt.
• EU-kommisjonen om Neelie Kroes: - Vi har ikke en hemmelig politistyrke som kan sendes til Bahamas for å finne info som vi ikke er blitt gitt, Aftenposten 23.09.16
  Flere reagerer sterkt på at tidligere EU-kommissær Neelie Kroes ikke oppga styrevervet hun hadde i et selskap på Bahamas. EU-kommisjonen undersøker saken.
• Bahamas Leaks: Ikke første gang Neelie Kroes blir avslørt for hemmelighold, Aftenposten 23.09.16
  Det var bare så vidt Neelie Kroes ble godkjent som konkurransekommissær for EU.
• Syv ting du bør vite for å forstå Bahamas Leaks, Aftenposten 23.09.16
  Aftenposten og mediehus over hele verden skriver denne uken om anonyme selskaper på Bahamas. Hvorfor er egentlig Bahamas et skatteparadis, og hva er Norges forhold til denne eksotiske øygruppen?
• EUs verdier, lederkommentar i Klassekampen 23.09.16
  Den tidligere EU-toppen Neelie Kroes hadde et styreverv i selskapet Mint Holdings i skatteparadiset Bahamas, samtidig som hun var konkurransekommissær. I strid med reglene ble vervet aldri oppgitt til EU, fordi Kroes trodde selskapet var avviklet, skriver Aftenposten, som deltar i det internasjonale samarbeidsprosjektet Bahamas Leaks.
• Hvorfor godtar vi skjulte eierstrukturer for norske barneverntiltak?, kommentar av Olav Sylte (advokat) i Dagbladet 23.09.16
  At norske barnevernsinstitusjoner i praksis eies fra skatteparadiser er et betydelig rettssikkerhetsproblem.
• Norges skattedirektør får toppverv i OECD, Dagens Perspektiv 22.09.16
  Norges skattedirektør Hans Christian Holte ble torsdag utnevnt som nestleder i styret for OECDs skatteforum.
• Ny lekkasje: Nå kan du søke i informasjon om 175.000 selskaper i skatteparadiset Bahamas, Aftenposten 22.09.16
  #BahamasLeaks: International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) offentliggjør opplysninger fra selskapsregisteret på Bahamas.
• Storbritannias innenriksminister kobles til to selskaper i skatteparadiset Bahamas, Aftenposten 22.09.16
  Innenriksminister Amber Rudd kobles til et fond og et selskap på Bahamas i ny dokumentlekkasje.
• Hun var EU-topp i ti år. Samtidig hadde Neelie Kroes styreverv i et anonymt selskap i skatteparadis., Aftenposten 22.09.16
  Neelie Kroes sier hun «antok» at hun ikke lenger satt i styret da hun ble EU-kommissær. Hun skulle uansett ha oppgitt vervet.
• DNB-rapporten fremstår som et bestillingsverk, kommentar av Beate Sjåfjell (UiO) i Aftenposten 20.09.16
  Det ser ut som om DNB har bestilt og fått en DNB-vennlig granskning. Rapporten fra Advokatfirmaet Hjort viser at banken vurderer etikkbrudd kun som omdømmerisiko.
• DNB ville hjelpe kunder å eie aksjer anonymt, Aftenposten 20.09.16
  Brøt DNB norsk lov da det tilbød nordmenn å handle aksjer via selskaper i skatteparadiser? Dette spørsmålet mener jussprofessor Beate Sjåfjell at advokatfirmaet Hjort burde ha svart på i sin DNB-gransking.
• Rune Bjerke i april: Ingen visste. Ny rapport: Konserndirektør visste, Aftenposten 18.09.16
  I april sa Rune Bjerke at ingen i konsernledelsen visste noe om at DNB Luxembourg hjalp kunder med å opprette selskaper i skatteparadis. Nå sier granskningsrapporten noe annet.
• Rune Bjerke skjøt fra hoften, kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 17.09.16
  Da saken om Panama Papers og DNB ble kjent fremsto det som utrolig at DNB klarte å havne i denne knipen. Det fremstår enda mer utrolig i dag.
• Mæland: DNB burde aldri tilbudt skatteparadisselskaper, Aftenposten 17.09.16
  Næringsminister Monica Mæland sier hun er enig i DNBs konklusjon om at selskapet aldri burde hjulpet kundene med å opprette selskaper i skatteparadiser.
• Skattesjekk av Ryanair, lederkommentar i VG 16.09.16
  Finansminister Siv Jensens raske respons på kravet fra YS og Parat om en skattegransking av flyselskapet Ryanair er talende.
• Håper å friste Apple til å flytte til Israel, Vårt Land 09.09.16
  Nå som EU-kommisjonen gir Apple straffeskatt, bør Apple og andre store selskaper vurdere Israel 
i stedet, mener skattesjefen i landet.
• Danmark betaler millionbeløp til anonym kilde for Panama-innsyn, Aftenposten 07.09.16
  Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene.
• «Leprechaun Economics» i Irland, debatt av Eddie Whyte i Dagbladet 03.09.16
  Ifølge Dagbladets lederartikkel 31. august har Europa-kommisjonen dømt teknologigiganten Apple til å tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt, men «Det ironiske er at Irland ikke vil ha pengene». Så enkelt er det ikke.
• Apple kan risikere norsk skatteregning, Aftenposten (NTB) 02.09.16
  Skattedirektoratet finleser EU-avgjørelsen om å kreve Apple for nærmere 120 milliarder kroner i straffeskatt, for å vurdere et slikt skattekrav også her i landet.
• Håper på medieskatt, Klassekampen 02.09.16
  Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i den norske avdelingen av Tax Justice Network Norge, mener EUs avgjørelse er et vendepunkt i kampen for mer rettferdig skattlegging av multinasjonale selskaper.
• Skattekrav kan komme, kommentar av Espen Bakken og Ronny Rosenvold (Arntzen de Besche Advokatfirma AS) i Dagens Næringsliv 02.09.16
  Norge kan forvente tilsvarende saker som Apple har fått. Skatte- og avgiftsfritakene er betydelige i norsk lovgivning.
• Mer overnasjonalt samarbeid, ikke mindre, kommentar av Tord Hustveit (Unge Venstre) i VG 02.09.16
  EU pålegger Apple å betale 120 milliarder kroner i straffeskatt fordi de har mottatt ulovlig statsstøtte i form av skatterabatt fra Irland. Dette er en seier i kampen mot skatteparadis og viser hvorfor overnasjonalt samarbeid er nødvendig for å bekjempe skatteflukt.
• EUs handlekraft, lederkommentar i Bergens Tidende 01.09.16
  EUs gigantkrav mot Apple er ikke bare historisk, men svært gledelig. Usosial skatteplanlegging må bekjempes.
• Apple med skattesmell på 120 480 729 330 kr. Det tilsvarer 19 millioner utgaver av denne telefonen, Dagbladet 31.08.16
  Dom fra EU-kommisjonen har konkludert - på tross av innvendinger fra Irland. 
• EU-krav: Apple må betale 120 milliarder i straffeskatt, Aftenposten 31.08.16
  Avgjørelsen kan få store konsekvenser for skattlegging av flernasjonale selskaper i andre land, hevder interesseorganisasjonen Tax Justice Networ - Norge.
• Europas skattejakt, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 31.08.16
  En baksmell på 120 milliarder kroner er friskt, selv for giganten Apple. Slik blir likevel straffen når du gjør en avtale så kreativ at du slipper unna med 0,005 prosent selskapsskatt. Dette var budskapet da EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager tirsdag avsa dommen etter en tre års granskning av Apples skatteavtale med Irland.
• En av Europas mektigste: Margrethe Vestager, Dagens Perspektiv 31.08.16
  Angrepet på Irlands skattepolitikk og Apples skatteinnbetaling kommer fra konkurransekommissæren Margrethe Vestager.
• EU utøver avgjørende motmakt i viktige samfunnsspørsmål, lederkommentar i Dagbladet 31.08.16
  En fersk avgjørelse i Europa-kommisjonen (EUs utøvende organ) viser hvordan EU utøver avgjørende motmakt i viktige samfunnsspørsmål. Teknologigigianten Apple har fått beskjed av Kommisjonen om å betale tilbake 13 milliarder euro, drøye 120 milliarder norske kroner etter dagens kurs, i skatt til Irland. Det ironiske er at Irland ikke vil ha pengene.
• Afrika: «Skatt er prisen vi betaler for å leve i et sivilisert samfunn», Dagens Perspektiv 26.08.16
  Mer enn 400 milliarder kroner forsvinner fra afrikanske land i form av ulovlig kapitalflukt hvert eneste år. Det er mer enn hva kontinentet mottar i bistand, og tilsvarer hele Kenyas brutto nasjonalprodukt.
• Afrika: «Den viktigste naturressursen i Afrika er folk», Dagens Perspektiv 26.08.16
  Afrika er verken et tapt kontinent eller på vei mot himmelen. Men statistikken og tiden er på kontinentets side. Afrikas 54 land trenger bedre infrastruktur, høyere kunnskap og ny, nasjonal industri for å sikre en bærekraftig vekst. To av tre er innen rekkevidde.
• Afrika: «Skatt er prisen vi betaler for å leve i et sivilisert samfunn», Dagens Perspektiv 26.08.16
  Mer enn 400 milliarder kroner forsvinner fra afrikanske land i form av ulovlig kapitalflukt hvert eneste år. Det er mer enn hva kontinentet mottar i bistand, og tilsvarer hele Kenyas brutto nasjonalprodukt.
• Håper Panama får det til å tippe over, Vårt Land 24.08.16
  At verda tillet skatteparadis, banar vegen for Afrikas korrupsjon og at utnyttinga av fattige land held fram, meiner Alvin Mosioma i Tax Justice Africa.
• – Norfund må tenke nøye over rolla si, Vårt Land 24.08.16
  Det er ingen annan grunn til å investere gjennom Mauritius enn å spare skatt, meiner Alvin Mosioma. Han ber det statlege investeringsfondet velje om det vil vere på lag med skatteparadisa eller dei fattige.
• Panama Papers-granskere hevder myndighetene vil holde rapporten deres hemmelig, Aftenposten 23.08.16
  Panama Papers-kommisjonens medlemmer hevder de ikke får lov til å uttale seg om egne funn, og at myndighetene i Panama vil holde rapporten deres hemmelig.
• - Jeg har sett hvordan skandalene kommer og går, de har blitt større og større, Aftenposten 21.08.16
  Det sier førstestatsadvokat Morten Eriksen.