Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utdanning for bærekraftig utvikling

Denne uka spør Aftenposten: Er det mulig å lage en objektiv lærebok i samfunnsfag? Dét er et viktig spørsmål å stille når endret læreplan i samfunnsfag nå ligger til behandling i Kunnskapsdepartementet og vi går mot slutten av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Beniamin Knutsson ved Universitetet i Gøteborg mener det er "problematisk med avpolitisert utdanning om bærekraftig utvikling" og har forslag til hvordan dette kan løses.
Onsdag 08. mai 2013
Linker oppdatert: Tirsdag 04. mars 2014

Utdanningsdirektoratets forslag til endrede læreplaner i blant annet samfunnsfag, som "skal stimulere til og gi erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking" ligger nå til behandling i Kunnskapsdepartementet. Læreplaner er imidlertid politiske kompromissdokumenter. Håndteringen av de politiske motsetningene i undervisningen overlates i all hovedsak til lærerne og lærebokforlagene, som ibant anklages for å være "venstrevridd". Denne uken skrev Aftenposten om "jakten på den nøytrale skoleboken" og spurte:

"Er det mulig å lage en objektiv lærebok i samfunnsfag?"

De politiske ungdomspartienes anmeldelser av ulike samfunnsfagsbøker, på oppdrag fra tenketanken Civita og Aftenposten, antyder at svaret er nei. Spørsmålet gjelder samfunnsfag generelt, men kanskje undervisning om internasjonale temaer spesielt, slik Unge Høyres anmeldelse av Aschehougs bok FOKUS antyder. Paul Joakim Sandøy (UH) kritiserer blant annet bokas omtale av verdens fattigdom og konkluderer:

"Her tramper FOKUS oppi den kanskje mest sentrale debatten mellom høyre- og venstresiden. Bekjemper man fattigdom ved å bekjempe rikdom? Er forskjeller et problem i seg selv, eller er det bare fattigdommen som er problemet? Ulikhet som problem gir et helt annet premiss for hvilke løsninger man foretrekker enn dersom det kun er fattigdommen man skal bekjempe. Norges mest brukte samfunnsfagbok har valgt side."

Slike spørsmål ligger for tiden til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som nå behandler regjeringens såkalte "fordelingsmelding". Sandøy mener likevel at det samlet sett ikke er noen enkel oppgave å plassere samfunnsfagboken FOKUS politisk og avslutter sin anmeldelse slik:

"Vi trenger ikke en samfunnsfagbok som viker unna viktige debatter, eller presenterer kontroversielle standpunkt som om de var ubestridte sannheter. Oppfordringen til neste utgave av FOKUS (som kommer ut i april 2013) er derfor som følger: Gi oss debatt – og gi oss begge sider av saken."

I rapporten Nord/Sør-perspektivet i norske lærebøker, utarbeidet av Yngve Nordkvelle og Ingrid Tvete (HiL) på oppdrag fra Hei Verden i 2010, ble noe av bakgrunnen for problemet beskrevet slik:

"Det hersker en relativ tverrpolitisk enighet om at partipolitiske syn skal unngås i læreplanen. Prisen for dette er at politiske holdninger som kan knyttes for sterkt til partipolitiske posisjoner må unngås. Politiske og verdimessige holdninger i læreplanen som kan assosieres for sterkt til ett parti på ett sted i læreplanen vil dermed ofte balanseres med komplementære holdninger på andre steder. Læreplanen kan dermed holde på sin status som et kompromissdokument, der motsetninger forenes ved et mangfold, og en balanse i de iboende politiske ideologier."

- Kort oppsummert mente ungdomspartiene at læreverkene stort sett er gode, men ikke nøytrale, ifølge Aftenposten. Dersom de, slik Sandøy antyder, "viker unna viktige debatter", kan det imidlertid være vanskelig å nå læreplanens formål om å "stimulere til og gi erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking". Også i Sverige er dette et problem - knyttet til oppfølging av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling og det som mer generelt kalles "global education" eller global læring.

- De innebygde politiske motsetningene må gjøres tydelige

I sin doktoravhandling ved Universitetet i Gøteborg i 2011/12 undersøkte Beniamin Knutsson den historiske arven fra, og moderne tilnærminger til, global læring i det svenske skolesystemet (Curriculum in the Era of Global Development - Historical Legacies and Contemporary Approaches). Ifjor ble han intervjuet av nettstedet "Lärarnas nyheter", som drives av det svenske Lærerforbundet:

"Begrepet bærekraftig utvikling har blitt avpolitisert. Det er et problem,
mener Beniamin Knutsson ved Gøteborgs universitet.
– Globale utviklingsspørsmål handler i ytterste instans om politikk. Det må lærere gjøre elever bevisste på i undervisningen, sier han."

Dét var formodentlig også ambisjonen, da FN i I 2005 lanserte FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Utdanningstiået pågår fortsatt og på UNESCOs nettsider står det at:

"Utdanning for bærekraftig utvikling gjør det mulig for alle mennesker å tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier som er nødvendig for å forme en bærekraftig fremtid."

Foreløpig har imidlertid ikke verden lyktes i dette, slik den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, ga uttrykk for da stats- og regjeringssjefer sist sommer møttes til "Rio+20":

"Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro."

Kan god utdanning for bærekraftig utdanning endre dette? Tja, på FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling sist sommer (Rio+20) ble det hvertfall vedtatt at arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling skal fortsette etter at utdanningstiåret avsluttes i 2015 og i Norges reviderte strategi for utdanningstiåret, som også ble lagt fram sist sommer, står det at nasjonale utdanningsmyndigheter skal "sørge for at temaet er integrert i nasjonale læreplaner". Utdanningsdirektoratet har i vinter hatt forslag til nye læreplaner i blant annet naturfag og samfunnsfag ute på høring og etter innspill fra blant andre Utdanningsforbundet og organisasjoner som jobber opp mot skolen innenfor RORG-samarbeidet m.fl. er deres endelige forslag nå til behandling i Kunnskapsdepartementet

Til den svenske skoleportalen "Skolporten" ga Beniamin Knutsson sitt råd til det videre arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling:

"I undervisningen må de innebygde politiske motsetningen gjøres tydelige."

Han utdypet det slik:

"I undervisningen må læreren peke på og hjelpe elevene til å forstå at dette i ytterste instans er politiske spørsmål. Det handler ikke om å pådytte elevene en ideologi, men om å utvikle deres evne til å indentifisere politiske perspektiv."

5 ulike tilnærminger til utdanning for bærekraftig utvikling

I sitt arbeid har Knutsson intervjuet lærere for å finne ut hvordan de har drevet sin undervisning om bærekraftig utvikling. Basert på dette arbeidet har han identifisert fem ulike tilnærminger (didaktiske typologier):

  • å fostre (eller fremme) den hvite manns byrde,
  • å fostre entreprenørskap og forbruk for bærekraftig utvikling,
  • å fostre radikal solidaritet og miljøvern,
  • å fostre kritisk refleksivitet og
  • å fostre tverrfaglig akademisk tenkning.

Han understreker at dette er teoretiske tilnærminger og at ingen lærere passer perfekt inn i noen av dem, at de fleste imidlertid benytter én eller flere av disse tilnærmingene eller elementer av dem i større eller mindre grad og fastslår:

"Disse tilnærmingene utgjør, basert på empiri, teoretiske konstruksjoner av hva lærere kan gjøre innenfor global læring."

Alle disse ulike tilnærmingene er mulige å begrunne med utgangspunkt i læreplanene, som politiske kompromissdokumenter. Det er imidleritid problematisk, slik Knutsson peker på, at de samtidig "gjenspeiler veldig ulike og selvmotsigende politiske og intellektuelle tenkemåter" og at de "formidler grunnleggende ulike ideologiske budskap". Læreren befinner seg derfor i et spenningsfelt mellom de ulike tilnærmingene, konkluderer Knutsson, og legger fram sitt forslag:

"Etter min mening vil en mer systematisk, teoretisert og komparativ tilnærming være å foretrekke, det vil si at tilnærmingen til et bestemt globalt utviklingstema skjer på en systematisk, komparativ måte der elevene gjøres kjent med ulike teoretiske og ideologiske perspektiver. Gjennom en slik tilnærming vil elevene bli opplært i 'perspektivisering' og samtidig få innsikt i de grunnleggende forholdene i politikken: at politikk dreier seg om motstridende interesser." 

Han håper at den didaktiske typologien han har presentert "kan ... bidra til å bygge opp slik systematisk 'perspektivisering' av global læring". Knutssons forslag vil kanskje kunne være ett svar på Unge Høyres oppfordring til Aschehoug: Gi oss debatt – og gi oss begge sider av saken.

Bærekraftig utvikling = miljø OG utviking!

Utdanning for bærekraftig utvikling dreier seg om politikk, men det dreier seg også om å se miljø og utvikling i sammenheng.

Mens hensynet til økonomisk utvikling i følge Brundtland har overkjørt hensynet til miljø i politikken, så har det i mange land vært omvendt når det gjelder utdanning for bærekraftig utvikling. Dette kom også til uttrykk i Norges reviderte strategi for utdanningstiåret, som ble lagt fram sist sommer:

"I Norge og andre land har det vært erkjent at det i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling hittil har vært for mye fokus på miljødimensjonen, mens utviklingsdimensjonen har kommet i bakgrunnen. Det anbefales å styrke utviklingsdimensjonen i det videre arbeidet og at de to dimensjonene sees som en integrert helhet."

I den reviderte strategiens kapittel om "nasjonal innsats" er det imidlertid fortsatt miljødimensjonen som dominerer, med henvisning til tiltak som Den naturlige skolesekken, nettstedene miljolare.no og miljostatus.no, samt GLOBE og Regnmakerne.

Det er problemstillinger som ble tatt opp av Kari Laumann i en masteroppgave ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo i 2007:

"Oppbyggingen av miljø og utvikling i lærebøkene forsterker en oppfatning av verden der miljø er en naturressurs som skal forvaltes ved hjelp av vitenskap og teknologi. Utvikling forstås som moderne framskritt og studenter utfordres skjelden til kritisk refleksjon over hvordan deres egne verdier og livsstil påvirker miljøet og mennesker i andre deler av verden. Et vestlig verdensperspektiv tas for gitt og alternative perspektiver forekommer i liten grad."

I følge Laumann svekkes undervisningen for bærekraftig utvikling i Norge gjennom faglig og "narrativ" fragmentering, der utdanningen mangler et rammeverk for å forstå de ulike fagene i et bærekraftsperspektiv. Et sentralt punkt i Knutssons doktoravhandling er her at de politiske motsetningene bør tydeliggjøre gjennom ikke bare ett, men flere bærekraftsperspektiv - hans fem didaktiske typologier. Et forslag som kanskje kan bidra på dette feltet ble lagt fram i rapporten fra en europeisk fagfellevurdering av Norge i 2009 i regi av Global Education Network Europe (GENE). I rapporten "Global Education in Norway" vises det bl.a. til det pågående arbeidet med utarbeidelse av veiledninger til læreplanene og anbefales at:

"... det utvikles overordnede, integrerete retningslinjer for 'global utdanning', som skal brukes sammen med retningslinjene for de ulike fagene."

I tillegg anbefales bl.a. etablering av en nasjonal komité for å styrke kvaliteten på opplæringen og samordning mellom ulike departementer og andre aktører. I forbindelse med Kunnskapsdepartementets vurdering av Utdanningsdirektoratets forslag til nye læreplaner kan det kanskje være en idé og ta opp disse forslagene?


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Debatt i tidsskriftet Prosa (litterært tidsskrift for sakprosa):

  • Politikk for begynnere, Prosa 1/13
    Hvordan behandles politikk i lærebøker for videregående utdanning? Statsviter Erik Lundesgaard har lest de to mest brukte pensumbøkene for videregående trinn én og finner store mangler.
  • Sviktende lærebokkritikk, svar fra Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik i Prosa 2/13
    Bør ikke omtaler av skolebøker bygge på den samme grundige lesning og akademiske redelighet som det er rimelig å forvente av fagbokomtaler i sin alminnelighet? Ikke ifølge høyrepolitiker og statsviter Erik Lundesgaard, som på et svært sviktende grunnlag feller sin dom over læreboken Fokus. Samfunnsfag i forrige utgave av Prosa.

Medieklipp og -debatt:

  • Nytt skoleår: Verden inn i læreplanen? kommentar av Reidun Blehr Lånkan og Judith Klein i Dagsavisen (nye meninger) 22.08.13
    Tusenvis av elever møter i disse dager til nytt skoleår, og nye læreplaner ligger klare i flere fag. Under høringsrunden for læreplanene i samfunnsfag etterlyste flere sivilsamfunnsorganisasjoner et gjennomgående globalt perspektiv.
  • På tide med noe nytt?, debatt av Reidun Blehr Lånkan i Aftenposten 09.06.13
    Samfunnsfagbøker. Tiden er moden for å vurdere hvorvidt tradisjonelle lærebøker er de best egnede læremidlene i dag.
  • - Viktig at samfunnsfagbøkene er så nøytrale som mulig, Aftenposten 07.05.13
    Er det mulig å lage en politisk objektiv samfunnsfagbok? Aftenposten stilte spørsmålet til elever og ungdomspolitikere.
  • Unge Høyres og AUFs anmeldelse av «FOKUS», Aftenposten 07.05.13
    UH:
    Boken har to hovedproblemer: For det første styrer den unna debatter framfor å legge opp til dem. Hva er best av kapitalisme og planøkonomi? Hva bør gjøres med norsk skolepolitikk? Bør Norge bidra i NATO-operasjoner? Bør skattenivået opp eller ned? Dette er alle eksempler på ikke-eksisterende debatter i FOKUS-universet.
    AUF: Læreplanen legger reelt sett ikke opp til at faget skal være 100% objektivt, men at det skal fremme, og til og med oppfordre til visse verdier. Personer med politiske overbevisninger som befinner seg utenfor disse felles verdiene, vil selvfølgelig oppfatte boka som polarisert, men sånn vil det alltid være.
  • Senterungdommen og Unge Venstres anmelder «Ny Agenda», Aftenposten 07.05.13
    Frå tid til annan vert det klaga over kvaliteten på samfunnsfagbøker i Noreg. Enkelte hevdar at det ikkje berre er mediedekninga av norsk politikk som er skeiv, men at også skulebøkene gjev norske borgarar eit litt-mindre-enn-objektivt blikk på korleis verda heng saman.
  • KrFus anmeldelse av «Streif», Aftenposten 07.05.13
    Streif er en lærebok for samfunnsfag VG1 i den videregående skolen. Det er i det store og hele en god lærebok, men til tider er den unøyaktig og unyansert. Førsteinntrykket er at boken omhandler ganske mange forskjellige og øyensynlig lite sammenhengende temaer, men dette kan ikke forfatterne lastes for.Det er læreplanen for samfunnsfag VG1 som inneholder mange ulike temaer som skal dekkes over, og kritikk av dette må i så fall rettes mot utdanningsmyndighetene som har utformet læreplanen.
  • Senterungdommens omtale av «Ny agenda», Aftenposten 07.05.13
    For å starte med det fyrste fyrst, så har fleire ungdomsparti sagt at dei meiner at læreboka er venstreorientert, og det kan eg skrive under på. Når ein ser på illustrasjonane og døma som er brukt til å forklare ulike hendingar og synspunkt, kan ein sjå at desse ikkje er politisk nøytrale.
  • RU og FpUs anmeldelser av «Politikk og Makt», Aftenposten 07.05.13
    FpU: Kanskje har den påståtte venstreorienterte trenden snudd med boken Politikk og Makt. Kanskje er denne samfunnsfagboken den første av forhåpentlig mange samfunnsfagsbøker som gir et fornøyelig faglig nøytralt bilde på samfunnsdebatten. RU: Alt i alt synes vi at forfatterne har gjort en god jobb i å skrive en balansert og lettfattelig bok om et så enormt tema. Måten boka hele tiden problematiserer temaene som tas opp og stiller gode spørsmål kommer nok til å starte mange gode diskusjoner (med høy temperatur) i norske klasserom i årene fremover.
  • Bedre lærebøker, kommentar av Erik Lundesgaard i Aftenposten 11.03.13
    Hvorfor kvalitetssikrer ikke Kunnskapsdepartementet norske lærebøker?

Søk:

Avansert søk

Kunnskap for en felles framtid


Forord i regjeringens reviderte strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012-2015:

Bærekraftig utvikling handler om vår felles framtid her på jorda, om hvilken tilstand kloden vil være i for våre etterkommere. Bærekraftig utvikling handler om å ivareta menneskenes behov i dag uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Vi må ha en visjon om å overlevere en verden til våre etterkommere som er i samme stand som den verden vi hadde ønsket at den forrige generasjon hadde overlevert oss.

Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling for alle. Vi må bidra til å gi dagens barn og unge framtidshåp og vise at innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig. Samtidig kan utdanning for bærekraftig utvikling gjøre faglig kunnskap mer praktisk, relevant og virkelighetsnært.

I dag og i framtida trenger vi unge mennesker med faglig godt begrunnede meninger som deltakere i den pågående debatten om bærekraftig utvikling, klima og miljø. Det er gjennom gode diskusjoner vi kan få fram de gode løsningene og skape de gode holdningene.

For å kunne bidra i arbeidet for bærekraftig utvikling, trenger vi deltagere med god faglig basis i blant annet realfag og i samfunnsfag. Opplæring innenfor bærekraftig utvikling er basert på realfaglig kunnskap og setter kunnskapen inn i meningsfylte samfunnsfaglige sammenhenger. Bærekraftig utvikling handler om verdier og vil støtte arbeidet med verdispørsmål i skolen. Opplæring i bærekraftig utvikling handler også om innsikt i demokratisk prosesser, og den vil bidra til utvikling av demokratiforståelse.

Dette er en revisjon og videreutvikling av Strategiplanen for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2010. Den nye strategien gjelder for perioden 2012-2015. Strategien omfatter barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningen. Dokumentet klargjør innholdet i utdanning for bærekraftig utvikling og beskriver muligheter og utfordringer i sektoren. Utdanning for bærekraftig utvikling legger opp til at barnehagen og skolen samarbeider med aktører utenfor virksomheten.

Opplæringen i Norge så vel som i andre land i Europa har lagt vekt på miljødimensjonen i opplæringen og i mindre grad integrert den globale utviklingsdimensjonen. Det er derfor et mål å fornye satsing på utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at denne nye strategien skal være en støtte for å implementere utdanning for bærekraftig utvikling i utdanningen.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 16. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.