2021
Perspektivmeldingen - et krafttak for FNs bærekraftsmål?
Regjeringens perspektivmelding 2021 legger tunge økonomiske føringer for den varslede nasjonale handlingsplanen for FNs bærekraftsmål. Den nærmest strutter av henvisninger til bærekraftsmålene, men hvordan skal vi lese den? Som et krafttak for bærekraftsmålene eller en tilslørt videreføring av den økonomiske globaliseringen som har skapt dagens klima-, natur- og ulikhetskriser? Kritikere heller mot det siste. Med Koronakrisen som bakteppe er det kanskje tid for å hente fram Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen".
Hva nå med norsk eksport av militært materiell til Emiratene?
I en rapport om norsk våpeneksport sist uke konkluderte Riksrevisjonen at den samlede kontrollen for å hindre ulovlig eksport er for dårlig. - En varslet skandale, mener Redd Barna, som i en rapport i fjor, utarbeidet sammen med Changemaker, konkluderte at "Den svært uforutsigbare og lite åpne utviklingen i norsk eksport til landene som kriger i Jemen er et alvorlig eksempel på behovet for endringer." Nyvalgt president i USA, Joe Biden, varslet før helga stans i all støtte til "offensive operasjoner i Jemen". Vil Norge nå stanse eksporten av miliært materiell til Emiratene?
Kan vi håpe på bærekraftig produksjon og forbruk av klær innen 2030?
Regjeringen jobber nå med et forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov), som skal bidra til å bedre situasjonen for blant andre arbeidere i Asia som lager klærne våre. Samtidig er mange i ferd med å få øynene opp for at det enorme forbruket av stadig billigere klær i Norge og andre steder også har store og negative miljø- og klimakonsekvenser. I NRKs serie "Sløsesjokket" fikk Alexandra Joner klessjokk. Er det håp om at vi innen 2030 har en verden med bærekraftig produksjon og forbruk av klær?
Mange forventninger og innspill til Norges handlingsplan for FNs bærekraftsmål
- Norsk plan for bærekraftsmålene må endre Norge! Det sa Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM), da regjeringen i fjor vår kunngjorde at den vil lage en nasjonal handlingsplan for å nå målene. Dét er mange enige i, men hvordan skal Norge endres og hvem skal bestemme? Sist høst ble det gjennomført en omfattende konsultasjonsrunde og regjeringen har fått inn drøyt 180 innspill fra ulike samfunnsektorer. Her presenterer vi et lite innblikk i noen av dem i forkant av regjeringens store bærekraftskonferanse 2. februar: Veien mot 2030. (NB! Utsatt til 2. juni)
Norge på plass i FNs sikkerhetsråd, men hva nå?
1. januar inntok Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd. Norges ambisjon er å bidra til et styrket internasjonalt samarbeid for fred og sikkerhet, der folkeretten og menneskerettighetene legges til grunn. Kanskje blir dét litt enklere når USA fremover skal ledes av Joe Biden og ikke Donald Trump? Det vil uansett bli krevende å balansere mellom stormaktenes interesser når Norge fremover bl.a. skal lede sanksjonskomiteene for Nord-Korea, såvel som ISIL og Al-Qaida. Her hjemme vil regjeringen måtte forholde seg til forventninger både fra Stortinget, sivilsamfunnet og andre. Mange har ytret seg. Vi har sett på debatten så langt.
Bærekraftsjournalister hedret
Journalister fra E24, Dagens Næringsliv og Dagbladet ble hedret for framifrå bærekraftsjournalistikk under et arrangementet i regi av forskergruppen medier, krig og konflikt (MEKK) ved jurnalistutdanningen på OsloMet, i samarbeid med RORG-samarbeidet, fredag 8. januar.
Journalistikk i bærekraftsmålenes tiår
Digitalt arrangement i et samarbeid mellom journalistutdanningen ved OsloMet og RORG-samarbeidet: Fredag 8. januar kl. 13:00
