Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Kunnskap-holdning-handling?

– Global forståelse uten kunnskap om de større sammenhengene er ingen virkelig global forståelse, hevder LNU-leder Gunhild Grande Stærk, som ønsker at ungdom skal være en del av løsningen på dagens globale problemer. Men er kunnskap tilstrekkelig til å endre våre holdninger og handlinger? Det tror ikke Fafo-forsker Gudmund Hernes, som i en ny bok om klima- og holdningsendringer vil ha debatt om hva som endrer våre holdninger.

Mandag 12. mars 2012
Linker oppdatert: Onsdag 06. juni 2012

Norad gir støtte til norske organisasjoner for at de skal drive opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål (RORGene) i tråd med føringer fra et bredt flertall på Stortinget (les mer her), som i 2009 bl.a. mente at (les mer her):

"... klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer."

Norads retningslinjer har fått tittelen "Folkeopplysning for en ny tid" (les mer her). Også på dette feltet, som i bistanden (les mer her), krever Norad resultater, men hva slags resultater er det rimelig å forvente av opplysningsarbeid og hvordan kan resultater eventuelt måles og dokumenteres?

Både Norad og organisasjonene, i likhet med opplysningsaktører i andre land i Europa (les mer her), har i de senere årene forsøkt å gå inn i slike spørsmål (se f.eks. her). I fjor ble det her hjemme bl.a. foretatt en studie av "RORGenes 'fotavtrykk' i media 2007-2010" (les mer her), som grunnlag for å måle endringer/resultater noen år fram i tid, og sist vinter har flere organisasjoner fulgt opp med ulike opinionsundersøkelser.

- Afrikansk rekordvekst drukner i svartmaling, kunne vi i begynnelsen av januar lese i Bergens Tidende med utgangspunkt i en undersøkelse av nordmenns bilder av Afrika i regi av Fellesrådet for Afrika (les mer her) og sist vinter gjennomførte også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) en omfattende opinionsmåling. Nylig la LNU fram resultatene av sin "ungdomsgallup om Nord/Sør-spørsmål" (les mer her) der formålet var (last ned undersøkelsen her):

  • å gi LNU og dets støttespillere økt forståelse av kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål i målgruppen ungdom 15- 24 år;
  • å gi LNU og dets støttespillere økt kunnskap om eventuelle forskjeller i kunnskap, holdninger og engasjement for Nord/Sør-spørsmål mellom ungdom som er medlem i en barne- og ungdomsorganisasjon og ungdom som ikke er medlemmer;
  • å gi LNU konkrete verktøy i form av indikatorer som gir et godt grunnlag for resultatmåling av dets prosjekter.

Overfor Bistandsaktuelt framhevet LNU-leder Gunhild Grande Stærk, med utgangspunkt i undersøkelsenfølgende resultater av organisasjonens arbeid (les mer her): 

"Undgommer er engasjert i nord/sør-spørsmål, er engasjert i fattige land og er samtidig optimistiske om fremtiden. Vi er veldig glade for å se at det er et gjennomgående mønster at de som er aktive i en organisasjon eller andre aktiviteter har mer kunnskap om nord/sør-spørsmål enn andre."

I forbindelse med en rapport om Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker utarbeidet for Hei verden i 2010 reiste professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, Tore Linné Eriksen, en viktig problemstilling som også har stått på dagsorden i debatten om opplysningsarbeidet (les mer her):

"Hvis man får kunnskap uten handlingsalternativer, så blir kunnskap ikke makt, men avmakt."

På LNUs nettsider peker Grande Stærk på at undersøkelsen deres også har avdekket beslektede svakheter i ungdoms forståelse av globale spørsmål (les mer her):

"Dessverre er en global forståelse uten kunnskap om de større sammenhengene ingen virkelig global forståelse. Og det utruster heller ikke ungdom til å kunne være en del av løsningen."

Slike funn kan gi nyttig innsikt og grunnlag for videre utvikling og utforming av opplysningsarbeid, såvel som grunnlag for å måle endringer i holdninger og kunnskaper over tid, som mulige indikatorer på resultater av opplysningsarbeidet. Likevel, hva vet vi egentlig om årsaker og sammenhenger når det gjelder holdningsendringer i samfunnet?

Klima- og holdningsendringer

Det siste året har spørsmålet om holdningsendringer særlig vært framme i debatten i forbindelse med klimaendringer. I forbindelse med klimamøtet i Durban i fjor stilte debatteredaktør i Morgebladet, Marit K. Slotnæs, følgende spørsmål (les mer her):

"De fleste godtar at jorden blir varmere og at det delvis er vår skyld. Hvorfor gjør vi ikke noe med det?"

Mange svaralternativer ble lansert sist vinter, men noe klart svar var det vanskelig å finne (les mer her).  I en masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo om motivasjonspsykologiske perspektiver på klimakrisen fjor konkluderte Marit Loftsgarden med en generell påstand om (les mer her):

"... at når et mål ligger utenfor ens eget liv (planleggingshorisont), vil ikke kunnskap og bevissthet om målet, spille en avgjørende rolle for måloppnåelse/målretta handlinger."

I kjølvannet av LNUs undersøkelse ble det debatt etter at avisa Vårt Land slo opp at "unge vil ikke ofre noe for klimakutt" (les mer her):

"Undersøkelsen avslører at det er utbredt skepsis blant norske ungdommer mot konklusjonene til FNs klimapanel. Bare litt under halvparten (48 prosent) av alle ungdommer støtter klimapanelets konklusjoner om at det er meget sannsynlig at menneskeskapte klimautslipp har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet."

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mente noen dager senere at "unge er mye mer engasjert enn det enkelte undersøkelser og medieoppslag gir inntrykk av (ikke på nett), men sist uke kom professor Gudmund Hernes ved Fafo med boka Hot Topic - Cold Comfort. Climate Change and Attitude Change, der han birdrar med nye innspill i debatten om hva som driver holdningsendringer.

Kanskje bør vi, før vi ser etter resultater av opplysningsarbeid, stille oss følgende spørsmål: Hvordan skjer holdningsendringer og hvilken rolle kan egentlig opplysningsarbeidet spille i forhold til kunnskaper, holdninger og engasjement knyttet til større samfunnsmessige og globale utviklingsspørsmål i et moderne samfunn?

Kunnskap-holdning-handling eller hendelser og "sannhetens øyeblikk"?

"Kunnskap-holdning-handling" antyder en årsakssammenheng som kan synes logisk og derfor pekte også Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen), som for 20 år siden så behov for omfattende samfunnsmessige endringer for å bidra til bærekraftig utvikling, på nødvendigheten av holdningsendringer som grunnlag for handling (les mer her):

"Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig framgang for menneskeheten."

Forestillingen om "kunnskap-holdning-handling" ble f.eks. også lagt til grunn for Norsk miljøopplæring basert på FNs miljøundervisningsprogram utviklet på 1970-tallet (les mer her):

"å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet."

Men er det nødvendigvis en slik samenheng? Professor Gudmund Hernes ved Fafo presenterte sist uke boka "Hot Topic - Cold Comfort" om klimaendring og holdningsendring (les mer her) der han hevder at det snarere er "hendelser" og "sannhetens øyeblikk" utløst av menneskelig aktivitet og som krever handling, som også driver fram endringer i oppfatninger og holdninger. Han sammenfatter slike hendelser og "sannhetens øyeblikk" i tiden etter 2. verdenskrig slik (les mer her):

  • Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
  • Skader på økosystemet fra bruk av utøymidler som DDT
  • Tsjernobyl-katastrofen, og den nylige reprisen i Fukushima
  • Store og offentlig kringkastede sultkatastrofer side om side med utvikling og bedring av levestandarden i mange land
  • Ressursknapphet, synliggjort bl.a. ved oljekrisa i 1973
  • Klimaendringer
  • De første fotografiene av jorda sett fra verdensrommet

Summen av dette har bidratt til det Hernes kaller en "økologisk revolusjon". I innledningen oppsummerer Hernes sitt syn slik (les mer her):

"Det argumentet som fremmes her er at endringer i oppfatninger av verden kommer av at verden selv endrer seg. Snarere enn at endringer i almenne oppfatninger om miljø endrer seg som en sakte, kumulativ prosess der observasjoner gjøres og argumenter fremmes, gjennom resonnementer og konsensusbygging, har endringer blitt drevet av hendelser som er resultater av menneskelige aktiviteter, hendelser som har rystet offentlighetens forestillinger og krevd kollektiv handling.

Noe å lære av "sjokkdoktrinen"?

Hernes avsluttet sin presentasjon på Fafo sist uke med å sitere Rahm Emanual, tidligere stabssjef hos USAs president Barack Obama, som for noe år tilbake sa (se og hør her):

"Du vil aldri at en alvorlig krise skal gå til spille. Og det jeg mener med det er at den er en anledning til å gjøre ting du tidligere trodde ikke var mulig å gjøre."

Kanskje har opplysningsarbeid som tar utgangspunkt i kriser og kollektive opplevelser av "sannhetens øyeblikk" større muligheter for å lykkes?

I Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen" fortelles historien om hvordan økonomiske kriser som har rammet land og mennesker har blitt utnyttet for å fremme en bestemt økonomisk politikk (les mer her) og enkelte kritikere av den globale utviklingen i de senere tiårene hevder bl.a. at det er slik nyliberalismen har fått fotfeste i både Sør og Nord (les mer her).

I så fall skulle vi kanskje antatt at "revolusjonen" i den arabiske verden i fjor var en type krise, sjokk, hendelse og "sannhetens øyeblikk" som kunne bane vei for større endringer, slik mange unge bevæpnet med mobiltelefoner og sosiale medier håpet (les mer her)? Sist uke rapporterte imidlertid avisa Klassekampen følgende fra Tunisia (les mer her):

"Internettaktivisten Lina Ben Mhenni var med på å tvinge den tunisiske diktatoren i kne. Nå frykter hun at Tunisia skal få et nytt diktatur."

Og Dagsavisen i dag stiller følgende spørsmål (les mer her):

"Kan det tenkes at revolusjonen i Egypt kom som en velsignelse for landets armé, som i 
stadig større grad følte seg truet av presidenten 
Hosni Mubarak"

Hernes´argumenterer for at "endringer i oppfatninger av verden kommer av at verden selv endrer seg", men når det gjelder den arabiske verden er det fortsatt uklart hvor mye og hvordan verden faktisk har endret seg. Fortsatt er det kanskje slik Karl Marx i sin tid hevdet - at "de herskende tanker er de herskendes tanker" (les mer her)?


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Får øynene opp for Afrikas vekst, Dagsavisen 06.06.12
    Nordmenn har fått med seg den positive utviklingen: Det er flere av dem som med rette tror det er en positiv økonomisk vekst i Afrika enn dem som tror det har gått feil vei de siste 15 år, ifølge den nye undersøkelsen «Afrikabarometer 2011», gjort på oppdrag Fellesrådet for Afrika (se faktaboks).
  • Hett tema, mager trøst, kommentar av Gudleiv Forr i Dagbladet 08.03.12 (ikke på nett)
    Klimakrisen er også en mental krise: Det tar tid å endre verdensanskuelser.
  • Mener unge er bedre enn sitt rykte, Vårt Land 24.02.12 (ikke på nett)
    Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) depper ikke over den siste ukas saker om klimatrott ungdom. Statsråden mener derimot unge er mye mer engasjert i klimasaken enn det enkelte undersøkelser og medieoppslag gir inntrykk av.
  • Fortsetter klimakampen, Vårt Land 22.02.12 (ikke på nett)
    Til tross for labert klimaengasjement blant unge, står ungdomspartiene påsitt: Klima er en kampsak.
  • Unge vil ikke ofre noe for klimakutt, Vårt Land 21.02.12
    Under halvparten av norske ungdommer tror på FNs klimapanel. Få vil ofre egen levestandard for å oppnå klimakutt.
  • Vil ikke redusere levestandard for å hjelpe fattige, Bistandsaktuelt 20.02.12
    To av tre ungdom mener det er vår plikt som medmennesker å hjelpe folk i fattige land, men de færreste er villig til å gå ned i levestandard for å gjøre det.
  • Klimaendring blant unge, Aftenposten 16.02.12
    Miljøengasjementet hos ungdom er i fritt fall. En ny undersøkelse viser at ungdom bekymrer seg langt mindre for klimaendringer enn for to år siden. De eldste er mest bekymret.
  • Klimainteressen stuper, kommentar av Daniel Rees i Aftenposten 15.02.12
    Interessen for klimaendringer smelter bort hos unge nordmenn.
  • Afrikansk rekordvekst drukner i svartmaling, Bergens Tidende 06.01.12
    Det er rekordartet økonomisk vekst i mange afrikanske land. Likevel forbinder mange nordmenn fortsatt verdensdelen kun med nød, krig og katastrofer, sier Fellesrådets daglige leder Magnus Flacké i dette intervjuet med Bergens Tidende. Nå er det viktig at rikdommen fordeles, understreker han.

Søk:

Avansert søk

Ungdom og Nord/Sør-spørsmål


Denne landsomfattende studien har analysert norsk ungdoms kunnskap, holdninger og engasjement i forhold til Nord/Sør-spørsmål. Totalt 607 ungdommer i alderen 15-24 år har blitt intervjuet gjennom en gallup-undersøkelse.

Ungdoms kunnskap og holdninger innen følgende temaer har blitt analysert: fattigdom i Sør, global klimaproblematikk, hiv/aids, Barnekonvensjonen, handel, flyktninger og bistand. I tillegg har studien sett på ungdoms kilder til informasjon om Nord/Sør-spørsmål og deres ulike former for engasjement i tematikken.

Det er en utbredt solidaritetsfølelse blant norske ungdommer med mennesker i Sør. To av tre ungdommer mener det er vår plikt som medmennesker å hjelpe mennesker i fattige land.

Når det gjelder av årsaker til manglende utvikling i Sør legger norsk ungdom hovedsakelig vekt på interne forhold i landene som forklaring, herunder dårlig styresett og korrupsjon, kriger/konflikter, manglende utdanning og skjev nasjonal fordeling av velstand. Relativt få ungdommer fokuserer på eksterne forhold som utnytting gjennom globale finans- og handelssystemer eller feilslått bistand.

I sin vurdering av hva som kan være løsninger på manglende utvikling i Sør er ungdom først og fremst opptatt av utdanning. Dette er vektlagt av nesten 60 prosent av ungdommene. Videre fokuserer de på interne løsninger i land i Sør og hvilken rolle staten der må spille. Bekjempelse av korrupsjon blir sett på som avgjørende.

Norsk ungdom virker å ha relativt god kunnskap om mange forhold i Sør og globale spørsmål, som lokalisering av verdens fattige land, økonomisk vekst i land som Kina og India, FNs Tusenårsmål og innholdet i Barnekonvensjonen. Det største kunnskapshullet avdekket av studien er forståelsen av verdens flyktningstrømmer. Drøyt halvparten (51 %) av norsk ungdom har et feilaktig bilde av dette. De tror at rike land tar i mot flest flyktninger eller at det er jevnt fordelt mellom rike og fattige land. Bare 30 prosent av ungdom er klar over at fattige land tar imot det overveldende flertallet av verdens flyktninger.

Studien viser at ungdom er usikker eller lite bevisst på hvordan deres egen hverdag påvirkes av fattigdom i Sør. For eksempel mener 23 prosent av ungdom at de tjener økonomisk på at det eksisterer fattigdom i Sør, mens 34 prosent mener de ikke gjør det. Når dette temaet ble diskutert i fokusgrupper var ungdommens umiddelbare respons at de ikke selv tjener på fattigdom. Etter refleksjon og diskusjon kom gruppene allikevel frem til at mange materielle goder som vi nyter godt av har vi kun råd til fordi de som produserer disse har uakseptabelt lave lønninger.

Norsk ungdom er optimistiske i forhold til at situasjonen i fattige land kan bedres. Bare en av fem er enige i utsagnet ’Mange fattige land står overfor problemer som det er umulig å løse’.

Så mange som tre av fire ungdommer engasjerer seg på en eller annen måte for Nord/Sør-spørsmål. Dette gjør de først og fremst ved å skaffe seg kunnskap, men også ved ulike former for økonomisk støtte som bidrag til bistandsorganisasjoner og kjøp av Fairtrade produkter. Frivillig arbeid er mindre vanlig, men involverer allikevel et stort antall ungdommer. Så mange som syv prosent jobber frivillig for bistandsorganisasjoner/prosjekter.

Ungdom mottar et relativt ensidig og negativt bilde av forhold i Sør gjennom media. Mer enn 70 prosent av ungdommene intervjuet oppfattet de siste nyhetene de hadde lest eller hørt om fra Sør som negative, mens bare 6 prosent oppfattet de som positive. Temaene var hovedsakelig knyttet til kriger/konflikter/uro og andre typer katastrofer.

Internett er ungdoms viktigste kilde til Nord/Sør-informasjon. Først og fremst nettaviser, men sosiale medier og andre internettsider er også viktige. TV er den nest viktigste kilden, etterfulgt av skolen og papiraviser.

Temaet global klimaproblematikk har blitt godt dekket av studien, både generelt og i et Nord/Sør- perspektiv. Bare litt under halvparten (48 %) av alle ungdommer støtter FNs Klimapanels konklusjoner om at det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet (FN- sambandet, 2011). Tre av ti ungdommer (30 %) mener derimot at naturlige årsaker er like viktige som menneskelige handlinger, og nesten en av fem (17 %) mener at de pågående klimaendringene er naturlige variasjoner.

Det kan se ut til at de fleste ungdommer er optimistiske i forhold til de utfordringene verden står ovenfor når det gjelder klima. Kun en av fem (21 %) er ganske eller helt enige i utsagnet ’Jeg føler at klimaproblemene er uløselige’, mens 43 prosent er ganske eller helt uenige i dette. På spørsmål om hvilke virkemidler den norske staten kan bruke for å bremse klimaendringer har ungdom tro på bruk av gulrot fremfor pisk. De er også sterkt teknologioptimister. Det er liten støtte blant ungdom for statlige tiltak som reduserer nordmenns levestandard.

Studien ser på forskjeller mellom ungdom som er medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner, ikke er medlemmer men driver med annen type fritidsaktivitet og de som ikke bedriver en fritidsaktivitet. Medlemmer av barne- og ungdomsorganisasjoner har betydelig mer positive holdninger og sterkere engasjement for Nord/Sør-spørsmål enn andre ungdommer. Denne gruppen har også bedre kunnskapsnivå enn andre ungdommer.

(Sammendrag fra rapporten)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.