Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Og resultatet av norsk bistand er: Tja

I slutten av november la Norad fram sin andre resultatrapport, som ifølge direktør Poul Engberg-Pedersen viser at det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Rapporten ble forbigått i stillhet i Stortingets budsjettdebatt, tross fokus på resultater, mens Asle Toje og Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI gir den stryk. Har resultatrapportene gitt de ønskede resultater?
Onsdag 07. januar 2009
Linker oppdatert: Tirsdag 19. mai 2009

I Norads resultatrapport 2008, som har fått tittelen "Veivalg i bistanden: Ingen snarveier til resultater", innleder direktør Poul Engberg Pedersen slik:

”Bistanden virker – men ikke godt nok”, var hovedbudskapet i Resultatrapport 2007. I år tar vi fatt på en hovedgrunn til at bistanden ikke virker godt nok: Det internasjonale bistandssystemet er blitt usedvanlig kronglete.

Resultatrapport 2008 gir er overblikk over de mange kanalene, samarbeidspartnerne og mellomleddene på veien fra bevilgningene i Norge til målgruppene i utviklingslandene. Vi kaller dette for utviklingspolitikkens institusjonelle veivalg.

- Den norske bistanden når frem via kronglete omveier og snarveier, oppsummerte Engberg Pedersen da rapporten ble lansert med politisk debatt i Norad i slutten av november (les mer her) og i en egen kronikk skriver han bl.a. (les mer her):

"Det er betydelige forskjeller i resultatene innen hver sektor. Det er mye vanskeligere å få resultater på områder som krever politisk handling enn på områder som krever hakke og spade."

De årlige resultatrapportene står sentralt i Norads strategi mot 2010, som la stor vekt på resultater:

"Alle utviklingsorganisasjoner kjemper for å oppnå og dokumentere resultater. Resultater er nødvendige for å kunne forsvare innsatsen overfor partnere og skattebetalere i Norge, men først og fremst for å nå verdenssamfunnets ambisiøse mål for utviklingssamarbeidet. Norad vil samle kunnskap om resultatene av norsk utviklingssamarbeid og i nært samarbeid med Utenriksdepartementet formidle dem i en årlig rapport."

- Vi skal ha et konstant fokus på resultater, sa også utviklingsminister Erik Solheim i sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i 2007. Det nye resultatfokuset har åpnet for kritisk refleksjon, som f.eks. Eirik G. Jansens kritiske gjennomgang av et miljøprogram i Tanzania i en lengre artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift sist høst (les mer her). Men lett er det ikke og en kan spørre seg om resultatrapportene så langt har gitt de ønskede resultater?

- Norge er blendet av de ambisiøse tusenårsmålene og måler effekten av norsk bistand på feil måte, mente utviklingsforsker Alf Morten Jerve ved Christian Michelsens Institutt etter at Norads første resultatrapport ble lagt fram i Norvember 2007 (les mer her), mens Asle Toje, daværende seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, mente at rapporten ga få svar (les mer her). Det mener han fortsatt og i en kronikk i Aftenposten rett før jul, sammen med kollega Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI, hevder han bl.a. (les mer her)

"Slik den står, holder ikke evalueringsrapporten det den lover. Den gir ikke noen ide om effektiviteten av norsk bistand – til det er mangler datagrunnlag og kontekst. Brokkene som presenteres er alle kvalitative i et felt hvor kvantitative analyse er ønskelig og mulig. Det kan virke som at denne rapporten er skrevet helt uten hjelp av statsvitere, historikere eller økonomer. Teksten er preget av gjennomgående svak språkføring og irriterende omtrentlighet omgang med fakta av typen «rundt tjue milliarder»."

De fikk svar på julaften av Norads informasjonsdirektør Eva Bratholm, som gir dem "helt rett" (les mer her):

"Welle-Strand og Toje kritiserer resultatrapporten for ikke å være en uavhengig evaluering eller et forskningsprosjekt. De har helt rett. Den var aldri ment som noen av delene."

På nyttårsaften fikk de også svar fra Norads evalueringsdirektør, Asbjørn Eidhammer (les mer her), som mener at kritikken "byggjer på ei heilt feil oppfatning av den rolla evaluering har i norsk bistand" og understreker at "alt det vi definerer som evaluering blir gjort av eksterne uavhengige konsulentar og forskarar".

Men Norad-direktørenes svar overbeviste ikke Toje og Welle-Strand. I et innlegg i Aftenposten i går opprettholdt de sin harde dom (les mer her):

"Det er vanskelig å se at Norads resultatrapport er noe annet enn «bistandsreklame». Den gjennomgripende resultatmåling av norsk bistand er fortsatt sårt tiltrengt."

I sitt innlegg viser Bratholm bl.a. til at "resultatrapportene er et svar på oppfordringer om mer kunnskap og debatt om resultater av bistand". Mer debatt har vi hatt de senere årene (se f.eks. Bistandsdebatten 2007 eller "Den nye bistandsdebatten"), men i hvilken grad Norads resultatrapporter har bidratt er uklart.

I Stortinget, der det har vært bred enighet om økt fokus på resultater (ikke bare størrelsen på bevilgningene), ble årets resultatrapport ikke nevnt da utenrikskomiteens innstilling til statsbudsjettet ble drøftet i begynnelsen av desember. I utenrikskomiteens innstilling noterte imidlertid representantene fra FrP at (les mer her):

"... NORAD leverte sin første helhetlige resultatrapport i 2007, etter mer enn 40 år med norsk bistandsinnsats. NORAD kunne i rapporten ikke gi entydige svar på om bistanden virker etter hensikten."

- Vi har kontinuerlig i denne sal advart mot at en overdreven bistandspolitikk ikke ville bringe Afrika ut av fattigdom, sa Morten Høglund (FrP) da innstillingen ble drøftet i Stortinget, og han var langt fra den eneste som var opptatt av resultater (les mer her). Komitéleder Olav Akselsen (Ap) kunne fortelle at "Norsk innsats reddar kvart år tusenvis av liv og betrar livskvaliteten for svært mange innbyggjarar i dei fattige landa", mens Åslaug Haga (Sp) med stor kraft kunngjorde at hun "er fundamentalt uenig i at vi ikke kan se gode resultater av bistanden" - begge uten henvisninger til Norads eller andres resultatrapporter.

Resultatene av bistand har den siste tiden også blitt drøftet i Danmark, der en ny meningsmåling før jul viste svekket oppslutning om bistanden. - Danida tegner et alt for rosenrødt billede af bistanden som vidundermiddel, hevder utviklingsminister Ulla Tørnæs.

Behov for forskning og ekstern evaluering

- Bistand i blinde, var tittelen på en innlegg i Dagbladet i 2005, skrevet at tidligere utenriksråd for bistandssaker, Torhild Skard ved NUPI, der hun spurte:

"Hvordan kan vi snakke om en demokratisk utviklingspolitikk når de folkevalgte og opinionen har så lite innsikt i hva som foregår?"

Og hun svarte selv:

"Skal vi få svar på spørsmålene om hva vi egentlig gjør og virkningene av innsatsen, må det uavhengige, eksterne evalueringer til."

- Norads resultatrapport understreker viktigheten av ekstern evaluering, mener også Asle Toje og Anne Welle-Strand, som utdypet dette slik i sin kronikk før jul (les mer her):

"Da den svenske riksrevisjonen nylig gjennomførte en inngående granskning av Norads søsterorganisasjon SIDA, bemerket man at det ikke synes å ha nådd fram at «själva syftet med intern kontroll er jo att skydda mot fell». Dette poenget har tydeligvis heller ikke nådd fram til Norad hvor resultatrapporten enøyd fokuserer på positive effekter av norsk bistand, mens negative erfaringer underrapporteres.

Dette peker på det hovedpoenget, nemlig at evalueringsrapporten burde ha vært skrevet på engelsk – av noen andre enn Norad. Den burde ha blitt skrevet av en ekstern evalueringsinstans som ikke er avhengig av Norads velvilje i framtiden. I så måte vil Norad gjøre klokt i å ta et blad ut av svensk, britisk, dansk, eller verdensbankens evalueringspraksis. Som utviklingsminister Erik Solheim nylig konstaterte i en TV-debatt om rettferdig handel - alle må venne seg til ekstern evaluering."

På dette punktet fant Norads evalueringsdirektør, Asbjørn Eidhammer, grunn til å reagere. I innlegg i Aftenposten på nyttårsaften (les mer her) skriver han at "Asle Toje og Anne Welle-Strand i Aftenposten 20. desember byggjer på ei heilt feil oppfatning av den rolla evaluering har i norsk bistand" og påpeker at alt det Norad "definerer som evaluering blir gjort av eksterne uavhengige konsulentar og forskarar".

Men eksterne evalueringer har også sine begrensninger. I siste nummer av Norads magasin Bistandsaktuelt kan vi under tittelen "I lomma på bistandsgiveren?" lese at:

"Norsk bistand evalueres for titalls millioner av kroner hvert eneste år. Men tidspress, snevre oppdrag og økonomisk avhengighet gjør at konsulentene ikke er så kritiske som de selv ønsker."

Norads evalueringsdirektør, Asbjørn Eidhammer, sier til Bistandsaktuelt at evalueringsavdelingen i Norad gjør hva den kan for å sikre uavhengige og kritiske evalueringer. I forbindelse med bistandsdebatten i 2007 skrev han selv en lengre artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift der han oppsummerte den internasjonale debatten om resultater i bistanden (les mer her). Overfor Bistandsaktuelt erkjenner han imidlertid at evalueringer har sine begrensninger og at "det må forskes mer på bistand".

Nytt forskningsfokus: fra fattigdomsreduksjon til fattigdomsproduksjon?

For noen år tilbake ble det lagt fram en tilstandsrapport om internasjonal fattigdomsforskning, utarbeidet ved Comparative Research Programme on Poverty (CROP) i Bergen. Denne ble presentert på Forskningsrådets nettsider og har en konklusjon som kanskje kan være relevant for bistanden og bistandsforskningen også? På Forskningsrådets nettsider står det bl.a. (les mer her):

"I rapporten trekker CROP frem at fattigdomsforskningen til nå har lagt til grunn at fattigdom oppstår blant fattige og at tiltak for fattigdomsreduksjon må rettes mot de fattige. Men tiden kan nå være inne for at forskningen retter fokus mot fattigdomsproduksjon for å forstå bedre hvilke krefter som holder fattigdomsproduksjonen i gang. Uten slik kunnskap, kan de mange fattigdomsreduserende tiltak og forskningen på dem, være av liten verdi, fremholder rapporten."

Gode resultater = stor oppslutning?

- Resultater er nødvendige for å kunne forsvare innsatsen overfor partnere og skattebetalere i Norge, står det i Norads strategi mot 2010, og i sitt hovedinnlegg i budsjettdebatten i desember sa Olav Akselsen (Ap) bl.a.:

"Det er i dag stor folkeleg oppslutning om norsk bistands- og utviklingspolitikk. Skal denne oppslutninga stå ved lag, er det avgjerande viktig med kontroll og oppfølging. Oppslag om pengar på avvegar, dårlege prosjekt og misbruk av midlar er svært skadeleg. Betre kontroll er derfor viktig, og eg er glad for at det blir auka fokus på dette og at ein får auka ressursar til dette formålet."

Men om det er resultatene eller informasjonen om bistanden som er avgjørende for den folkelige oppslutningen er et åpent spørsmål, som i disse dager drøftes i Danmark. Der har en fersk meningsmåling, lagt fra rett før jul av dansk LO, avdekket at andelen dansker som vil kutte i bistanden har økt fra 15% i 2005 til 30% nå og at 61% av de 1.155 spurte danskene i alderen 18 til 70 år har liten eller slett ingen tillit til at statlig bistand (fra Danida) bidrar til å hjelpe de fattige (les mer her).

Til dansk LOs ukebrev A4, sier Socialdemokratenes ordfører, Jeppe Kofod:

"Den mere negative holdning til ulandsbistanden handler om, at regeringen har skåret kraftigt ned på udgifterne til ulandsoplysning, så færre danskere ved, hvad ulandsbistanden er, og hvad pengene går til. Sammenlignet med Danmark bruger Sverige nu dobbelt så mange penge målt per indbygger på at fortælle om ulandene. Mange danskere ved simpelthen ikke, hvad pengene går til."

- Sludder, mener utviklingsminister Ulla Tørnæs, som viser til A4’s tall, som viser at "den folkelige modstand (var) større under de socialdemokratisk ledede regeringer i 1990’erne end nu, selv om der den gang var relativt flere midler til ulandsoplysning". Hun retter også kritikk mot Danida (les mer her):

"Danida tegner et alt for rosenrødt billede af bistanden som vidundermiddel."

Valgforsker og lektor ved Aalborg Universitet, Johannes Andersen, som i lengre tid har fulgt danskenes holdning til bistand sier til A4:

"Der er en udbredt fornemmelse i befolkningen af, at ulandsbistanden bare forsvinder i et stort hul uden rigtig at gøre nogen forskel."

Lars Engberg-Pedersen, forsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, mener imidlertid at "ulandsbistanden når målene, så godt som det kan lade sig gøre" og legger til at "Dansk bistand er bestemt ikke ringere end andre landes".


Aktuelle lenker:

  • Veivalg i bistanden: Ingen snarveier til resultater, Norads resultatrapport 2008
  • Last ned Poul Engberg-Pedersens presentasjon, Norad 26.11.08 
  • Norsk bistand når frem, tross kronglete omveier og snarveier, Norad 26.11.08
    Norads resultatrapport 2008 "Veivalg i bistanden: Ingen snarveier til resultater" gir et overblikk over de mange kanalene bistandskronene følger fra Norge til fattige land. Resultatrapporten trekker frem eksempler på både gode og dårlige resultater av bistanden til styresett, jenters utdanning og strømforsyning på landsbygda, i Nepal, Mosambik og Sør-Sudan.
  • Ingen snarveier til resultater i bistanden, UD 26.11.08
    Norsk bistand når frem og gir resultater til tross for kronglete omveier, sier Norads ferske rapport om norsk bistand som ble overrakt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i dag.
  • Bistandens veivalg – ingen snarveier til resultater, kronikk av direktør Poul Engberg Pedersen, Norad 26.11.08
    Fattige mennesker rammes hardest av de globale krisenes mangfold, med utstrakt fattigdom, mangel på matvarer og energi, klima i endring og en kraftig rystelse av verdensøkonomien. Fokuset på konkrete resultater av bistanden til fattige land blir enda viktigere. Norad ser det som en svært vesentlig oppgave å kartlegge både gode og dårlige resultater og å analysere bistandens veivalg i lyset av de mange krisene. Bare da kan vi bli bedre til å gjøre en forskjell i kampen mot fattigdom.
  • Kronglete bistand – dårlige resultater, Bistandsaktuelt 26.11.08
    Bistandssystemet er «usedvanlig kronglete». Dette er en hovedgrunn til at bistanden ikke virker godt nok, mener Norad. Den 26.november ble Norads nye resultatrapport lansert.
  • Referat fra Stortingets debatt om statsbudsjettet (UD) for 2009, Stortinget 09.12.08
  • I lomma på bistandsgiveren?, Bistandsaktuelt 10/08
    Norsk bistand evalueres for titalls millioner av kroner hvert eneste år. Men tidspress, snevre oppdrag og økonomisk avhengighet gjør at konsulentene ikke er så kritiske som de selv ønsker.

Debatt om Norads årsrapport om evaluering 2008:

Blogg:

  • Virker bistand?, Tors blogg 13.01.09
    Alt i alt er det likevel ingen tvil om at levestandaren i u-land generelt blir bedre og at det stadig blir færre fattige i verden. Spørsmålet er heller hvor stor andel av de positive forandringene som tan tilskrives bistand.

Medieklipp og -debatt:

  • Lite flatterende, Lederkommentar i Dagbladet 23.03.09
    Når man gransker seg sjøl er det ikke alltid man blir like glad for resultatet. Det har skjedd i Direktoratet for utviklingssamarbeid, NORAD, ifølge Aftenposten.
  • Bistand må være bedre forberedt, Lederkommentar i Aftenposten 22.03.09
    NORAD-direktør Poul Engberg-Pedersen innrømmer at mangelfull rådgivning om prosjektrisiko og måloppnåelse kan ha fått negative følger, uten at han har konkrete eksempler å peke på. Samtidig forsikrer han at øket fokus på resultater nå gjør at det går rette veien.
  • Rapport: Norsk bistand gis på sviktende grunnlag, Aftenposten 20.03.09
    Mangelfull rådgivning har fått negative følger for norske bistandsprosjekter. Direktoratet for utviklingssamarbeid tar selvkritikk.
  • Norsk bistand svikter de fattigste, Kronikk av Inge Tvedten i Dagbladet 20.03.09
    Fattigdomsreduksjon er det overordnede mål for norsk bistand. Samtidig erkjenner bistandsmyndighetene at vi vet for lite om bistanden virkelig kommer fattige mennesker til gode. Bistandssystemet er komplekst, målet må forstås i et langsiktig perspektiv, og tilgangen på relevante data er for dårlig (se bl.a. Norads Resultatrapport 2007 og 2008).
  • Resultatgaloppen, kommentar av Line Hegna og Marte Torskenæs i Minerva 14.01.09
    I fjorårets bistandsdebatt sto endelig resultatene i sentrum. Resultatpratet var betimelig, etter år med for lite fokus på hva vi oppnår og for mye fokus på gode intensjoner og prosentsatser. Men i iveren etter å gjøre opp for en gammel urett, står vi i fare for å gjøre en ny.
  • «Kan vi vente 30 år på Norad?», Debatt av Asle Toje og Anne Welle-Strand i Aftenposten 06.01.09
    Det er vanskelig å se at Norads resultatrapport er noe annet enn «bistandsreklame». Den gjennomgripende resultatmåling av norsk bistand er fortsatt sårt tiltrengt.
  • Rot om evaluering, debatt av Asbjørn Eidhammer i Aftenposten 31.12.08
    Ein kronikk av Asle Toje og Anne Welle-Strand i Aftenposten 20. desember byggjer på ei heilt feil oppfatning av den rolla evaluering har i norsk bistand. Som ansvarleg for evaluering finn eg grunn til å reagere.
  • Resultater ut til alle, debatt av Eva Bratholm i Aftenposten 24.12.08
    Norge gir store summer i bistand til verdens fattige. Som ett av mange tiltak for gi tilbakemelding til norske skattebetalere om virkningene av denne bistanden lager Norad hvert år en resultatrapport. I en kronikk 20. desember gir Anne Welle-Strand og Asle Toje fra Handelshøyskolen BI  årets resultatrapport det glatte lag. De mener rapporten burde vært skrevet på et annet grunnlag, av andre mennesker og på et annet språk.
  • Strykkarakter til Norad-rapport, Kronikk av Asle Toje og Anne Welle-Strand i Aftenposten 20.12.08
    Norads resultatrapport understreker viktigheten av ekstern evaluering. Vi vet i dag relativt lite om resultatene av norsk bistand. Kombinasjonen av rask budsjettvekst og sviktende ettersyn har vist seg å være uheldig i den delen av norsk forvaltning som trolig er mest eksponert for økonomiske misligheter. Norge gir i 2008 22,3 milliarder kroner i forskjellige former for bistand. Det er et åpent spørsmål hva disse avstedkommer. For mens bistandsbudsjettet har vokst, har rapporteringen om bistandens resultater minket drastisk.

Medieklipp og -debatt om resultatrapporten i 2007:

  • Bistanden virker, men ikke godt nok. Resultatrapport om norsk bistand, Norad 26.11.07, se også:
    - Resultater så langt i bistanden, norad.no
    Ny rapport vil snu bistandsperspektivet, Bistandsaktuelt  
  • Norads resultatrapport gir få svar, kommentar av Asle Toje i Bistandsaktuelt 11/2007
    Norad la i første uke i desember fram sin egenevaluering av norsk bistand. Dette er et viktig dokument. Ikke bare fordi det er den første sammenfattende resultatrapporten etter de senere års kolossale bistandssatsing, men også fordi den norske debatten har kommet til et punkt hvor bistandslobbyen og dens kritikere enes om behovet for spesifikk kunnskap om effektene av norsk bistand.
  • Regjeringen lukker øynene, debatt av Finn Martin Vallersnes i Dagsavisen 08.06.08
    Selv Norads egen resultatrapport fra 2007, som talende nok er den første rapport i sitt slag, kan ikke gi et entydig svar på om bistanden virker.
  • Hvorfor virker bistanden så dårlig?, kommentar av Haakon Vennemo i Stavanger Aftenblad 31.03.08
    Norges og andre lands utviklingshjelp er samlet sett ingen suksesshistorie. Mange har prøvd, men ingen har vist på en overbevisende måte at utviklingshjelp gjør fattige land mindre fattige.
  • - Norge blendet av tusenårsmålene, VG (NTB) 27.11.07
    Norge er blendet av de ambisiøse tusenårsmålene og måler effekten av norsk bistand på feil måte, mener bistandsforsker Alf Morten Jerve.  
  • Norsk bistand trenger resultater, lederkommentar i Aftenposten 27.11.07
    For første gang har Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) presentert en rapport om den totale virkningen av norsk bistand. Effekten av u-hjelp er svært vanskelig å måle, og rapporten skal ha ros for sin åpenhet omkring dette.  
  • Bistandens resultater, kronikk av Poul Engberg-Pedersen i Dagbladet 26.11.07
    Vi vet hvor mye penger vi har brukt og hva vi har brukt dem på. Men etter 55 år med norsk bistand vi vet fortsatt ikke nok om virkningen av den norske innsatsen.
  • Bistand ut av mørket, Dagsavisen 26.11.07
    En meningsmåling foretatt av TNS Gallup, og som Dagsavisen har fått tilgang til, viser at tydeligere resultater trengs: Et klart flertall av de spurte svarer at de føler seg dårlig informert om hva norske bistandsmidler går til, at myndighetene gir et for positivt bilde av bistanden og at myndighetene har liten kontroll med hvordan pengene brukes.
  • Bistand har virkning, debatt av Eva Bratholm i Nationen 26.07.07
    Det er et økt fokus på resultater av norsk bistand. Dette gir seg utslag innen en rekke ulike former for dokumentasjon av bistandens effekter og virkninger. Til høsten vil Norad gi ut en resultatrapport som er ment å giet nyansert bilde av den norske bistanden, der både positive og negative virkninger presenteres. Denne rapporten anbefales for dem som ønsker å sette seg mer inn i hvordan norsk bistand bidrar i kampen mot fattigdom.

_____

  • Er bistanden effektiv?, debatt av Asbjørn Eidhammer i Dagbladet 02.06.06
    Norads nye strategi har same utgangspunkt: Vi skal vite meir om verknadene for å gjere kvaliteten betre og nå måla. Men eg finn grunn til å rette på noko av den framstillinga Torild Skard gir av evaluering av utviklingssamarbeidet.
  • Bistand i blinde, kommentar av Torild Skard i Dagbladet 19.05.06
    Hvordan kan vi snakke om en demokratisk utviklingspolitikk når de folkevalgte og opinionen har så lite innsikt i hva som foregår?
  • Krever resultater fra norsk bistand, Dagsavisen 18.05.06
    I dag legger direktør Poul Engberg-Pedersen fram Norads strategi fram mot 2010. Hovedbudskapet er enkelt: Direktoratet for utviklingssamarbeid som Norad også heter må bli bedre på å finne ut om bistand virker eller ikke og presentere det for folk.
  • Er vi sikret en demokratisk utviklingspolitikk?, kronikk av Torild Skard i Aftenposten 12.07.04
    Og det er lite analyse av årsaksforhold og faktorer - internasjonalt så vel som lokalt - som kan belyse hvordan tilstandene er blitt slik de er, hvilke motkrefter som hindrer en bedring av levekårene, og hvilke ressurser som kan mobiliseres. Særlig viktig hadde det vært å få vurderinger av de virkninger strukturtilpasningspolitikken med vekt på markedsliberalistiske løsninger og svekkelse av staten har hatt på den økonomiske og sosiale situasjon i fattige land. Uten slike analyser er det vanskelig å vite hvor innsats fortrinnsvis bør settes inn og hvordan dette bør skje.

Se også:

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Fattigdomsproduksjon:

  • Ny tilstandsrapport om internasjonal fattigdomsforskning, forskning.no 10.06.05
    I rapporten trekker CROP frem at fattigdomsforskningen til nå har lagt til grunn at fattigdom oppstår blant fattige og at tiltak for fattigdomsreduksjon må rettes mot de fattige. Men tiden kan nå være inne for at forskningen retter fokus mot fattigdomsproduksjon for å forstå bedre hvilke krefter som holder fattigdomsproduksjonen i gang. Uten slik kunnskap, kan de mange fattigdomsreduserende tiltak og forskningen på dem, være av liten verdi, fremholder rapporten.
  • En pedagogikk for de rike ...?, rorg.no 08.08.05

Synkende oppslutning om bistanden i Danmark:


Søk:

Avansert søk

Om resultater av bistanden i Stortingets budsjettdebatt:


"Løyvingane til bistand sidan regjeringsskiftet auka med 38 pst., eller, endå viktigare, med 8,3 milliardar kr. Dette gjev Noreg ei større moglegheit til å bidra i kampen for ei meir rettferdig verd og i kampen mot fattigdom. Norsk innsats reddar kvart år tusenvis av liv og betrar livskvaliteten for svært mange innbyggjarar i dei fattige landa."

"Det er i dag stor folkeleg oppslutning om norsk bistands- og utviklingspolitikk. Skal denne oppslutninga stå ved lag, er det avgjerande viktig med kontroll og oppfølging. Oppslag om pengar på avvegar, dårlege prosjekt og misbruk av midlar er svært skadeleg. Betre kontroll er derfor viktig, og eg er glad for at det blir auka fokus på dette og at ein får auka ressursar til dette formålet."

Olav Akselsen (Ap)

"Vi er mange som av og til kaster oss utpå og som tør å si noe om hva fremtiden vil bringe. Vi treffer ikke alltid like godt. Derfor må noen hver ty til etterpåklokskapens edle kunst. Og at man ikke alltid kan se konsekvensene av egen politikk før den prøves ut, er ikke oppsiktsvekkende. Men når man nærmest konsekvent avviser resultatene når de dokumenteres, er det forbløffende."

Morten Høglund (FrP)

"Selv om vi kan la oss beruse i entusiasme over nye innovative agendaer, som innen finansiering og innen klima, er det viktig å beholde bakkekontakten. Våre oppdragsgivere spør ganske enkelt: Ble det noe ut av det i forhold til innsatsen? Har vi ikke et klart svar på det, er det sannsynlig at tilliten til denne politikken gradvis eroderes i samfunnet vårt."

Finn Martin Vallersnes (H)

"Regjeringen og Stortinget må sikre at det er muligheter til å evaluere og måle resultatene av vår omfattende bistand. Kristelig Folkeparti kritiserer i innstillingen at Stortinget ikke har fått tilfredsstillende rapporter om bistandsresultater. Norske bistandsorganisasjoner gjør en kjempeinnsats på bistandsområdet og forvalter milliardbeløp. I innstillingen er Kristelig Folkeparti det eneste partiet som ikke vil stille krav til bistandsorganisasjonene når det gjelder effektivitet og resultatmåling i bruken av midler Stortinget bevilger. Hvorfor?"

Spørsmål til
Dagfinn Høybråten (KrF)
fra Vidar Bjørnstad (Ap)

"Kristelig Folkeparti er i spissen når det gjelder å kjempe for god bistand, kvalitativt høy bistand og en oppfølging av bistandsresultatene som gjør at vi kan gripe inn der hvor det skjer feildisponeringer, der hvor midler ikke forvaltes på en måte som er i tråd med retningslinjene. Det må skje uavhengig av hvem som utøver oppdraget på Norges vegne. At vi ikke har sluttet oss til en helt spesiell bemerkning i innstillingen, rokker ikke ved dette hovedsynet. Det skal selvfølgelig stilles krav til alle, også til de frivillige organisasjoner, og særlig fordi vi ønsker at de frivillige organisasjoner skal ha en større rolle i bistanden framover enn det Regjeringen har lagt opp til.

Svar fra
Dagfinn Høybråten (KrF) 
til Vidar Bjørnstad (Ap)

"Når det gjelder bistanden, er ikke representanten Haga enig i og innser hun ikke at den bistandspolitikken som har vært ført, ikke har ført frem, og at det er på tide å tenke nytt?"

Spørsmål fra
Morten Høglund (FrP)
til Åslaug Haga (Sp)

"Jeg registrerte at representanten valgte å hoppe bukk over mitt spørsmål. Jeg vil på nytt gi henne anledning til å svare på spørsmålet om ikke den fallitt, i hvert fall de manglende resultater fra bistanden over mange år som vi har sett, gir grunnlag for nytenkning og å stille kritiske spørsmål."

Spørsmål fra
Morten Høglund (FrP)
til Åslaug Haga (Sp)

"Jeg er fundamentalt uenig i at bistanden har spilt fallitt. Jeg er fundamentalt uenig i at vi ikke kan se gode resultater av bistanden. De resultatene kan man reise rundt og se i svært mange utviklingsland. Og vi skal alltid vurdere om vi kan gjøre ting bedre. Det gjør vi kontinuerlig når det gjelder bistanden."

"Vi har lært masse om hvilken form for bistand som fungerer i de 40–50 åra vi har holdt på med det. Det er en kontinuerlig læringsprosess. Den skal vi fortsette med. Men svaret er ikke det Fremskrittspartiet velger å gi, som er å kutte, kutte og kutte. Det vil få dramatiske konsekvenser for verdens fattige."

Svar til
Morten Høglund (FrP)
fra Åslaug Haga (Sp)

"Den ene skandalen har avløst den andre innen bistandssektoren, og hver eneste gang får vi høre fra statsråden at nå skal alt bli så mye bedre med kontroll og revisjon, mens lite og ingenting skjer. Til tross for at flere og flere nå har fått en kritisk holdning til hvordan vår bistand er organisert, fortsetter Regjeringen videre i det samme sporet som før, uten krav til at bistanden virker eller kommer fram og uten noe som helst krav til bistandsmottakerne."

Øyvind Vaksdal (FrP)

"Så veit vi også at går vi vidare i forhold til resultat, skal vi ta Framstegspartiet på alvor når dei etterspør resultat i bistanden. Og sjølvsagt er det ingen som er imot å ha gode resultat. Men vi må også vere med på at det skal verke på ein best mogleg måte. Og det å fjerne bistanden er ikkje måten å få det til på. Eg veit om eksempel der bistand heilt klart verkar mot si hensikt, men då må vi kvitte oss med den bistanden og gjere annan bistand betre. Så for all del: Framstegspartiet skal ha ære for at dei tør å utfordre at ein vil ha best mogleg bistand. All ære for det. Men resultatet må ikkje bli at ein fjernar all bistand, for det vil ikkje på noko vis kunne stå seg internasjonalt."

Bjørn Jacobsen (SV)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.