Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt

Foran utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget på fredag fremmet de fem store norske bistandsorganisasjonene krav om at regjeringen innfrir løftet om mer penger til bistand. I redegjørelsen og stortingets debatt, såvel som på ministerens åpne møte med sivilsamfunnet i etterkant, var det imidlertid debatt om utviklingspolitikken som sto i sentrum.
Mandag 11. juni 2007
Linker oppdatert: Torsdag 21. juni 2007

Utviklingsminister Erik Solheim (SV)

Utviklingsminister Erik Solheims redegjørelse til Stortinget innholdt relativt lite nytt, men høstet likevel godord fra mange, både på Stortinget og fra de frivillige organisasjonene. Det skyldtes kanskje først og fremst redegjørelsen som bidrag til den pågående debatten om bistand og utviklingspolitikk. Solheim sa bl.a. (les mer her):

"Noen har kritisert denne regjering for å ville politisere bistanden. Jeg vil bare si at det er en kritikk jeg imøteser med stolthet, fordi politikk er det vesentligste i all bistand. – For å sitere den tyske forfatteren Berthold Brecht, som en gang bemerket at sult oppstår ikke, den organiseres av kornhandlerne. Det er ikke slik at verdens fattigdom er tilfeldig. Den skyldes internasjonale maktstrukturer. Den skyldes dårlig politikk i mange land, svake og også korrupte og udugelige ledere, og den skyldes en nedarvet historie gjennom hundrevis av år. Det er kombinasjonen av en klokere politikk og langt større ressurser til utvikling som kan gjøre at vi når som første generasjon målet om å avvikle den absolutte fattigdom i verden. Utgangspunktet til denne regjering er maktstrukturer og ikke veldedighet. Det er politikk og ikke penger. Og som Stortinget veldig godt vet, er selvsagt penger viktig, men politikk er aller viktigst."

Stortinget følger debatten, men vil ha mer

På Stortinget fikk Solheim bl.a. tilslutning fra Aps Marit Nybakk:

"Jeg har notert noen stikkord, utålmodighet, trass, solidaritet, bistand, makt – likevel med den konklusjon at politikk er viktigst, når det kommer til stykket. Jeg kan slutte meg til det."

FrPs Morten Høglund etterlyste imidlertid den konkretisering Solheim etterlyser hos bistandskritikerne:

"Man må ikke spre myter, ifølge Solheim. Dette ble for så vidt også gjentatt i dag. Jeg oppfatter vel ikke at man, enten det er fra statsråden, Regjeringen eller andre som forsvarer det nivået vi har på bistand, er veldig mye mer konkret tilbake."

Stortingets hadde fredag en kort debatt om redegjørelsen, men den vil senere bli gjenstand for ytterligere behandling i utenrikskomiteen, som i tillegg til en egen stortingsmelding om kvinner og likestilling kanskje også vil få en helhetlig utviklingsmelding fra den rødgrønne regjeringen i neste sesjon. Etter strid om hvorvidt det i år skulle avholdes en utviklingspolitisk redegjørelse var Solheim åpen for dialog med Stortinget:

"Jeg foreslår rett og slett en dialog mellom utenrikskomiteen og meg selv om hva som er den fornuftige formen for redegjørelser: orienteringer til Stortinget, en stortingsmelding – en samlet stor stortingsmelding eller en kortere som kommer hvert år. Jeg er åpen for en dialog. Regjeringen er veldig klar over hvem som er sjefen. Det er Stortinget som er sjefen, og Stortinget vil få det Stortinget ber om, så vi tar en diskusjon om det. Jeg hadde tenkt at det var naturlig å komme med en større stortingsmelding etter at Utviklingsutvalget hadde fått lov til å legge fram sin innstilling, men ønsker Stortinget den tidligere, får vi det til tidligere. Jeg tror en dialog om formen vil være det fornuftige."

På det åpne møtet med sivilsamfunnet i etterkant av redegjørelsen benyttet for øvrig Solheim anledningen til å takke de organisasjonene som gjennom en brevkampanje overfor Stortinget hadde krevd at det skulle holdes en utviklingspolitisk redegjørelse. - Det var veldig, veldig bra, sa han, og la til at han ikke kunne forstå at han "nærmest måtte prakke" en utviklingspolitisk redegjørelse på Stortinget. Morten Eriksen (ForUM) gav imidlertid Stortinget litt rett i at en redegjørelse kunne bli en litt lettvint måte å komme unna store spørsmål på.

Solheim: Snakk politikk!

- Det er en flott ting at det nå er mye mer offentlig debatt om bistand, sa utviklingsminister Erik Solheim, da han innledet på det åpne møtet med sivilsamfunnet i etterkant av redegjørelsen i Stortinget (se videooverføring her). Han var særlig glad for at det var kommet til kvalifiserte, kritiske deltakere, som professor Terje Tvedt og Øyvind Østerud. Det "dummeste" bidraget til denne debatten, mente Solheim, var frykten for bistandslobbyen. Han utdypet det slik:

"Det motsatte ville være veldig farlig. Hvis ikke dere, som er her i dag, trodde på det dere holdt på med og ikke jobbet for å gjøre mer og å gjøre det bedre, så ville det vært farlig."

- Vi trenger en mer folkelig debatt om utviklingspolitikk i Norge, sa Solheim videre og ga tre råd om hvordan:

  • Kutt ut vanskelig ord!
  • Snakk norsk!
  • Redusér bistandssjargongen!

Før han slapp til representanter fra organisasjoner, forskning m.v. understreket Solheim at "vårt utgangspunkt er at politikk alltid er viktigst". - Penger er også viktig, men politikk er viktigst, sa han og la til:

"Den største skuffelsen dere kan gi meg i dag er at samtlige nå står opp og egentlig indirekte forteller at dere vil ha mere penger til akkurat det jeg driver med."

- Se det overordnede bildet, oppfordret Solheim. 

Innspill og kommentarer fra sivilsamfunnet

Det åpne møtet ble, slik utviklingsministeren hadde oppfordret til, en god demonstrasjon på "bistandslobbyens" potensial som vaktbikkjer og bidragsytere til utviklingspolitikken. På UDs nettsider rapporteres det kort om at møtet var preget av "stort oppmøte og høyt engasjement" (les mer her).

Solheim fikk mye ros, ikke minst for fokus på maktstrukturer, men også ris og kritiske merknader, som Solheim måtte svare på. Nedenfor gjengis noen av sakene som ble tatt opp:

Elin Enge fra Norsk Folkehjelp var først ute og tok bl.a. opp "ressursforbannelsen", som Solheim hadde tatt opp i redegjørelsem, og var kritisk til forvaltningen av Olje for utvikling - programmet:

"Vi synes det ser ut som om det støtter opp under norske modeller og norske oljeinteresser, men vi kan ikke se den reelt utviklingsfremmende dimensjonen av dette programmet".

Dette temaet ble senere fulgt opp av flere, bl.a. Andrew Kroglund fra WWF Norge og Guro Almås fra Fellesrådet for Afrika.

Atle Sommerfeldt fra Kirkens Nødhjelp pekte bl.a. på at det var for svakt at sivilt samfunn ikke var nevnt i redegjørelsen og hadde kritiske merknader til den såkalte grønne utviklingsmekanismen under Kyoto-protokollen, som skal bidra til at utviklingsland og industriland kan samarbeide om prosjekter som reduserer utslipp i utviklingsland. - Veldig bra at den grønne utviklingsmekanismen for Afrika blir løftet fram, sa Sommerfeldt, men understreket at det må være for å støtte Afrikas behov for økt energi og ikke for å lette Norges forpliktelser.

Ragnhild Norvik fra SAIH, som også er styremedlem i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), syntes det var fint med fokus på maktstrukturer. Hun syntes imidlertid det var alvorlig at Solheim, i sin redegjørelse, ikke nevnte spesifikt en av de kanskje mest strukturelle maktstrukturene vi ser -  mellom kjønn. - Det er postivt at det kommer en egen stortingsmelding om kvinner og likestilling, sa hun, men la til at det ikke er positivt om dette oppfattes som at det ikke er nødvendig å nevne kvinner ellers.

Morten Eriksen fra ForUM pekte bl.a. på at Solheim i sin redegjørelse ikke skildte mellom Kina og India når det gjelder klimapolitikk. Mens det i Kina bygges nytt kullkraftverk hver tiende dag, satses det i India på fornybar energi. Han pekte på at Norge nå kanskje har noe å lære av det som skjer i India. Eriksen tok også opp spørsmål "finansiering for utvikling" som han gjerne skulle hørt mer om, både med hensyn til flyskatt og valutaskatt.

Frøydis Olaussen fra Attac tok opp spørsmål knyttet til skatteparadis og pekte på at regjeringen her burde stille krav til selskaper de samarbeider med, som f.eks. Yara, som var medarrangør av konferansen "Can Africa Feed Itself?" i Oslo 6-8 juni.

Idar Instefjord fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) viste til LAGs engasjement i Latin-Amerikaintitiativet fra Solheim i fjor og etterlyst oppfølging av denne, særlig med sikte på å bidra opp mot sivilsamfunnet i Latin-Amerika.

Sunniva Engh, som er forsker ved Senter for uvtikling og miljø (SUM) i Oslo, understreket at hun ikke var en del av bistandslobbyen, men en av de som studerte den. Hun pekte på at det nå vokser fram et unikt bistandshistorisk miljø i Norge spurte hvordan denne kompetansen kunne nyttiggjøres.


Aktuelle lenker:

  • Utviklingspolitisk redegjørelse og debatt i Stortinget, Stortingets referat 08.06.07
  • - Vi jobber best under press, UD, 08.06.07
    Stort oppmøte og høyt engasjement preget det åpne møtet utviklingsminister Erik Solheim hadde med organisasjoner og forskningsmiljø fredag 8. juni. Møtet kom i etterkant av den utviklingspolitisk redegjørelsen som Solheim holdt på Stortinget samme dag.
    - Se overføringen av møtet
  • Jakter på utslipp i Sør, Bistandsaktuelt 05/2007
    – Bistandsmidler og Kyoto-kreditter kan sammen bidra til framgang for både utvikling og miljø, sa Erik Solheim i sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget. Regjeringen ser nå på muligheten for å bruke den såkalte grønne utviklingsmekanismen under Kyoto-protokollen.
  • Utviklingspolitikken må bli budsjettvinner, Flyktningehjelpen (m.fl.) 08.06.07
    I dag legger utviklingsminister Erik Solheim frem sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget. Regjeringen går snart inn i sluttspurten med arbeidet for neste års statsbudsjett. De fem store humanitære organisasjonene Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp krever at utviklingsminister Solheim både øker og forbedrer norsk bistand. 
  • Solheim lover ikke mer penger, Vårt Land (NTB) 09.06.2007
    Utviklingsminister Erik Solheim (SV) kan ikke love å imøtekomme kravet fra de fem store humanitære organisasjonene om at bevilgningene til utviklingshjelp må nå målet om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) neste år. I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget fredag sa han at målet om å nå 1 prosent av BNI er viktig.

For mer informasjon om den pågående bistandsdebatten:

Nyhetssaker på rorg.no om utviklingspolitisk redegjørelse i fjor:


Søk:

Avansert søk

Sagt i debatten om redegjørelsen:


"Det er ikke slik at verdens fattigdom er tilfeldig. Den skyldes internasjonale maktstrukturer. Den skyldes dårlig politikk i mange land, svake og også korrupte og udugelige ledere, og den skyldes en nedarvet historie gjennom hundrevis av år."

Utviklingsminister
Erik Solheim (SV)

Jeg er derfor glad for at Regjeringens handlingsplan for kvinnerettet bistand nå kommer som en stortingsmelding om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, med temaer som kjønnslemlestelse, trafficking, hiv/aids, reproduktiv helse og opplæring i demokrati, i tillegg til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325.

Marit Nybakk (Ap)

At Regjeringen nå bruker Bush sin utenrikspolitikk som fasit på hva som er rett og galt, er jo interessant. For Fremskrittspartiet er det altså viktig å ta selvstendige beslutninger. Jeg synes ikke at vi har fått svar på de spørsmål som vi har stilt, og som andre har stilt, i debatten.

Morten Høglund (FrP)

Liksom i tidligere debatter om norsk utviklingspolitikk vil jeg understreke to forhold. For det første har vår egen utvikling av styresett, rettsstat og institusjoner tatt århundrer. For det andre må vi innse at også nye land, som gir seg inn på utvikling av menneskerettigheter og vårt styresett, trenger tid til ikke bare å fatte de nødvendige vedtakene, men til å restrukturere hele samfunn, bygge sivilt samfunn nedenfra, og det må skje på deres egne premisser, forankret i historie, tradisjoner og kultur.

Finn Martin Vallersnes (Høyre)

Det har vært en debatt forut for denne redegjørelsen. Det har ført til at jeg har fått en erkjennelse. Jeg tror at vi trenger årlige utviklingsmeldinger, slik som Stortinget fikk tidligere. På den måten vil vi kunne løfte opp dette viktige politikkområdet, og det kan få den oppmerksomheten og den behandlingen som er nødvendig.

Ågot Valle (SV)

Hvis statsråden nå vil foreta en betydelig omlegging av politikken, må han først forelegge Stortinget en melding om dette og få den akseptert før betydelige endringer blir gjennomført. På dette punktet må vi ha ryddighet i forholdet mellom Stortinget og den utøvende makt, regjeringen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

I mange utviklingsland, og spesielt i Afrika, er det jordbruket som livnærer opp til 80 pst. av befolkningen. Disse folkene bor på landsbygda og driver stort sett småskala jordbruk. Mange av disse bruker også brorparten av sin produksjon til eget forbruk eller den er en del av en bytteøkonomi. Det er ikke slikt som synes i landets bruttonasjonalprodukt, men det kan like fullt gi næring til bonden og hennes familie.

Alf Ivar Samuelsen (Sp)

Dersom Regjeringen nå tar sikte på en ny bistandsmelding, vil den avløse St.meld. nr. 35 for 2003-2004 Felles kamp mot fattigdom fra Bondevik II-regjeringen. Her blir en grunnleggende ny bistandspolitikk presentert, noe man omtalte som «den nye måten å bedrive bistandspolitikk på». Sentrale stikkord her er fattigsomsorientering, mottakerorientering, eierskap til egen utvikling, en rettighetsbasert utvikling, sterkere kvinneperspektiv og giverkoordinering. Videre pekes det i meldingen på prioriterte innsatsområder. Med dette som bakteppe er jeg spent på hvilken ny politikk den rødgrønne regjeringen vil legge fram i sin bistandsmelding.

Anne Margrethe Larsen (V)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 25. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.