(Innlegget sto på trykk i Aftenposten 24.12.08)

Welle-Strand og Toje kritiserer resultatrapporten for ikke å være en uavhengig evaluering eller et forskningsprosjekt. De har helt rett. Den var aldri ment som noen av delene.

Resultatrapporten  er et svar på oppfordringene om mer kunnskap og debatt om resultater av bistand. Poenget er å formidle resultater, blant annet basert på evalueringsinformasjon -  på forståelig vis og i et forståelig språk..Målgruppen er veldig mye større enn profesjonelle bistandsforskere.

Norad finansierer og publiserer årlig en rekke uavhengige evalueringer, samtlige skrevet på engelsk. På vegne av Utenriksdepartementet utarbeider vi også årsrapporter om den bilaterale bistanden, både på norsk, nynorsk og engelsk. Alt ligger lett tilgjengelig på våre internettsider. Der er det også lenker til rapporter på en rekke andre språk som burde dekke behovet for ”kausal forbindelse mellom avhengig og uavhengig variabel”, som de to forskerne velger å uttrykke det.

Welle-Strand og Toje hevder at Norad enøyd fokuserer på positive effekter av norsk bistand. De fleste andre lesere av rapporten har fått med seg at også svake resultater presenteres. Blant annet hadde flere medlemmer av Stortingets Utenrikskomite merket seg dette da rapporten ble lansert. Det er noen gode resultater, for eksempel bidrar Norge sterkt til at flere jenter får utdannelse og kan skaffe seg et bedre liv. På den annen side er det ikke så mye å vise til når det gjelder godt styresett, hvor bistanden er for spredt og resultatene spinkle.

Heldivgis er det stor oppslutning om norsk bistand. Derfor fortjener almenheten en rapport om hva vi får til. Norads resultatrapport er et bidrag til dette, på samme måte som uavhengige evalueringer og forskning er det.