Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Folkeopplysning i en ny tid

- Samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig, slo Stortinget nylig fast. I dag ble hovedfunn og anbefalinger fra en europeisk gjennomgang av opplysningsarbeidet i Norge, både gjennom organisasjoner og i skolen, lagt fram i Oslo, samtidig som Norad forbereder et høringsutkast til nye retningslinjer for informasjonsstøtten. Ser vi konturene av en folkeopplysning for en ny tid?

Torsdag 11. juni 2009

Da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i februar la fram den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsket han å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid (les mer her) og meldingen understreket at "et bredt informasjons- og opplysningsarbeid i Norge om aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv" er viktig og bør være en integrert del av Norges deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet.

I sin innstilling til meldingen utdyper Stortingets utenrikskomité hvordan dette arbeidet bør videreføres og en evalueringsrapport (peer review) fra GENE (Global Education Network Europe), som ble lansert i Oslo i dag, understreker betydningen av å bygge videre på det arbeidet som gjort (last ned her):

"Den internasjonale fagfellegruppen til Norge, etter møter med en lang rekke organisasjoner, anerkjenner de framskritt og det engasjement som hittil har preget opplysningsarbeidet (Global Education) og vil oppfordre til at dette videreføres og utbygges." 

Den internasjonale fagfellegruppen som står bak rapporten har vært ledet av Helmuth Hartmeyer ved Norads søsterorganisasjon i Østerrike, ADA, som sammen med andre eksperter fra Tyskland, Finnland, Nederland og Polen har vurdert det arbeidet som gjøres i Norge, både gjennom frivillige organisasjoner og i skolen.

De politiske føringene fra regjeringen og Stortinget vil, sammen med innspill og anbefalinger fra GENE-rapporten, være sentrale i Norads videre arbeid med forvaltningen av støtte til opplysningsarbeidet gjennom frivillige organisasjoner. På et møte idag orienterte Norad om arbeidet med et utkast til reviderte retningslinjer for denne støtten, der begrepet "folkeopplysning" igjen vil stå sentralt. Utkastet vil bli sent på høring blant organisasjonene i nærmeste framtid.

Stortinget om opplysningsarbeidet

I forbindelse med behandlingen av utviklingsmeldingen (St.meld.nr. 13 - 2008-2009) mente et klart flertall i Stortingets utenrikskomité (alle unntatt FrP) "at samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig" og la viktige føringer for det videre opplysningsarbeidet (les mer her).

Komitéen tok til orde for økte bevilgninger:

"Flertallet forutsetter at støtten til frivillige organisasjoners bistands- og informasjonsvirksomhet får rimelig del i den reelle veksten i bistandsbudsjettet."

Den understreket igjen betydning av organisasjonenes uavhengighet:

"De (organisasjonene, red. an.) har også en viktig rolle i opplysnings- og lobbyvirksomhet om nord-sør-spørsmål, og flertallet vil understreke at respekt for deres uavhengighet fra staten er en forutsetning for at de kan fylle sin kritiske og konstruktive rolle i samfunnsdebatten om utviklingsspørsmål."

Komitéen la samtidig nye tematiske føringer for det statlig støttede opplysningsarbeidet:

"Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer."

Og den tok til orde for styrket partnerskap med sør i dette arbeidet, som pådrivere og vaktbikkjer:

"Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk."

Klima, konflikt og kapital, var tittelen på regjeringens utviklingsmelding, som bl.a. bygget på innspill fra utviklingsutvalgets rapport: Samstemt for utvikling. Og i debatten om meldingen mandag denne uka la SVs Ågot Valle bl.a. vekt på organisasjonenes rolle i tilknytning til behovet for samstemthet (les mer her):

"Sivilsamfunnet har vært tydelig på og en pådriver for behovet for samstemthet. Det er et godt eksempel på hvor viktig støtte til organisasjoner som driver opplysningsarbeid om nord-sør-spørsmål og reiser kritiske og konstruktive debatter, er, slik flertallet skriver i innstillinga. Vi er ikke i mål med samstemthetspolitikken, men dette er en bra start."

- Engasjementet i Norge for utviklingslandene er enestående og noe vi absolutt skal være stolte av, sa FrPs Morten Høglund i debatten mandag. Selv om FrP ikke ga sin tilslutning til flertallsmerknaden om opplysningsarbeid var også Høglund opptatt av spørsmål som er høyst relevante i opplysningsarbeidet. Han sa bl.a.:

"Kanskje må vi heller se litt på vedtakene, se på erfaringene med vår poltikk, lytte mer til dem vi skal hjelpe og fremfor alt ikke bare føle, men også forstå."

Og han la til:

"Utviklingspolitikk må møtes med ydmyket, åpenhet, tålmodighet og kunnskap."

GENE om "global education" i Norge

Rapporten fra GENE - Global Education in Norway, Summary Observations and Recommendations - ble lagt fram som et skritt i sluttføringen av fagfellevurderingen (Peer Review) av Norge, med observasjoner og anbefalinger på følgende områder:

  1. Kontekst
  2. Begrepsmessige spørsmål
  3. Finansieringsnivå og -mekanismer (støtteordninger)
  4. Samarbeid og samordning blant departementer og direktorater
  5. Sivilsamfunnet
  6. Formell utdanning
  7. Internasjonalt samarbeid

Under presentasjonen av rapporten ble det vist til Norges lange tradisjoner og brede erfaring på dette feltet og ikke minst den brede deltakelsen og politiske oppslutningen om dette arbeidet i Norge. Blant særlig norske forhold som ble trukket fram var mangefoldet av kritiske synspunkter, vektleggingen av samarbeid med Sør og begrepsbruken (Nord/Sør-informasjon) i Norge. Samtidig ble det vist til negative utviklingstrekk i en rekke land i Europa, som økt nasjonalisme, og pekt at det internasjonale engasjementet, heller ikke Norge, bør tas for gitt.

Under presentasjonen av rapporten ble det lagt vekt på at sentrale begreper i Norge, som "Nord/Sør-informasjon" og "folkeopplysning" er viktige bidrag også til debatten ellers i Europa, men rapporten peker også på at det er behov for videre debatt i Norge:

"Det er behov for videre debatt om begrepsmessig klarhet når det gjelder forskjellen mellom, overlapping og potensiell synergi mellom områder som Nord/Sør-informasjon, holdningsskapende arbeid, talsmannsarbeid (advocacy), global læring og folkeopplysning."

Når det gjelder de økonomiske støtteordningene sier rapporten bl.a.:

"Utenriksdepartementet og Norad bør benytte anledningen i forbindelse med utvikling av nye retningslinjer for informasjonsstøtten til å strømlinjeforme støtteordningene og styrke kvaliteten og effekten av opplysningsarbeidet på lang sikt, uten å miste den sterke deltakende tilnærmingen. Støtteordningene bør ytterligere styrke strategiske tilnærminger, sektoromfattende strategier og generelt sikre kvalitet, utbredelse, resultater, kapasitet og samordning."

Andre anbefalinger omfatter bl.a.:

  • Norad bør vurdere å identifisere organisasjoner som driver arbeid av særlig høy kvalitet, som er egnet for ytterligere kapasitetsbygging og utvikling.
  • Norad bør vurdere etablering av en egen enhet for opplysningsarbeid.
  • UD og Norad bør involvere utdanningssektoren i det videre arbeidet med utvikling av Utviklingshuset (Vestbanesenteret) og knytte arbeidet med dette huset til læreplaner og lærerutdanning.
  • En nasjonal komité for opplysningsarbeid (Global Education) bør etableres under ledelse av UD og/eller Norad og inkludere Kunnskapsdepartementet og tilliggende instanser såvel som samordningsinstanser innenfor sivilsamfunnet.

Fra u-landsinformasjon til folkeopplysning og Nord/Sør-informasjon i en ny tid

Norads informasjonsstøtte var tidligere i hovedsak knyttet til behovet for å spre kunnskap om u-land og norsk bistand for å skape oppslutning om bistanden og bistandsbevilgningene. Denne virksomheten ble omtalt om "u-landsinformasjon". De grunnleggende politiske føringene for forvaltningen av denne støtten ble lagt om i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.nr. 19 - 1995-1996 ("bistandsmeldingen"), som i all hovedsak bygget på de perspektiver for opplysningsarbeidet som ble trukket opp i rapporten fra den regjeringsoppnevnte Nord-Sør/Bistanskommisjonen (NOU 1995:5). Der sto det bl.a. (les mer her):

"Det må være en hovedmålsetting for informasjons- og holdningsskapende arbeid å berede en politisk vilje i brede lag av folket for de nødvendige konsekvensene av en global bærekraftig utvikling. En slik utvikling vil blant annet måtte innebære både en omlegging til bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, og endringer i den urettferdige ressurs- og maktfordelingen i verden."

Begrepet "Nord/Sør-informasjon" ble innført for å markere en slik endring i forhold til den tidligere "u-landsinformasjonen" og banet vei for dagens fokus på "samstemthet".

I tråd med anbefalingene fra GENE-rapporten legger nå Stortinget opp til at det skal bygges videre på det som er etablert, samtidig som komitéen gir føringer for arbeidet framover inn i en ny tid:

"Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer."

Og Norad har varslet at de ønsker at begrepet "folkeopplysning" skal stå sentralt i oppfølgingen av dette.


Aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Debatt om opplysningsarbeidet i Stortinget 1973:


Asbjørn Haugstveit (KrF):

Jeg håper at debatten også bl.a. kan virke til større goodwill i opinionen for norsk utviklingshjelp enn den som synes å være tilstedet i dag. Så å si samtidig med at utenrikskomitéen avbgav sin innstilling om utviklingshjelpen, ble det offentliggjort en galluppundersøkelse om folks holdning til denne. Det må innrømmes at denne galluppundersøkelse ikke var særlig oppmuntrende lesning.

Guttorm Hansen (Ap):

Norsk utviklingshjelps første fase, slik vi husker den med innsamlingen til India-fondet og liknende, var båret fram av ærlig vilje til å hjelpe fattige mennesker, mennesker i nød og sult. Det vi visste om den fattige verden på det tidspunktet, var meget lite, og jeg må si jeg tror det var en vesentlig faktor til den entusiasme og det engasjement som vi møtte overalt. Vi trodde vi kunne gjøre en innsats med det vi gav, og vi trodde at vi ville se resultater fort.

Nå vet vi mer, vi er blitt informert i en grad som ingen tidligere generasjoner er blitt om det vi kaller den tredje verden - den fattige verden bortenfor verdenshavene, bak Afrikas ørkener, bortenfor Det indiske hav. Fjernsynet har gitt oss bilder og reportasjer inn i vår egen stue, reisende journalister har gitt nærgående og opprivende skildringer av forholdene, og mange andre har vært ute i disse landene og kommet heim og gitt oss sine inntrykk.

Informasjon har dessverre i denne forbindelse skapt apati, handlingslammelse og ofte en deprimert holdning som svært ofte har gjort at mennesker er flyktet inn i likegyldigheten, inn i en primitiv tankegang om at det nytter ikke, og så er det lett å si at vi bør rydde opp i vårt eget hus og avfinne oss med det som skjer utenfor, som noe som ikke vedkommer oss.

Andre har igjen i disse år funnet seg en politisk ideologi som forteller at bare revolusjon i de fattige land og i vårt eget samfunn kan føre til endrede forhold, og dette skaper akkurat like mye handlingslammelse fordi de som er profeter for denne lære, ikke kan bidra til revolusjoner i de fattige land og -jeg må si - heller ikke yte vesentlige bidrag til samfunnsomforming i sitt eget samfunn.

Båte apatien, likegyldigheten og revolusjonsfrasene har sammen skapt holdninger som vi nå tydelig kan merke og registrere ikke bare i meningsmålinger. For mange mennesker spiller det også en stor rolle at så lenge det vi bidrog med til u-hjelpen i vesentlig grad var småpenger, milde gaver av vår ovferflod, så registrerte en det ikke i det hele tatt. Men idag er vi nådd opp i ganske vesentlige beløp, og i årene framover vil beløpene stige raskt og etter opptrappingsplanen ligge på 1 260 millioner 1972-kroner om få år.

Tor Oftedal (Ap):

Helt for egen regning vil jeg også peke på enda et forhold som kan ha medvirket til de urovekkende gallupptallene. Ikke så lenge før undersøkelsen ble foretatt, var norske skatteytere blitt presentert for regningen i form av særskatten for u-hjelp på skatteseddelen for inntektsåret 1971.

Helge Seip (V):

Jeg vil gjerne understreke at en må ikke i en slik sak lytte til mer eller mindre tilfeldige stemningsbølger. Her må en følge en langsiktig politisk linje, ikke kortsiktige betraktninger. Jeg lyttet med stor interesse til Guttorm Hansens innlegg, og var enig i mye av det han sa.

Gunnar Garbo (V):

Hva ellers gjelder de bemerkninger som har falt om gallupbildet vi får av folkeopinionen med hensyn til utviklingshjelpen, vil jeg gjerne ubetinget få slutte meg til dem som har gitt uttrykk for at politikernes oppgave ikke er å dilte med opinionen, men å forme en folkemening i denne saken.

Jokob Aano (KrF):

Eg trur norsk utviklingshjelp bør byggja ut sitt informasjonsapparat.

Utdrag fra debatt i Stortinget 18. februar 1973 om  Stortingsmelding nr. 29 (1971-72) - Om enkelte spørsmål vedrørende Norges samarbeide med utviklingslandene

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.