Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!

- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?

Mandag 15. september 2008
Linker oppdatert: Søndag 19. oktober 2008

 - Modig, mente både Arild Hermstad i FIVH (les mer her) og Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp (les mer her) om utviklingsutvalgets forslag. Elin Enge i Forum for utvikling og miljø (ForUM) er ikke helt enig. I Dagsavisen sist fredag skrev hun (les mer her):

"Forslagene fra utvalget som skulle analysere norsk utviklingspolitikk er både tannløse og uklare."

Utviklingsutvalgets rapport - NOU 2008: 14 - Samstemt for utvikling? - kom uka etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre lanserte boka fra Utenriksdepartmentets Refleksprosjekt: "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden" (les mer her). Både boka og rapporten er langt på vei uttrykk for et tidsskifte i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Da Støre lanserte boka fra Refleksprosjektet sa han bl.a. (les mer her):

"Boken ”Norske interesser – utenrikspolitikk for en globalisert verden” er den første helhetlige gjennomgangen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk siden slutten av Den kalde krigen."

Og i Dagbladet på søndag skrev miljø- og utviklingsminister Erik Solheim følgende om utviklingsutvalgets mandat og rapport (les mer her):

"Hvordan norsk politikk utenom bistanden kan bidra til utvikling i fattige deler av verden, har (...) ikke vært vurdert før. Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner."

Hvordan skal en norsk utenrikspolitikk, basert på norske interesser, på en god måte kunne forenes med en samstemt utviklingspolitikk som legger grunnlaget for fattigdomsreduksjon i verden forøvrig?

Både boka og rapporten er grunnlagsmateriale for debatt om norsk utenriks- og utviklingspolitikk, som skal presenteres i to nye stortingsmeldinger i løpet av vinteren og våren (les mer her).

Refleks - for å utfordre oss selv i en drastisk endret verden

- Vi må tåle debatt, sa Støre da han presenterte Refleksboka og utdypet det bl.a. slik:

"Vi må våge å drøfte våre egne interesser i verden. Vi må gjøre oss klokere med hensyn til hvordan det norske samfunnets ulike mål og behov utfordres av globalisering, og best kan ivaretas. Vi må utfordre oss selv. Vi må våge å teste om utenrikspolitikkens etablerte svar fortsatt er gyldige."

- Selv om norske interesser er godt forankret, så spørs det likevel hvor gode vi alle har vært til virkelig å ta innover oss hvor drastisk verden har endret seg fra begynnelsen av 1990-tallet, skrev Eiler Fleischer, Leiv Lunde og Henrik Thune, som alle har bidratt til boka, i en kronikk i Dagbladet 3. september. Endringene virker direkte inn på norske kjernespørsmål mener de og nevner tre slike hovedområdet: sikkerhetspolitikk, bistand og energi. - Vi hevder at bl.a. følgende bør være vesentlig utgangspunkt for debatt, skriver de videre(les mer her):

  • At Nato forblir viktig i norsk sikkerhetspolitikk, men at Nato likevel neppe vil være tilstrekkelig eller kan tas forgitt når det gjelder alle fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge. Norge bør derfor vurdere ulike måter å utvikle en bredere «sikkerhetsvev» for å kunne håndtere et stadig mer sammensatt globalt trusselbilde.
  • At Norges høye oljeinntekter og økte bistandsbudsjetter forhøyer faren for at Norge får en «pengedrevet» utviklingspolitikk, med for stor spredning av ressurser og ekspertise, og for svak prioritering og kompetansebygging på utvalgte områder.
  • At Norge er blitt en global energiaktør, og at det er på høy tid med en mer dyptgripende og globalt orientert debatt om norsk internasjonal energipolitikk, og hvordan den utfordres av klima- og globale menneskerettighetsspørsmål.

- Det har vært litt for mye "ja takk, begge deler", skrev Aftenposten på lederplass og nevnte spesielt (les mer her):

  • På den ene side vil vi gjerne styrke frihandelen i verden gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) fordi det gavner våre interesser som stor eksportørnasjon. Men da har norske bønder protestert vilt.
  • På den ene side selger vi gjerne olje og gass for å styrke velferdsstaten og fremtidige pensjoner og arbeidsplasser, men samtidig vil vi være miljønasjonen som fremstår som eksempel for andre.
  • På den ene siden sverger vi til en internasjonal rettsorden. På den annen vil vi gjerne opptre fritt og uten pålegg fra andre i vår utenrikspolitikk.

Lederskribente konkluderte:

"Boken viser hvor vanskelig det er å gå ned i spagaten i utenrikspolitikken uten å forstrekke seg."

- Befriende frist, mente Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i en anmeldelse i Morgenbladet og utdypet det slik (les mer her):

"Nå kan debatten om Norge og verden endelig handle om noe annet enn vår rolle som moralsk supermakt."

Modig utviklingsutvalg?

UDs pressemelding om utviklingsutvalgets rapport presenterte de viktigste forslagene slik (les mer her):

  • I løpet av en femårsperiode bør det bygges opp et fond på 10 milliarder kroner for investeringer i lavinntektsland, med spesielt fokus på Afrika og de minst utviklede landene. Fondet bør administreres av Norfund og legges under Finansdepartementet.
  • Statens Pensjonsfond – Utland bør rette en betydelig andel av investeringene mot positiv filtrering på fornybar energi og relevant klimateknologi. På denne måten kan fondet bidra til en raskere teknologiutvikling innen bærekraftig energi og klimavennlig teknologi.
  • Statens Pensjonsfond – Utland bør i sin eierskapsutøvelse vektlegge at selskaper er åpne om selskapsstruktur, skatt og eierskap.
  • Utvalgets flertall foreslår at Norge, inntil en klimaavtale som setter tak på utslipp i alle land er på plass, setter av 1,5-3 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (ca. 30-60 mrd kr) til tiltak for å redusere klimagassutslipp.
  • Norge bør legge større vekt på utviklingshensyn i utformingen av norske forhandlingsposisjoner i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
  • Utvalgets flertall anbefaler at alle som får jobb i en norsk bedrift bør få arbeidstillatelse, uavhengig av om de er ufaglærte eller høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere. Norge bør samtidig utarbeide retningslinjer for ansvarlig rekruttering av faglærte for å bidra til å redusere hjerneflukt fra utviklingsland.
  • Minst 10 prosent av norsk forskningsinnsats bør rettes mot globale kunnskapsbehov og utviklingslandenes behov for kunnskap på områder som landbruk, klima og energi, demokrati og styresett.
  • Utvalgets flertall anbefaler at Norge prioriterer FN-ledede fredsoperasjoner, men også bidrar mer med styrker til Nato og EU-ledede operasjoner når disse har nødvendig legalitet fra FNs sikkerhetsråd. Det bør opprettes et nasjonalt råd for håndteringen av Norges fredsarbeid.
  • Sporingsmekanismer for våpen og ammunisjon må innføres med merking av produsent, førstekjøper og produksjonsparti. Norge må arbeide for tilsvarende internasjonal praksis.
  • Det bør innføres en regelmessig rapportering til Stortinget om de samlede effekter og resultater av norsk politikk i forhold til de utviklingspolitiske målene.

Utvalgets rapport ble presentert på Litteraturhuset i Oslo tirsdag forrige uke (les mer her), der forslagene også ble diskutert av et panel bestående av Jan Egeland (NUPI), Kristin Clement (Civita), Morten Høglund (FrP), miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og utvalgetsleder Gunnstein Instefjord (Kirkens Nødhjelp).

- Modig utviklingsutvalg, het det i en pressemelding fra Kirkens Nødhjelp, som særlig trakk fram utvalgets forslag knyttet til klima og verdenshandel (les mer her).

- Modige forslag fra utviklingsutvalget, het det også i pressemeldingen fra Framtiden i våre hender (FIVH), som spesielt pekte på forslaget om at Norge må bruke 30-60 milliarder kroner årlig for å kutte de globale klimagassutslippene (les mer her).

Men ikke alle var like begeistret. Til Norads magasin Bistandsaktuelt sa utviklingsforsker Alf Morten Jerve bl.a. (les mer her):

"Utviklingsutvalget går opp gamle politiske stier og kommer ikke med noe nytt."

Og under tittelen "Lite modig fra utviklingsutvalget" i Dagsavisen på fredag skrev daglig leder i ForUM, Elin Enge, bl.a. (les mer her):

"Utvalget skulle identifisere manglende «samstemthet» i norsk utviklingspolitikk på en rekke områder, blant annet innen handel, investeringspolitikk, klimaendringer samt fred og sikkerhet. Analysene av utfordringene er gjennomgående gode, men det gis få konkrete eksempler på motstridende politikk. Vet vi virkelig så lite om hvordan ulike områder av norsk politikk påvirker fattige lands utviklingsmuligheter?"

Bidrag fra Sør

Sammensetningen av utviklingsutvalget, som i all hovedsak var helnorsk, ble gjenstand for debatt etter at det ble nedsatt for snart to år siden (les mer her). Blant de som etterlyste representasjon fra Sør var Fellesrådet for Afrika, som i en kronikk i Dagbladet i april i fjor spurte (les mer her):

"Hvor har det blitt av rådene fra dem som norsk utviklingspolitikk er ment å gjelde?"

– Jeg tror at det kunne ført til en mer åpen debatt om man hadde våget å ta inn representanter fra sør i utvalget, sa daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Guro Almås, til Bistandsaktuelt da utvalgets rapport ble framlagt sist uke (les mer her).

Utvalgets arbeidet ble likevel ikke helt uten innspill fra Sør. Utvalget ba fire eksperter på utvikling med base i eller bakgrunn fra utviklingsland, om å kommentere utvalgets mandat og arbeid. Disse var:

  1. Elizabeth Eilor, Executive Director of African Women’s Economic Policy Network, Uganda,
  2. Sony Kapoor, Head of The Development, Environment & Finance Exchange (DEFINE), Oslo,
  3. Pamela Mbabazi, Dean, Faculty of Development Studies ved Mbarara Univeristy of Science and Technology, Uganda og
  4. Yash Tandon, Executive Director for The South Centre, Genève.

- Deres interessante bidrag har gitt inspirasjon til arbeidet og er gjengitt som vedlegg til utredningen, heter det i utvlagsrapporten (les mer her).


Aktuelle lenker:

Kommentarer til utviklingsutvalgets rapport:

  • Ny kunnskapspolitikk fra Utviklingsutvalget, Norges Forskningsråd 12.09.08
    Det regjeringsoppnevnte Utviklingsutvalget har levert sin rapport. Utvalget har sett på hvordan norsk politikk, innenfor andre sektorer enn bistand, kan bidra til utvikling i fattige land. Innstilling inneholder forslag til ny kunnskapspolitikk.
  • NOU rapport -viktig i kampen mot fattigdom, Strømmestiftelsen 09.09.08
    Rapporten understreker den viktige sammenhengen mellom bistand, politikk, diplomatisk innsats, og alle andre som arbeider med fattigdomsbekjempelse, sier generalsekretær Øyvind Aadland.
  • Modige forslag fra utviklingsutvalget, FIVH 09.09.08
    9. september la Utviklingsutvalget frem sin innstilling om norsk politikk og utvikling. Utvalget kom med flere radikale forslag og Framtiden i våre hender er spente på om regjeringen tør å følge opp. Vi må bruke 30 - 60 milliarder kr årlig for å kutte de globale klimagassutslippene.
  • 60 milliarder til klimatiltak?, Naturvernforbundet 09.09.08
    Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken presenterte i dag konklusjonene fra det regjeringsoppnevnte ”Utviklingsutvalget”, hvor han selv har deltatt. Utvalget foreslår at Norge bør sette av opptil 60 milliarder årlig til klimatiltak nasjonalt og internasjonalt som et spesielt viktig bidrag til fattigdomsbekjempelse.
  • Modig utviklingsutvalg, Kirkens Nødhjelp 09.09.08
    - Kirkens Nødhjelp er svært tilfreds med at utvalget har skissert en tydelig vei for en mer utviklingsvennlig norsk politikk, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.

Aktuelle nyhetssaker på rorg.no:

Omtale i Bistandsaktuelt:

  • Ønsker økte norske investeringer og omfattende klimatiltak, BA 09.09.08
    Utviklingsutvalgets forslag om å sette av 10 milliarder kroner til et fond for investeringer i fattige land får bred politisk støtte. Forslaget ble trukket fram av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han kommenterte utredningen – der det er dissens om de fleste andre forslag.
  • - Lite nytt fra utviklingsutvalget, BA 09.09.08
    Utviklingsutvalget går opp gamle politiske stier og kommer ikke med noe nytt, mener utviklingsforsker.
  • Frp-dissens i Utviklingsutvalget, BA 08.09.08
    Utviklingsutvalget overleverer sitt arbeid til Erik Solheim i morgen, men uten enighet om forslagene. Etter det Bistandsaktuelt erfarer har FrPs representant tatt dissens på de fleste forslagene.

Medieklipp og -debatt:

  • Dagbladet tøver – som vanlig, Kommentar av Stein Ørnhøi i Dagbladet 19.10.08
    I forordet til boka roser vi Utenriksdepartementet for å ha invitert til en bred debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vårt ønske om større tydelighet i debatten er intet angrep på Støre. Tvert imot.
  • Støre i bokkrig, Dagbladet 16.10.08
    Ap-representant Marianne Marthinsen har sammen med Stein Ørnhøi laget et politisk angrep på utenriksministeren Jonas Gahr Støres - i bokform.
  • Norske interesser, norske resultater?, Debatt av Marte Lia Torskenæs og Line Hegna i Morgenbladet 19.09.08
    Norske interesser er et godt skritt på veien i retning av en ny utenrikspolitikk og lykkes også i å utvide forståelsen av hvorfor Norge driver utviklingspolitikk, nemlig å sørge for mer effektiv global styring.
  • Bistandsgaloppen, Morgenbladet 19.09.08
    Utviklingsminister Erik Solheim strør om seg med penger. Har det noen virkning?
  • – Jeg har fokus, Morgenbladet 19.09.08
    Erik Solheim slår tilbake mot kritikerne.
  • Norge som sosial investor, Debatt av Gunstein Instefjord i Aftenposten 18.09.08
    Det er tre hovedutfordringer som må møtes dersom investeringer skal ha størst mulig effekt på utvikling og fattigdomsreduksjon. Først må investeringen bidra til økt verdiskaping og vekst. Dernest må en sørge for at en størst mulig andel av verdiskapingen blir igjen i landet.
  • En ny utenrikspolitikk, kronikk av Asle Toje i VG 14.09.09
    Utenriksdepartementet la i første uke i september fram sin egenevaluering av norsk utenrikspolitikk. Dette er et viktig dokument. Ikke bare fordi det er den første sammenfattende vurdering av utenrikspolitikken siden 90-tallet, men også fordi den norske debatten har kommet til et punkt hvor den norske engasjementspolitikken og dens kritikere enes om behovet for en gjennomgang av utenrikspolitikkens mål og midler.
  • «Bistandskameratene», Debatt av Erik Solheim i Dagbladet 14.09.08
    Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner.  
  • Lite modig fra utviklingsutvalget, Kommentar av Elin Enge i Dagsavisen 12.09.08
    Forslagene fra utvalget som skulle analysere norsk utviklingspolitikk er både tannløse og uklare.
  • Befriende friskt, Bokanmeldelse av Iver B. Neumann i Morgenbladet 12.09.08
    Nå kan debatten om Norge og verden endelig handle om noe annet enn vår rolle som moralsk supermakt.
  • Solheim: - Bør investere mer i fornybar energi, VG (Nett) 10.09.08
    Utviklingsutvalget foreslår at Norge bør ta store summer fra oljefondet til investeringer i fornybar energi. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tar imot forslaget med åpne armer.
  • "Rike Norge må lever mer", Vårt Land 10.09.08 (ikke på nett)
    Norge må bruke flere titall milliarder utover bistandsbudsjettet i kampt for klimaet og bedre levekår i fattige land, foreslår utvalg.
  • Foreslrå ti mrd. til Norfund, Dagens Næringsliv (NTB) 09.09.08 (ikke på nett)
    Det statlige bistandsfondet Norfund bør få ansvar for et fond på ti milliarder kroner for å investere i Afrika og de minst utviklede landene. Det foreslår Utviklingsutvalget, som legger fram sin rapport i dag.
  • Bistandskamerater, Dagbladet 09.09.08
    Utvalget skulle utrede norsk politikks virkning på utviklingen i fattige land, men har ikke vurdert effekten av 20 milliarder bistandskroner. Medlemmene Erik Solheim utnevnte støtter, eller er betalt av, bistandsindustrien - med ett unntak.
  • Tidobler klima-tiltakene, Dagbladet 09.09.08
    Utviklingsutvalget foreslår å bruke 30-60 milliarder hvert år for å redusere klimagassutslipp både nasjonalt og internasjonalt.
  • Fri arbeidsinnvandring, Dagbladet 09.09.08
    Utviklingsutvalget mener at alle fra lavinntektsland som får jobb i en norsk bedrift bør få arbeidstillatelse, uavhengig av om de er faglært eller ikke.
  • Mot mer politisk utviklingshjelp, Ny Tid 05.09.08
    Erik Solheim (SV) ønsker i større grad å inkludere utviklingsperspektivet på andre områder i norsk politikk. Tirsdag kommer regjeringens utviklingsutvalg med innstillingen som skal hjelpe ham.
  • - USA svekkes raskt, Klassekampen 05.09.08
    Fredsprofessor Johan Galtung mener Utenriksdepartementet feilvurderer USAs styrke og framtidsutsikter. Nå kommer han med sitt eget bidrag til debatten.
  • -Vi er ikke et lite land, Dagens Næringsliv (TV) 04.09.08
    Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil at flere skal engasjere seg i norsk utenrikspolitikk.
  • Interesser, Lederkommentar i Aftenposten 04.09.08
    Norge er vinneren i globaliseringen, fastslår boken Norske interesser , med undertittelen "Utenrikspolitikk for en globalisert verden".
  • Verden trenger en sosial kontrakt, Kommentar av Jonas Gahr Støre og Juan Samovia i Dagbladet 04.09.08
    Verdensøkonomien står ved et veiskille. Tiår med deregulering og markedsåpning har gitt vekst, integrasjon og velstandsøkning - men også store svingninger, utrygghet og velstandskonsentrasjon. Denne ubalansen er ikke bærekraftig i demokratiske samfunn.
  • Norske interesser først, Kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen 04.09.08
    Med lov er norsk utenrikspolitikk bygget. Med lov skal landets interesser vernes. Men ikke uten kostnader.
  • Lille land, hva nå?, Kommentar av Anne Thurmann-Nielsen i Dagbladet 04.09.08
    Norge er fremdeles et lite land i verden. Og Arbeiderpartiets folkeopplysningstradisjon er videreført. Nå er det folkeopplysning for de opplyste. For mens rapporten har vært utarbeidet, har en rekke utenrikspolitiske møter blitt avholdt for blant andre norske studenter i hele Norge. De har handlet om de mange dilemmaene Norge står overfor i utenrikspolitikken.
  • Støre vil engasjere, Aftenposten (NTB) 03.09.08
    Jonas Gahr Støre gir ut bok om norsk utenrikspolitikk for å skape engasjement blant nordmenn.
  • Norges hovedutfordringer, Kommentar av Eiler Fleischer, Leiv Lunde og Henrik Thune i Dagbladet 03.09.08
    Boken «Norske Interesser. Utenrikspolitikk for en globalisert verden», der vi er medforfattere og som publiseres i dag, er nettopp et forsøk på å åpne opp for en bredere synfaring av Norges utenrikspolitiske rammevilkår og samfunnsinteresser i en sterkt globalisert verden. Boken er en del av Refleksprosjektet som Utenriksminister Gahr Støre tok initiativ til for et par år siden.
  • - Energikrise legger press på Norge, Aftenposten (NTB) 03.09.08
    Verdens energibehov kan gjøre det tøffere for oljenasjonen Norge, advares det i ny bok fra UD.

Søk:

Avansert søk

Utviklingsutvalgets visjon:


Utviklingsutvalget mener generelt at rike land må engasjere seg sterkere i å skape mest mulig likeverdige vilkår for utviklingsland gjennom å sikre at deres politikk på alle relevante områder er samstemt for å fremme økonomisk vekst og utvikling. Som et minimum må de påse at deres politikk ikke skader utviklingslandenes kamp mot fattigdommen. Det er dette som utvalget har vurdert for Norges vedkommende, og som er tema for denne utredningen.

Utvalget legger til grunn at analysen for en slik samstemt utviklingsfremmende politikk skal ha et langsiktig perspektiv og fokusere på de politiske og økonomiske rammebetingelsene land i sør har til å føre en utviklingsfremmende politikk som kan legge grunnlag for fattigdomsreduksjon. Siktepunktet her er ikke fattigdomsbekjempelse gjennom økte bistandsgaver eller -lån til fattige mennesker eller land, men rammebetingelser som kan gjøre det lettere for disse landene selv å skape varig økonomisk vekst og redusere fattigdommen. Dette er et viktig skille fordi fokuset i utviklingspolitikken oftest er på bistand. Bistand kan være en viktig og nødvendig katalysator for å bidra til utvikling, men det er langt fra tilstrekkelig som virkemiddel til å gjøre denne bærekraftig.

Hentet fra utviklingsutvalgets rapport

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.