Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Ei ny tid er i emning

Sivilisasjonskrig, klimakrise, den gule fare og imperiets sammenbrudd. Dette er noen av de framtidsscenarier som gjør seg gjeldende i våre dager og bidrar til tvil om grunnlaget for Jens Stoltenbergs framtidsoptimisme. Men de fleste er enige om at maktforholdene i verden endrer seg. I følge Halle Jørn Hanssen flytter makta sørover. Er det bra for verdens fattige?

Fredag 12. januar 2007
Linker oppdatert: Onsdag 21. mars 2007

- Ei ny tid er i emning, men kanskje ikke den "blomsterbarna" (Flower Power) sang om i Bob Dylans glansdager på slutten av 1960-tallet. Og hva skjedde forresten med visjonene om en ny økonomisk verdensorden (NØV) som vokste fram den gangen? Det spurte siviløkonom Peder Martin Lysestøl om i en kommentar i Klassekampen før jul (les mer her). I følge Lysestøl har mange forskere og økonomer i Egypt, i India eller afrikanske land en klar mening om hva som skjedde:

"Landa i 3. verden ble lurt, presset og truet til å skifte kurs. Dropp  industrialiseringen. Sats på eksportjordbruk, var rådet fra de vestlige ekspertene. Teoriene ble utviklet av de nyliberale pionerene i Rockefeller Foundation eller Heritage Foundation og satt ut i livet av Verdensbanken."

Det var den gangen. Det siste året er det særlig frykten for sivilisasjonskrig (i kjølvannet av Muhammed-karikaturene, les mer her) og klimakrise (les mer her) som har satt sitt preg nyhetene - og trolig også vil gjøre det i tiden framover. Likevel er det kanskje vel så viktig å holde et øye med andre utviklingstrender, slik utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen, pekte på i sin innledning til budsjettdebatten i desember (les mer her):

"Verda er i total forandring. Framveksten av dei nye økonomiane vil endra kvardagen vår. Ein vedvarande og sterk vekst i land som India og Kina, men òg i land som Russland og Brasil, vil globalt truleg ha større effekt enn Berlinmurens fall. Fordi denne utviklinga går gradvis og ikkje kan tidfestast til ein spesiell dato eller til ei konkret hending, får denne utviklinga mindre merksemd enn ho burde."

Halle Jørn Hanssen
Foto: Øystein Berg, ForUM

Kanskje er det en ny økonomisk verdensorden på gang?
- Makta flytter sørover, hevder Halle Jørn Hanssen i en kronikk i Dagbladet denne uka (les mer her). Han innleder slik:

"Nye understrømninger i internasjonal økonomi og politikk har de siste årene drevet fram store endringer i maktforholdene i verden, og styrken i endringsprosessen er tiltakende. Stadig mer makt flyttes fra hva vi kaller det politiske nord til det politiske sør."

Enorme framskritt - eller ekstreme forskjeller?

Statsminister Jens Stoltenberg mante sist høst til tro på framtida (les mer her). Det gjorde han også i årets nyttårstale, der han bl.a. sa (les mer her):

"Aldri før har så mange mennesker levd i fred. Det blir langt færre kriger - og langt færre ofre. Aldri før har flere blitt løftet ut av fattigdom. På 20 år er antallet mennesker som lever i dyp fattigdom, dramatisk redusert. Aldri før har så mange mennesker levd i demokratier - halvannen milliard mennesker har de siste årene opplevd overgangen fra diktatur til demokrati."

I en kommentar i dagens Aftenposten peker også direktør i Norsk Hydro, Alexandra Bech Gjørv, på de enorme framskritt som har fulgt med globaliseringen, med henvisning bl.a. til en presentasjon på årets NHO-konferanse om globalisering (les mer her):

"På konferansen viste Professor Hans Rosling ved Karolinska Institutet i Stockholm, ved hjelp av data fra FNs rapport om menneskelig utvikling, at i løpet av de siste 30 årene har et overveldende antall land gjort enorme fremskritt innenfor økonomi, helse, utdanning og demokratisering. Hele Kinas milliardbefolkning har for eksempel kommet opp på et utviklingsnivå omtrent som Japans i 1960."

Men dessverre er det ikke enighet om hvordan vi skal forstå dagens utvikling. I gårsdagens Klassekampen kunne vi lese om en rapport fra FN-universtitet (UNU-Wider) som ble lansert i desember (les mer her):

"Studien til UNUs World Institute for Development Economics Research (Wider) viser en ekstrem forskjell i den globale inntektsfordelingen, stikk i strid med det bildet Jens Stoltenberg presenterte i sin 'vær optimistisk'-nyttårstale."

- Makta flytter sørover

Inspirert av bl.a. at samhold har gitt styrke innenfor WTO-forhandlingene har stormakter i Sør vært på offensiven i flere år (se f.eks. her). - Stadig mer makt flyttes fra hva vi kaller det politiske nord til det politiske sør, skriver Halle Jørn Hanssen i sin kronikk og peker på 4 forhold som bidrar til denne maktpolitiske endringen:

  • Den økonomiske liberaliseringen og globaliseringsprosessen som har preget verden de siste 25 årene, er en faktor.
  • Den andre er den kommunikasjonsteknologiske revolusjon som ikke synes å ha noen slutt.
  • Den tredje faktoren ligger i nord, og det er konsekvensene av den totalt feilslåtte utenrikspolitikken til USA under Bush overfor landene i sør. Jeg har jobbet med utenrikspolitikk og nord-sør spørsmål i 40 år og har aldri tidligere i sør møtt slik politisk negativitet overfor USA som nå. Det er et forhold som spiller over på hele Vesten.
  • Den siste og kanskje viktigste faktoren er den økende politiske selvtilliten i sør. Den har lenge vært synbar i Asia. Venstrevinden over Latin Amerika de siste årene er et uttrykk for det samme. I Afrika er det nå en begeistring for Kina, India, Brasil og andre nye aktører fra sør som er til å ta og føle på.

Vestens makt svekkes, men står vi overfor et sammenbrudd?

Hegemoniets fall?

USA-imperiets fall har vært spådd av mange, som f.eks. fredsforsker Johan Galtung i en kommentar i Dagbladet i 2004 (les mer her). USAs stadig mer åpenbare problemer i Irak har i det siste bidratt til å styrke slike framtidsscenarier.

I et intervju i Klassekampen denne uka hevder lederen for Focus on the Global South, Walden Bello, at imperiet står for fall. Han deler ikke den egyptiske økonomen Samir Amins tanker om en 100-årskrig mellom nord og sør (les mer her) og ser det istedet slik (les mer her):

"USAs overhengende tap i Irak og Afghanistan leder mot en oppløsning av USAs globale hegemoni. USAs trusler mot Chavez, Iran og Nord-Korea klinger hult. USAs befolkning vil bli grepet av en sterk isolasjonisme hvilket vil føre til en aversjon mot intervensjoner. Uten USAs militære støtte vil den storselskapsdrevne globaliseringen bli rullet tilbake."

Han utdyper dette slik:

"Denne tilbakerullingen har allerede startet med nyliberalismens legitimitetskrise og den dype krisen i de multilaterale institusjonene – Verdensbanken, Det internasjonale pengefond (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Uansett hvor mye vi måtte være uenig med ideologiene deres, så må vi takke den irakiske og afghanske motstanden for å ha fått USA til å lide under et historisk slag. Ironisk nok må vi i sør også takke George W. Bush for hans utrolige dumskap."

Begeistring og frykt for Kina

- Kina har framfor noen de siste 15 år bidratt til å gjøre Afrika økonomisk interessant igjen, mener Halle Jørn Hanssen. Men Kinas rolle i Afrika er også omstridt og har skapt frykt for ny utbytting og rovdrift (les mer her).

Kinas vekst er imidlertid først og fremst en stadig viktigere faktor på den internasjonale arena. I en kommentar i forrige uke skrev Aftenpostens Ola Storeng bl.a. (les mer her):

"Norge, som andre rike land i Vesten, frykter den dagen Kina og India overtar som verdens økonomiske stormakter. Men for folk flest har fremtiden sjelden sett lysere ut."

Veksten i Kina skjer imidlertid ikke uten problemer. Miljøprobleme har vært kjent lenge (se f.eks. her), men denne uka kunne Klassekampen fortelle om økende forskjeller:

"Rett før årsskiftet la Kinas samfunnsvitenskapelige akademi fram en drepende rapport om de graverende klasseforskjellene i landet. Inntektsgapet i Kina er i ferd med å bli like stort som i Latin-Amerika konkludere akademiet ubønnhørlig."

På spørsmål om hvordan veksten i Kinas økonomi vil prege verden svarer Walden Bello:

"Verden må overbevise Kina om å forlate sin eksportorienterte industrialisering basert på høy vekst til fordel for en strategi for lav vekst rettet mot hjemmemarkedet, som er sentrert rundt inntektsfordeling. Det er dette det nye kinesiske venstre presser Kinas lederskap til å gjøre. Elementer i det kinesiske lederskapet er bevisste rundt at dagens modell ikke er bærekraftig for miljøet. Vi må hjelpe de til å fremme sin sak."

I en kommentar i Dagens Næringsliv denne uka peker imidlertid Kjetil Wiedswang - med henvisning til en ny bok av den britiske journalisten Will Hutton - på at "den gule fare" ikke er Kina vekst, men Kinas fall (les mer her):

"Nei, Kina er ikke en truende økonomisk og snart militær kjempe, som vil dominere verden fra midten av århundret. Kina styres av en av de mest korrupte organisasjoner verden har sett. Styringssystemet knaker allerede. Den økonomiske modellen har ikke bærekraft."

(For debatt om Huttons perspektiver, se f.eks. her).


Aktuelle lenker:

  • Vesten mister grepet, bok av Sten Inge Jørgensen, Kagge Forlag, 2007
  • Vesten mister grepet, innlegg av Halle Jørn Hanssen under lanseringen av boka "Vesten mister grepet" 20.03.07
  • Den nye verdensorden, Kommentar av Sten Inge Jørgensen i Dagbladet 20.03.07
    Fremveksten av den nye multipolare verdensorden, der blant andre Kina, India, Brasil og Russland nekter å danse etter Vestens pipe, kan sette grå hår i hodet på noen og enhver. Ved første øyekast kan man fristes til å feire at den globale makten omsider blir mer spredt. Men i praksis ser vi samtidig at de internasjonale institusjonene går i lås. Verken FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken eller Det internasjonale valutafondet (IMF) er rustet til å takle de endrede maktforhold.
  • Saken er global biff, Kommentar av Alexandra Bech Gjørv i Aftenposten 12.01.07
    En verden er i endring. Mange av oss har et foreldet syn på hvordan verden er. Derfor tror vi ikke at Malaysia er mer utviklet enn Russland, eller at Sri Lanka ligger foran Tyrkia.
  • Makta flytter sørover, Kronikk av Halle Jørn Hanssen i Dagbladet 10.01.07
    Nye understrømninger i internasjonal økonomi og politikk har de siste årene drevet fram store endringer i maktforholdene i verden, og styrken i endringsprosessen er tiltakende.
  • Den gule fare, Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 10.01.07
    Kina blir jevnlig spådd en fremtid som selvbevisst og aggressiv supermakt. Glem det, skriver Will Hutton. Den kinesiske fare er faren for sammenbrudd.
  • Hegemoniet står for fall, Klassekampen 10.01.07
    - USAs overhengende tap i Irak og Afghanistan leder mot en oppløsning av USAs globale hegemoni, sier filippinske Walden Bello.
  • Frykten for å falle, kommentar av Ola Storeng i Afenposten 04.01.07
    Norge, som andre rike land i Vesten, frykter den dagen Kina og India overtar som verdens økonomiske stormakter. Men for folk flest har fremtiden sjelden sett lysere ut.
  • 100-årskrigen mellom nord og sør, Klassekampen 09.05.06
    Den imperialistiske triaden USA, Vest-Europa og Japan, har bygd opp om en hundreårskrig mellom nord og sør. – Og den er allerede i gang, mener den egyptiske økonomen Samir Amin.

Enkelte, relevante nyhetssaker på rorg.no:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.