Brasils president Lula

Dialogforum for India, Brasil og Sør-Afrika (IBSA)

Utenriksministrene fra de tre landene, India, Brasil og Sør-Afrika, møttes første gang i Brasilia (Brasil) i juni 2003, etter forutgående konsultasjoner og drøftelser, blant annet mellom de tre landenes statssjefer på G8-møtet i Evian (se G8 samles i Frankrike, Aktuelt 30.05.03). Møtet i Brasilia munnet ut i Brasilia-erklæringen (se Brasilia Declaration), der det bl.a. het:

"Dette var et pionermøte mellom tre land med levende demokratier fra tre regioner i Sør ("the developing world"), aktive på globalt nivå, med et mål om å drøfte temaer på den internasjonale agenda og temaer av felles interesse. I de senere år har viktigheten og nødvendigheten av en dialogprosess blant utviklingsland og land i Sør vokst fram."

Erklæringen tok ellers opp temaer som reform av FN, nye trusler mot sikkerheten (som terrorisme, HIV/AIDS, internasjonal kriminalitet, ulovlig våpenhandel m.v.), det forestående ministermøtet i WTO og en rekke andre spørsmål knyttet til miljø- og utvikling og dagens globaliseringsprosess.

Med Kina og en rekke andre land i Sør på laget bidro de tre "stormaktene" i Sør til at utviklingslandenes interesser og behov ble satt på dagsorden under ministermøtet i WTO i Cancun i september i fjor (se f.eks. Ny økonomisk verdensorden, kommentar av Sten Inge Jørgensen, Morgenbladet 19.9.03).

4-5 mars møttes utenriksministrene fra de tre landene igjen i New Dehli (India), som resulterte i New Dehli-agendaen for samarbeid (New Dehli Agenda for Cooperation). I følge The Times of India (India, Brazil, S Africa bloc forges ahead, 6. mars 2004) beskrev de sitt framvoksende partnerskap som "ikke bare historisk, men irreversibelt" og ble enige om samordne seg i alle multilaterale fora, som FN og WTO med en målsetting om å fremme alternative perspektiver på internasjonale spørsmål.

Reform av FN

Blant de sakene som står høyest på dagsorden er reform av FN (se f.eks. Annan Names Panel To Study Security Threats, U.N. Reform, UN Wire 04.11.03 og Nå skal Gro reformere FN, Aftenposten 05.11.03). I New Dehli-agendaen for samarbeid står det bl.a.:

"Ministrene ga uttrykk for at FNs sikkerhetsråd, slik det i dag er sammensatt, ikke er representativt for dagens realiteter. De rettet søkelyset mot behovet for reform som kan skape større balanse og representativitet i Rådet og reflektere dagens realiteter og understreket behovet for utvidelse både av permanente og ikke-permanente kategorier."

I følge The Times of India vil de tre landene nå støtte hverandres kandidatur til faste plasser i Sikkerhetsrådet.

- Korstog mot pengefondet (IMF)

I IMF og utviklingsagendaen - En håndbok for norske informasjonsaktører (Erik Blytt, ForUM 2000) introduseres Det internasjonale pengefondet (IMF) slik: 

"Det Internasjonale Valutafondet (IMF) har enorm innflytelse på det internasjonale samfunnets utviklingsagenda for fattige land. Ingen andre steder er IMFs betydning større enn nettopp i verdens aller fattigste land. De fleste av disse landene har vært i en permanent situasjon med strukturtilpasning i hele to tiår. I dag gjennomfører de IMF-programmer som er en betingelse ikke bare for bistand som disse landene er avhengige av, men også for reduksjon i den tyngende utenlandsgjelden."

Sjefen for IMF, Horst Kohler, ligger an til å bli Tysklands nye president (se En verdensøkonom hentes hjem for å bli tysk president, Aftenposten 05.03.04) og prosessen for å velge ny IMF-direktør er i gang (se The Process for Choosing a New Managing Director for the IMF, Financial Policy Forum).

Brasils president Lula er blant de som nå krever endringer i IMF. Korstoget mot Pengefondet, var tittelen på en kommentar av Arne Halvorsen i Aftenposten forrige uke, der vi i ingressen kan lese:

"Brasils president Lula har sett seg grundig lei på Pengefondets urimelige økonomiske krav overfor land i den tredje verden. Nå krever han reformer og fokus på sosiale forhold."

Uken før møttes Afrikanske Bretton Woods-guvernører i Johannesburg i Sør-Afrika og samlet seg om en slutterklæring for å styrke utviklingslandenes og overgangsøkonomienes stemme og deltakelse i Bretton Woods institusjonene (Enhancing the voice and participation of developing countries and economies in transition in the Bretton Woods institutions). I erklæringen står det bl.a.:

"Guvernørene ba Banken og Fondet til å gjøre håndgripelige framskritt når det gjelder tiltak for å styrke styringen i de to institusjonene. De oppfordret til at prosessen for utvelgelse av ledere for disse institusjonene bør være gjennomsiktig og åpen og ta hensyn til synspunkter fra alle regioner. Guvernørene ba også om ytterligere afrikanske ansatte på høyt nivå i Fondet. En afrikansk viseadministrerende direktør bør vurderes."

Kina inn i G7/8?

Under WTOs ministermøte i Cancun sist høst sto Kina sammen med India, Brasil, Sør-Afrika og andre utviklingsland innenfor den såkalte G20-gruppen (se f.eks. Revolusjonen i WTO, kommentar av Dag Seierstad, Ny Tid 27.09.03). Kinas raskt voksende økonomi gjør seg imidlertid også gjeldene på en annen mektig arena, som tradisjonelt har vært de vestlige stormaktenes arena: G7/8 (se The G7 and China in the Management of the International Financial System, G8 Information Centre). I en kommentar i Dagens Næringsliv nylig (se Kina med i G7?, Dagens Næringsliv 25.02.04) skrev Morten Iversen:

"De industrialiserte landene i G7-gruppen vil så gjerne legge rammevilkårene for hele verdensøkonomien. Det er blitt svært vanskelig så lenge Kina holdes utenfor rikmannsklubben."

Jagland: Tyngdepunktet flytter seg nå til den tredje verden

Også innenfor Sosialistinternasjonalen (SI) flytter nå tyngdepunktet seg mot den tredje verden.

 - Sosialistinternasjonalen skal bli et viktig redskap i kampen for å reformere tunge globale institusjoner som FN og WTO, sa Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland til Aftenposten i oktober (se Jagland vil ha global skatt, 28.10.03) i forbindelse med SIs kongress i Sao Paolo, Brasil,  27-29 oktober (se Socialist International's XXII Congress). Han pekte på at det må bli slutt på å se verden med norske eller europeiske øyne:

"Tyngdepunktet flytter seg nå til Den tredje verden. Det er her de nye sosialdemokratiske partiene vinner frem, og her kommer kampen mot urettferdige globale institusjoner til å stå."

Etter kongressen i Brasil rapporterte Aftenposten (se Ett skritt til venstre, Aftenposten 04.11.03):

"Sosialistinternasjonalen har tatt et skritt til venstre. Et skritt i retning sitt opphav, hvor kampen mot sult, rettferdighet og likhet var krav som Europas sosialist- og kommunistpartier stilte. Nå stiller politiske ledere som Lula i Brasil, Kirchner i Argentina, Lagos i Chile, og M'Beki i Sør-Afrika de samme kravene."