Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Verden etter 11. september

Mange har benyttet årsskiftet til å oppsummere status for den USA-ledete "operasjon varig frihet" etter terrorangrepet mot USA 11. september. "Fornuftens triumf" var tittelen på en kommentar i "The Observer" lille julaften, med fokus på Talibans fall i Afghanistan, mens andre er urolige for veien videre i en stadig mer USA-dominert verden.
Torsdag 03. januar 2002

I en lederkommentar 28. desember (se: Årets mand) oppsummerte den danske avisa Information den uro også mange aktivister og nettverk i Sør gir uttrykk for i disse dager:

"Opbakningen bag den krigsførende præsident og det nypatriotiske sammenhold i USA er en afgørende årsag til, at det nationale og internationale civilsamfunds kritik af Bush-regeringen for hensynsløs liberalisme på bekostning af denne verdens fattige, det globale klima, USA’s eget miljø m.m. næsten er forstummet. Den massive protest, som ved store demonstrationer i USA og Europa mødte Bush såvel som andre statsledere er – i det mindste for en tid – næsten forstummet. Det er i øjeblikket ikke politisk legitimt at hæve stemmen og ikke muligt at vinde opbakning i protest mod en præsident og et styre, der har lidt så tragiske tab og nu står midt i en retfærdig krig mod den personificerede ondskab. Hvad kampudrustede politistyrker i Seattle, Washington, Nice, Gøteborg og Genova ikke magtede, har Osama bin Laden sikret med et terroristisk trylleslag."

Dette perspektivet er dominerende i kommentarer fra bl.a.:

Noe av det samme perspektivet finner vi også hos den svenske legen og forfatteren PC Jersild, i en kommentar i Dagens Nyheter 2. januar: Den optimistiske parentesen. Jersild trekker linjer "Från murens fall 1989 till terrorattacken mot World Trade Center". Det var "som om Historien tog paus i tolv år" skriver Jersild og spør: - vad hände egentligen under den "idylliska" fristen 1989-2001? Han konkluderer slik:

"Man brukar tala om enpartistater. Det stora internationella problemet framöver synes vara en värld dominerad av en enda stat, USA. Bush röstades fram av kanske 70 miljoner amerikaner. Jordens befolkning är sex miljarder. Hur ska den ekvationen gå ihop? Amen."

- Fornuftens triumf

Det som har dominert den offentlige debatten de siste månedene har imidlertid vært bombingen av Afghanistan. Og det er særlig i lys av den sterke kritikken mot denne bombingen at enkelte - etter Talibans fall - har latt seg friste til en noe hoverende "hva-sier-dere-nå?-holdning". "Fornuftens triumf" (se: The triumph of reason) kalte Henry Porter sin kommentar i The Observer lille julaften, der han mente at "selv fredsstemmene med de beste intensjoner nå må innrømme at rask og besluttsom handling reddet oss fra større grusomheter". Den samme holdningen kunne vi også lese i en lederkommentar i VG 21. desember (se: Fredens utfordringer):

"Uten amerikansk bombing ville ikke en ny regjering kunnet overta i Afghanistan i morgen. Dette er en sannhet som muligens har sunket inn også hos våre hjemlige demonstranter. Dagens rungende taushet kan i alle fall tyde på det."

I sin kommentar - Forfatterne og bombingen - i Aftenposten 29. desember er Per Egil Hegge noe mer moderat og konkluderer slik: "I valget mellom de skråsikre og de søkende motforestillinger er kanskje de siste å foretrekke." På lederplass (se: Veien videre) skriver Aftenposten 31. desember at "I åpne og demokratiske samfunn er den dagen en krigserklæring møtes med ukritisk jubel og ikke med saklige motforestillinger, en svart dag."

Alt vel i Kabul?

Hegge mener at det å reise de moralske problemstillinger, motforestillinger inkludert, kanskje bør være de intellektuelles fremste oppgave og viser til Sokrates, som gikk rundt og spurte: "Er det nå sikkert at det er slik?" En som stiller nettopp dét spørsmålet i forhold til "USAs seier" i Afghanistan er den amerikanske lingvistikk-professoren Noam Chomsky, som har vært blant de fremste kritikerne av USAs krig i Afghanistan. I en on-line versjon (30. desember) av hans Lakdawala-forelsening i New Dehli i november - The War in Afghanistan - erkjenner han at størstedelen av befolkningen var lettet over å se slutten på Taliban, ett av de mest tilbakestående regimer i verden og de var lettet over at det ikke ble noen rask tilbakevending av overgrep fra tidligere tiår, slik mange hadde fryktet. Han erkjenner også at den nye regjeringen i Kabul synes å holde ord i større grad enn de fleste forventet.

Chomsky tar imidlertid opp en rekke spørsmål til kritisk drøfting og mener bl.a. at tilbakevendingen av krigsherrestyre er et farlig tegn, akkurat som uttalelsene fra den nye justisministeren om at Sharia-lovginingen innført av Taliban vil bli videreført, med enkelte endringer. Chomsky siterer fra en australsk avis, som gjengir justisministeren slik:

"Taliban pleide f.eks. la de henrettedes kropper henge offentlig i 4 dager. Vi vil bare la de henge kort tid, omlag 15 minutter."

Dommer Ahamat Ullah Zarif skal ha lagt til at man ikke lenger vil benytte idrettsarenaer til offentlige henrettelser, men finne nye steder. Han skal også ha sagt at "både kvinner og menn som gjør seg skyldige i ekteskapsbrudd vil fortsatt bli steinet, men vi vil bare bruke små steiner, slik at de som tilstår har muligheten til å løpe sin vei - andre vil fortsatt bli steinet til døde."

Veien videre I: utrydde fattigdommen!

- Ingen må gå i fella og tro at kampen mot terrorisme er vunnet selv om USA får strupetak på bin Laden, skrev Nationen på lederplass 2. januar (se: Kampen mot terror). Men den fella er det knapt noen som synes å gå i akkurat nå. Spørsmålet er hvor veien videre går.

Fra norsk hold pekes det ofte på betydningen av å bekjempe fattigdom, selv om påstander om en årsakssammenheng avvises, slik statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde i Dagsavisen julaften (se: Sammen for freden): "Det er altfor enkelt når det fra noen hold har vært hevdet at fattigdom skaper terrorisme. Men fattigdom og konflikt kan gjøre det lettere for styrtrike voldsfanatikere som Osama bin Laden å vinne tilhengere til sitt terroristnettverk." Statsministerens syn er derfor:

"Skal fredsarbeidet lykkes på lengre sikt, er det like viktig å bygge en allianse for de tre framtidsmål som FNs generalsekretær Kofi Annan trakk opp for verdenssamfunnet i sitt Nobelforedrag i Oslo den 10.desember: Å utrydde fattigdom, forebygge konflikt og fremme demokrati."

I en kommentar 31. desember (Etter 11. september) tenker Dagbladets Peter Normann Waage, med henvisning til finansmannen George Soros, i samme baner:

"Kampen mot terrorismen, hevder han, er ikke vunnet ved kampen mot fattigdommen, men den kan ikke vinnes uten. Vestens rikdom er som all rikdom i historien tuftet på andres lidelse. Og i vår verden lever de utbyttede ikke lenger rundt fabrikker i Vesten, men i Asia og Afrika. I globaliseringens tidsalder er veien likevel kort fra dem til oss."

Veien videre II: utrydd røverstater!

På en pressekonferanse i forbindelse med utdeling av Nobels Fredspris i Osli i desember advarte FNs generalsekretær Kofi Annan mot utvidelse av krigen (se: - Ikke utvid terrorkrigen, Dagsavisen 10.12.01). Men etter nedkjempelsen av Taliban i Afghanistan og ut fra tanken om å bekjempe alle som "huser" terrorister er det mange som frykter nettopp en slik utvidelse av krigen, slik bl.a. Gøran Rosenberg ga uttrykk for i en kommentar i Dagens Nyheter 13. desember:

"Vad som möjligen kan besegras i krig är regimer som stödjer och beskyddar terroristiska organisationer, eller regimer som i sig själva kan stämplas som terroristiska. Säger vi "kriget mot terrorismen" tänker vi följaktligen snart i termer av möjliga mål för detta krig, det vill säga i termer av regimer som bör bekämpas och om nödvändigt störtas.

Just nu tänker delar av administrationen i USA i sådana termer. Den tänker att Afghanistan bara är början och att världen måste terroristsäkras genom fortsatta krig mot de "skurkstater" där terrorismen antas ha sin territoriella bas."

Den britiske avisen The Observer skrev bekymret på lederplass 30. desember (se: Let this be a brave New Year) at:

"I Amerika har den teknologiske våpenovermakten oppmuntret konservative til å tro at tiden har kommet for USA - gjennom militær styrke - til ensidig å opprette den orden de ønsker i Midt-Østen. De tror de må velge den israelske militarismens side, avsette Saddam Hussein og videreføre "kampen mot terrorismen" i Jemen, Somalia og Sudan."

Denne frykten for utvidelse av krigen underbygges i noen grad også  av slike tanker som den anerkjente historikeren Eric Hobsbawn ga uttrykk for i en kronikk i Aftenposten 30. desember (se: Svake stater truer verdensfreden):

Stater i oppløsning representerer den største fare for freden de neste tiår. Når statene svekkes, får tradisjonelle religioner økt betydning. De aller fleste konfliktene vil finne sted i området fra Nilen til Kinas grense - selve arnestedet for konflikter i det 21.århundret.

En variant av denne frykten er frykten for at ikke bare USA, men også andre, vil følge seg inspirert til å "utrydde terrorismen" i sine nabolag, som Israel overfor Palestinerne, India vs. Pakistan og Russerne i Tsjetjsenia, se f.eks. kommentar av Johnathan Schnell i The Nation 7.1.02: Krigene mot terrorisme (The Wars on Terrorism).

For flere synspunkter og kommentarer, se oversikten nedenfor.

Aktuelle kommentarer på engelsk:
  • From Seattle to September 11, by Alejandro Bendana:
    September 11 has opened a new phase for US-led corporate rethinking and restrategizing the battle around globalization.   And it is for the anti-globalization forces now to face the challenges and implications of new strategies that may, more than before, resort to international intervention and domestic repression.
  • The Wars on Terrorism, the Nation 7.1.02
    Commentary by Johnathan Schell
    : At the outset of the war on terrorism, President Bush announced a doctrine: Regimes that harbor terrorists will be dealt with as severely as the terrorists themselves. Three months later, the Taliban regime that then ruled Afghanistan is gone, and Washington is scanning the horizon for other regimes to attack. The government of Iraq is the one most frequently mentioned.
  • The War in Afghanistan, Excerpted from Lakdawala lecture, New Delhi, Online version with notes, prepared Dec. 30, By Noam Chomsky
  • The American Way of War, by Walden Bello, Focus on the Global South: By Washington's logic, firecrackers should now be going off everywhere, as the counter-terror crusaders zero in on Osama bin Laden's hideout in Tora Bora. However, Europe is cool, there is apprehension throughout the South, and outright despondency blankets much of the Arab and Muslim world.
  • The Real Story Behind America’s War, By John Pilger
    Since 11 September, the “war on terrorism” has provided a pretext for the rich countries, led by the United States, to further their dominance over world affairs.
  • Brace yourself for Part Two of the War for Civilisation, By Robert Fisk
    It needed my old Irish journalist colleague, Vincent Browne, to point out the obvious to me. With a headache as big as Afghanistan, reading through a thousand newspaper reports on the supposed "aftermath" of the Afghan war, I'd become drugged by the lies. Afghan women were free at last, "our" peacekeeping force was on its way, the Taliban were crushed. Anti-American demonstrations in Pakistan had collapsed – we'll forget my little brush with some real Afghans there a couple of weeks ago.
  • Let this be a brave New Year, leader in the Observer 30.12.01
    At home and abroad we have learnt that peace and stability depend on moving beyond our insular mindsets.
  • The triumph of reason, The Observer 23.12.01
    Comment by Henry Porter:
    Let's not forget how 11 September changed the world. Even the best-intentioned voices of peace must now concede that swift and determined action may have saved us from greater atrocities.
  • Buying a gladiatorial myth, The Guardian 2.1.02
    Column by Naomi Klein
    : Both Bin Laden and US cold war nostalgics pine for epic narratives.
     

Aktuelle kommentarer i norske/skandinaviske aviser:

  • Den optimistiske parantesen, Dagens Nyheter 2.1.02
    Kolumn av PC Jersild:
    Man brukar tala om enpartistater. Det stora internationella problemet framöver synes vara en värld dominerad av en enda stat, USA. Bush röstades fram av kanske 70 miljoner amerikaner. Jordens befolkning är sex miljarder. Hur ska den ekvationen gå ihop? Amen.
  • Vil være de svakes bror, Dagsavisen 2.1.02
    Kjell Magne Bondevik varsler styrket norsk kamp for fred, utvikling og fattigdomsbekjempelse. Statsministerens nyttårstale var sterkt preget av internasjonale forhold.
  • Kampen mot terror, leder i Nationen 2.1.01
    Ingen må gå i fella og tro at kampen mot terrorisme er vunnet selv om USA får strupetak på bin Laden.
  • Veien videre, leder i Aftenposten 31.12.01
    Nesten fire måneder etter ugjerningene, og med de siste ukenes skremmende avsløringer av bin Laden-nettverkets forsøk på å skaffe seg biologiske og kjemiske våpen, kan vi slå fast at krigen mot terroristene var en nødvendighet. Det er da også blitt taust fra de mest markante motstanderne av USAs bombing. Men dette faktum betyr ikke at vi underkjenner den tvil og uro mange har følt. I åpne og demokratiske samfunn er den dagen en krigserklæring møtes med ukritisk jubel og ikke med saklige motforestillinger, en svart dag.
  • Sjølkritikk?, leder i Klassekampen 31.12.01
    Er det tid for sjølkritikk igjen? Bør ikke vi som krevde at USA stoppet bombingen av Afghanistan nå innrømme at vi tok feil. Bombingen virket jo. Taliban-regimet er styrtet.
  • Etter 11. september, Dagbladet 31.12.01
    Kommentar av Peter Nordmann Vaage:
    Det er ikke bare den muslimske verden som oppfordres til å gå i seg selv. Heller ikke USA vil kunne forstå det som skjedde uten at man er villig til å se hvordan hatet som ga seg slike forferdelige utslag, kunne oppstå.
  • Svake stater truer verdensfreden, Aftenposten 30.12.01
    Svekkelsen av den tradisjonelle stat og av tradisjonelle ideologier gir grobunn for de nye konfliktene i det århundret vi er gått inn i, tror historikeren Eric Hobsbawm.
  • Forfatterne og bombingen, Aftenposten 29.12.01
    Kommentar av Per Egil Hegge
    : Jan Kjærstad uttrykte et sterkt ubehag over en oppfordring fra danske kolleger med overskriften "Bomb Kosovo". Og stilt overfor valget mellom de forfattere som roper "stans bombingen" og dem som roper "bomb, for svingende", ville de fleste av oss antagelig foretrekke de første - også vi som ikke er pasifister.
  • Året med George W. Bush, Dagsavisen 27.12.01
    Kommentar av Erik Sagflaat
    : Men prøven på om Bush-administrasjonen vil snu ryggen til de innledende månedenes tendenser til isolasjonisme, finnes på et helt annet område enn det militære. Viljen til bredt internasjonalt samarbeid må også demonstreres på andre områder, som for eksempel arbeidet med å redusere utslippene av klimaødeleggende drivhusgasser. Det er i lengden uakseptabelt at det rike USA som verdens verste miljøgris insisterer på å få være gratispassasjer i dette arbeidet.
  • Årets mand, leder i Information 28.12.01
    Opbakningen bag den krigsførende præsident og det nypatriotiske sammenhold i USA er en afgørende årsag til, at det nationale og internationale civilsamfunds kritik af Bush-regeringen for hensynsløs liberalisme på bekostning af denne verdens fattige, det globale klima, USA’s eget miljø m.m. næsten er forstummet.
  • Likevel håp for freden?, leder i Dagsavisen 24.12.01
    Mens julefreden senker seg over oss i vår del av verden, råder ufred og krig i andre deler av verden. Det er som det alltid har vært. Krig mellom folk og nasjoner ser ut til å være historisk uunngåelig. Vi kan likevel ikke gi opp fredshåpet. Både troende og ikke troende ber i dag om «fred på jorden». Kan hende blir vi bønnhørt en dag.
  • Sammen for freden, Dagsavisen 24.12.01
    Kommentar av Kjell Magne Bondevik
    : FN har i høst tatt en lederrolle i kampen mot terrorisme. De som planla tragedien i New York håpet at den skulle skape splittelse og handlingslammelse, men de forregnet seg.
  • Fredens utfordringer, leder i VG 21.12.01
    Uten amerikansk bombing ville ikke en ny regjering kunnet overta i Afghanistan i morgen. Dette er en sannhet som muligens har sunket inn også hos våre hjemlige demonstranter. Dagens rungende taushet kan i alle fall tyde på det.
  • Terrorkriget fõder sine egna mål, Dagens Nyheter 13.12.01
    Kolumn av Gõran Rosenberg
    :
    Just nu tänker delar av administrationen i USA i sådana termer. Den tänker att Afghanistan bara är början och att världen måste terroristsäkras genom fortsatta krig mot de "skurkstater" där terrorismen antas ha sin territoriella bas.
     
  • Statsministerens nyttårstale 2002

Se også:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.