Statsminister Jens Stoltenberg

"De siste 20 årene har gitt flere mennesker større frihet, større velstand og større velvære enn noen gang tidligere i historien."

Det siste året er det imidlertid flere forskningsrapporter som har utfordret denne utbredte oppfatningen.

I september i fjor la den Washington-baserte tenketanken Center for Economic and Policy Research (CEPR) fram rapporten "The Scorecard on Development: 25 years of Diminished Progress" (last ned her). Denne rapporten utfordrer nettopp den oppfatning Stoltenberg gir uttrykk for og hevder at de siste 25 års utvikling, med politiske reformer karakterisert som "liberalisering", "globalisering" eller "markedsorientering", har ført til svekket økonomisk vekst og sosial utvikling på en rekke områder. Rapportens sammendrag avsluttes slik:

"Utfallet av de siste 25 års utvikling burde fått økonomer og politikere til å tenke over hva som har gått feil."

- Vekst virker ikke (last ned her), er tittelen på en annen rapport, fra den britiske tenketanken New Economics Foundation (NEF), som også utfordrer de siste 25 års utviklingspolitikk. I rapporten, som kom i januar i år, heter det innledningsvis bl.a.:

"Global økonomisk vekst er en ekstrem lite effektiv måte å oppnå fattigdomsreduksjon på og den blir stadig mindre effektiv. Mellom 1990 og 2001, for hver 100 dollar økning i verdens inntekt per innbygger, fant bare 0,6 dollar veien til målgruppen og bidro til å redusere fattigdommen blant de som lever på under 2 dollar om dagen. Et resultat av dette er at for å oppnå en eneste dollar med fattigdomsreduksjon, trengs det 166 dollar ekstra med global produksjon og forbruk, med enorme konsekvenser for miljøet som rammer de fattigste hardest."

I Samtiden fikk Stoltenberg og hans politiske tenkning hard medfart fra Arbeiderpartiveteranen Finn Lied, som bl.a. skrev (referert i Dagsavisen her):

"Vi har en statsminister som er oppvokst i et diplomatmiljø og som, i seks vitale år av sitt liv, lærte på universitetet at markedet løser alle problemer. Den kombinasjonen har gitt ham lite bakkekontakt. Og det er et stort problem!"

I forrige uke ble denne kritikken fulgt opp i en innlegg i Dagsavisen fra tidligere Arbeiderpartileder Reiulf Steen (les mer her):

"I likhet med The Economist mener han (Stoltenberg) at frihandel og globalisering langt på vei er et sesam i møte med de fleste utfordringer vi er stilt overfor."

I Morgenbladet har imidlertid Stoltenberg fått støtte fra tidligere Høyre-statsråd og ny leder i tenketanken Civita, Kristin Clemet, som i et innlegg med tittelen "til statsministerens forsvar" bl.a. skriver (les mer her):

"Statsministeren mistenkes for å være det han er, nemlig en tilhenger av globaliseringen og markedsøkonomien. Men, Stoltenberg underkommuniserer markedets betydning."

I debatten om "overnasjonalitet" i siste nummer av Morgenbladet hevder imidlertid utenriksminister Jonas Gahr Støre at globaliseringen har vært kjennetegnet av at "den har stormet fram som en vill hest" og tror at dette nå vil endre seg (les mer her):

"Dette har en stund vært ideologisk begrunnet – nyliberalistiske talspersoner har ønsket avregulering og mindre myndighetsinnflytelse, men her tror jeg pendelen er i ferd med å snu."

Går utviklingen i riktig retning?

Blant de som var raskt ute med å kritisere Stoltenbergs framtidsoptimisme var FIVHs Steinar Lem, som i et innlegg i Dagbladet (se her) bl.a. skriver:

"Jens Stoltenberg hyller i Samtiden og Dagbladet (07.09.) seg selv, sosialdemokratiet og globaliseringen. Han kan opplyse om at «verden går framover og framtidspessimistene tar feil». Dessverre fikk Norge samtidig besøk av mannen som oppnådde flest stemmer ved presidentvalget i USA for seks år siden. Al Gore frykter en global katastrofe på grunn av klimaendringene, og antyder at verden har ti år til å reversere utviklingen (red: se f.eks. Dagsavisen 07.09.06) ."

Det sentrale utviklingsmålet for det internasjonale samfunnet i dag er imidlertid FNs tusenårsmål 1 om "halvering av fattigdommen innen 2015" - eller mer presist å "halvere andelen mennesker som lever på under én dollar dagen" med utgangspunkt i 1990 (les mer her). Om arbeidet for å redusere fattigdommen skriver Stoltenberg i Dagbladet:

"3 milliarder mennesker lever på under 2 dollar om dagen. Det tallet har ikke endret seg siden 1990. Og mellom 800 og 900 millioner mennesker går sultne til sengs hver dag. Det er uakseptabelt, særlig fordi vi vet at verden både har ressurser og kunnskap til å møte disse utfordringene. Vi står overfor et grunnleggende spørsmål om fordeling og rettferdighet. Men tendensen er altså positiv, for verdens befolkning har økt kraftig i samme periode."

I Morgenbladet sist uke er utenriksminister Jonas Gahr Støre noe mer nyansert (les mer her):

"For mange går det ikke bra, men globaliseringen har også løftet mange ut av fattigdommen. Kinas fremgang er et resultat av globaliseringen, og Kinas og Indias fremgang vil være en viktig årsak til at vi langt på vei kan nå FNs tusenårsmål – å halvere fattigdommen fra 2000 til 2015. Men dramaet i det ligger i at mange blir hengende etter i deler av verden, som i Afrika og i deler av Asia. Og dette er dilemmaet, som gjør at dette bildet, som de fleste generelle bilder, ikke blir entydig."

At mange blir hengende etter ble nylig bekreftet i FN-rapporten "Developing Productive Capacities", som ble presentert på FN-Sambandets nettsider (les mer her):

"Verdens 50 fattigste utviklingsland (Least Developed Countries - LDC) vil ikke nå FNs åtte tusenårsmål. Spesielt for tusenårsmål en, halvering av fattigdom, er det lite fremgang."

Mange er dessuten kritiske til måten FNs tusenårsmål 1 er utformet på. Blant disse er den tyske filosofen Thomas Pogge som i et innlegg på Universitetet i Oslo i 2003 mente at "den tekniske utformingen av målet medførte ... at veksten i Kina gjorde at Øst-Asia og Stillehavsområdet hadde nådd målet om halvering av fattigdommen allerede før det ble vedtatt" (les mer her). I et intervju med forskningsmagasinet Apollon (se Verdens fattigdom: Historiens største menneskerettsbrudd) var Pogge kritisk til vestens innsats og sa bl.a.:

"Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien."

I sin Dagblad-kronikk skriver Stoltenberg også:

"Det mest robuste og tydeligste målet på framgangen i verden er at barnedødeligheten synker. Den svenske professoren Hans Rosling (red.: se Gapminder) har pekt på dette mål for et samfunns utvikling: At man går fra å gravlegge sine yngste til å gravlegge sine eldste. Det er et klart globalt utviklingstrekk at stadig flere lever lenger og stadig flere barn får oppleve å bli voksne."

I følge tallene fra CEPR-rapporten "The Scorecard on Development: 25 years of Diminished Progress" (last ned her) har imidlertid framgangen også på dette feltet blitt betydelig redusert de siste 25 årene.

- Forutsetningen er tro på framtiden

Stoltenberg legger i sin artikkel vekt på betydningen av tro på framtiden:

"Vår generasjon kan være den som avskaffer hungersnød og ekstrem fattigdom. Forutsetningen er at vi har tro på framtiden og ikke lar oss forlede til å tro at utviklingen går i feil retning."

Reiulf Steen er verken optimist eller pessimist. Han er derimot mer opptatt av politikk enn tro (les mer her):

"Fordi jeg vet lite eller intet om framtiden, er jeg verken framtidsoptimist eller framtidspessimist. Men jeg skulle ønske at Stoltenberg hadde ideologisert og konkretisert sin framtidsoptimisme i relasjon til sosialdemokratiets verdiforankring, frihet, likhet, solidaritet. Han priser globaliseringen. Han mener at «utviklingslandene kjører en knallhard linje i WTO-forhandlingene». Han unnlater å drøfte politikk og praksis i de institusjoner som når det kommer til stykket har styringen over globaliseringen, den økonomiske maktens jerntriangel: Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). I alle disse organene har USA den avgjørende innflytelse. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) bygger på den økonomiske liberalismen når den gir råd til regjeringene. At organisasjonen ga sin tilslutning til regjeringens framlegg om oppsigelse av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er derfor ikke forbausende."

Og debatten om politikk og innflytelse i de internasjonale institusjonene - "overnasjonalitet" - har gått i Morgenbladet, der Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll i et innlegg tidligere denne måneden slo fast følgende (les mer her):

"Skal vi løse det 21. århundrets problemer, er det nødvendig med bindende reguleringer på globalt nivå. Med andre ord: mer overnasjonalitet."

En "snakkis" om globalisering?

Tidligere i sommer tok utenriksminister Jonas Gahr Støre til orde for en "snakkis" om utenrikspolitikk og sa til Aftenposten at UD arbeider med planer for å få til "den store samtalen" i Norge om vår plass i verden (les mer her).

Dette initiativet ble fulgt opp tidligere denne måneden, da Gahr Støre deltok på en lansering av UD-støttet bokprosjekt om globalisering. Samarbeidet med Pax forlag om etablering av bokserien ”Mundus” (latin: verden) er Utenriksdepartementets bidrag til å gjøre aktuell internasjonal litteratur om globalisering mer tilgjengelig for et bredt, norsk publikum, het det i en presseinvitasjon fra UD, der det videre sto (les mer her):

"Målet er å stimulere til kritisk debatt og meningsutveksling om noen av vår tids viktigste utenrikspolitiske utfordringer."

"Hver tittel i serien er en stående invitasjon til å ta del i den store diskusjonen om Norges rolle i en global verden – og til å bidra til utformingen av norsk utenrikspolitikk."

- Ideen fikk jeg etter et møte med noen representanter for Attac – som gjorde meg oppmerksom på at mye globaliseringslitteratur ikke er tilgjengelig – det vil si ikke oversatt til norsk, sa utenriksministeren under lanseringen (les mer her).

Aktuelle lenker:

• Lansering av bokserie om globalisering (”Mundus”) i samarbeid med Pax forlag, UD 13.09.06 
• NHOs globaliseringsweb, nye nettsider fra NHO
• Økonomisk apartheid, ny bok fra Attac Norge 04.10.06
  Ny bok fra Attac! Vi kjøper rettferdig kaffe. Vi betaler velmente medlemskap og gir til TV-aksjonen år etter år. Den globale uretten består. Forstår vi hvorfor? Attac Norges rykende ferske bok ’Økonomisk apartheid – Nyliberalismens verdensorden’ er ute nå! 

Stoltenbergs artikkel og kronikk:

• Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen, av statsminister Jens Stoltenberg, Samtiden 07.09.06
• Et innlegg mot framtidspessimismen, Kommentar av Jens Stoltenberg i Dagbladet 07.09.06 (Kortversjon av Samtiden-artikkelen)
  Det er ikke sant at utviklingen går i feil retning. De siste 20 årene har gitt flere mennesker større frihet, større velstand og større velvære enn noen gang tidligere i historien.  

Kommentarer og debatt om Stoltenbergs artikkel og kronikk:

• Framtidsoptimisme?, Kommentar av Olav Randen i Nationen 01.11.06
  Dei rike, rike folk i kvart enkelt land og rike land i forhold til verdas land, legg altså beslag på ein stadig større del av verdas ressursar. Det er det leitt at statsministeren ikkje går inn i dette. Hadde han gjort det, ville framtida ha sett annleis ut. 
• Reiulf Steens polemikk, Debatt av Fredrik Mellem i Dagsavisen 04.10.06
  Det Steen sannsynligvis vil være enig med meg i, er at store ideologiske visjoner har lite for seg, dersom de ikke omsettes i praktiske politiske handlinger. Stoltenberg uttrykker i Samtiden at «vår generasjon kan være den som avskaffer hungersnød og ekstrem fattigdom.» Samtidig kan vi alle se at det omsettes i praktiske handlinger.  
• Smilende mot stupet?, debatt av Torild Skard i Klassekampen 02.10.06
  Det er særlig skremmende når vår egen statsminister, som kunne gå i bresjen for en endring i holdninger og atferd for å berge miljøet, i stedet bruker krefter på å fordømme framtidspessimismen. I store oppslag forsikrer Stoltenberg at utviklingen ikke går i feil retning, og maner oss til optimisme og framtidstro.
• Mellems merknader, Debatt av Reiulf Steen i Dagsavisen 28.09.06
  Jeg er ikke motstander av at utviklingslandene industrialiseres, selvfølgelig ikke. Men jeg er motstander av en industrialisering som beherskes av de store korporasjonene i verden, og der det viktigste motivet er å presse lønninger og arbeidsvilkår både i sør og i nord.  
• Merknader til min tidligere partileder, Debatt av Fredrik Mellem i Dagsavisen 25.09.06
  I mangelen av overnasjonale verdensinstitusjoner er det ingen dårlig innfallsvinkel å spørre seg: Hva kan vi - innenfor rammen av en liberalisert verdensøkonomi - gjøre for å gjødsle og vanne de positive utviklingstrekkene? En slik pragmatisk innfallsvinkel er også i høyeste grad en videreføring av en over 100 år lang sosialdemokratisk tradisjon.  
• Merknader til min partileder, Debatt av Reiulf Steen i Dagsavisen 21.09.06
  I artikkelen maner han til framtidsoptimisme. I likhet med The Economist mener han at frihandel og globalisering langt på vei er et sesam i møtet med de fleste utforfordringer vi er stilt overfor.  
• Til statsministerens forsvar, debatt av Kristin Clemet i Morgenbaldet 15.09.06
  Statsministeren mistenkes for å være det han er, nemlig en tilhenger av globaliseringen og markedsøkonomien. Men, Stoltenberg underkommuniserer markedets betydning.
• Det Stoltenberg ikke nevner, Debatt av Steinar Lem i Dagbladet 09.09.06
  Jens Stoltenberg hyller i Samtiden og Dagbladet (07.09.) seg selv, sosialdemokratiet og globaliseringen. Han kan opplyse om at «verden går framover og framtidspessimistene tar feil». Dessverre fikk Norge samtidig besøk av mannen som oppnådde flest stemmer ved presidentvalget i USA for seks år siden. Al Gore frykter en global katastrofe på grunn av klimaendringene, og antyder at verden har ti år til å reversere utviklingen.
• Teknokraten, kommentar av Elisabeth Skarsbø Moen i VG 08.09.06
  Det handler om tall, tall, tall for å begrunne sin fremtidsoptimisme. Ingen fortelling, ingen nye tanker, men kalde fakta. Barnefødsler, dødelighet, CO{$1330}-utslipp, antallet demokratier i verden, antallet vaksinerte barn, antallet HIV/AIDS-ofre. Stoltenberg teller og teller. Det står ikke ett ord der om hva han har tenkt å gjøre for at det skal gå oss godt i fremtiden. Bortsett fra å telle oss, da.
• Underlige fremskritt, Debatt av Espen Søbye i Dagbladet 08.09.06
  Jeg tviler ikke på at Jens Stoltenberg kjenner mange økonomer som kan begrunne at sjampanjeglasset er en spore til økonomisk utvikling. Men det fins ikke en eneste filosof som kan begrunne at dette er godt, rettferdig eller fornuftig.  

Debatt i Morgenbladet om overnasjonalitet:

• Riktig svar var globalt demokrati, Kommentar av Simen Sætre i Morgenbladet 17.11.06
  Jeg ønsker meg en visjon, noe større, som går utenpå det nostalgiske forsvaret for nasjonalstaten og den diskrediterte revolusjonsromantikken. Noe som tar utviklingen opp i seg. Noe som kan ta tak i globaliseringen, som formulerer en positiv visjon og styrer den, ikke bare kjemper imot. Det er her jeg håper neste debatt om overnasjonalitet vil begynne.  
• Overstatlig regulering og deregulering, Morgenbladet 29.09.06
  Debatt av Marte Nilsen: Mye av debatten om overnasjonalitet eller overstatlighet som har gått i Morgenbladet de siste ukene bærer preg av at den i liten grad har forholdt seg til politiske realiteter og spriker derfor litt i alle retninger.
• Vesten mister grepet, Morgenbladet 29.09.06
  De voksende stormaktene Kina, India, Russland og Brasil vil ikke lenger danse etter vestens pipe. Nå står fremtiden til de internasjonale institusjonene på spill.
• – Pendelen er i ferd med å snu, Morgenbladet 22.09.06
  Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener den globale dereguleringen har nådd toppen. Nå vil han utvikle FN, få arbeiderrettigheter inn i WTO, og finne områder for global skattlegging.
• Verdensbankens rolle i Afrika, debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen, Attacs arbeidsutvalg, og Magnus Bjørnsen, Politisk nestleder i Fellesrådet for Afrika i Morgenbladet 22.09.06
  I Morgenbladet sist fredag skriver Halvor Finess Tretvoll og Thomas Hylland Eriksen, i sin kronikk om overnasjonalitet, blant annet at «Afrika sør for Sahara hadde lidd enda mer uten Verdensbanken, men banken kan helt klart bli mer følsom for lokale variasjoner».
• Den nødvendige overnasjonaliteten, debatt av Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll i Morgenbladet 15.09.06
  Skal vi løse det 21. århundrets problemer, er det nødvendig med bindende reguleringer på globalt nivå. Med andre ord: mer overnasjonalitet.
• Attac med bortforklaringer og uredeligheter, debatt av Sindre Stranden Tollefsen i Morgenbladet 15.09.06
  Det er bra at Attac ønsker overnasjonale løsninger som sikrer fattige land markedsadgang for sine landbruksprodukter, slik Marte Nilsen og Einar Braathen skriver i Morgenbladet 1. september. Attac er også på riktig spor når de etterlyser et system hvor land som Namibias eksport ikke blir utkonkurrert av EU og USA, samt viktigheten av å høre på sivilsamfunnet i Sør. Nilsen og Braathen snubler imidlertid kraftig når de argumenterer for at debatten om matvaresuverenitet er begrepsflikkeri fra Fellesrådet for Afrikas (FA) side.
• Venstresidens internasjonale virkelighet, debatt av Håvard Jørgensen i Morgenbladet 15.09.06
  Morgenbladets debattstafett om overnasjonalitet og den norske venstresida har bekreftet en kraftig motstand mot de fleste arenaer for forpliktende internasjonalt samarbeid som vi kjenner i dag. Tydeligst er dette i innlegget til Åshild Husjord Selboe fra Natur og Ungdom. 
• Klasse, ikke nasjon, Debatt av Bjørnar Moxnes i Morgenbladet 01.09.06
  I en situasjon med gryende og verdensomspennende motstand mot nyliberalismen, mener Simen Sætre venstresida skal alliere seg med de kreftene som motstanden retter seg mot.  
• Overstatlighet og demokrati, debatt av Ketil Dønne i Morgenbladet 01.09.06
  Med sin debattartikkel i Morgenbladet 4. august har Simen Sætre gjort et prisverdig forsøk på å dra i gang en helt essensiell debatt om hva som skal til for å reversere en utvikling der overnasjonaliteten ganske riktig er i krise.
• Overnasjonalitet eller matsuverenitet?, Camilla Houeland i Morgenladet 25.08.06
  Solidaritet må innebære at de rike gir avkall på egne privilegier for å rette opp skjevheter mellom fattig og rik.
• Internasjonale resultater for miljøet, Kommentar av Bård Lahn i Morgenladet 18.08.06
  Miljøproblemene krever internasjonalt samarbeid. Det betyr ikke at vi skal stille oss likegyldig til hvordan samarbeidet utformes, eller hvilke resultater det gir.
• Venstresidens ubehag ved verden, Morgenbladet 04.08.06
  Overnasjonaliteten er i krise. Etter at overnasjonale organer har utviklet et stadig tettere nett av avtaler de siste 15 årene, står de nå stille.   

Annen mediedebatt om globalisering:

• Tenk globalt, lederkommentar av Martine Aurdal i Ny Tid 27.10.06
  Mens venstresida braker sammen i slaget om nasjonalstaten, får høyresida styre WTO og EU alene.  
• Hva er "det internasjonale samfunn"?, Kommentar av Johannes Rø i Morgenbladet 20.10.06
  Alle snakker om det, men vet noen egentlig hva de snakker om?
• For mye globalisering?, Kommentar av Jon Arne Isaksen i N24 20.10.06
  Mens de fleste tar fortsatt økonomisk integrasjon for gitt, stiller professor Dani Rodrik ved Harvard University spørsmålet om vi ikke er i ferd med å gå for langt. Hvor mye globalisering er vi interessert i? Hvor mye tåler vi?
• Fattigdommen og norsk dobbeltmoral, Debatt av Tore Westberg i Morgenbladet 20.10.06
  Artikkelen "Den store krangelen om fattigdommen" i Morgenbladet 6. oktober ga et svært godt innblikk i den internasjonale debatten rundt bistand, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, slik den foregår i IMF, Verdensbanken og FN. Det er interessant når økonomiprofessor Dani Rodrik ved Harvard University uttaler at 'Studiene våre viser ikke at høyere vekst gir mer ulikhet.
• Økonomisk apartheid, Kronikk av Marte Nilsen i Dagbladet 15.10.06
  Å be Paul Wolfowitz fortelle hvordan det står til med den globale fattigdommen, er som å be bukken avlegge rapport om havresekken.  
• Speedlitz, Morgenbladet 29.09.06
  Den er langt fra perfekt. Men hvis du bare skal ha én bok om økonomisk globalisering på nattbordet, fungerer Making Globalization Work.
• Kosmopolitikk, Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 23.09.06
  Den viktigste aktøren i boka er for eksempel et nøytralt, kjønnsløst «man», som vanskelig kan forstås som annet enn den gode kosmopolitiske vilje, tankemessig materialisert kanskje i en slags byråkratisk metamorfose av Bill Gates, Jeffrey Sachs og Bono. 
• Behov for førstehjelp, Kommentar av Joseph E. Stiglitz i Aftenposten 22.09.06
  Globaliseringen har et enormt potensial - hvis den blir skikkelig iverksatt.  
• Globalisering, kapitalisme eller imperialisme?, Kronikk av Tore Linne Eriksen i Klassekampen 21.12.04
  Det nærmer seg den tida hvor folk blir spurt om nyttårsforsetter. Her er et forslag: la året 2004 bli det siste i historien hvor ordet ”globalisering” blir brukt.

Se også:

• En snakkis om utenrikspolitikk, rorg.no 11.07.06
• Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk, rorg.no 14.03.04
• Temasider om globalisering, rorg.no