Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Norsk utenrikspolitikk og Det nye Sør

Refleks, UDs prosjekt for debatt om norske interesser i en globalisert verden, har vært aktive denne uka og har blant annet hentet inn synspunkter fra Sør. Ett av budskapene fra den indiske professoren C. Raja Mohan er at Sør ikke lenger vil være hva det vært: pass dere!
Torsdag 20. september 2007
Linker oppdatert: Tirsdag 18. desember 2007

Siden avslutningen av 2. verdenskrig har norsk utenrikspolitikk vært forankret i transatlantiske forbindelser og NATO-medlemskap, som også har lagt rammer for vår deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet (les mer f.eks. her). Det var nok også en av grunnene til at en rapport med innspill fra Sør om Norges forhold til utviklingslandene i 1993 fikk tittelen "Split Vision" (les mer her). Sibusiso Bengu, som senere ble undervisningsminister i Nelson Mandelas regjering, skrev bl.a.:

"Norsk utenrikspolitikks tragedie er at den søker å forene en undertrykkende utviklingsmodell med følsomhet overfor utviklingslandenes behov."

I framtida kan scenariet bli annerledes. I sin utenrikspolitiske redegjørelse i 2006 skisserte Jonas Gahr Støre tre hovedspor for norsk utenrikspolitikk (se høyremargen) og tok samtidig til orde for debatt (les mer her):

"Regjeringen ønsker debatt og engasjement velkommen. For lenge har utenrikspolitikken vært et saksområde for de lukkede rom. Mange av disse rommene må åpnes. Flere må slippe til. Flere må bli hørt."

I høst startet debatten - Refleks, om norske interesser i en globalisert verden - og på UDs Refleks-møte i Oslo på onsdag (se program) var det lagt opp til innspill og synspunkter fra våre naboer (Sverige), fra Sør (India) og fra supermakten (USA).

Synspunkter fra Sør ble presentert av Professor C. Raja Mohan fra India. Han viste til at India gjennom mange tiår hadde vært oppfattet synonymt med Gandhi, alliansefrihet og fattigdom, men at dette nå var i rask endring. Det nye Sør, i form av framvoksende stormakter som India og Kina, men også Sør-Afrika og Brasil, vil i årene framover grunnleggende forandre våre oppfatninger av verden. - I denne utviklingen vil det være vinnere og tapere, sa Mohan og mente at mange i Sør ville bli vinnere, mens det vil bli tapere i Europa. I følge Mohan ville det fortsatt kunne være behov for Norge som et slags "internasjonalt Røde Kors", men han antydet også at Norge kunne få nok med å redde seg selv. Hvordan Det nye sør vil påvirke verden vet vi ikke med sikkerhet, men uansett vil Norge - og resten av Vesten - måtte tilpasse seg Det nye Sør, mente Mohan. Han formulerte vår felles utfordring slik (les mer her):

"Å sikre at den uunngåelige omfordelingen av økonomisk makt som pågår i verden skjer gjennom minst mulig sosial friksjon har blitt en kollektiv utfordring for hele verden."

Innleggene og debatten på Refleks-møtet på onsdag dreide seg mye om dette: Hvordan vil verden se ut i årene framover og hvordan bør små stater, som Norge, innrette seg for å møte endringene? Og hvordan skal vi veie interesser opp mot verdier i utenrikspolitikken?

- Vesten mister grepet

I sin innledning på et Refleks-møte på mandag sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at han av og til spør seg selv (les mer her):

"Hva vet vi om endringer? Hvordan forutsi – eller ha kunnskap om – endringer? Hva visste vi, i 1989 – rett før Berlinmuren falt (og akkurat da forrige stortingsmelding ble laget om norsk utenrikspolitikk), eller på 1950-tallet om mulighetene for petroleumsutvinning i Nordsjøen, eller på 1960/70-tallet om mulighetene for en stor norsk oppdrettsnæring? Hvem forutså, forutsa dette?"

C. Raja Mohan oppfordret oss i den forbindelse til å revurdere våre oppfatninger av Sør:

"Ideen om en Nord/Sør-kløft i verden har hatt et mektig grep på den globale meningsutvekslingen gjennom mange tiår. Denne kjekke delingen mellom utviklede land og utviklingsland, rike og fattige, stabile og ustabile, allierte og ikke-allierte, er imidlertid ikke lenger et effektivt redskap for å håndtere de nye utfordringene verden står overfor."

Her hjemme er Morgenblad-journalist Sten Inge Jørgensen blant de som har vært inne på samme tanker. I en kronikk i Dagbladet i mars i år skrev han bl.a. (les mer her):

"Den nye global virkeligheten tvinger oss til å se på verden med mer realistiske øyne. Noe av det første vi vil oppdage er at den klassiske doktrinen om slemme kapitalistiske vestlige land som utnytter de fattige, stemmer mindre og mindre. I dag er det faktisk slik at mange u-land anklager EU og USA for proteksjonisme - de krever økt markedsadgang på en rekke felt."

Skremmende og alternative scenarier til Nord/Sør-skillet er ikke mangelvare i vår tid, som sivilisasjonskrig, klimakrise, den gule fare og imperiets sammenbrudd (les mer her). - Vesten mister grepet, hevder Jørgensen i boka med med samme navn. I sin Dagblad-kronikk i mars utdypet han det slik:

"Framveksten av den nye multipolare verdensorden, der blant andre Kina, India, Brasil og Russland nekter å danse etter Vestens pipe, kan sette grå hår i hodet på noen og enhver. Ved første øyekast kan man fristes til å feire at den globale makten omsider blir mer spredt. Men i praksis ser vi samtidig at de internasjonale institusjonene går i lås. Verken FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken eller Det internasjonale valutafondet (IMF) er rustet til å takle de endrede maktforhold. Paradoksalt nok blir det derfor stadig vanskeligere å finne globale løsninger på felles utfordringer, selv om verden veves tettere sammen økonomisk. De nye stormaktene nekter å følge de gamle spillereglene, og Vesten klarer ikke å komme dem i møte ved å gi dem den innflytelsen de ønsker."

I en ny verden med nye trusler kan USA være god å ha, mente f.eks. tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg, i en kronikk i Dagbladet i februar i år (les mer her):

"Framveksten av totalitære, usynlege og til dels statslause krefter på den internasjonale maktmarknaden bør føre til nyorientering hos mange (både på venstre- og høgresida), særleg for alle dei som har eit fordomsfylt og kunnskapslaust forhold til Amerika."

Hvordan møte globaliseringen?

På onsdagens Refleks-møte var det Christoph Bertram, tidligere direktør ved Tysk Institutt for Internasjonale spørsmål og sikkerhetspolitikk (SWP), som snakket om hva globalisering betyr for utenrikspolitikk. Hans hovedpoeng var at globaliseringen bringer med seg usikkerhet og stadig skiftende utfordringer i en verden av gjensidig avhengighet. Derfor er utenrikspolitikk ikke lenger er noe et land kan gjøre alene, verken stormakter (som USA), eller småstater (som Norge): utenrikspolitikk må drives sammen med andre.

Han fikk tilslutning fra Ivo Daalder (Brookings Institution, USA), som la fram synspunkter fra supermakten. Han viste til at USA ved tusenårsskiftet hadde framstått som - og oppfattet seg selv som - verdens eneste supermakt, den første globalmakt. Syv år senere ser vi en spredning av makt i verden og at USA (alene) ikke takler verdens utfordringer. - USA har vært gjennom en realitetsorientering, sa Daalder og mente at også USA i framtida vil måtte erkjenne at utenrikspolitikk må drives sammen med andre.

Bertram pekte i den forbindelse på betydningen av:

  • koalisjonsbygging
  • evnen til å utvikle partnere
  • internasjonale regler
  • internasjonale institusjoner

Bertrams påstand var at:

"Norge er usedvanlig godt forberedt på å akseptere en verden av gjensidig avhengighet."

Og da tenkte han på Norges vilje og evne til å få andre med seg i utenrikspolitikken, med konkret henvisning til utenriksminister Jonas Gahr Støres innledende orientering om at han neste uke skulle delta på et møte om utenrikspolitikk og helse (herunder spørsmål knyttet til epidemier og å skaffe tilstrekkelig helsepersonell), sammen med kolleger fra Frankrike, Indonesia, Thailand, Sør-Afrika og Brasil.

Summen av innspill på møtet landet kanskje ikke så langt unna de tre hovedsporene for norsk utenrikspolitikk, som utenriksminister Jonas Gahr Støre skisserte i sin utenrikspolitiske redegjørelse i 2006. I hvilken grad Støres initiativ til en "snakkis" om norsk utenrikspolitikk vil endre på disse hovedsporene gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Oppdaterte medieklipp og -debatt:

  • Fare for populisme, Kronikk av Hans Morten Haugen i Dagbladet 18.12.07
    Norske interesser og verdier i en globalisert verden er temaet for et dialogprosjekt som Utenriksdepartementet har satt i gang denne høsten. Prosjektet, som bærer navnet Refleks, har som mål å ende opp i en Stortingsmelding. Navnet Refleks er allerede blitt forklart av Utenriksminister Jonas Gahr Støre med at «vi må teste våre utenrikspolitiske reflekser.» Nye reflekser kan gi nye svar.

Relevante saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Støres tre hovedspor for utenrikspolitikken:

  • Det første sporet handler om å støtte videreutviklingen av en internasjonal rettsorden, der maktbruk er regulert og uten at den sterkestes rett gjelder, der verdens land og folk ser seg tjent med å finne løsninger på vår tids store saker gjennom samarbeid.
  • Det andre hovedsporet handler om å ta vare på og videreutvikle forholdet til venner og allierte; om å være våre venners venn. Vi har vår forankring i NATO som er en hovedlinje i norsk utenrikspolitikk, våre nære bånd til nordiske land og europeiske land gjennom EØS-avtalen og andre ordninger, og et nært vennskap og samarbeid med USA.
  • Det tredje hovedspor i vår utenrikspolitikk handler om å utnytte de mulighetene vi har for å fremme fred, forsoning og utvikling. Med vårt gode utgangspunkt har vi et historisk ansvar for å bidra til at medmennesker som lever i konflikt og nød kan møte en framtid i fred og med utsikt til utvikling.

Hentet fra utenrikspolitisk redegjørelse i 2006.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.