Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden?

- Kunnskap gir makt, heter det, men en fersk undersøkelse av Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker antyder snarere at "Kunnskapsløftet" gjennom dagens skolebøker og gjeldende læreplaner gir avmakt. - Hvor ble det av internasjonalt medansvar og solidaritet? spør Hei Verden, som har bestilt undersøkelsen, mens FrP-byråd i Oslo, Sylvi Listhaug, går hardt ut og advarer mot "venstreradikalt tankegods" i norske skolebøker.

Fredag 07. mai 2010
Linker oppdatert: Tirsdag 01. juni 2010

Rapporten "Nord-Sør-perspektivet i norske skolebøker" (last ned her) er skrevet av Yngve Nordkvelle og Ingrid Tvete ved Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra organisasjonen Hei Verden (les mer her).

- Det er riktig å si at lærebøkene som er skrevet til læreplanreformen bringer mye informasjon om Nord/Sør-forhold, skriver de to forfatterne i en kronikk om rapporten i Norads magasin Bistandsaktuelt (les mer her). Likevel, i rapporten reiser forfatterne en rekke kritiske spørsmål til ettertanke for frivillige organisasjoner aktive overfor skoleverket, såvel som UD, Norad, Kunnskapsdepartementet, lærebokforfattere, lærere og andre aktører knyttet til skolen.

- Vi vil mene at det er mange temaer som blir stående som dilemmaer, hevder de to forfatterne bl.a. og spør:

"Rasisme forekommer, men hvordan kan en bekjempe det? Økonomisk vekst er et gode, men hva gjør en når økonomisk vekst ødelegger miljøet? Afrikas økonomi later til å bli stadig dårligere, men hvorfor er ikke bistand til noe hjelp? Dersom FN er et slikt utmerket internasjonalt samarbeidsorgan, hvorfor greier de ikke å etablere internasjonal rettferdighet? Når religioner og livssyn framhever menneskeverd, toleranse og nestekjærlighet, hvorfor er det så vanskelig å skape en mer rettferdig verden?"

Dette var også blant problemstillingene som ble tatt opp i debatt om rapporten på NRK P2's "Sånn er livet" denne uka, der professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, Tore Linné Eriksen, pekte på at "maktforhold og dominansforhold er erstattet med det mer ulne 'globalisering'" og at dette "endrede perspektivet får konsekvenser for handlingsdiskusjonene" (lytt her). Linné Eriksen uttrykte sin bekymring slik:

"Hvis man får kunnskap uten handlingsalternativer, så blir kunnskap ikke makt, men avmakt."

Formålet med læreplan i samfunnsfag er noe helt annet (les mer her):

"Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking."

Hjernevask eller handlingslammende politisk kompromiss?

Uavhengig av rapporten fra Nordkvelle og Tvete gikk FrP-byråd i Oslo, Sylvi Listhaug, i et innlegg i Dagbladet ut og advarte mot "hjernevask i skolen". Hun hevdet at "skolen er gjennomsyret av venstreradikalt tankegods" og skrev bl.a. (les mer her):

"Å lese Kosmos 10, er som å lese en brosjyre fra Attac. Med andre ord er innholdet så venstreradikalt at selv en sindig Arbeiderpartist vil heve øyenbrynet."

Debatten har rast i Dagbladet og andre kanaler etter utspillet, som blant annet har blitt møtt med sterke reaksjoner fra Rød Ungdom (les mer her) og tidligere kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (hør her). Kosmos 10 fra Fagbokforlaget er ikke med i utvalget av lærebøker som er vurdert av i rapporten fra Nordkvelle og Tvete, men både Listhaug og de to forfatterene synes å være enige om at det er vesentlig at ulike politiske syn kommer til uttrykk i lærebøker og undervisningen. Når det gjelder partipolitikk i skolebøkene er imidlertid Nordkvelles og Tvetes bekymring primært en annen enn Listhaugs:

"Handling og holdning kan sies å være stikkord for framtidig arbeid på denne sektoren. Skolen og læreplanene støter muligens mot yttergrensene av hva de formår å uttrykke innenfor det politiske kompromisset skolen arbeider innenfor."

I rapporten beskrives dette kompromisset slik:

"Det hersker en relativ tverrpolitisk enighet om at partipolitiske syn skal unngås i læreplanen. Prisen for dette er at politiske holdninger som kan knyttes for sterkt til partipolitiske posisjoner må unngås. Politiske og verdimessige holdninger i læreplanen som kan assosieres for sterkt til ett parti på ett sted i læreplanen vil dermed ofte balanseres med komplementære holdninger på andre steder. Læreplanen kan dermed holde på sin status som et kompromissdokument, der motsetninger forenes ved et mangfold, og en balanse i de iboende politiske ideologier (Tangerud 1980)."

Kunnskapsløftet og FNs tiår for bærekraftig utvikling

I Brundtlandkommisjonens rapport om miljø og utvikling - "Vår felles framtid" fra 1987 - sto det bl.a.:

"Skal man lykkes i å endre menneskers holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplysning engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig fremgang for menneskeheten."

Som en slags forsinket oppfølging av dette ble FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling lansert i mai 2005 (les mer her). Dette gjenspeiles i dagens læreplaner, men slik rapporten fra Hei Verden antyder gjenspeiles tiårets ambisjoner kanskje ikke i like stor grad i praksis. Da den nasjonale handlingsplanen for oppfølging av tiåret her hjemme ble presentert i 2006 varslet pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet karakteristisk nok "nye planer for miljøfag i skolen", mens utviklingsdimensjonen i stor grad var utelatt i både ord og handling (les mer her). Fraværet av et felles "narrativ" som ser miljø og utvikling i sammenheng ble tatt opp i en masteroppgave i 2007, der Kari Laumann konkluderte (les mer her):

"Oppbyggingen av miljø og utvikling i lærebøkene forsterker en oppfatning av verden der miljø er en naturressurs som skal forvaltes ved hjelp av vitenskap og teknologi. Utvikling forstås som moderne framskritt og studenter utfordres skjelden til kritisk refleksjon over hvordan deres egne verdier og livsstil påvirker miljøet og mennesker i andre deler av verden. Et vestlig verdensperspektiv tas for gitt og alternative perspektiver forekommer i liten grad."

I følge Laumann svekkes undervisningen for bærekraftig utvikling i Norge gjennom faglig og "narrativ" fragmentering, der utdanningen mangler et rammeverk for å forstå de ulike fagene i et bærekraftsperspektiv.

Lærerens rolle

Læreplaner og lærebøker stiller store krav til lærere. I rapporten står det bl.a.:

"Hvorvidt lærebøkene er egnet til å skape den kompetansen læreplanen bestiller er umulig å besvare. Det man kan si er jo mer relevant informasjon lærebøkene legger fram som undervisningsinnhold, jo større er sjansen for at så skal skje. Likevel kan eminente lærebøker ødelegges av uengasjert undervisning, og slette lærebøker gjøres til magisk litteratur av glimrende lærere."

I sin kronikk i Bistandsaktuelt utdyper de to forfatterne dette slik:

"Det er lærerne i skolen som sammen med elevene bringer liv til lærebøker og læreplaner. Undersøkelser av hvordan Kunnskapsløftet er innført viser at lærere og skoler blir overlatt til seg selv når det gjelder å gi kompetansemålene sammenhe"g og mening. Det vises ikke stor fantasi og oppfinnsomhet når lærebøkenes viten om verden skal omsettes i lokale planer."

Ny satsing på Nord/Sør-perspektivet og bærekraftig utvikling i skolen?

Regjeringen har i år en god mulighet til å rette opp feil og styrke utdanningen både når det gjelder Nord/Sør-perspektivet i skolen og den videre oppfølging av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Når det gjelder utdanning knyttet til Nord/Sør-perspektivet ble det i fjor foretatt en gjennomgang av situasjonen i Norge i regi av det europeiske nettverket GENE (Global Education Network Europe). I rapporten "Global Education in Norway" (les mer her) vises det bl.a. til det pågående arbeidet med utarbeidelse av veiledninger til læreplanene (les mer her) og Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009) om lærerutdanning (se her) og anbefales bl.a. etablering av en nasjonal komité for å styrke kvaliteten på opplæringen og samordning mellom ulike departementer og andre aktører. Når det gjelder nye veiledninger til læreplanene anbefaler rapporten at:

"... det utvikles overordnede, integrerete retningslinjer for "global utdanning", som skal brukes sammen med retningslinjene for de ulike fagene."

Paralelt arbeides det i år med en revisjon av Norges strategi for oppfølging av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling, som ble varslet i budsjettet for Kunnskapsdepartementet 2010 (les mer her):  

"Den nasjonale strategien for oppfølging av FNs tiår for berekraftig utvikling (2005–14) blir avslutta i 2010. Strategien er ein sentral del av den miljøpolitiske satsinga innanfor grunnopplæringa i dei nærmaste åra. Noreg vil framleis ta aktiv del i utdanningstiåret for berekraftig utvikling utover 2010, og Utdanningsdirektoratet vil få ansvaret for å revidere strategien i samarbeid med departementet."  


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Bistandens hodepine, debatt av Thomas Hylland Eriksen i Ny Tid 28.05.10
    Selvfølgelig kan ingen kreve at den norske stat eller norske organisasjoner kan løse problemene i Sør. Spørsmålet, som verken Bastøe eller Wold reiser i sine meget opplysende kommentarer, er ikke desto mindre om ikke bistanden, i sin nåværende form, koster mer enn den smaker. At skoleelever lærer å stille denne typen spørsmål, i stedet for å høre oppbyggelige historier om hvordan Norge redder verden, har iallfall ikke jeg noe imot.
  • Politisk indoktrinering?, debatt av Kristin Ward Heimdal i Dagsavisen 27.05.10
    Mistanken om at arrangørene for Oslo Freedom Forum har en skjult politisk agenda bak konferansen fremstår som en dårlig konspirasjonsteori.
  • Norsk bistand har bidratt til utvikling, debatt av Bjørn K. G. Wold i Ny Tid 21.05.10
    Gjennom formidlingen forenkles ofte forskernes uttalelser, men når Thomas Hylland Eriksen i følge Ny Tid 30. april uttaler at bistand ikke bidrar til utvikling, virker det rimelig å spørre om hvilken dokumentasjon han bygger på.
  • Politisk indoktrinering i skolen, kronikk av Bård Nikolas Vik Steen i Dagsavisen 10.05.10
    Frps Oslo-byråd Sylvi Listhaug har nylig gått hardt ut mot det hun mener er politisk indoktrinering i norsk skole. Her skal hun få en sak å henge fingrene i. Oslo Freedom Forum (OFF) dekket den siste uka i april deler av Karl Johan med bannere som framhevet forumets viktige rolle som forkjemper for menneskerettighetene.
  • Unyansert om bistand, debatt av Per Øyvind Bastøe i Ny Tid 07.05.10
    En konstruktiv debatt om norsk bistand bør ta utgangspunkt i spørsmålet "når virker bistand?". For Norad er det viktig at både positive og negative erfaringer med bistand og bistandsvirkemidler trekkes inn og systematiseres på en solid måte. Slik kunnskap kan utnyttes både til å gjøre utviklingspolitikken bedre, og til å ta stilling til hvilke virkemidler som bør styrkes og hva som bør reduseres. Denne type diskusjoner bør finne sin vei inn i lærebøkene. Her ønsker vi også Hylland Eriksen og andre akademikere velkommen til å være med å diskutere.
  • Objektive skolebøker? (mp3), Sånn er livet, NRK P2 05.05.10
    Bør og kan en lærebok være nøytral? Mens politikere den siste tiden har kalt innholdet i skolebøker for venstrevridd hjernevask, mener bistandsorganisasjon at ungene ikke lærer nok om verdens urettferdighet.
  • - Uproduktiv selvplaging, Ny Tid 30.04.10
    Thomas Hylland Eriksen synes det er bra at moral og bistand får mindre plass i nye skolebøker.
  • Vage læreplaner, Klassekampen 24.04.10 (ikke på nett)
    - For vage læreplaner og for mange elendighetsbeskrivelser, sier forskere som har studert Nord/Sør-perspektivet i norsk skoleundervisning.
  • Dette lærer de på skolen, Ny Tid 23.04.10
    "I-land" og "u-land" er erstattet med "globalisering" i norske skolebøker, og mens Attac får bred omtale, er Norad knapt nevnt. Skolen er blitt bistandskritisk og legger liten vekt på solidaritet viser ny rapport.
  • Skal vi ikke dele rettferdig?, kommentar av Stian Bromark i Dagbladet 24.04.10
    Skolen har forandret samfunnet og omvendt. Det Listhaug betrakter som «feilinformasjon» er i dag mainstream tankegods. «Politisk korrekt», om du vil. Det er der skolebøkene skal befinne seg, de skal ikke kopiere Frp's særegne verdensbilde.
  • Elever utsatt for politisk hjernevask (mp3), NRK P2 Dagsnytt 18 23.04.10
    Elever blir utsatt for politisk hjernevask av lærebokforfattere, mener Sylvi Listhaug. - Frp ser helt annerledes på verden enn de fleste andre, svarer tidligere kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell.
  • - Kan ikke regne med at lærebøkene skal videreformidle FrPs vranglære, Dagbladet.no 23.04.10
    Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug går i dag ut mot det hun mener er politisk hjernevask i skolebøker - spesielt i læreboka «Kosmos 10».
  • Beskylder lærebokforfattere for politisk hjernevask, Dagbladet 23.04.10
    Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug  er sjokkert og oppgitt over det hun mener er skjult politisk propaganda i skolebøker i grunnskolen.
  • - Nesten som å lese partiprogrammet til Rødt, NRK-Østlandssendingen 23.04.10
    – Hadde jeg hatt barn som hadde denne boka på pensum, så hadde jeg satt ned foten, sier Listhaug til Dagbladet.
  • Hjernevask i skolen, debatt av Sylvi Listhaug i Dagbladet 22.04.10
    Skolen er gjennomsyret av venstreradikalt tankegods.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra rapporten:


Vi har sett at verken læreplanens generelle del eller læreplanene for samfunnsfag og RLE i vårt perspektiv kan sies å være sterkt retningsgivende eller konsise i forhold til å utvikle kunnskaper, holdninger eller ferdigheter som vil styrke arbeidet for global solidaritet, fattigdomsbekjempelse, økologisk forståelse og medansvar i samfunnet.

_____

Handling og holdning kan sies å være stikkord for framtidig arbeid på denne sektoren. Skolen og læreplanene støter muligens mot yttergrensene av hva de formår å uttrykke innenfor det politiske kompromisset skolen arbeider innenfor.

_____

Norske skolelever får langt mer lesestoff om hinduisme enn om India, mer om Islam enn om kultur, levesett, geografi og historie i de områdene muslimer bor, vil vi tro. Fordi religiøse riter og handlinger er konkrete og faktaorienterte kan dette føre til en overdrivelse av det religiøse aspektet ved deres kultur og levevis.

_____

Lærebøkene bruker ikke konsistente begreper om verdens utvikling. Nord-Sør – som er et viktig begrep i undersøkelsens oppdrag – er ikke mye brukt. Globalisering er hyppigere brukt, men uten de noe tydeligere konnotasjonene om systematiske forskjeller som Nord-Sør-begrepet signaliserte tidligere. Historiske begrep som ”Vesten”, ”Tredje verden” osv. forekommer. Utviklingen framstilles som positiv for de regionene som opplever økt økonomiske vekst.

_____

Kolonisering og imperialisme behandles på mange sider i historiebøkene, men koloniseringens nye gevanter – og kontinuiteten fram til våre dagers ”globalisering” er ikke tegnet særlig klart. Utviklingshjelp beskrives som nevnt i meget begrenset grad, men det reises likevel tvil om dette er et gode for utviklingslandene – uten at alternativ skisseres.

_____

Sør-perspektiver på globale utfordringer forblir ukjent for leseren. Globaliseringsspørsmål drøftes spesielt i lys av nord-politikk.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.