Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Partiprogrammer 2017-2021:

KrF - om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk 2017-2021

Teksten nedenfor er hentet fra KrFs Stortingsprogram 2017-2021:
Det handler om mennesker

Mandag 14. august 2017

Human, ansvarlig og rettferdig innvandringspolitikk

Vi har et ansvar for å handle når noen lider nød uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hvordan de har valgt å leve sine liv. KrF mener det er en verdi at folk skal kunne bevege seg så fritt som mulig. Samtidig er det nødvendig å regulere innvandringen av flere grunner, blant annet for å ivareta behovet for en god integrering av de som kommer.

Norge spiller en viktig rolle i den internasjonale håndteringen av større bevegelser av mennesker over landegrenser. Mennesker som kommer til Norge er viktige ressurser for vårt samfunn, og må raskt integreres og inkluderes i lokalsamfunnene i landet. Det er samtidig viktig at innvandringen reguleres og at asylinstituttet opprettholdes, slik at vi sikrer god integrering av dem som skal bli i Norge. Det internasjonale samarbeidet må styrkes slik at ikke noen få land tar en uforholdsmessig stor andel flyktninger, og for å sikre at flere bidrar med støtte til nærområdene. Norge bør delta aktivt i et forpliktende europeisk samarbeid om fordeling av flyktninger og asylsøkere mellom europeiske land. Norge må støtte FNs høykommissær for flyktninger både politisk og økonomisk, og høykommissærens anbefalinger bør i all vesentlighet følges.

Asylsøkere og mottakssystemet

KrF mener Norge skal ha en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk. Det innebærer at asylsøkere som har reelt beskyttelsesbehov raskt skal få opphold og bosettes i en kommune, og at asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse raskt får en utreisefrist og informasjon om mulighetene ved frivillig retur. Dersom en asylsøker med avslag på sin søknad ikke drar innen utreisefristen, skal det tas i bruk tvangsretur.

Det er viktig med en effektiv og rask behandling av asylsøknader, slik at asylsøkerne på et tidlig tidspunkt får avklart sin situasjon. Asylsøkere må på et tidlig tidspunkt få god informasjon om det norske regelverket.

Store asyltilkomster reduserer lands vilje til å kunne ta imot kvoteflyktninger. Norge må arbeide for internasjonale løsninger som motvirker bruken av livsfarlige flyktningruter og forhindre menneskesmugling. Det bør blant annet opprettes felleseuropeiske sentre i nærområdene til land mange flykter fra, der flyktninger kan få sin asylsøknad vurdert uten at de først tvinges ut på lange, farefulle reiser. Det er nødvendig å sikre et system som gjør at flyktninger med størst behov for beskyttelse blir prioritert for gjenbosetting og at forholdene i nærområdene forbedres slik at mennesker er i trygghet i nærområdene. Norge bør være en pådriver for å hjelpe flyktninger i deres nærområder gjennom bistand til husly, grunnleggende helsehjelp og skolegang. Det bør også etableres ordninger som sikrer at flyktninger kommer i arbeid og aktivitet den tiden de søker tilflukt i naboland.

Skal vi lykkes med integreringen, må den starte fra dag én. Ofte tar det tid fra søknaden blir innvilget til man blir bosatt i en kommune. I slike situasjoner er det viktig å starte integreringen i mottaket i form av obligatorisk språkopplæring og undervisning i samfunnsfag. Det bør legges til rette for arbeid og aktivitet gjennom å senke terskelen for å få midlertidig arbeidstillatelse og ved et nært samarbeid med frivillig sektor. Den byggtekniske standarden på asylmottakene er i dag svært dårlig og må derfor heves. Muligheten for at asylsøkere kan bidra i små oppgraderinger må vurderes for å bidra til aktivitet i mottakene.

Frihetsberøvelse er den sterkeste inngripen i enkeltmenneskers frihet. KrF mener derfor internering/fengsling kun skal tas i bruk der det foreligger straffbare handlinger til grunn for avslaget. Alternativer til fengsling må alltid vurderes. KrF mener det skal benyttes andre alternativer enn internering for barnefamilier ved tvangsretur. Dersom barnefamilier eller enslige mindreårige asylsøkere skal interneres skal dette skje på eget utreisesenter tilpasset deres behov.

Barn som søker asyl

Barna får ofte rask tilknytning til lokalsamfunnet. Barn som kommer sammen med sin familie er spesielt utsatt når behandlingen av asylsøknaden tar lang tid. Derfor er det avgjørende med en effektiv saksbehandling for denne gruppen. Barn skal ikke lide for foreldres feil eller at myndighetene bruker lang tid på å avklare familiens sak. I situasjoner der barn har fått en sterk tilknytning til landet skal dette gi grunnlag for opphold i Norge.

Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe. De har ofte vært gjennom svært traumatiske opplevelser i hjemlandet eller på reisen, og har et stort behov for et trygt og godt omsorgstilbud. Årlig forsvinner rundt 100 barn og ungdommer fra asylmottakene, og dette er uakseptabelt. Ungdommene kan bli trukket inn i kriminelle miljøer, blitt utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som for eksempel menneskehandel. Enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold eller med avslag er spesielt sårbare for rekruttering, fordi de ofte er preget av manglende fremtidsutsikter og samtidig ser det som uaktuelt å vende tilbake til hjemlandet. KrF ønsker derfor å styrke omsorgen rundt disse barna gjennom at barnevernet overtar ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere.

Overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) er mennesker som er spesielt sårbare i flyktningleirer og i konfliktrammede områder. KrF mener dette er en ordning som sikrer at de menneskene som har størst behov får komme til et trygt land, og mener Norge til enhver tid må vurdere antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot og hvilke land som skal prioriteres basert på UNHCRs anmodninger og våre internasjonale forpliktelser.

Familiegjenforening

KrF ønsker å legge til rette for at familier skal kunne leve sammen, og at prosessen frem mot oppholdstillatelse er ryddig, rask og effektiv. Lang ventetid for familiegjenforening gjør at familier over lengre tid blir holdt avskilt, og at livene blir satt på vent. KrF vil intensivere arbeidet for å redusere saksbehandlingstiden for familiegjenforening.

Forfølgelse på grunn av tro og livssyn

Selv om retten til å ha, velge, gi uttrykk for, utøve og skifte religion er godt forankret i menneskerettighetene, er virkeligheten i mange land i verden langt fra fri utøvelse av religion. Forfølgelse på grunn av tro og livssyn er et økende problem verden må forholde seg til. Kompetansen på trosforfølgelse og konvertitter bør styrkes i utlendingsforvaltningen. Norge har plikt til å gi beskyttelse til de som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin tro eller overbevisning ved retur til hjemlandet.

Det er svært viktig å sikre beskyttelse av religiøse minoriteter på mottakene, blant annet gjennom å være oppmerksom og lydhør for deres situasjon og ved å gi klar informasjon til alle som bor på mottak om at trosfrihet gjelder alle, også med tanke på å skifte religion.

Arbeidsinnvandring

Antallet innvandrere som er i Norge som arbeidsinnvandrere er mange ganger større enn antallet mennesker som kommer til Norge på flukt. Arbeidsinnvandring er positivt for det norske samfunnet, i form av større mangfold og bredere kompetanse. I en stadig mer globalisert verden må vi legge til rette for at folk kan bevege seg over landegrenser.

KrF vil

  • redusere saksbehandlingstiden for asylsøknader og familiegjenforening. 

  • styrke tilbudet om fri rettshjelp for asylsøkere. 

  • at internering begrenses til kun de tilfellene der det foreligger straffbare handlinger 
til grunn for avslaget. 

  • at det opprettes et eget utreisesenter for barnefamilier og enslige mindreårige asylsøkere. 

  • at Norge skal bidra til utviklingen av et internasjonalt regelverk for mennesker som 
er på flukt på grunn av klimaendringer. 

  • at personer som dømmes for vold mot ektefelle som er kommet til Norge ved familieetablering, skal miste retten til ny familieetablering ved en senere anledning. 

  • at personer som har midlertidig oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening/familieetablering og som det er sannsynliggjort at er ofre for vold og overgrep skal få oppholdstillatelse. 

  • innføre andre straffereaksjoner enn utvisning ved brudd på utlendingsloven. 

  • at UNE ikke skal kunne instrueres for å sikre deres uavhengighet som klageorgan.

  • at det opprettes hurtigløp for asylsøkere med stor sannsynlighet for opphold og stor sannsynlighet for retur. 

  • sikre asylsøkere som mest sannsynlig vil få innvilget opphold mulighet for å starte norskopplæring og integreringsprogram i påvente av endelig vedtak, mens søkere som med all sannsynlighet ikke får opphold får annet tilbud. 

  • at dagens anbudssystem for asylmottak bør endres og det bør stilles mer definerte krav til kvalitet. 

  • at asylsøkere får midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles. 

  • at barnevernet overtar omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.
  • at det innføres en bemanningsnorm på mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
  • gå tilbake til en refusjonsordning for tjenester til enslige mindreårige asylsøkere og at refusjonen settes til 90 %. 

  • fjerne adgangen til midlertidige tillatelser i medhold av utlendingsforskriftens § 8-8 for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16-18 år. Ungdommene må enten returneres til omsorgspersoner i hjemlandet ved hjelp av ordninger for frivillig retur eller gis ordinær tillatelse etter utlendingslovens § 38. 

  • at det utvikles og implementeres kartlegginger ved alle asylmottak for å avdekke sårbarhet hos enslige asylsøkende barn. 

  • at det opprettes uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.

  • at det opprettes team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at
barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak. 

  • at antallet overføringsflyktninger følger anmodninger fra UNHCR. 

  • at mennesker med medisinske behov, kvinner og barn, personer med nedsatt funksjonsevne og sårbare minoriteter prioriteres ved utvelgelse av overføringsflyktninger. 

  • øke integreringstilskuddet. 

  • at det åpnes for selvbosetting, men med unntak i enkelte områder. 

  • at religiøs tilknytning skal gjennomgås i første asylintervju. 

  • at alle konverteringssaker blir behandlet i nemndmøter med personlig oppmøte. 

  • styrke og sikre tolketjenesten. 

  • at papirløse skal få tilgang til helsehjelp utover øyeblikkelig hjelp. 

  • sikre asylsøkere veiledning og informasjon gjennom hele søknadsprosessen. 

  • at FNs barnekonvensjon og prinsippet om barns beste skal være styrende for asylpolitikken. 

  • at Norge må bidra mer aktivt for å ivareta sikkerheten til forfulgte kristne og andre religiøse minoriteter som er forfulgt for sin tros skyld. 

  • at familieforening også gjelder søsken med særskilte psykiske eller fysiske behov i første ledd når økonomiske krav er innfridd. 


Artikkel 14.1 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter:

 Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

Noen viktige begreper:

Asyl: Fristed for personer som er flyktninger i flyktningkonvensjonens forstand. De som får innvilget asyl i Norge, får arbeids- eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.

Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Flyktning: I alminnelig norsk språk brukes betegnelsen om personer på flukt av forskjellige årsaker, for eksempel krig, uroligheter, menneskerettighetsovergrep eller miljøkatastrofer. I fagterminologi betyr det en person som har fått asyl i Norge og som fyller kriteriene i flyktningkonvensjonen.

Innvandrer: Innvandrerbegrepet er avgrenset til å gjelde utenlandskfødte personer med to utenlandskfødte foreldre. Barn av innvandrere, født i Norge, faller utenfor denne definisjonen. De er imidlertid en undergruppe av kategorien personer med innvandrerbakgrunn.

Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet.

Overføringsflyktning: Begrepet brukes i utlendingsloven om flyktninger som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget, etter forslag fra regjeringen, fastsetter en treårig kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge.

Andre punkter i KrF program:

Verdibasert utenrikspolitikk

Mennesker på flukt og vandring

I en verden hvor flere titalls millioner mennesker ser seg nødt til å legge på flukt eller migrere til andre steder, ser KrF det som helt avgjørende at Norge tar sitt ansvar for at flyktninger skal få den beskyttelsen de har krav på. Utgangspunktet bør være å forebygge årsakene til at folk legger på ut flukt og større folkevandringer. Da er man nødt til å anerkjenne at årsakene er sammensatte, med alt fra krig, klimaendringer, dårlig styresett, fattigdom og tap av fremtidstro. Når store flyktningkatastrofer oppstår, eller store folkemengder mister fremtidshåpet der de er, bør Norges rolle være å legge til rette for at flest mulig kan få hjelp nærmest mulig hjemmene sine. Mange mennesker er likevel nødt til å finne beskyttelse utenfor området de bor i, og mange av dem vil søke seg mot trygge land som Norge. Mangel på lovlige veier til Europa gjør fluktruten livsfarlig, og det er et sterkt behov for at flere flyktninger hentes til trygge land på lovlig vis. Norge bør derfor støtte opp om ordningen med kvoteflyktninger gjennom FN, som i dag er den beste måten å sikre en lovlig og trygg vei til beskyttelse for de flyktningene som trenger det mest. KrF mener Norge bør ta en internasjonal lederrolle i arbeidet med å gi beskyttelse til mennesker på flukt, både ved å ta imot et stort antall kvoteflyktninger, øke hjelpen til nærområdene der flyktningene kommer fra og ved å arbeide internasjonalt for bedre ansvarsfordeling mellom trygge land. For mer om dette, se kapittelet «Human, ansvarlig og rettferdig innvandringspolitikk».

KrF vil

  • at Norge arbeider for et system som gjør at flyktninger med størst behov for beskyttelse blir prioritert for gjenbosetting og at forholdene i nærområdene forbedres slik at mennesker er i trygghet i nærområdene. 

  • at Norge bør øke antallet kvoteflyktninger som tas imot gjennom FN hvert år betydelig. 

  • øke bistanden og støtten til land som er vertskap til store flyktninggrupper, samtidig som det stilles strenge krav til innfrielse av grunnleggende menneskerettigheter for flyktningene. 

  • åpne for at flere kvoteflyktninger kan komme til Norge gjennom bruk av sponsorstøtte fra sivilsamfunnsaktører. 

  • at Norge skal ta initiativ til reell ansvarsfordeling mellom europeiske land når det gjelder mottak av asylsøkere som kommer til Europa. 

  • gjøre ordningen med «Students at Risk» til en permanent ordning. 

  • forebygge flukt og migrasjon relatert til klima og naturkatastrofer ved å prioritere forebyggende tiltak og klimatilpasning på̊ regionalt, nasjonalt og lokalt nivå̊ i sårbare stater som del av den humanitære innsatsen. 


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. oktober
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.