Hva vil elevene ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20–30 år? Det spørsmålet fikk det offentlig oppnevnte Ludvigsenutvalget i oppdrag å svare på. Mandag denne uke la utvalget fram sin utredning: "Fremtidens skole".

Blant de som har fulgt og bidratt med innspill til utvalgets arbeid er internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Brita Phuthi, og Judith Klein i RORG-samarbeidet. "Vi håper fremtidens skole sees i et globalt perspektiv!", skrev de i et felles innlegg i Dagsavisen (nye meninger) sist mandag og utvalgsleder Sten Ludvigsen er langt på vei enig. I et innlegg i Aftenposten samme dag skrev han bl.a.:

"Samfunnsendringer knyttet til globalisering, økt mangfold og individualisering gir behov for å legge økt vekt på demokratisk deltagelse og det å leve sammen i et samfunn. Kunnskap om samfunnet og verden rundt oss kan bidra til personlig utvikling, kritisk refleksjon og et informert og godt fungerende demokrati. Demokratisk kompetanse handler om å utvikle holdninger og anvende kunnskap."

- Utdanning for globalt medborgerskap er noe av det beste vi kan gjøre for å sikre fremtiden og menneskeheten 

Arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling er nært knyttet til en økende interesse for begreper som "globale borgere" og "globalt medborgerskap". Ett av de tre hovedmålsettingene i utdanningsinitiativet til FNs generalsekretær Ban Ki-moon, "Global Education First Initiative", er nettopp "å fostre globalt medborgerskap" og "utdanning for globalt medborgerskap", eller "Global Citizenship Education" (GCE), er et av de strategiske arbeidsområdene i UNESCOs utdanningsprogram for 2014-2017.

Nå tas det til orde for å sette globalt medborgerskap i sentrum for de nye bærekraftsmålene og post 2015-agendaen. Da UNESCOs visepresident, Sør-Koreas FN-ambassadør, Oh Joon, nylig talte på en internasjonal konferanse om utdanning for globalt medborgerskap pekte han på at det nå er konsensus om GCE og mente at:

"Utdanning for globalt medborgerskap (GCE) er noe av det beste vi kan gjøre for å sikre fremtiden og menneskeheten."

Om dette temaet også kommer opp på den forestående globale høynivåkonferansen om utdanning for utvikling, som Norge har invitert til i Oslo 6.-7. juli, gjenstår å se. Utenriksminister Børge Brende (H) har i utgangspunktet et annet hovedperspektiv på Norges lederrolle i det internasjonale arbeidet med utdanning:

"Det trengs et globalt løft for å sikre at flest mulig barn og unge får tilgang til en utdanning av god kvalitet. Norge tar en lederrolle for å få til dette blant annet ved å doble satsingen på utdanning frem til 2017." 

Da FNs spesialutsending for global utdanning, Gordon Brown, deltok på møte om global utdanning i april i fjor i regi av Utenriksdepartementet og Global Campaign for Education, var han imidlertid tydelig i sitt syn på betydning av utdanning av globale medborgere:

"Jeg tror at utdanning av globale medborgere er livsviktig for en fremgang vi kan ha, ikke bare med å forbedre verden, men for å sikre at unge mennesker i særdeleshet forstår ansvaret vi har for hverandre." 

Utdanning for bærekraftig utvikling krever flerfaglig helhetsforståelse

I Brundtlandkommisjonens rapport om miljø og utvikling - "Vår felles framtid" fra 1987 - sto det bl.a.:

"Skal man lykkes i å endre menneskers holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplysning engasjerer store folkegrupper. En slik kampanje må begynne nå for å legge grunnlaget for bærekraftig fremgang for menneskeheten."

Å klare å se miljø og utvikling i sammenheng har imidlertid vist seg vanskeligere enn mange hadde trodd. I en masteroppgave (The Missing Story) om utdanning for bærekraftig utvikling i 2007 tok Kari Laumann opp utfordringer knyttet til fraværet av et felles "narrativ" og konkluderte:

"Oppbyggingen av miljø og utvikling i lærebøkene forsterker en oppfatning av verden der miljø er en naturressurs som skal forvaltes ved hjelp av vitenskap og teknologi. Utvikling forstås som moderne framskritt og studenter utfordres sjelden til kritisk refleksjon over hvordan deres egne verdier og livsstil påvirker miljøet og mennesker i andre deler av verden. Et vestlig verdensperspektiv tas for gitt og alternative perspektiver forekommer i liten grad."

Behovet for en styrket helhetlig forståelse ble også tatt opp av Phuthi og Klein opp i deres innlegg i Dagsavisen i denne uke:

"Undersøkelser viser at unge mangler helhetlig forståelse av hvordan klima, miljø, fattigdom, ulikhet og konflikt henger sammen globalt."

Nå deler Ludvigsenutvalget i all hovedsak denne problemforståelsen og i utredningen står det bl.a. at:

"Bærekraftig utvikling har en forankring i naturfag, men det er også flerfaglig og krever en flerfaglig tilnærming. Utvalget mener at bærekraftig utvikling bør styrkes i læreplanverket og integreres i flere fag, spesielt i samfunnsfagene og naturfagene."

Likeledes står det at: 

"Kompetanser knyttet til bærekraftig utvikling i læreplanene har tre hoveddimensjoner: sosialt miljø, økonomi og naturmiljø. Disse tre områdene henger sammen og gir rom for å behandle temaer flerfaglig." 

I et innlegg i Aftenposten samme dag utdyper dessuten utvalgsleder Sten Ludvigsen at faglige kunnskaper alene ikke er nok:

"Klimaendringene kan illustrere hvordan kompetanse kan inkludere både faglige kunnskaper, etiske vurderinger og evne til handling. Her er ikke kunnskap om hva som skaper temperaturstigningen på jorden tilstrekkelig. Elevene må også utvikle holdninger til bærekraftig utvikling og kunne gjøre etiske vurderinger av konsekvenser for natur og for menneskers hverdag."

Utvalgets synspunkter og anbefalinger harmonerer godt med ett av de bærekraftsmålene (mål 4.7) som nå ligger i det såkalte null-utkastet til nye bærekraftsmål, som skal behandles og vedtas i FN senere i år:

"Å sikre, innen 2030, at alle elever tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å fremme bærekraftig utvikling, herunder gjennom blant annet utdanning for bærekraftig utvikling og bærekraftig livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme en kultur for fred og ikkevold, globalt statsborgerskap og verdsettelse av kulturelt mangfold og av kulturens bidrag til bærekraftig utvikling." 

Behov for å styrke også norsk skole

– Det vi trenger nå er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men en omskolering av de rike i nord, uttalte Sibusiso M. Bengu, som var Sør-Afrikas utdanningsminister i Nelson Mandelas første regjering, i forbindelse med FN-toppmøtet om miljø og utvikling i 1992. Nettopp en slik forståelse ligger til grunn for at internasjonalt utvalg i Folkehøgskolen har tatt til orde for en "omskolering av de rike for bærekraftig utvikling", slik også leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, nylig tok til orde for "en helhetlig satsing på bærekraftig utdanning både i rike og fattige land". Og det trengs, også hos oss.

Skolen blir av mange blitt sett på som en viktig arena for barn og unges læring om bærekraftig utvikling og internasjonale forhold. En befolkningsundersøkelse, gjennomført i forbindelse med en gjennomgang av UD/Norads tilskudd til norske organisasjoners opplysningsarbeid i 2003, viste imidlertid at skolen, som kilde til kunnskap og informasjon om utviklingsrelaterte spørsmål, scoret svært lavt. Da en av organisasjonene som mottar slik støtte, Hei verden, i 2010 la fram en kartlegging av Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker ble det stilt en rekke kritiske spørsmål. I sitt innlegg i Dagsavisen viser Phuthi og Klein til serien Sweatshop, et samarbeid mellom Aftenposten og FIVH som nylig vant Gullruten for beste reality, der fikk vi se norske ungdommers reaksjoner da de forsto hvordan klærne våre ble laget. Frida Ottesen, som i serien fikk prøve seg som tekstilarbeider i Kambodsja, sa i den forbindelse: 

"At vår shopping av moteklær henger sammen med at andre sulter burde vi lært om tidligere. Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg."

Med ny og forsterket fokus på behovet for utdanning for bærekraftig utvikling vil formodentlig slike temaer gis en flerfaglig og bedre tilnærming i skolen i årene som kommer. I den forbindelse vil det også bli viktig at dette kommer med i det pågående arbeidet med revisjon av nasjonale retningslinjer for lærerutdanningen. Dette ble da også satt på dagsorden da Senter for IKT i utdanningen inviterte til konferanse om nasjonale retningslinjer for lærerutdanningen i mars i år:

"Et overordnet mål for alle lærerutdanninger, er å utdanne og danne lærere som kan bidra til at barn og unge blir aktive medborgere i et komplekst samfunn preget av mangfold. Digital kompetanse og globalt medborgerskap er to av kjerneområdene i en slik dannelse og er også gjennomgående temaer i alle fag og kunnskapsområder i lærerutdanningene. Hvordan kan disse integreres i utdanningen? Dette er  blant temaene som blir belyst i konferansen, som er viet arbeidet med retningslinjene i sin helhet."

Aktuelle lenker:

• Hovedutredningen er her: Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser, Ludvigsenutvalget 15.06.15
• Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015:8)
• Kunnskap for vår felles framtid. Nasjonal strategi for utdanningstiåret for bærekraftig utvikling 2012-2015, Kunnskapsdepartementet
• UNESCOs Roadmap for implementing the Global Action Programme for Education for sustainable Development, UNESCO
• Global utdanningskonferanse i Oslo, UD 19.04.15
• The Oslo Summit on Education for Development, 6-7 juli 2015

Tidligere saker om utdanning for bærekraftig utvikling på rorg.no:

• Samfunnsfag og kritisk tenkning for verdensborgere (skole), rorg.no 03.02.15
• Utdanning for bærekraftig utvikling, rorg.no 08.05.13
• Utviklingspolitikk for globale borgere, rorg.no 03.05.12
• Kunnskap-holdning-handling?, rorg.no 12.03.12
• Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden?, rorg.no 07.05.10
• Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling?, rorg.no 12.05.12 

Medieklipp og -debatt:

• Ludvigsen-utvalget burde prioritert klarere mellom mål for norsk skole, lederkommentar i Aftenposten 16.06.15
  I tillegg løfter utvalget frem tre viktige, flerfaglige temaer som må være tydelige i læreplanverket: Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring.
• Ny rapport: Dette blir viktig i fremtidens skole, Aftenposten 16.05.15
  Hva trenger barna å lære på skolen dersom vi ser 20-30 år frem i tid? Ludvigsen-utvalget har levert sine anbefalinger til Regjeringen i dag.
• Mer fart i faglig fornyelse, kommentar av Sten Ludvigsen i Aftenposten 15.06.15
  Utdanning. Hva trenger elevene å lære i skolen hvis vi skal se 20–30 år frem i tid?
• Fremtidens skole i et globalt perspektiv?, kommentar av Brita Phuthi og Judith Klein i Dagsavisen (nye meninger) 15.06.15
  I dag legger Ludvigsenutvalget frem sine anbefalinger for fremtidens skole. Vi håper fremtidens skole sees i et globalt perspektiv!