Hvordan vil Brende styrke samstemtpolitikken?
I Stortingets spørretime denne uka viste Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til OECD/DACs kritiske merknader til bl.a. norsk samstemt politikk for utvikling og etterlyste en utviklingspolitisk redegjørelse fra utenriksministeren. - Jeg vil gjerne redegjøre for en fremtidsrettet utviklingspolitikk, svarte Børge Brende (H), men om samstemtpolitikken i blåblå praksis blir noe mer og annet enn svekket tollvern for norske bønder og tilrettelegging for norske investeringer i Afrika gjenstår å se.
Foto av Børge Brende: M.B. Haga/UDI Sundvolden-plattformen utarbeidet etter stortingsvalget sist høst sa den blåblå regjeringen at den blant annet vil "gi en årlig utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget for å bidra til en bredere debatt om mål og virkemidler i utviklingspolitikken, dersom Stortinget ønsker dette". Dette har tidligere blitt etterlyst av blant andre ForUM, RORG-samarbeidet og Bistandstorget. Både regjeringsskiftet og den nylig fremlagte gjennomgangen fra OECD/DAC bærer bud om mulige endringer i utviklingspolitikken og i spørretimen på Stortinget sist onsdag stilte KrFs Kjell Ingolf Ropstad blant annet følgende spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H):
"Vil utenriksministeren komme til Stortinget med en redegjørelse, slik at Stortinget kan få en god debatt om de viktige endringene som kan komme?
Dét ville Brende gjerne. Han orienterte imidlertid om det denne våren først ville bli en utenrikspolitisk redegjørelse, men la til at endringer i utviklingspolitikken vil bli "et viktig element".
Styrket samstemt politikk for utvikling uten utviklingsminister?
Siden Stortinget i 2009 behandlet den rødgrønne regjeringens stortingsmelding om utviklingspolitikk (Klima, konflikt og kapital) har det vært bred politisk enighet om behovet for en samstemt politikk for utvikling, slik en samlet utenrikskomite også ga uttrykk for den gangen:
"Komiteen støtter arbeidet for å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen."
Tross årlige rapporter fra regjeringen til Stortinget om dette har grunnlaget for Kirkens Nødhjelps karakteristikk fra 2011, "mer ustemt enn samstemt", knapt blitt svekket. Den blåblå regjeringen har imidlertid gitt klare signaler om at den ønsker en styrket samstemt politikk for utvikling, både i Sundvolden-plattformen og gjennom endringer i departementsstrukturen:
"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."
- Det at vi ikke får en utviklingsminister er den største skuffelsen med denne regjeringen, sa imidlertid KrF-leder Knut Arild Hareide etter at den nye regjeringen ble presentert sist høst, mens tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) ikke var så bekymret. Hvem av dem som får rett gjenstår å se, men i denne saken var nok regjeringspartiene først og fremst inspirert av innspill og forslag fra forskerne Henrik Thune og Leiv Lunde, som i boka "Hva Norge kan være i verden" blant annet forslo nettopp avvikling av utviklingsministerposten.
Ropstad: Noe må gjøres!
I EU og våre naboland Sverige og Danmark er det viktige prosesser på gang for å styrke arbeidet med samstemt politikk for utvikling. Her hjemme fikk regjeringen i januar råd fra OECD/DAC om hva som kan gjøres og som i OECD/DAC-rapporten (Peer Review of Norway 2013) ble oppsummert slik:
"Norge må iverksette tilstrekkelige systemer for overvåking, analyse og politiske tilbakemeldinger for å levere på sin brede visjon og demonstrere resultater."
- De sa (...) at samstemthetsrapportene var for lite fruktbare: Vi gir med den ene hånden, men vi tar for mye tilbake med den andre, sa Ropstad i Stortinget og trakk særlig fram problemene med å utvikle samstemtpolitikk på tvers av departementene:
"OECD-rapporten sa som sagt bl.a. at samstemthetsrapportene som leveres i dag blir kontrollert av hver enkelt minister, så hvis utenriksministeren ønsker å ha kritikk på andre ministres områder må de godkjenne kritikken – noe som ikke kommer til skje. Det viser at hvis en skal få til den samstemtheten i politikken, for å skape en best mulig utvikling, må en gjøre noe med det."
Akkurat dét er de også samstemte om i EU og CONCORD laget i fjor en oversikt - Overview of PCD Systems in some EU Member States - over hvor langt ulike EU-land var kommet i prosessen. I innledningen skrev de blant annet:
"Politikk som ikke er samstemt skyldes ofte konflikt mellom ulike hensyn. Det er nettopp derfor at samstemt politikk for utvikling krever forpliktelse på øverste politiske nivå."
Om Børge Brende ønsker å få noe gjort, bør han trolig sikre seg at statsminister Erna Solberg (H), så vel som finansminister Siv Jensen (FrP) er med på laget. Signalene fra sistnevnte når det gjelder forvaltningen av oljefondet illustrerer problemet med konflikt mellom ulike hensyn og interesser og da Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) reiste spørsmål om nettopp forvaltningen av oljefondet fikk vi også illustrert det poenget Ropstad hadde tatt opp, om at utenriksministeren må ha godkjenning av andre ministre for å kunne kritisere forhold de har ansvar for.
Hansson viste til at regjeringen har "varslet et ønske om å bruke Statens pensjonsfond utland i større grad til investeringer i bærekraftig næringsliv og fornybar energi i framtida". Han ville vite om dette ville bli tatt opp i den kommende meldingen til Stortinget om oljefondsforvaltningen og fikk følgende svar fra Brende:
"Når det gjelder spørsmålet om Statens pensjonsfond utland, som har de strengeste etikkregler av noe pensjonsfond globalt, og som er en global leder i så måte, vet representanten utmerket godt at det konstitusjonelle ansvaret for Statens pensjonsfond tilligger finansministeren. Hun håndterer det på en svært god måte, og vi har en god dialog om mange viktige spørsmål når det gjelder Statens pensjonsfond utland. Jeg anbefaler representanten å stille de spørsmålene som han nå stiller til meg, til finansministeren, som rette statsråd."
I tillegg til vanskelige avveininger mellom ulike hensyn og interesser er det nok grunn til å tro at den svake fremgangen i Norge og andre land også skyldes uenighet om hva samstemt politikk for utvikling er og bør innebære i praksis.
Hva er samstemt politikk for utvikling?
Internasjonalt utviklingssamarbeid har tradisjonelt vært opptatt av bistand og pengestrømmer fra rike til fattige land, men i de senere årene har det i økende grad også blitt satt fokus på pengestrømmer ut av fattige land. Da det europeiske NGO-nettverket CONCORD sist høst la fram sin rapport med søkelys på samstemtpolitikken i EU (Spotlight on EU Policy Coherence for Development) pekte de på at fattige land taper 100 milliarder dollar årlig på grunn av EU-baserte selskapers skatteunndragelser og uttalte følgende til den britiske avisa The Guardian:
"Europa kan ikke fortsette å gi bistand med den ene hånden og ta tilbake med den andre, og skattepolitikk er et klassisk eksempel på hvordan dette gjøres."
Dette er en sak som også ble tatt opp i Kirkens Nødhjelps rapport om samstemtpolitikk i 2011 og senere har fått mye oppmerksomhet her hjemme, ikke minst i forbindelse med spørsmålet om land-for-land rapportering. Andre saker som har vært tatt opp her hjemme i forbindelse med samstemtpolitikken omfatter blant annet forvaltningen av oljefondet, næringslivets rolle og samfunnsansvar, energi- og klimapolitikken, landbruks- og handelspolitikken og ikke minst våpenhandel. Noen uttømmende liste finnes ikke, men i den rødgrønne regjeringens siste samstemtrapport finnes en sjekkliste for politikkutforming og i årsrapporten for Norads informasjonsstøtteordning gis det innblikk i hvordan ulike norske organisasjoner tar opp samstemtpolitiske utfordringer på ulike politikkområder i sitt arbeid.
Høyresidens tradisjonelle kritikk av bistanden, "trade not aid", har iblant også preget også høyresidens fokus i samstemtpolitikken, slik det også preget utenriksminister Brendes svar til Ropstad i Stortingets spørretime denne uka:
"Man kan ikke bare se på utvikling som bare utviklingshjelp, som også representanten understreker. Handel, f.eks. tilgang til våre markeder, er for mange u-land viktigere enn den faktiske bistanden vi kommer med. Utenlandske investeringer i disse u-landene er også viktigere enn bistanden."
Om dette skulle innebære en samstemtpolitikk begrenset til svekket tollvern for norske bønder og tilrettelegging for norske investeringer i Afrika vil det neppe være tilstrekkelig for ros hverken fra OECD/DAC, opposisjonen på Stortinget eller norske sivilsamfunn. Den samstemtpolitiske utfordringen på dette området traff nok Brende bedre i sin uttalelse til NTB rett over nyttår, der han tok til orde for økt innsats mot ekstrem fattigdom og sa:
"Den største utfordringen blir å skape økonomisk vekst som er inkluderende og godt fordelt, som skaper jobber og som er bærekraftig."
Når Brende i løpet av våren holder sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget vil vi formodentlig få et bedre innblikk i hvordan den blåblå regjeringen og utenriksminister Børge Brende vil følge opp sin løfter om styrket samstemtpolitikk.
Aktuelle lenker:
- Referat fra Stortingets spørretime (inkl. spm. fra Kjell Ingolf Ropstad om utviklingspolitikk), Stortinget 05.02.14
- Norway - DAC Peer Review of Development Co-operation, 2013, OECD/DAC 2014
- Rapport om samstemt politikk for utvikling 2013, Den rødgrønne regjeringens budsjettproposisjon for 2014, UD 14.10.13
- Overview of PCD Systems in some EU Member States, CONCORD 2013
- Spotlight on Policy Coherence for Development 2013, CONCORD 2013
Tidligere saker på rorg.no:
- Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?, rorg.no 05.12.13
- Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?, rorg.no 29.11.13
- På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling?, rorg.no 16.10.13
- Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt, rorg.no 01.03.13
- Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?, 29.08.12
- Ny giv for samstemtpolitikken i Europa?, rorg.no 14.05.12
- Godhetsregimet på vei ut, kommentar til samstemtdebatten i Norge høsten 2011 av Arnfinn Nygaard, rorg.no 21.12.11
- Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+, rorg.no 16.12.11
- - Norge i front i samstemtpolitikken, rorg.no 05.12.11
- Samstemt eller ustemt for utvikling?, rorg.no 13.10.11
- Samstemt utviklingspolitikk i 2011?, rorg.no 24.01.11
OECD/DACs anbefalinger:
Norge må iverksette tilstrekkelige systemer for overvåking, analyse og politiske tilbakemeldinger for å levere på sin brede visjon og demonstrere resultater.
Siden forrige fagfellevurdering har Utenriksdepartementet etablert årlige rutiner for å vurdere og rapportere om samstemtheten i norsk politikk som en del av sitt budsjettforslag til Storting. I sin første rapport om samstemt politikk for utvikling i 2011 analyserte departementet effektene og fordelene med norsk samstemt politikk i tilknytning til seks globale utfordringer som påvirker utviklingspotensialet i utviklingsland. Den andre årsrapport for 2012, energi og utvikling, er smalere, men dypere og mer konkret i fokus og ser på sammenhenger mellom Norges nærings- og utviklingspolitikk, særlig når det gjelder investeringer i energisektoren.
Mens de årlige samstemtrapportene er en positiv start, så er de bare et delvis svar på anbefalingene fra fagfellevurderingen i 2008. Bortsett fra den politiske debatten de genererer når de blir presentert for Stortinget er det ingen klare bevis for at rapportene har inspirert faktiske endringer i politikken. De forblir vareopptellingsrapporter basert på selvrapportering og uten målbare indikatorer for å spore fremgang eller resultater. Regjeringen anser det å lage en årlig rapport som et viktig mål, så vel som et middel for å oppmuntre til videre debatt blant beslutningstakere og allmennheten mer generelt. Likevel er rapportene, koordinert av Utenriksdepartementet, gjenstand for enighet blant alle departementer, noe som kan resultere i at mer kritiske spørsmål ikke blir tatt opp. Rapportene har blitt kritisert av det norske sivilsamfunnet for å være "for selvgratulerende og ikke kritisk nok.
For å bidra til å løse dette problemet kan Utenriksdepartementet bestille langsiktige studier for å analysere potensielle politiske konfliktområder for å ha solide bevis for å underbygge diskusjonen med andre departementer. Dette ble foreslått i den forrige fagfellevurderingen, men ble tydeligvis ikke gjort. Norge vil også ha nytte av å utvikle en spesifikk, tidfestet dagsorden for samstemt politikk for utvikling som kan gjøre det mulig å målrette sin analyse av et utvalg viktige saker med potensielt (eller reelt) fravær av samstemthet. Denne dagsorden for samstemthet bør etablere målsettinger som er avtalt og eies på tvers av departementene, samt en plan for å nå dem. Norge kunne innlemme anbefalingene fra OECDs råd om overvåking av samstemt politikk for utvikling (OECD, 2010), samt trekke på kompetansen i det sivile samfunn og uavhengige institutter. Utvikling av en slik dagsorden vil kunne stimulere bred diskusjon om samstemt politikk og sikre politisk støtte for å ta opp vanskelige spørsmål.
Hentet fra OECD/DAC Peer Review of Norway 2013