Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?

"Økonomisk vekst" sier Høyre, "fordeling" sier SV, mens KrF vil ha "begge deler". Partisekretær Raymond Johansen (Ap) advarer KrF mot "FrP-flørt" og "borgerlig bistandskutt i milliardklassen", mens utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror "bistandslandet" slik vi kjente det er på vei ut. Vil valgkampen 2013 kunne markere et "tidsskille" i den politiske utviklings- og bistandsdebatten?

Onsdag 29. august 2012
Linker oppdatert: Tirsdag 04. september 2012

- En samstemt utviklingspolitikk handler om hvorvidt Norge gir med den ene hånden og tar med den andre, mente Kirkens Nødhjelp i forbindelse med regjeringens første "samstemt-rapport" sist høst (les mer her). Tidligere leder for det regjerings-oppnevnte utviklingsutvaget, Gunnstein Instefjord, kalte rapporten "et tidsskille i norsk utviklings- og bistandsdebatt" og utdypet det slik (les mer her):

"Erkjennelsen av at utviklingspolitikk er mye mer enn bistand er nå institusjonalisert i norsk politikk med regelmessig rapportering til Stortinget. Det er ingen liten begivenhet. Rapporteringen bør lede til endring av politikk på viktige områder som handel, investeringer, kapitalflukt, migrasjon, forskning, klima og energi."

Vil dette tidsskillet også sette sitt preg på valgkampen 2013? Kanskje.

- Internasjonal politikk angår oss alle og er avgjørende for landets framtid, skrev partisekretær Raymond Johansen (Ap) i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) i april (les mer her), mens tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H) i forordet til RORG-samarbeidets rapport om "De borgerlige og utviklingsdebatten" tidligere i sommer sa det slik (les mer her):

"Det er på høy tid å innse at utviklingspolitikk ikke er et avgrenset politisk landskapsvernområde for spesielt interesserte, men den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder. Utfordringen går på tvers av alle tradisjonelle teiginndelinger, blant annet den mest seiglivede av dem alle, skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. For ikke å nevne skillet mellom næringspolitikk og handelspolitikk."

I en valgkamp er det imidlertid fare for at viktige, men komplekse utfordringer fortrenges av gamle, velprøvde og enklere tilnærminger, slik vi nylig fikk et eksempel på i Dagsavisen (les mer her):

"Raymond Johansen (Ap) advarer mot bistandskutt i milliardklassen dersom KrF åpner døra for Frp til regjeringskontorene."

Utfallet av stortingsvalget kan jo nemlig vise seg å avhenge av om KrF velger å lene seg mot de "blå-blå" eller de "rødgrønne" (les mer her).

Støre: - "Bistandslandet", slik vi kjente det, er på vei ut

Paralellt med økende erkjennelse av behovet for "samstemt politikk for utvikling" (les mer her) har den bistandskritiske debatten de senere årene gått høyt både i Nord og i Sør (les mer her) og toppmøtet om "bistandseffektivitet" i Busan i Sør-Korea sist vinter markerte et tidsskille i forhold til de tradisjonelle giverlandenes dominerende rolle (les mer her). Sist høst talte daværende direktør i Verdensbanken, Robert Zoellick, til studentene ved George Washington University over temaet "beyond aid" (hør her) og i et innlegg i den britiske avisa The Guardian tidligere i år forklarte John Hillary, direktør i London-baserte "War on want" dette uttrykket slik (les mer her):

"Land som har lykkes i å håndtere fattigdom og ulikhet har gjort det ved å frigjøre sine egne sosiale, menneskelige og økonomiske ressurser, ikke gjennom utenlandsk bistand."  

"U-hjelp" er ikke hva det var og utviklingsminister Heikki Holmås oppsummerte sitt syn på bistanden i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i mai slik (les mer her):

"Bistand er viktig, men ikke nok for å gi utvikling. Vi oppnår mest når bistandspenger brukes slik at de utløser større investeringer, for eksempel fra privat sektor. Eller når vi hjelper fattige land med å få på plass bedre skattesystemer slik at naturressurser som for eksempel olje, blir til mer klingende mynt i slunkne statskasser."

ForUM og RORG-samarbeidet ønsker å bidra til at utviklings- og bistandspolitiske temaer settes på dagsorden i valgkampen foran stortingsvalget 2013 og har nå planene klare for debatt med de politiske partiene på Stortinget 25. oktober. 

- I lys av globale utviklingstrekk har partiene pekt på endringer i sin utviklings- og bistandspolitikk, påpekes det i invitasjonen til debattmøtet, som vil se eksplisitt på bistandspengenes rolle i lys av den større utviklingspolitiske agendaen (les mer her). Tematikken har de siste ukene blitt belyst på ulike vis her hjemme.

- For hver bistandskrone til Afrika, forsvinner to kroner ulovlig ut, kunne avisa Vårt Land rapportere sist uke etter å ha snakket med statssekretær Arvinn Gadgil (SV). Han hadde deltatt på et møte om ulovlig kapitalflyt i Etiopia (les mer her) og overfor Vårt Land slo han fast følgende (les mer her):

"Vi må bevisstgjøre regjeringer og afrikanere på at de blir ranet av rikfolk hver eneste dag."

I sin redegjørelse på stasjonssjefmøtet med norske ambassadører 20. august tok utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) opp bistandens nye plass og rolle og sa blant annet (les mer her):

"Arbeid for utvikling og mot fattigdom er viktig og nødvendig for oss; vi bruker store ressurser her og det vil fortsette. Men jeg tror at «bistandslandet», slik vi kjente det, er på vei ut. Nå handler det i langt større grad om samarbeid stat-til-stat, en variert og naturlig del av utenrikspolitikken.

Noen av verdens rikeste mennesker lever i land med mange fattige. Og stadig flere fattige mennesker lever i land vi normalt kjenner som rike. Gal bistand passiviserer og skaper avhengighet. Riktig utvikling er forankret i landenes egne muligheter – menneskelige og materielle."

Masterstudent Therese Arnesen kommenterer Støres uttalelser slik i et innlegg på Minervanett og Dagsavisen (nye meninger) i dag (les mer her):

"Siden Norge vil være flinkest i klassen, tilpasser vi oss alltid politiske trender. Den siste er at bistand er på vei ut. Det er godt nytt både for givere og mottakerland."

At tradisjonell bistand er på vei ut er imidlertid ikke det samme som at bistand er på vei ut med det første. På det forestående debattmøtet ber ForUM og RORG-samarbeidet de ulike partiene belyse følgende spørsmål:

  1. Hva er problemet bistandspengene skal bidra til å løse?
  2. Hvem er best egnet til å løse problemet?
  3. Hvilke land/sektorer bør prioriteres ved bruk av bistandsmidler ?
  4. Hvilke virkemidler bør prioriteres og hvilke betingelser vil dere knytte til disse?

Utvikling = økonomisk vekst og/eller fordeling?

Flere nye bistandstopper har i år gitt sine bidrag til bistands- og utviklingsdebatten. Liv Tørres, som har tatt over som generalsekretær i Norsk Folkehjelp, tok i et innlegg i Dagsavisen i april til orde for "nye veier i utviklingspolitikken" og innledet slik (les mer her):

"Det er på høy tid vi kaster ut utviklingspolitikkens mål om fattigdomsreduksjon. I stedet må vi ta mål av oss om 
å bidra til demokrati og rettferdig fordeling."

Og nyansatt generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, kastet seg inn debatten med et innlegg på Minervanett i mai, der hun innledet slik (les mer her):

"Handel, investeringer og skatt er viktigst for økonomisk vekst. Men bistand er avgjørende for bedre levekår for de mange og liberale verdier som demokrati, menneskerettigheter, likestilling og ytringsfrihet."

I et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) i slutten av juli fulgte Monica Sydgård i Redd Barna opp mye av dette og formulerte den bistands- og utviklingspolitiske utfordringen til våre politikere slik (les mer her):

"Norsk bistands- og utviklingspolitikk må innrettes slik at den møter en av vår tids store utfordringer: Økonomisk vekst følges i dag av økende ulikheter, framfor like rettigheter for de fattigste."

Utfordringen går rett inn i en av de viktigste skillelinjene i utviklings- og bistandspolitikken, som historisk har gått langs en tradisjonell høyre-venstreakse. "Trade not aid" har vært et slagord på høyresiden gjennom flere tiår og argumentasjonen ble gjentatt med fornyet styrke og selvtillit av Høyre-leder Erna Solberg i en kronikk i Dagens Næringsliv i sommer (les mer her):

"Et av de mest kjente målene er å halvere antallet som lever for mindre enn én dollar om dagen. Venstresidens løsning har alltid vært bistand, men investeringer i næringsutvikling og handel må til for at utviklingsland skal bli til fremvoksende markeder."

- Erik Solheim ga nylig høyresiden rett i at den eneste måten vi kan få varig velstandsutvikling i utviklingsland, er gjennom økonomisk vekst, konstaterte hun, men ordet "fordeling" inngikk ikke i kronikken. Det gjorde det imidlertid da Peter S. Gitmark (H) svarte på Sydgårds innlegg 1. august (les mer her):

"Handel og økonomisk vekst er og forblir den viktigste drivkraften bak verdens fattigdomsreduksjon. Likevel er ikke økonomisk vekst alltid ensbetydende med rettferdig fordeling. For Høyre er det et mål at økonomisk vekst skal komme forbrukerne og samfunnet til gode i form av bedre varer og flere arbeidsplasser. Selv om økonomisk vekst har gitt skjev fordeling har det fremdeles gitt økonomisk vekst og løftet mange ut av fattigdom. Veien videre bør derfor ikke være å sette hindringer for økonomisk vekst, men sikre at veksten kommer produsenten og de fattige til gode."

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) fulgte opp debatten og snudde litt på årsakssammenhengen (les mer her):

"Mange snakker om at økonomisk vekst gir muligheter for god fordeling i fattige land. Vi må snakke mer om at rettferdig fordeling skaper økonomisk vekst."

Da KrF i mai la fram sitt programutkast tok de til orde for både økonomisk vekst  ("bake større kake") og å fordele den bedre. Dette fulgte Per Kristian Sbertoli (KrF) opp i sitt innlegg i debatten i Dagsavisen nå i august.

- Kaken må bli større, mente han og utdypet det blant annet slik (les mer her):

"Vekst alene er imidlertid til like liten nytte. Regjeringen skal derfor ha ros for økt satsing på å styrke fattige lands evne til å drive inn skatt."

Politikerne er forøvrig langt fra alene om å drøfte sammenhengene mellom fattigdom, økonomisk vekst og fordeling, som også var tema i sommerens utgave av forskningstidsskriftet Apollon fra Universitet i Oslo.

- Millioner løftet ut av ekstrem fattigdom

Tidligere i år kunne Stavanger Aftenblad fortelle om en gladnyhet fra Verdensbanken om resultater av arbeidet med FNs tusenårsmål (les mer her):

"Millioner løftet ut av ekstrem fattigdom."

Men denne gladmeldingen fortalte ikke hele sannheten, for samtidig kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fortelle om en doktoravhandling fra Ingvild Almås her hjemme, som viste at "FN og Verdensbanken bommer grovt når de måler inntektene til de fattigste landene i verden, inkludert store økonomier som Kina og India" (les mer her). Og noen måneder senere kom forskningstidskriftet Apollon med temanummer om fattigdom, som blant kunne fortelle om "enorm vekst i verdens inntekter – minimal reduksjon i fattigdommen", som de utdypet slik (les mer her):

"Mulighetene til å avskaffe den ekstreme fattigdommen i verden er dobbelt så store i dag som for 30 år siden. Men i samme periode har også verdens gjerrighet økt dramatisk."

- Forskjellene øker i hele verden, kunne Dagsavisen fortelle sist helg og utdypet set slik (les mer her):

"Fra Brasil til Storbritannia til Kina skjer nå den samme utviklingen, forskjellene mellom rik og fattig øker. Den økonomiske krisen gjør gapet enda større."

Sommerens ekstremvær ble for mange dessuten en påminnelse om de pågående klimaendringene og konskvensene av disse (les mer her). I Adresseavisa denne uka kunne Gunnar Sand i SINTEF fortelle at polisen smelter og stormaktene posisjonerer seg for eierskap til naturressursene (les mer her).

Kort sagt: de globale utfordringene knyttet til miljø, fattigdom og urettferdighet er fortsatt blant oss. I tillegg endrer maktforholdene i verden seg. - Finanskrisen har tydeliggjort behovet for rettferdig global styring, mener regjeringen, som har satt igang arbeid med en melding til Stortinget om FN (les mer her). I hvilken grad disse spørsmålene vil gjenspeiles i valgkampen 2013 gjenstår å se. 


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no:

Om fattigdom, vekst, fordeling og ulikhet:

  • Fattigdom, temanummer av Apollon, mai 2012
  • The Inequality Trap, globalsocialjustice.eu 11.03.12
    As evidence mounts that income inequality is increasing in many parts of the world, the problem has received growing attention from academics and policymakers. In the United States, for example, the income share of the top 1% of the population has more than doubled since the late 1970’s, from about 8% of annual GDP to more than 20% recently, a level not reached since the 1920’s.
  • The poverty of poverty statistics, globalsocialjustice.eu 04.03.12
    Statistics are very useful, and we know you can use them in every way you like. Poverty statistics are extremely useful, because you can show how much progress is being made in the world with development policies. You can also use them to show how disastrous neoliberal globalisation is. If more than one billion people, or 22 % of the world population, is unable to survive, there must be something very wrong with the economies and societies in which they live.
  • World Bank Sees Progress Against Extreme Poverty, But Flags Vulnerabilities, World Bank Press Release 29.02.12
    In every region of the developing world, the percentage of people living on less than $1.25 a day and the number of poor declined between 2005-2008, according to estimates released today by the World Bank. This across-the-board reduction over a three-year monitoring cycle marks a first since the Bank began monitoring extreme poverty.

Medieklipp og -debatt:

  • Bistandens bivirkninger, kommentar av Øyvind Eggen i Bistandsaktuelt 04.09.12
    Veien til varme land er oftest brolagt med gode forsetter. Slike veier bør man gå med varsomhet, og det er særlig viktig i et politikkfelt der de som berøres, er utenlands og mange av dem i et avhengighetsforhold til oss.
  • Mer eller bedre?, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 04.09.12
    Kanskje vi i stedet for å strebe etter mer bør strebe etter bedre?
  • Hode og hjerte, debatt av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 03.09.12
    Ensidig tro på at vekst avskaffer fattigdom har vist seg å feile.
  • Tradisjonell bistand på vei ut, kommentar av Therese Arnesen på Minervanett 28.08.12 (og Dagsavisen 29.08.12)
    Siden Norge vil være flinkest i klassen, tilpasser vi oss alltid politiske trender. Den siste er at bistand er på vei ut. Det er godt nytt både for givere og mottakerland.
  • Støre: Utviklingspolitikken må endres, Bistandsaktuelt 20.08.12
    Norge som tradisjonell bistandsland er på vei ut. Arbeid for utvikling og mot fattigdom er nå en mer naturlig del av utenrikspolitikken.
  • Rettighetsbasert utviklingspolitikk, debatt av Per Kristian Sbertoli i Dagsavisen (nye meninger) 15.08.12
    Hvordan kan Norge føre en helhetlig politikk som bidrar til at barns rettigheter ivaretas i de fattigste delene av verden?
  • Fornektelsens historie, kronikk av Andrew Kroglund i Klassekampen 08.08.12
    Vår fetisjering av vekst er det største problemet vi står overfor som art i kampen mot klimaendringene. Så lenge reklamen fortsetter sin nådeløse nedbryting av det tenkende menneskets motstandskraft, vil vi gli lenger og lenger inn i en huxleysks vidunderlig ny verden, hvor umiddelbar nytelse og konsum dominerer oss. Vi gjennomlever en fornektelsens historie, hvor tidligere tiders viktige ”protokoller” drukner i vår tids angst etter ikke å henge med på tidens hedonistiske tredemølle, hvor vi løper fortere og fortere for å flykte fra en voksende utilfredshetsfølelse.
  • Advarer KrF mot Frp-flørt, Dagsavisen 08.08.12
    Raymond Johansen (Ap) advarer mot bistandskutt i milliardklassen dersom KrF åpner døra for Frp til regjeringskontorene.
  • Rettferdig fordeling skaper vekst, debatt av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 07.08.12
    Det lyder lite overbevisende når Peter Gitmark skriver om rettferdig fordeling i Dagsavisen 31. juli. Høyres enkle oppskrift om økonomisk vekst i fattige land, blir lite verdt uten god rødgrønn omfordelingspolitikk.
  • God utvikling kan ikke vedtas, debatt av Peter M. Gitmark i Dagsavisen (nye meninger) 31.07.12
    Handel og økonomisk vekst er og forblir den viktigste drivkraften bak verdens fattigdomsreduksjon.
  • Utvikling for enhver pris?, debatt av Geir Stian Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 30.07.12
    Kirkens Nødhjelp mener jeg er med på å hindre norske investeringer og dermed bremse utviklingen i afrikanske land.
  • Like rettigheter i en ulik verden, kommentar av Monica Sydgård i Dagsavisen (nye meninger) 27.07.12
    Den norske utviklingsdebatten har for lenge vært preget av troen på at økonomisk vekst i seg selv kan sikre rettighetene til de fattigste.
  • Pessimismen må legges til side, debatt av Wenche Fone i Dagsavise (nye meninger) 26.07.12
    Enorme utfordringer til tross, Afrika står på starten av noe stort. Pessimismen må legges til side.
  • Et kinesisk Afrika, kommentar av Geir Stian Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 24.07.12
    Kinesiske firmaer er stadig oftere i stand til å utkonkurrere vestlige i Afrika.
  • Grønn og solidarisk nytenkning, kronikk av Arild Hermstad, Anne-Marie Helland, Ingrid Aas Borge og Magnus Flacké i Dagsavisen (nye meninger) 20.07.12
    Vi savner det internasjonale perspektivet i debatten om norsk matproduksjon.
  • Handel skaper velferd, kronikk av Erna Solberg i Dagens Næringsliv 14.06.12
    Et av de mest kjente målene er å halvere antallet som lever for mindre enn én dollar om dagen. Venstresidens løsning har alltid vært bistand, men investeringer i næringsutvikling og handel må til for at utviklingsland skal bli til fremvoksende markeder. Målet for norsk bistand bør på lang sikt ikke være én prosent av bnp eller mer, men null prosent bistand og full selvhjulpenhet blant dagens mottagerland.
  • Opp av skyttergraven, debatt av Heikki Holmås i Dagbladet 08.05.12
    Målet med norsk utviklingspolitikk er å redusere fattigdom gjennom å bidra til grønn og rettferdig fordelt vekst i verdens land. Får å nå målet er bistandspenger viktig, men ikke nok. Forskerne Tvedten, Eggen og Kruse skriver i Dagbladet onsdag 2. mai at de vil ha slutt på en unyansert krangel der kritikerne sier at bistand ikke virker og vi med ansvaret sier at alt er bra. Det er jeg enig i. Det er også lett å være enig med dem i at det finnes både god og dårlig bistand. Og la meg legge til: Utviklingspolitikken trenger bredt engasjement blant folk. Det bidrar forskerne til gjennom sin poengterte kronikk.
  • Syv påstander om bistand, kommentar av Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) på Minervanett 04.05.12
    Handel, investeringer og skatt er viktigst for økonomisk vekst. Men bistand er avgjørende for bedre levekår for de mange og liberale verdier som demokrati, menneskerettigheter, likestilling og ytringsfrihet.
  • Bistandsdebattens stillingskrig, kronikk av Inge Tvedten (CMI), Øyvind Eggen (NUPI) og Stein-Erik Kruse (Nordic Consulting Group) i Dagbladet 02.05.12
    Vi må akseptere at det finnes både god og dårlig bistand.
  • Nye veier i utviklingspolitikken, kommentar av Liv Tørres (Norsk Folkehjelp) i Dagsavisen (nye meninger) 30.04.12
    Det er på høy tid vi kaster ut utviklingspolitikkens mål om fattigdomsreduksjon. I stedet må vi ta mål av oss om 
å bidra til demokrati og rettferdig fordeling.
  • Fattigdomen minkar trass i krisa, Dag og Tid 09.03.12
    Medan Vesten går gjennom den verste økonomiske krisa på 80 år, går talet på ekstremt fattige i verda stadig nedover. Det meiner i alle fall Verdsbanken.
  • Millioner løftet ut av ekstrem fattigdom, Stavanger Aftenblad 02.03.12
    Det første av FNs tusenårsmål er oppnådd flere år før fristen. Verdensbanken melder at FNs tusenårsmål nummer én; å halvere andelen mennesker som lever på mindre enn 1,25 dollar per dag innen 2015, allerede er oppnådd. Det er den eventyrlige økonomiske veksten i Kina som er årsaken.
  • - Større ulikhet i verden, Bistandsaktuelt 24.02.12
    Ulikhetene i inntekt mellom fattige og rike land er større enn tidligere antatt, konkluderer Ingvild Almås i sin doktoravhandling. Hun mener dagens målinger av lands inntekt er for dårlige.

Søk:

Avansert søk

Inge Lønning (H) om utviklingsdebatten:


"At politikk dreier seg om makt, er noe alle vet. Synlig kommer det til uttrykk hvert fjerde år, når velgerne avgjør kampen om regjeringsansvaret. Det de færreste er oppmerksom på, er at det i politikkens hverdag, det vil i praksis si alle hverdagene mellom valgdagene, stort sett er vanens makt som styrer. Helt uforstyrret av vekslende meningsmålinger, valgresultater og regjeringsskifter går det meste etter parolen «same procedure as last year»"

"Det er på høy tid å innse at utviklingspolitikk ikke er et avgrenset politisk landskapsvern-område for spesielt interesserte, men den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder. Utfordringen går på tvers av alle tradisjonelle teiginndelinger, blant annet den mest seiglivede av dem alle, skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. For ikke å nevne skillet mellom nærings-politikk og handelspolitikk."

"De synspunktene som presenteres i denne samlingen av intervjuer med sentrale aktører på høyresiden i norsk politikk, taler for seg selv og trenger ingen fortolkende kommentarer. Bare ett fellestrekk kan det være grunn til å feste oppmerksomheten spesielt ved: de inneholder alle et element av det som i nittensekstiåtternes kodespråk het sjølkritikk. Alle som har medopplevd de siste tiårene av forrige årtusen, vil vite at det også er noe som kan reduseres til rituelle øvelser. Men så lenge det er en ny erkjennelse av at man har forsømt seg og derfor trenger å skjerpe oppmerksomheten og mobilisere tankekraften til å frembringe politiske alternativer som velgerne kan ta stilling til, kan det være begynnelsen på en fruktbar politisk prosess."

Sitatene over er utdrag fra Lønnings forord i RORG-samarbeidets intervjusamling "De borgerlige og utviklings-debatten" 2012 (les mer her).

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.