Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Verden i valgkampen 2013

Hva vil et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2013 kunne bety for utenriks- og utviklingspolitikken? - Internasjonal politikk angår oss alle og har betydning for landets framtid, mener partisekretær Raymond Johansen (Ap), som vil løfte slike spørsmål fram mot stortingsvalget. Kanskje vil det lykkes når nå også Høyre varsler en mer offensiv linje og nyutevnt utviklingsminister Heikki Holmås vil ta utviklingspolitikken "ut, opp, ned, på alvor og hjem"?

Tirsdag 17. april 2012

Våre politiske partier forbereder og posisjonerer seg nå foran stortingsvalget neste år og det ligger an til at kampen om regjeringsmakten ikke blir mindre spennende enn sist. På VGs måling for april er Høyre landets største parti med 31,9% oppslutning (les mer her). Størst var partiet også på Aftenpostens partibarometer for mars (se her), der SV havnet under sperregrensen, og avisa kunne fortelle at de rødgrønne trolig ville mistet regjeringsmakten dersom denne målingen hadde vært valgresultatet (les mer her). Et regjeringsskifte blir ikke mindre sannsynlig etter at Venstre på sitt landsmøte i helga åpnet for samarbeid med FrP (les mer her).

Hviken betydning vil et regjeringsskifte kunne få for utenriks- og utviklingspolitikken og hvilken plass vil denne politikken kunne få i valgkampen? Det gjenstår å se, men de store, globale miljø- og utviklingssakene var ikke  påtrengende tilstede i valgkampen  2009. - Mediene har skylda, sa partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet (Ap) den gang (les mer her), men det vil han gjøre noe med i valgkampen neste år. Sist helg arrangerte Ap sitt årlige internasjonale seminar på Stortinget om "utvikling i skjæringspunktet mellom fattigdomsbekjempelse, økonomisk utvikling og klima" (les mer her) og i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) på fredag innledet Johansen slik (les mer her):

"Internasjonal politikk angår oss alle og er avgjørende for landets framtid. Derfor blir det viktig å løfte internasjonale spørsmål fram mot valget i 2013."

Mange slike saker har i de senere årene stått høyt på dagsorden, bl.a.:

  • klima- og energipolitikken (les mer her),
  • våpeneksporten (les mer her),
  • oljefondsetikken (les mer her),
  • bedrifters samfunnsansvar (les mer her)
  • landbrukspolitikk (les mer her) og
  • investeringspolitikk (les mer her). 

I utenriks- og utviklingspolitikken er imidlertid kravet om "samstemt politikk for utvikling" krevende både for dagens regjeringspartier, såvel som for den borgerlige opposisjonen (les mer her) og KrFs landsstyre var raskt ute etter statsrådsskiftet før påske med å skissere sine forventninger til den nye utviklingsministeren Heikki Holmås (les mer her):

"KrF håper at Holmås i større grad enn sin forgjenger lykkes i å få med resten av regjeringen i gjennomføringen av en samstemt utviklingspolitikk, hvor all norsk politikk trekker i samme retning til fordel for verdens fattigste. Viljen til samstemt uvikling må være målesteinen for regjeringens arbeid, mener KrFs landsstyre."

Kanskje vil kampen om regjeringsmakten etter stortingsvalget neste år bidra til økt fokus på slike spørsmål i valgkampen denne gangen? Nye og yngre krefter er på frammarsj i flere partier og samtidig som "Attac-generasjonen" overtok sentrale posisjoner i SV før påske varslet stortingsrepresentant Peter S. Gitmark en mer offensiv satsing på ny utviklingspolitikk fra Høyres side.

Blå utviklingspolitikk

Ved et eventuelt regjeringsskifte vil Høyre stå sentralt og i sitt innlegg i budsjettdebatten sist vinter innledet Høyres Peter S. Gitmark i Stortingets utenriks- og forsvarskomité slik:

"Jeg ønsker med dette innlegget å synliggjøre hva som er Høyres hovedmomenter i utviklingspolitikken fram til, og også etter et eventuelt regjeringsskifte i 2013."

- Det er viktig å vektlegge samstemmighet i utviklingspolitikken, dvs. å bidra til at all norsk politikk overfor fattige land må trekke i samme retning – enten det gjelder handelspolitikk, bistand, utdannings- eller helsepolitikk, sa Gitmark videre og oppsummerte Høyres nye utviklingspolitikk slik:

"Høyres målsettinger for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, respekt for menneskerettighetene og bidra til å få mennesker varig ut av fattigdom. Fremst blant målene i bistandspolitikken må være «do no harm». Vi må erkjenne at tradisjonell utviklingspolitikk og bistand i enkelte tilfeller har gått på tvers av sentrale norske målsettinger. Høyre vil aldri godta at norskstøttede prosjekter går på tvers av disse helt sentrale målene for utviklingspolitikken."

Innlegget la Gitmark ut på egen blogg under tittelen "ny utviklingspolitikk" (les her). Det som særlig har vakt reaksjoner hos de frivillige organisasjonene så langt er at Høyre vil kutte Norges bistandsengasjement fra 114 til 25–40 land, som har ført til reaksjoner fra bl.a. Redd Barna (les mer her) Caritas Norge (les mer her) og senest i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) av Therese Vangstad i Kirkens Nødhjelp (les mer her): 

"Heller enn å bidra til å skape ny utviklingspolitikk, velger Høyre å gå for kutt i all type bistand til mellominntektsland. Dette mener jeg er en dårlig løsning. Det er nettopp i disse landene det er et stort behov for nye bistandstiltak. Tiltak som sikrer at økonomisk vekst og økt verdiskapning kommer flertallet i samfunnet til gode." 

- Rommet for utviklingspolitikk vil ikke bli mindre, understreket imidlertid Gitmark da han før påske innledet på et frokostmøte i regi av Digni (les mer her). På spørsmål fra Andreas H. Løland (KrF) understreket han også betydningen av Høyres tidligere regjeringssamarbeid med Krf:

"Det var utrolig viktig for Høyre å sitte i regjering med KrF. Vi var for fraværende og jeg vil ta selvkritikk på vegne av Høyre. Vi brukte for mye tid på kutt og salderinger. Nå er vi offensive på en helt annen måte. Det kan KrF ta kreditt for."

Den rødgrønne regjeringen har bl.a. markert seg tidligere med Erik Solheim som "superminister" for både utvikling og miljø. Som et signal om mulig kursendring luftet Gitmark ideen om en mulig dobbeltminister for utvikling og handel, som ville vært hans ønske.

Men hva resultatet vil bli om Høyre, sammen med FrP og eventuelt Venstre og/eller KrF, vil danne regjering etter valget i 2013 er ikke godt å si i dag.

SVs "generasjon Attac"

Erik Solheims avgang som miljø- og utviklingsminister kom overraskende på mange og Dagens Næringsliv kommenterte det slik på lederplass (les mer her):

"SV-leder Audun Lysbakken har valgt å vrake erfaring for å få fornyelse. Hensynet til SVs egne interesser har veid tyngre enn hensynet til klodens klima og verdens fattige."

- Det er trist å se Erik Solheim bli ofret som en Isak på partiets alter, mente Andrew Kroglund i Utviklingsfondet, men la til at "det gir også nye muligheter" (les mer her). På Oslo SVs årsmøte noe dager etter statsrådsskifte forklarte Lysbakken sine ønsker og ambisjoner slik (les mer her):

"SV har fornyet laget i regjering. Nå gjør vi det samme i Stortinget. Vi får en gruppe som er sulten på å slåss for miljø og rettferdighet."

Fornyelsen besto i å sette inn det VGs Elisabeth Skarsbø Moen i en kommentar kalte "generasjon Attac". Hun var imidlertid ikke sikker på om det ville gi økt oppslutning om partiet (les mer her):

"Blir de indre konfliktene i SVs generasjon attac for store som følge av den vanskelige konstellasjonen de nå går inn i, kan partiet godt ende som norsk politikks 3 % movement ved valget i 2013. I så fall får Holmås, Solhjell og Thorkildsen en kort karriere i regjering, og lederkampen kan dukke opp igjen i partiet."

- Hva blir Heikkis utviklingspolitikk?, spurte bl.a. NUPI-forsker Øyvind Eggen i et innlegg på Bistandsaktuelts nettsider (les mer her), der Bistandsaktuelts Jan Speed allerede hadde innledet sitt foreløpige svar slik (les mer her):

"Når Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell overtar som statsråder etter Erik Solheim hopper de på et utviklingspolitisk lyntog. Retningen har Erik Solheim pekt ut, men alle skinnegangene er ennå ikke lagt."

- SVs nye utviklingsminister skal sjonglere høye ambisjoner og mange interesser, fastslo seniorforsker Gunner Sørbø ved CMI i en kommentar i Morgenbladet (les mer her) og da han talte på Norads 50-årsmarkering på Litteraturhuset i Oslo sist uke skisserte Holmås følgende fem utfordringer (les mer her):

  • Ta utviklingspolitikken ut
  • Ta utviklingspolitikken opp
  • Ta utviklingsplitikken ned
  • Ta utviklingspolitikken på alvor
  • Ta utviklingspolitikken hjem

Om en slik satsing fra SVs "generasjon Attac" vil bidra til å løfte SV, utviklingspolitikken og internasjonale spørsmål i valgkampen gjenstår å se.


Aktuelle lenker:
  • Norad 50 år, utviklingsminister Heikki Holmås' tale på Litteraturhuset 11.04.12
  • Landsstyret med forventninger til Heikki Holmås, KrF 24.03.12
    KrFs landsstyre er glad for at Norge igjen har fått en utviklingsminister på heltid. Vi inviterer statsråd Heikki Holmås til samarbeid om en mer resultatorientert bistandsstrategi.
  • Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+, rorg.no 16.12.11
    I budsjettdebatten på Stortinget denne uka ble den brede enigheten i forsvars- og utenrikspolitikken bekreftet. Det ble også dreiningen mot "samstemt politikk for utvikling", samtidig som skillelinjene i utviklingspolitikken ble drøftet. KrF og regjeringspartiene flyttet på 100 millioner kroner for 2012, mens Høyre varslet endringer, med fokus på demokrati og menneskerettigheter, med en borgerlig valgseier i 2013.
  • En ny utviklingspolitikk, Stortingsrepresentant Peter S. Gitmarks (Høyre) innlegg i budsjettdebatten, Stortinget 14.12.11
  • Stortingsvalget 2009, aktueltsider på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

  • Verden i valgkampen, kommentar av Raymond Johansen i Dagsavisen (nye meninger) 13.04.12
    Internasjonal politikk angår oss alle og er avgjørende for landets framtid. Derfor blir det viktig å løfte internasjonale spørsmål fram mot valget i 2013.
  • En umulig spagat, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 26.03.12
    Å gå ned i spagat, over tid, gjør vondt. Å være politiker av internasjonal kvalitet fra et lite parti er ikke lett, når steinrøysa ner’i bakken krever sine ofre. Det er trist å se Erik Solheim bli ofret som en Isak på partiets alter. Men det gir også nye muligheter.
  • Blå bistand - hva er det?, kommentar av Therese Vangstad i Dagsavisen (nye meninger) 20.03.12
    Høyre vil gi bistand til færre land og kutte støtten til alle land i Latin-Amerika. Målet er mest mulig utvikling for minst mulig penger. Hvilke analyser er politikkforslagene tuftet på?
  • «Jeg bygget ham opp på ufattelig mange måter», Dagbladet 26.03.12
    - Det blir veldig fort noe som høres skrytete ut, men Jonas Gahr Støre og jeg har har det særkjennet at vi har hatt et veldig bredt internasjonalt nettverk, vi kjenner veldig mange, og har vært markerte talspersoner for Norge, sa Solheim, og framhevet resultatene han har oppnådd blant annet i fredsprosessen i Sudan og i internasjonale klimaforhandlinger.
  • SV vil svekke båndene til USA, Aftenposten 25.03.12
    – Vi må få et Norge som er mindre bundet til USA, sier nyvalgt SV-leder Audun Lysbakken.
  • Hareide ber Solhjell på sykkeltur, Vårt Land 25.03.12
    Huskelapper. I sin tale til KrFs landsstyre, samlet i Oslo, serverte Hareide «huskelapper» til de nye, ferske SV-statsrådene. Utviklingsminister Heikki Holmås bør sette rettferdighet først og fikse mer tollfri import fra utviklingsland.
  • Ferske fjes, uendra politikk, lederkommentar i Stavanger Aftenblad 25.03.12
    Det blir ikkje lett for Solhjell å oppnå meir enn Solheim, likevel er SV nøydd til å vinna tydelege sigrar i klimapolitikken for ikkje å demoralisera endå fleire av sympatisørane sine.
  • Hareide ber Solhjell legge klima-press på Stoltenberg, Nationen (NTB) 25.03.12
    Nyutnevnt miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) bør tenke på klimameldingen fra han står opp om morgenen til han legger seg på kvelden, oppfordrer KrF-leder Knut Arild Hareide.
  • Eksilkongens svarte slips, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 25.03.12
    Den ene vant kampen om tronen i partiet. Den andre vant makten, æren og ansvaret for klimameldingen.
  • Ministersosialisten Solheim, kommentar av Håvard Narum i Aftenposten 24.03.12
    Erik Solheim ble mer og mer statsråd og mindre og mindre SV-er. 
Derfor kunne han ofres på indremedisinens alter.
  • Solheims sønn: - Pappa, du er sparka, Aftenposten 24.03.12
    Erik Solheim sa han ville valgt erfaring som viktigst, fremfor fornying, hvis han skulle lagt regjeringskabal. SVs eksstatsråd avviser en internasjonal karriere.
  • Lula-bye, Lula-comeback, Lula for President!, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen 24.03.12
    Heikki Holmås: Vær tøff, marker deg og din nye post med det samme; frem Brasils ekspresident Lula som ny Verdensbankpresident! Du kan rekke det om du skynder deg litt.
  • Sjokkerte over Solheim, Dagsavisen 24.03.12
    Mange i både SV og Arbeiderpartiet er svært overrasket og provoserte over måten Erik Solheim har gjort sorti fra regjeringen på. Verre for Solheim enn for kongeriket, sier partiveteran Stein Ørnhøi.
  • Nye SV-tider, kommentar av Torunn Egge Roux i Stavanger Aftenblad 24.03.12
    Ingen andre pressgrupper er i nærheten av den kraften og uformelle makten som summen av organisasjonene som kalles miljøbevegelsen klarer å mobilisere. Kravet er allerede formulert. Presset på Solhjell om å vri regjeringens politikk i retning mindre avlat i form av klimakvotekjøp i Kina og andre voksende økonomier, er sterkt og tydelig. Solhjell må sørge for det kuttes mer hjemme.
  • Holmås: - En ære å få lov til å ta over etter Erik Solheim, Nationen (NTB) 24.03.12
    — Erik har gjort en kjempejobb som utviklingsminister. Han har forandret utviklingspolitikken og sørget for en politikk som skaper rettferdighet i andre deler av verden, sa Holmås, som også skrøt av arbeidet forgjengeren hadde gjort for å øke bistandsbudsjettet.
  • Solheim råder Holmås til å holde seg til Jonas Gahr Støre, Nationen 24.03.12
    Start med å skaffe deg et godt forhold til Jonas Gahr Støre (Ap), var avtroppende utviklingsminister Erik Solheims (SV) viktigste råd til sin etterfølger Heikki Holmås (SV) under nøkkeloverrekkelsen i UD fredag.
  • - De siste dagene har ikke vært høydepunktet i vårt samarbeid, Dagbladet 24.03.12
    - Jeg er stolt over det jeg har fått til. Nest etter Torbjørn Berntsen er jeg den miljøvernministeren som har sittet lengst, og den lengstsittende utviklingsministeren, sa Solheim og trakk særlig fram regnskogfondet som en av hans største bedrifter.
  • Her er Stoltenbergs fornyere, Aftenposten 24.03.12
    Holmås sier folk vil merke at han er bistandsminister fordi han vil trekke bistand til hjemmebanene: - Jeg vil prøve å gjøre utvikling nærme folk. Folk i Norge skal skjønne at vi ikke gir almisser, men vi skal bidra til at folk skal få frihet og mulighet til å bygge trygge samfunn, sier Heikki Holmås til Aftenposten.
  • FN-topp: - Jeg er sønderknust, Aftenposten 24.03.12
    Sjef for FNs miljøprogram, Achim Steiner, var blant dem som i uvanlig klare ordelag beklaget Solheims avgang på hans Facebookside fredag: - Jeg er sønderknust.... Eriks avgang har så mange negative og vidtrekkende konsekvenser for så mange spørsmål, initiativer og folk verden rundt... tragisk, selv om det viser hans ekstraordinære innflytelse i sin tid som minister, skriver Steiner.
  • Tøff start for nye SV, Dagsavisen 24.03.12
    - Det første jeg skal gjøre i min nye jobb, er å sette meg ordentlig inn i hvordan vi ligger an med klimameldingen. Jeg har ikke alle detaljene om den ennå, men den saken blir veldig viktig, sier Solhjell.
  • Generasjon Attac, kommentar av Elisabeth Skarsbø Moen i VG 23.03.12
    I dag er Attacs kritikk av det økonomiske systemet argumenter som kommentatorer i Financial Times like godt stiller seg bak.
  • Solheim trodde han fikk ny jobb - fikk sparken, VG Nett 23.03.12
    SV-veteranen snakker ut om avgangen og den voldsomme støtten.
  • Solheim skjønner ikke vrakingen, Dagens Næringsliv 23.03.12
    Det han beklager mest er at han ikke får lov til å fullføre videre regnskogprosjektet og ikke få lov til å drive frem den internasjonale energisatsingen Norge er i spissen for. - Jeg beklager det mer enn endeløse møter om klimameldingen. Jeg kommer ikke til å savne nattmøter på møterom én, sier Solheim til DN.
  • Fornyelsen, lederkommentar i Dagens Næringsliv 23.03.12
    Når Erik Solheim i dag går av som miljø- og utviklingsminister, er det et tap for den rødgrønne regjeringen. Det er også en svekkelse for Norge i internasjonalt miljøsamarbeid, utviklingsarbeid og fredsprosesser.
  • SV fornyer en sliten regjering, lederkommentar i Adresseavisa 23.03.12
    Partiet blir sittende med en leder på utsiden av regjeringen, og plasserer trolig Solhjell som sin fremste statsråd på innsiden. Dersom det skjer i dag, blir han medlem av regjeringens underutvalg og Stoltenbergs stedfortreder. Ingen miljøvernminister har noen sinne vært i den rollen. Og blir det slik, finnes det ingen i SV som etter hvert kan måle seg mot ham.
  • Når din beste venn er din verste fiende, kommentar av Harry B. Strand i Adresseavisa 23.03.12
    Det er spesielt at en politiker og statsråd som har spilt en så sentral rolle over så mange år som Solheim, blir sparket. I motsetning til andre SV-statsråder har han ikke gjort noen tabber. Han har vært høyt og lavt, verden rundt, og samtidig forsøkt å ivareta den norsk miljøpolitikken.
  • Bellona-Hauge med jobbforslag til Solheim, VG Nett 23.03.12
    Bellona-leder Frederic Hauge mener Erik Solheim bør bli Norges klima-ambassadør.
  • Krever umiddelbar innsats fra ny miljøminister, Dagbladet (NTB) 23.03.12
    Det er ikke aktuelt å la klimameldingen bli ytterligere utsatt fordi en ny miljøminister trenger tid til å sette seg inn i forhandlingene med de andre regjeringspartiene, ifølge miljøpolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal i Kristelig Folkeparti.
  • Rossavik spår tøffare miljøkamp mellom Sp og SV, Nationen 23.03.12
    Utskiftinga av Erik Solheim som miljøvernminister kan skjerpe konflikten mellom Sp og SV, seier SV-ekspert.
  • Lysbakken sparker Solheim og Aasland, Dagsavisen 22.03.12
    Solheim blir internt i partiet sett på som en dyktig fagstatsråd, men ikke som en som trekker velgere til partiet. Men etter det Dagsavisen erfarer har Erik Solheim vært helt sikker på at han skulle få fortsette som statsråd, og han mener det er en dårlig idé å dele departementet i to. Dagsavisen kjenner også til at Solheim mener hans eget område er det som SV har hatt størst suksess med. Solheim skal derfor ha frarådd Lysbakken å gjøre endringer her.
  • Ut med de gamle, kommentar av Anne Marte Blindheim i Dagbladet 22.03.12
    De kalte ham superministeren. Solheim har fått kritikk for være for mye på tur og bry seg for lite med miljøpolitikk hjemme. Men engasjementet hans ligger nettopp i skjæringspunktet bistand og miljø. Han har høy internasjonal kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Solheim lyttes til der ute.
  • - Erik Solheim går ut av Regjeringen, Aftenposten 22.03.12
    Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim går trolig ut av Regjeringen mot sin vilje. Forskningsminister Tora Aasland skal også være på vei ut.
  • Stor støtte til Solheim på Twitter, Aftenposten 22.03.12
    Lysbakkens grep med å kaste Erik Solheim ut av regjeringen får lite støtte på Twitter.
  • - Neppe tvil om at Solheim gjerne vil fortsette, Aftenposten 22.03.12
    SVs partihistoriker Frank Rossavik sier Audun Lysbakken tar overraskende offensivt grep som leder. - Det er neppe tvil om at Solheim gjerne vil fortsette, sier han.
  • Miljøbevegelsen splittet i synet på Solheims avgang, Nationen (NTB) 22.03.12
    Bellona ser positivt på at miljøvernminister Erik Solheim (SV) går av, mens Greenpeace mener partiet kommer til å miste innflytelse i regjeringen.

Søk:

Avansert søk

Ut, opp, ned, på alvor og hjem


Utviklingsminister Heikki Holmås' 5 utfordringer, presentert på Litteraturhuset i Oslo 11. april i anledning Norad 50 år (les mer
her). 

1. Ta utviklingspolitikken ut:

I over 50 land er bruttonasjonalinntekt per innbygger på under 1000 kr i måneden. Dette skal dekke alle utgifter – private og offentlige. Her er det er åpenbart at bistand fremdeles har en viktig rolle å spille. Både rike land og mellominntektsland må ta del i den globale dugnaden mot fattigdom og for utvikling og rettferdig fordeling.

Mange ser til Norge på det utviklingspolitiske feltet. Busan-møtet var en bekreftelse på at vi ligger i forkant i vår tenkning. Mange ønsker å lære av oss. Vi skal dele vår kunnskap og erfaring.

Men penger må også til. Der har vi lenge ligget i forkant. Jeg tror ikke at om vi ligger på 0,98 prosent eller 1,02 i seg selv er avgjørende for verdens fattige. Men at vi ligger der vi ligger, er viktig for å kunne utøve det nødvendige press på de land som fortsatt er langt unna å oppfylle de forpliktelsene de har påtatt seg. Minst 0,7 prosent må være vårt budskap.

Vi har også viktige verdier å ta med oss ut i verden. For meg er ikke det vakreste i Norge verken Holmenkollen, fjordene eller fjellene. Det er ikke en gang Bryggen i Bergen. For meg er det vakreste ved Norge at vi har små forskjeller mellom mennesker. Dette er en del av vårt verdisett som er basert på rettferdighet, likestilling, likhet, tillit og sosial dialog. Dette er faktorer som har bidratt til den norske samfunnsmodellens suksess. Det er ikke bare moralsk riktig å bygge på disse verdisettene. Historien har også vist at det er økonomisk smart.

2. Løft utviklingspolitikken opp

Klimakrise, finanskrise, energikrise, matkrise; det er en evig kamp om oppmerksomheten. Hvordan kan vi bidra til at fattigdomskrisen fortsatt får en høy plass på den globale agendaen?

Vårt budskap skal være:
En god global utviklingspolitikk er nøkkelen til bærekraftig, grønn vekst som ikke setter framtidige generasjoner i fare. Og ikke minst; en rettferdig fordeling av veksten.

I det å løfte utviklingspolitikken opp, hører det også med å ta inn over seg erkjennelsen om at et stadig økende flertall av verdens fattige bor i mellominntektsland.

Her handler kampen mot fattigdom og for velferd og vekst mindre om hva vi kan gjøre og mer om landenes egne veivalg: forsvar og fordeling, skoler og sykehus, forretning og forbruk.

Hvordan kan vi bidra til at disse landene velger en retning som ikke truer, men snarere støtter opp om våre felles interesser og verdier? Jeg tror svarene ligger i en FN-ledet verdensorden, demokratisk styring, respekt for menneskerettighetene, likestilling og rettferdig fordeling.

3. Ta utviklingspolitikken ned

Hvordan få all den kunnskapen og erkjennelsen som utvikles i Norge og internasjonalt, ned og anvendt på bakkenivå? Kunnskap om f.eks. bistandseffektivitet, om utfordringer knyttet til sårbare stater, om risiko og korrupsjonsforebygging.

Utfordringen blir ikke mindre når aktørene i stadig større grad blir eksperter fra andre områder som, olje, økonomi, statistikk, skatt, militær osv. Hvordan sikre at de tar med seg den utviklingspolitiske erfaringen som er bygd opp over 50 år?

Svaret tror jeg langt på vei er dagens jubilant; Norad. Vi må bli enda bedre til systematisk å utnytte den enorme kompetansen og erfaringen som Norad, de frivillige organisasjonene, forskningsinstitusjoner og andre aktører sitter med.

4. Ta utviklingspolitikken på alvor

Vi skal forvalte 28 milliarder kroner årlig. Men oppdraget vårt er ikke å bevilge bistandsmidler. Oppdraget er å bidra med alle midler til at utviklingsland kommer seg ut av fattigdomsfellen og kan gå for egen maskin. Da er det mange faktorer som teller mer enn bistand. Handel og investeringer er bare to av dem.

En tredje faktor er fordeling. Henry Ford skal ha sagt at han betalte arbeiderne sine så høye lønninger at de hadde råd til å kjøpe seg en Ford. I dette ligger den enkle erkjennelse at fordeling ikke bare lindrer nød og fattigdom, det skaper også økonomiske muligheter for folk til å gjøre sine egne valg og det skaper gunstige ringvirkninger for hele samfunnet.

Politikken vår, nasjonalt og internasjonalt, har virkninger som betyr mye for om utviklingsland får investeringer, om de kan få solgt varene sine, og om tørke eller flom tar avlingene de er avhengige av.

Vi må tore å satse også når det innebærer risiko for oss. Noe av det siste Erik var inne på som statsråd, var hvordan sosialøkonomisk ortodoksi står i veien for løsninger på klimafeltet. Jeg tror avgjort at Eriks tanker om dette også har en overføringsverdi til det utviklingspolitiske feltet. Gode løsninger i den virkelige verden må ikke stoppes av at det muligens finnes enda mer ideelle løsninger i en ideell verden. At en slik verden ikke finnes, er noe alle vi i dette rommet vet.

5. Ta utviklingspolitikken hjem

Diskusjonen om bruk av bistandspengene er viktig. Men det er også behov for økt forståelse om hvorfor utviklingspolitisk innsats har direkte betydning for nordmenn.

Hvordan en voksende global middelklasse kommer vår egen sysselsetting og vekst til gode. At bedret global helse, fravær av konflikt og robusthet i forhold til naturkatastrofer i fattige land også er av betydning for oss.

Den høye oppslutningen bistanden har i det norske folk kan bare opprettholdes dersom vi også greier å formidle resultater av arbeidet. Like viktig er det å føre en konsekvent kamp mot økonomiske misligheter.

Som barn måtte jeg dele barnevognen med protestplakater mot Vietnam-krigen. Trilleturene gikk fra husvegg til husvegg for å klistre plakater. Jeg tror det fortsatt ligger et utappet potensial i det brede folkelige engasjementet. Det handler om de tradisjonelle frivillige organisasjonene, om ungdom, om diaspora og alle de andre som ønsker å bidra. Å legge til rette for at de kan gjøre det, er av stor betydning for å sikre bred folkelig forankring.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.