Post: Storgata 11, 0155 Oslo   Tlf: 23 01 03 00   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Mat er makt!

- Mat er makt, fastslo Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han sist uke innledet til debatt i Stortinget om økende matpriser på verdensmarket og mer matprat skal det bli. Utviklingsfondet inviterer til debatt og spør bl.a.: Har vi mat og ressurser nok til alle når vi blir 9 milliarder mennesker i 2050? Oxfam vet svaret og har en plan: en annen framtid er mulig og vi kan bygge den sammen! Vil regjeringens kommende landbruksmelding bygge samme framtid?
Fredag 03. juni 2011
Linker oppdatert: Lørdag 04. juni 2011

- Vi er bare et sjokk unna krise, sa Verdensbankens president Robert Zoellick i april og pekte på økende matpriser som den største truselen for fattige nasjoner, som risikerer å "miste en hel generasjon" (les mer her). Det vil bl.a. Oxfam gjøre noe med og lanserte denne uka rapporten "Growing a better future" (les mer her), som en del av deres globale "Grow"-kampanje (les mer her):

"Oxfam's 'Grow'-kampanje markerer starten på en global bevegelse for bedre måter å vokse, dele og leve sammen på. Det handler om å sette fokus på det ødelagte matsystemet, slik at vi kan sette nok mat på bordet for alle. Det handler om 'land-grabbing', matvarepriser, klima og småskala landbruk. Det handler om maten på bordet, i dag og i morgen."

Og det har vært mye "matprat" også i Norge den siste tiden. I midten av mai arrangerte Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Spire (Utviklingsfondet ungdomsorganisasjon), Fellesrådet for Afrika og Attac Norge et matmakt-seminar der de bl.a. spurte: "Hvem tjener på høye matpriser i verdensmarkedet?" (les mer her):

"Er prisene for lave eller for høye for verdens sultne? Hvem tjener egentlig på økningen i råvareprisene? Miljøet, bøndene, investorene, eller kremmerne?"

Siste uka i mai ble slike spørsmål også satt på dagsorden i Stortinget, der en interpellasjon fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) ble drøftet. Slagsvold Vedum innledet debatten slik (les mer her):

"Mat er politikk, og matvarepriser har til alle tider hatt stor påvirkning på politikken i verden. Hvis man ser litt i historiebøkene, har det vært mange store historiske omveltninger med bakgrunn i matvarepriser."

Han viste til Romerrikets fall og Maya-sivilisasjonens sammenbrudd, via den franske revolusjonen og fram til våre dager, der matvareprisene har hatt betydning for opprørene i Tunis og Egypt, slik bl.a. Utviklingsfondets Andrew Kroglund pekte på i et innlegg i Dagsavisen i februar (les mer her):

"Opprøret i Midtøsten og i arabiske land gjør inntrykk. Politisk frihet står øverst. Bak ulmer også et gryende matopprør. Brød og politikk er nært beslektet."

Slagsvold Vedums spørsmål til Solheim var følgende:

"Hvordan vurderer statsråden den internasjonale matvaresituasjonen, og hva mener han at Norge kan gjøre for å bidra til å nå delmål nummer tre i FNs tusenårsmål nummer én om å halvere andelen som lider av kronisk sult mellom 1990 og 2015?"

Solheim viste i sitt svar bl.a. til ulike tiltak fremmet i stortingsmeldingen "Mot en grønnere framtid", som nå er til behandling i Stortinget (les mer her), og mente bl.a. at "småskala må bli storskala", men om den timelange debatten tilførte så mye nytt i forhold til en tilsvarende interpellasjonsdebatt i forbindelse med matpriskrisa i 2008 er et åpent spørsmål.

- Hva må gjøres? spurte interpellanten den gang, Finn Martin Vallersnes (H), og svarte selv slik (les mer her):

"På kort sikt må det skaffes mat til dem som sulter. På lang sikt må verdenssamfunnet finne fellesløsninger for å endre de strukturelle problemene."

- Stort behov for nytenkning!

- Mat er makt, er også tittelen på en ny bok av Kaare M. Bilden om "myter og muligheter i matens storpolitikk" (les mer her). 

- Med friske øyne kan vi se nye løsninger, mener Bilden, som i en kronikk i Dagbladet noen dager før Stortingets interpellasjonsdebatt innledet slik (les mer her):

"Den norske matdebatten er i hovedsak en skyttergravskrig mellom høyresida, som vil liberalisere alt, og Senterpartiet, som vil bevare status quo. Det er stort behov for nytenkning i denne debatten."

Han utdyper denne "skyttergravskrigen" slik:

"Den norske debatten er polarisert, men det er også likheter mellom Sp og høyresida. Begge mener at rike land og fattige land skal behandles likt, altså symmetrisk. Erna Solberg & co. agiterer for frihandel både i rike og fattige land. Sp argumenterer for at både rike land og fattige land skal få beskytte egne markeder. Ingen av dem ønsker en ulik behandling av rike og fattige land, altså en asymmetrisk handelspolitikk.

Det gjør derimot FN, afrikanske bønder og statsledere. De sier at fattige land må få beskytte seg med toll i en oppbyggingsfase, mens rike land ikke skal få gjøre dette i samme omfang. For at fattige land kan få selge varene sine der de får best betalt, kan ikke rike land få full frihet til å beskytte seg."

- Argumenter for en slik asymmetrisk handelspolitikk hører vi lite til i den norske debatten, påpeker Bilden og mener at en av årsakene er det han kaller "Sps usannheter". Han presenterer disse slik:

"1. 'Me har eit etisk ansvar for å produsere meir mat i Noreg, i ei verd der matmangel og svolt er eit stadig veksande problem' sa Liv Signe Navarsete til Sps landsstyre 14. januar i år. Også landbruksminister Brekk sier at «verden har for lite mat». Men: 'Mangel på mat er ikke problemet', slår FN fast i kampanjen 1billionhungry.org."

"2. I stortingsmeldinger, taler og pressemeldinger setter landbruksminister Brekk likhetstegn mellom kortreist og miljøvennlig mat. Det finnes det ikke belegg for."

De nye løsningene Bilden foreslår kommer avslutningsvis i kronikken:

"Om et par uker skal regjeringen for første gang på ti år legge fram en landbruksmelding. Samtidig bør den lansere et internasjonalt initiativ for å gå bort fra produksjonsstøtte. Etter en slik omlegging finnes det en rekke støtteordninger Norge kan beholde sier FN, forutsatt at vi garanterer at subsidiert mat ikke eksporteres. Eksempler er støtte øremerket til kulturlandskap, distriktsbosetting, biologisk mangfold og økologisk drift. En slik omlegging kan også bedre dyrevelferden og få ned klimautslippene, altså en vinn-vinn-situasjon."

-  Hans innlegg skriver seg inn i en lite ærerik tradisjon, svarer de to Sp-statsrådene Lars Peder Brekk (Landbruks- og matminister) og Liv Signe Navarsete (Kommunal- og regionalminister) og utdyper det slik (les mer her):

"Vi får servert velkjente myter, faktafeil og en nyliberal analyse som havarerte med matkrisen vinteren 2008 og finanskrisen høsten samme år."

Heller ikke Aksel Nærstad i Handelskampanjen synes Bildens kronikk er et konstruktivt bidrag til debatt og skriver i et innlegg i Dagbladet bl.a. (les mer her):

"... å beskylde Senterpartiet og den norske venstresida for enten å drive med bevisst løgn eller være uvitende, bidrar mer til møkkaspredning enn opplysning og debatt."

Markus Nilsen i Changemaker blander seg ikke direkte inn i debatten om Senterpartiets rolle, men konkluderer slik i en kommentar i siste nummer av Ny Tid (les mer her):

"Norge hindrer utviklingsland i sin rett til å gjøre som vi har gjort og gjør. Vi har klatret opp stigen og trekker den opp etter oss. Det er et stort tankekors at regjeringen vår synes det er greit å beskytte oss mot dumping for distriktspolitikkens skyld, men at Kenya ikke skal ha de samme rettighetene når konsekvensene der handler om hundretusner av bønders livsgrunnlag. Norge 581 - Kenya 0. Men kampen er ikke over."

Og leder i Romerike Unge Høyre, Amit Aghani, kaller i et innlegg i Aftenposten norsk politikk på dette feltet for "en arv fra kolonitiden" (les mer her):

"Om det finnes en siste rest av kolonialismens nedverdigende verdenssyn i Europa i dag, så lever den i sitt beste velgående hos landbrukslobbyen."

- Å legge ned norsk landbruk, slik Bilden i realiteten foreslår, er ikke et svar på den globale matkrisen, mener imidlertid Brekk og Navarserte og konkluderer slik:

"Den internasjonale debatten nå viser at diskusjonen om handel overskygges av en langt større utfordring: hvordan øke matproduksjonen for å møte framtidens behov?"

Med det antyder de at den kommende landbruksmeldinga, som likevel ikke kommer før ferien som planlagt (les mer her), ikke vil ta inn Bildens forslag. Om regjeringen finner noe gode ideer for landbrukspolitikken i Oxfams rapport gjenstår å se.

Hva når vi blir 9 milliarder mennesker?

- Bærekraftige småbruk og familiebruk kan fø verden, var tittelen på en rapport fra den globale småbrukerorganisasjon La Via Campesina i fjor (last ned her), men her kjemper de mot mektige interesser bak moderne industrilandbruk og økende "land-grabbing" i de senere årene (les mer her).

- Brasil har revolusjonert sitt eget landbruk, skrev tidsskriftet The Economist i en i fjor og spurte: kan det gjøre det samme for andre? (les mer her). Men det var likevel ikke Brasils storskala landbruk miljø- og utviklingsminister Erik Solheim hadde i tankene når han, med henvisning til Vietnam i interpellasjonsdebatten i Stortinget i mai, tok til orde for "senterpartibonden":

"... å gjøre små bønder store. Jeg tror det finnes unntak fra dette også, at det globale bildet er at industrilandbruk ikke har vært noen stor suksess. Ofte blir det veldig liten arealintensitet i landbruket der. Småskala jordbruk er ikke noe man kan fortsette med.

Småskala må bli storskala. Så det det handler om, er å gjøre de små bøndene større og gi dem mulighet til å produsere, og det har Vietnam gjort med stor suksess."

- Det enkle spørsmålet politikere, spesielt i utviklingsland, står overfor er hvem som bærekraftig kan framskaffe det overskuddet fra landbruket som er nødvendig for å fø en voksende befolkningen, og hvordan?, skriver Oxfam i sin rapport og utdyper det slik (les mer her):

"Det er ingen mangel på enkle tilbud rett fra hylla. En hovedgruppe framholder, med henvisning til en mye sitert analyse i The Economist, at når det kommer til oppdrett, så gjelder det at 'big is beautiful", eller mer spesifikt at Afrika skulle importere den 'brasilianske modellen" med storskala kommersielt jordbruk og fase ut småskala oppdrett. Slik det en gang ble hevdet blant koloniadministratorer, så hevder denne leiren nå at store gårder er mer produktive, mer innovative og flinkere til å omfavne nye teknologier, og - i siste instans - bedre på å fø mennesker.

Et annen hovedgruppe ser all storskala landbruk som en trussel mot bøndenes levemåte, en kilde til ulikhet og et redskap som sørger for at jordbruk underordnes handel på bekostning av menneskelige behov. Denne gruppen har en tendens til å se på nye teknologier med dyp mistenksomhet og er likeledes skeptisk til internasjonal handel, bekymret for at dette vil fører til utnyttelse av fattige produsenter og arbeidere som igjen fører til dypere fattigdom og sult."

- Slike polariserte debatter er ikke til hjelp, fastslår Oxfam og tar til orde for "en ny landbruksframtid".

Økt matproduksjon, som Brekk og Navarsete er opptatt av, er nødvendig, men dog neppe tilstrekkelig for å møte framtidens behov. I Oxfams nye rapport tas det også til orde for "en ny velstand" og utfordringene oppsummeres bl.a. slik (les mer her):

"Omfanget av utfordringene er uten sidestykke i historien, men det er også gevinsten: en bærekraftig fremtid der alle har nok å spise. Å nå den nye velstanden i tide vil kreve all den energi, oppfinnsomhet og politisk vilje som menneskeheten kan frambringe. For å bygge nye styringsinstitusjoner, investere i småskala landbruk og å redusere de globale utslippene av klimagasser, må vi først overvinne de egeninteresser som har lammet den politiske prosessen til nå."

- Vi har ingen tid å miste, mener Oxfam, som har laget en handlingsplan for 2011 (se høyremargen i nettversjonen) og de mangslungne utfordringene vil også bli satt på dagsorden når Utviklingsfondet neste uke inviterer til debatt om befolkningsvekst (les mer her):

"Mot slutten av 2011 eller tidlig i 2012 vil folketallet på jorda passere 7 milliarder mennesker. I 2050 vil vi være minst 9 milliarder. Har vi nok mat og ressurser til alle? Kan vi eller bør vi stanse befolkningsveksten? Er problemet den rike befolkningens forbruk, eller de fattige landenes befolkningsvekst?" 


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

  • Utfordrer 'matmytene', Klassekampen 04.06.11 (ikke på nett)
    Matmangel i verden er en av mange myter om mat og politikk, mener Kaare M. Bilden. Han gir ut bok som får Senterpartiet til å se rødt.
  • Støre ber bøndene tenke nytt, Klassekampen 04.06.11 (ikke på nett)
    Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener norsk landbruk må se mulighetene, og ikke bare problemene, der en internasjonal handelsavtale gir åpnere markeder for landbruksprodukter.
  • Norge 581 - Kenya 0, kommentar av Markus Nilsen i Ny Tid 03.06.11
    10 år etter at Verdens Handelsorganisasjons (WTO) utviklingsrunde, Doha-runden, ble satt i gang, «feirer» vi 10-årsjubileum for forhandlingene og sitter igjen med det motsatte av det opprinnelige formålet. Vi skulle få et handelssystem som forskjellsbehandlet fattige og rike for å bygge opp næringslivet i Sør. Forhandlingene har dessverre blitt en arena for kamper mellom rike og fattige land. En av disse landskampene handler om muligheten til å beskytte seg mot dumping av landbruksvarer. Denne kampen leder Norge 581 - 0 over Kenya.
  • Stortinget diskuterer landbruksmeldinga etter sumaren, Nationen 01.06.11
    Det er framleis uklart kva tid stortingsmeldinga om landbruk og mat kjem, men ho blir ikkje drøfta i Stortinget før sumaren.
  • Oxfam: - Økte matvarepriser vil føre til økt matmangel, Nationen 31.05.11
    Klimaendringer og befolkningsvekst i kombinasjon med økte matvarepriser vil gi mer hungersnød i årene som kommer, mener den britiske bistandsorganisasjonen Oxfam.
  • En arv fra kolonitiden, debatt av Amid Ighani i Aftenposten 31.05.11
    Om det finnes en siste rest av kolonialismens nedverdigende verdenssyn i Europa i dag, så lever den i sitt beste velgående hos landbrukslobbyen.
  • Møkkaspredning i matdebatt, debatt av Aksel Nærstad i Dagbladet 27.05.11
    Internasjonal handel med mat, sult og matproduksjon henger sammen, og situasjonen på alle disse områdene er så alvorlig at det er behov for mye seriøs forskning og debatt. Dessverre bidrar ikke Kaare Bilden med sin kronikk i Dagbladet 21. mai til å drive fram en konstruktiv debatt. Det er synd, for Bilden har både kunnskaper og problemstillinger som er viktige. Men å beskylde Senterpartiet og den norske venstresida for enten å drive med bevisst løgn eller være uvitende, bidrar mer til møkkaspredning enn opplysning og debatt. Møkka trengs på jordene, ikke i avisspaltene.
  • Handel skaper ikke mat, debatt av Lars Peder Brekk og Liv Signe Navarsete i Dagbladet 26.05.11
    Kaare M. Bilden mener i sin kronikk i Dagbladet 21. mai at han ser med «nye og friske øyne» på debatten om global matsikkerhet og norsk landbruk. Og starter med å beskylde Sp for løgn. Hans innlegg skriver seg inn i en lite ærerik tradisjon.
  • Løgn eller uvitenhet, kronikk av Kaare M. Bilden i Dagbladet 21.05.11
    Den norske matdebatten er i hovedsak en skyttergravskrig mellom høyresida, som vil liberalisere alt, og Senterpartiet, som vil bevare status quo. Det er stort behov for nytenkning i denne debatten. Med friske øyne kan vi se nye løsninger, men også noen ugreie usannheter.
  • - Et sjokk unna krise, Dagens Næringsliv 18.04.11
    - Vi er bare ett sjokk unna krise, advarer presidenten i IMF, Robert Zoellick i sin avslutningstale, ifølge BBC. Han peker på økende matpriser som den største truselen for fattige nasjoner som risikerer å "miste en hel generasjon".
  • Høye matpriser presser flere ut i fattigdomNationen 14.04.11
    Matvareprisene i verden er fortsatt høye og svingende på grunn av den stigende oljeprisen. Stadig flere opplever å havne i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken.
  • Ny kritikk mot EUs drivstoffpolitikk, Nationen 14.04.11
    EUs biodrivstoffmål er uetiske, konkluderes det i en ny britisk rapport.
  • Sofieprisen til bekjemper av matkasting, Dagsavisen (NTB) 05.04.11
    Den britiske aktivisten og forfatteren Tristram Stuart tildeles Sofieprisen 2011 for sin innsats mot kasting av mat.
  • Matens betydning, kommentar av Trygve Slagsvold Vedum i Dagsavisen (nye meninger) 10.03.11
    Å diskutere matens betydning har vært fraværende i norsk utenriksdebatt. Med den avgjørende betydning mat har for folk er dette underlig. Vinterens hendelser på det internasjonale råvaremarkedet og i Midtøsten har igjen synliggjort matens sprengkraft.
  • Verdens matpriser har aldri vært høyere - igjen, Nationen 04.03.11
    FNs matprisindeks opp for åttende måned på rad.
  • Norsk Bondelags-kringkasting, mediekritikk av Jan Arild Snoen på minerva.no 02.04.11
    I går morges våknet jeg til en infomercial fra norske bønder og Senterpartiet, kamuflert som et nyhetsinnslag på NRKs morgennyheter.
  • Brød og sirkus, kommentar av Maren Søbø i Dagsavisen (nye meninger) 09.03.11
    Josef lærte Farao å planlegge for sju magre år. Da Farao lot seg overtale til å glemme oldtidskunnskapen, ble egypterne sinte.
  • Vårens vanskeligste eventyr, kommentar av Erling Kjekstad i Nationen 03.03.11
    Den internasjonale matkrisa øker Sps behov for klare seire på landbruksfronten her hjemme.
  • Klimaendringer og dyr mat kan utløse opprør, Nationen (NTB) 27.02.11
    - Arabiske revolusjoner er bare en forsmak, sier eksperter.
  • Nå blir bensin, mat og fly dyrere, Aftenposten 24.02.11
    Uroen i Libya sender oljeprisen til himmels. – Dette er skrekkscenariet alle har fryktet, sier oljeanalytiker.
  • WTO advarer mot sjølberging i Afrika, Nationen 24.02.11
    — Løsningen på Afrikas matproblemer er ikke å produsere alt selv, men å spesialisere landbruket, sier WTO-direktør Pascal Lamy.
  • Nå er norsk billigst!, ABC Nyheter 24.02.11
    I dag settes tollen på korn ned til null. Det skyldes rekordhøye priser på verdensmarkedet. Fra nå av slår verdensmarkedet rett inn og kan gi dyrere mat i Norge.
  • Ber G20 senke matprisene, E24 (NTB) 18.02.11
    Både Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og en lang rekke organisasjoner advarer mot følgene av de høye mat- og råvareprisene og krever at G20 tar grep.
  • Egypt kan bli et mønster, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 17.02.11
    Også på verdens matmarkeder er det systemer og strukturer som noen få tjener seg rike på.
  • Wien i Paris, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 17.02.11
    Verdens mektigste møtes i morgen i Paris til G20-møte. Jonas Gahr Støre frykter en ny Wienerkongress. Men hadde det vært så ille?
  • Prisene stiger i dobbel hastighet, Aftenposten 17.02.11
    Økende priser på mat og bensin dobler den samlede prisveksten i Europa. Økonomisk vekst i Asia krever mer råvarer enn vekst i Vesten.
  • - Matvareprisene presser millioner ut i fattigdom, E24 (NTB) 16.02.11
    Prisene på mat nærmer seg nivået i 2008, da høye priser førte til opptøyer og uro.
  • Biodrivstoff tar over ein million mål matjord, Nationen 15.02.11
    Klimadirektoratet snur og frårår auka krav til biodrivstoffvolum etter nye rapportar om bruk av matjord. Alt i dag beslaglegg norske krav over ein million mål matjord i utlandet.
  • Globalt matfat, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 11.02.11
    Bare 12 prosent av maten verdens folk spiser krysser landegrensene. Skal vi mette ni milliarder, må det bli mye mer.
  • Landrøverne kommer, Klassekampen 11.02.11
    Elver tørker ut og fiskere blir bønder i Senegal. Samtidig fester utenlandsk kapital blikket på senegalesisk matjord.
  • Høy pris, lederkommentar i Aftenposten 08.02.11
    Mønsteret begynner etter hvert å bli gjenkjennelig. Matprisene i en verden som snart kan telle 7milliarder mennesker, stiger stadig. En kombinasjon av folkevekst, store svingninger i værlaget og endrede kostvaner er de drivende faktorer bak denne utviklingen.
  • Matpriser fører til matkriser, lederkommentar i Adresseavisa 08.02.11
    Høye matpriser vitner om en verdensøkonomi i alvorlig ubalanse, men her hjemme tjener vi på utviklingen.
  • Den snikende sulten, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.11
    Opprøret i Midt- Østen og i arabiske land gjør inntrykk. Politisk frihet står øverst. Bak ulmer også et gryende matopprør. Brød og politikk er nært beslektet.

Tips en venn:





Søk:

Avansert søk

Oxfams handlingsplan for 2011:


Det er ingen tid å miste og 2011 byr på viktige muligheter.

Når G20-ledere møtes i november, vil de avgjøre om og hvordan matvarepriser skal håndteres og markeder reguleres for å beskytte mot fremtidige matkriser. De må øke gjennomsiktigheten i markedene for varer og "futures", skalere opp matreserver, regulere finansielle spekulanter, og bli enige om innovative markedsbaserte mekanismer for å skaffe klimafinansiering, som for eksempel en skatt på finanstransaksjoner eller avgift på drivstoff for internasjonal luftfart og skipsfart.

Når verdens klimaforhandlere igjen møtes i Durban ved utgangen av 2011 må de få det globale klimafondet, som ble avtalt i 2010, opp å gå, sørge for kvinner i styret og sikre at det har nok penger å bruke, enten fra nye finansieringsformer eller direkte bidrag fra regjeringer.

Når komitéen for verdens matvaresikkerhet møtes i oktober må de bli enige om å regulere store landoppkjøp for å sikre at mennesker som lever i fattigdom har sikker tilgang til naturressurser.

Når giverregjeringer reforhandler Konvensjonen om matvarehjelp må de bli enige om å avbinde matvarehjelp, prise den uten hensyn til egeninteressenes klør og med et slag øke dens virkning, aktualitet, effektivitet og utbredelse.

Og det er tiltak som alle regjeringer må ta i dag for å bygge motstandskraft hjemme og begynne overgangen mot en ny landbruksframtid. Spesielt bør myndighetene redusere sult ved å gi kvinner med lik tilgang til ressurser, ved å fremme bærekraftig landbruksutvikling, jobbskaping og inkluderende vekst og ved å takle sårbarhet via klimatilpasning, sosial beskyttelse og katastrofeforebygging.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 10. april
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.