Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Matpriskrisa - vokseverk eller utviklingskrise?

Alle er enige om at årsakene er sammensatte, men mens noen ser dagens matpriskrise som uttrykk for feilslått utviklingspolitikk, fokuserer andre på dagens krise som resultatet av en positiv vekst i den globale middelklassen.
- Det er dyp internasjonal uenighet om hvordan matkrisen skal konfronteres, konstaterer Dagens Næringsliv. Og uenighet er det også om satsing på en grønn revolusjon, som utviklingsminister Erik Solheim la vekt på i Stortinget forrige uke.

Fredag 16. mai 2008
Linker oppdatert: Fredag 30. mai 2008

Sist uke drøftet Stortinget en interpellasjon fra Høyres Finn Martin Vallersnes, som satte fokus på tiltak for å møte de negative konsevensene av økende matvarepriser, balansert opp mot bl.a. bruk av biodrivstoff for å redusere klimautslippene. Etter at interpellasjonen ble levert 3. mars (les mer her) har saken økt "fra frisk bris til full storm" sa Vallersnes i sitt åpningsinnlegg (les Stortingets referat her). Han sammenfattet debatten om årsaker til økte matvarepriser i følgende punkter:

  1. Etterspørselen stiger. Jordens befolkning øker, og den økonomiske utviklingen i store land som Kina og India løfter heldigvis millioner opp fra fattigdom til økt kjøpekraft.
  2. Skyhøy oljepris øker matprisen. Særlig slår det ut på kostnader til transport og petrokjemisk gjødsel.
  3. Betydelig jordbrukssubsidiering i særlig USA og Europa gjør det mindre lønnsomt for en del utviklingsland å satse på jordbruksutvikling.
  4. Situasjonen er akutt forverret i 2007 av dårlige avlinger i store og viktige kornproduserende land som f.eks. Australia.
  5. På toppen av disse faktorene kommer virkningen av omlegging til storstilt biodrivstoffproduksjon.

 - Hva må gjøres? spurte Vallersnes og svarte selv slik:

"På kort sikt må det skaffes mat til dem som sulter. På lang sikt må verdenssamfunnet finne fellesløsninger for å endre de strukturelle problemene."

 - Det er sjelden jeg har hørt en interpellasjon i Stortinget hvor jeg så lett kunne si ja og amen til alt jeg hørte, svarte utviklingsminister Erik Solheim (SV), som sammenfattet sitt svar på utfordringene slik:

"Den generelle utviklingspolitikken må (...) ligge i bunnen. Oppå det trenger vi en grønn revolusjon."

Og så veldig mye mer konkret enn det ble det ikke fra Solheim, utover at han mente at "cash er nesten alltid bedre enn direkte matvarehjelp", at "det har vært en feilslått politikk ikke å ville subsidiere kunstgjødsel", samt at Solheim - i likhet med de fleste andre - mente at "vi trenger et balansert syn på biodrivstoff".

I sitt avslutningsinnlegg bemerket da også Vallersnes at han hadde håpet på noe mer konkrete svar fra ministeren. Mer konkrete svar på hvordan krisen kan møtes leverte imidlertid Utviklingsfondets Aksel Nærstad i en kronikk i Klassekampen denne uka (les mer her), der han utdypet følgende forslag:

  1. Opprett en FN-kommisjon for verdens matproduksjon og handel med mat.
  2. Sats på bærekraftig landbruk.
  3. Matsuverenitet må respekteres og implementeres.
  4. Midlertidig forbud mot ekspansjon av produksjon av agrodrivstoff.
  5. En ny handelspolitikk.
  6. Stalige reguleringer må gjeninnføres.
  7. Omfattende reformer av internasjonale institusjoner for mat og landbruk.
  8. Tiltak mot klimaendringer og for tilpasning.
  9. Bevar det biologiske mangfoldet, nei til GMO og patent på frø.
  10. Gjeldslette og betalinmg for ødeleggelsene av klimaet.

Grønn revolusjon - som står sentralt hos Solheim - står ikke på lista til Nærstad, men Raj Patel og Eric Holt-Giménez ved Institutt for mat og utviklingspolitikk - Food First - sa det slik i en kommentar 15. april (les mer her):

"Det var bare et spørsmål om tid - og slett ikke så lenge. Verdens matkrise og eksplosjonen av 'matopprør' verden over har blitt snudd til en mulighet. Av hvem? Av de samme institusjonene som skapte betingelsene for krisen i første omgang: tilhengerne av en ny grønn revolusjon."

Denne uken møtte FNs generalsekretær Ban Ki-moon bl.a. lederne for Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Geneve før å drøfte veien videre (les mer her). Og det skal både FAO, FN, EU og G8-landene (les mer her) gjøre i løpet av året.

Hva kan vi lære av historien?

- Vi kan lære av historien, skrev styreleder for Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), Bjørn Eidem, i en kronikk i Nationen 3. april (les mer her). I Stortingets debatt sist uke fikk han oppmerksomhet av Vallersnes, som bl.a. sa:

"Eidem peker på at dagens situasjon ligner ganske mye på situasjonen på 1970-tallet. Matprisene øker raskt samtidig med høye energipriser, i stor grad forårsaket av befolkningsvekst og økonomisk vekst i store utvikingsland. Det fundamentalt nye siden 1970-tallet er at energi og klima også henger sammen med jordbruk."

Også Per Olav Lundteigen (Sp) kommenterte toppmøtet i Roma i 1974 og Eidems kronikk:

"Toppmøtet i Roma i 1974 var skjellsettende for oss som var unge den gangen. Det var debatten om en ny økonomisk verdensorden, grønn revolusjon og internasjonal solidaritet. Det har preget oss som var engasjert i det, resten av livet. Og de av oss som er i vigør, trur på det fortsatt."

Også andre mener vi kan lære av historien. I en kommentar i avisa Klassekampen denne uka skriver f.eks. sosialøkonom Peder Martin Lysestøl om matvarekrisa med henvisning til 70-tallet og kravet om ny økonomisk verdensorden (les mer her). Han konkluderer:

"Verdens matvarekrise kan løses. Men ikke med agrobusinessen i førersetet."

Internasjonal koordinator, Henry Saragih, i Via Campesina (som organiserer småbrukere over hele verden), peker i et åpent brev til FAO-sjef Jacques Diouf og andre verdensledere på noe av det samme (les mer her):

"Dagens matkrise er et resultat av mange års avregulering av landbruksmarkeder, privatisering av regulerende statlige organer og dumping av landbruksprodukter på markedene i utviklingsland. Ifølge FAO har liberaliserte markeder tiltrukket seg store pengestrømmer som søker å spekulere i landbruksprodukter på future-markedet og andre finansinstrumenter."

- Matkrisen et symptom på tvilsom liberalisering, er tittelen på en kommentar for IPS denne uka, der også Aileen Kwa trekker opp et historisk bakteppe for dagens krise (les mer her). Hun viser til "æraen med sterkere statlig kontroll på 1970- og 1980-tallet" og mener bl.a.:

"De statlige styrene ble ikke alltid drevet på best mulig måte; det var mange tilfeller av korrupsjon og ineffektivitet, men de ivaretok enkelte viktige funksjoner. Bønder ble gitt et market der de kunne selge sine produkter, noe som medførte at de hadde et levebrød. Prisene vare stabile til tross for at de ofte var lavere enn bøndene hadde ønsket. Som et resultat av denne politikken var mange utviklingsland enten nettoeksportører av mat eller i det minste neste selvforsynte"

Konsekvensene av de siste tiårenes politikk har vært at bøndenes kapasitet til å produsere sin egen mat har blitt undergravd, hevder Kwa og forklarer det slik:

"Et stort antall utviklingsland har samvittighetsfullt iverksatt betingelser satt av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) og forpliktelser i forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO). De har gjennomført en gitt strukturtilpasningspolitikk - og har erfart de ødeleggende konsekvensene for deres hjemlige landbrukssektor."

Også generalsekretær Guy Ryder i Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC er opptatt av de internasjonale finansinstitusjonenes historiske rolle. I en pressemelding sist uke oppfordrer han til tiltak på kort og lang sikt for å møte matpriskrisa og legger til (les mer her):

"Dette vil kunne bidra til å kompesere for to tiår med strukturtilpasningsprogrammer i regi av IMF og Verdensbanken og konsekvensene av WTOs landbruksavtale som ved å 'åpne opp markeder' har gitt som resultat at multinasjonale matselskaper har kunne konsolidere sin stilling og ført utviklingsland videre i retning av eksport av landbruksprodukter i stedet for produksjon til sine innenlandske markeder."

I sin kommentar for IPS avslutter Aileen Kwa slik:

"På møter i Bern i Sveits for å drøfte den globale matkrisa oppfordret FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, Verdensbankens president Robert Zoellick og WTOs generaldirektør Pascal Lamy igjen til mer frihandel som som universalmiddelet. Men bønder er fortsatt ikke overbevist om at mer av samme politikk som har ødelagt landbruket gjennom to tiår vil hjelpe."

- På venstresiden og i endel vestlige bondeorganisasjoner betraktes den internasjonale handelen med mat som selve ondets rot, fastslår Kjetil Wiedswang i en kommentar i Dagens Næringsliv (les mer her) og konkluderer:

"Vondt kan ennå bli mye verre."

Spørsmålet er derfor ikke om vi kan lære av historien, men hvordan man oppfatter historien og hva den kan lære oss.

Grønn revolusjon

- Vi trenger en grønn revolusjon i Afrika, sa Solheim i Stortinget sist uke. Konkret viste han til at "en av de tingene Norge gjør, er i samarbeid med noe som kanskje er vårt største aktivum på området, nemlig Yara, å se på hvordan vi kan bidra til en grønn revolusjon i afrikanske land".

Men ikke alle er overbevist om at en grønn revolusjon vil løse Afrikas problemer. Katarina Wahlberg ved Global Policy Center i Washington innleder sin kristiske analyse slik (les mer her):

"Matvareprisene øker fordi landbruksproduksjonen ikke har økt raskt nok til å møte den økende etterspørselen. I henhold til konvensjonell økonomisk teori vil produksjonen øke automatisk for å møte denne etterspørselen, og så snart tilbudet øker vil prisene falle. For å følge opp denne tilnærmingen fremmer Verdensbanken, Bill og Melinda Gates-stiftelsen og Rockefeller-stiftelsen en 'ny grønn revolusjon' i Afrika."

Wahlberg mener bærekraftig landbruk kan være et alternativ til grønn revolusjon og viser - i likhet med Aksel Nærstad i utviklingsfondet (les mer her) - spesielt til en fersk rapport fra IAASTD (International Assessment of Agricultural Science and Technology for Development):

"Dette banebrytende prosjektet utgjør et alternativ til en 'ny grønn revolusjon'. Det fokuserer mindre på økte avlinger og mer på å redusere sult gjennom 'økologisk, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling'. Rapporten er opptatt av småbrukernes interesser gjennom å øke deres tilgang til land og naturressurser. Den advarer mot genmodifiserte avlinger (GMO), fordi en vet for lite om virkningene på lang sikt. Rapporten advarer videre om at patentering av GMO undergraver lokal landbrukspraksis og fører til konsentrasjon av eierskapet til ressursene. Avslutningsvis foreslår forfatterne finansielle insentiver for å redusere avskogingen og bevare naturområder for å dempe klimaendringene. En 'grunnleggende endring' i landbrukspolitikken trengs. Ellers, sier leder for IAASTD, Robert Watsen, vil sult, inntektsforskeller og miljøødeleggelser fortsette og 'vi vil stå overfor en verden der ingen ville ønske å bo'."

Raj Patel og Eric Holt-Giménez ved Institutt for mat og utviklingspolitikk - Food First - sammenfatter sitt syn på den grønne revolusonen slik (les mer her):

"Den grønne revolusjonen er et industrielt moderniseringsparadigme, så vel som en kampanje for trenge inn i landbruksmarkedene i det globale Sør. Men fremfor alt er den grønne revolusjonen en politisk strategi utformet for å vinne og beholde kontrollen med det globale Sørs matsystemer trygt i hendene til storselskaper og institusjoner i Nord."

- Kjøttforbruket må ned!

I sitt svar til Vallersnes forrige fredag begynte utviklingsminister Erik Solheim med en historie knyttet til at "i det gamle Kina var det jo ingen, selv ikke av de rikeste, som kunne spise kjøtt". Slik er det ikke lenger og Solheim pekte på følgende:

"Da de kinesiske kommunistene tok makten i Kina i 1949, var i bunn og grunn alle kinesere vegetarianere, ikke frivillig, som noen av oss er, men påtvunget. I 1980 spiste kineserne i gjennomsnitt 20 kilo kjøtt i året. Nå spiser kineserne 50 kilo kjøtt i året. De er på vei opp til det norske nivået, som vel er i underkant av 80 kilo."

- Det er klart at dette er den underliggende trenden når det gjelder de økte matvareprisene, fortsatte Solheim og utdypet det slik:

"... at vi simpelthen begynner å få det vi alle ønsker, og som er målet med utviklingspolitikken: en stor og bred global middelklasse som har råd til veldig mye av det vi synes det er flott å ha råd til."

Solheim er her inne på en av de fire "B"ene, som har stått sentralt i Framtiden i våre henders (FIVH) arbeid mot uheldige forbruksmønstre gjennom mange år (les mer her), nemlig Bil (veitrafikk), bolig (energiforbruk knyttet til stadig større boliger), biff (kjøttforbruk) og Boeing (flytrafikk). 

I en kommentar til dagens matpriskrise foreslår da også FIVHs Arild Hermstad bl.a.:

"Kjøttforbruket må ned, og kjøttprodusenter kan få betaling for å redusere produksjonen. Her i Norge betyr det at vi også må heve tollsatsene for å unngå at produksjonsnedgang kompenseres gjennom økt import. Vi må selvsagt også fjerne all statlig organisert reklame for kjøtt. Forbruket av kjøtt pr nordmann har økt med førti prosent siden Brundtland-kommisjonen advarte mot kjøttspising i 1987." 

Og kjøtt var også ett av to hovedpoenger i en kommentar av George Monbiot i den britiske avisa The Guardian denne uka (les mer her):

"Biodrivstoff er en forbrytelse mot menneskeheten, men - ta det fra en kjøtteter - det er verre å spise kjøtt."


Aktuelle lenker:

Innspill og kommentarer fra norske organisasjoner:

  • FN-toppmøte: Hva bør Norge mene?, Utviklingsfondet 30.05.08
    I et brev til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i forbindelse med FN-toppmøtet om matsikkerhet, biodrivstoff og klimaendringer, kommer Utviklingsfondet og seks andre organisasjoner med klare oppfordringer til hva Norge bør gå inn for under møtet.
  • Null sult eller "null utslipp", kommentar av Arild Hermstad, FIVH 14.05.08
    Den dramatiske prisøkningen på mat rammer nå folk både i byene og på landsbygda i sør. Noen land bremser eksporten, noen store aktører kjøper mer enn de trenger, og finansfolk spekulerer i fattigfolks basisføde.
  • Håper på fulle matfat og godt vær, Utviklingsfondet 09.05.08
    Stigende matpriser, globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold sto på dagsorden under Utviklingsfondets seminar ”Dårlig vær og tomme matfat”. Over 90 oppmøtte fikk en innføring i noen av dagens trusler mot verdens fattige småbønder – og deltok i debatt om hvordan man skal dempe sjokket fra matpriser og klima.
  • Løs matvarekrisen nå!, TV 2 24.04.08
    Forskningsleder i Framtiden i våre hender, Mekonnen Germiso, var 24. april på TV2, der han forklarte bakgrunnen for matvarekrisen og hvordan krisen kan løses.  
  • Brev til regjeringen: Ta vare på matjorda, Utviklingsfondet 23.04.08
    Ta vare på matjorda, krever Utviklingsfondet og fire andre organisasjoner i et åpent brev til regjeringa. ”Utfordringer knyttet til å opprettholde matproduksjonen og matsikkerheten globalt er ikke lenger et framtidig problem. Det er noe vi ser konsekvensene av her og nå,” skriver organisasjonene.
  • Ta vare på matjorda!, Natur og Ungdom 23.04.08
    Matprisene i verden har steget til rekordhøye nivåer den siste tida. Dette har ført til store opptøyer i flere land hvor innbyggerne brukte en stor del av inntektene sine på mat fra før. Natur og Ungdom mener at en miljøvennlig matproduksjonen her til lands må opprettholdes og at man som en del av dette må verne matjorda.
  • Bondelagets krav er usolidariske, FIVH 17.04.08
    - Dagens matvarepriser krever økt støtte til matproduksjon og matsikkerhet i fattige land, ikke økt støtte til norske kjøttprodusenter, mener Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender.  

Innspill og uttalelser fra internasjonale organisasjoner:

  • Lamy says food crisis adds urgency to concluding the Round, WTO 07.05.08
    Director-General Pascal Lamy, in his report to the General Council on 7 May 2008, said “the reasons why we must conclude the Round this year are visible to all of us and they are becoming more critical by the day”. He said “the WTO can provide part of the solution” to the current food crisis, “which is why it can, and must, play its full part in this vital effort”.
  • A New Deal for Global Food Policy, comment by Robert Zoellick, Verdensbanken 07.05.08
    To help those who will be hit the hardest, the World Bank Group is calling for a New Deal for Global Food Policy.  This New Deal should focus not only on hunger and malnutrition, access to food and its supply, but also the interconnections with energy, yields, climate change, investment, the marginalization of women and others, and economic resiliency and growth.
  • Trade unions demand action on world food crisis, International Trade Union Confederation (ITUC), 08.05.08
    The factors behind soaring food and agricultural commodity prices are part of the same set of global policies which have resulted in massive global financial instability and intensifying climate change, and these three current global crises must be tackled through root and branch reform and effective regulation that can deliver decent work.
  • Secretary-General convenes inaugural meeting of food crisis task force, FN 12.05.08
    Secretary-General Ban Ki-moon today convened the inaugural meeting of a high-level task force of senior United Nations officials aimed at addressing the food crisis, noting that there was an urgent need to help the millions of people already suffering.
  • High-Level Conference on World Food Security: the Challenges of Climate Change and Bioenergy (3-5 juni 2008), FAO
  • Dispatch of Letters from Prime Minister Yasuo Fukuda on Rising Food Prices, G8-toppmøtet i Japan i juli 2008, 21.04.08
    On April 18, 2008, Prime Minister Yasuo Fukuda dispatched letters addressed to United Nations Secretary-General Ban Ki-moon and World Bank Group President Robert Zoellick. In the letters, Prime Minister confirmed his belief, as Chair of the G8, that the issue of rising food prices, which is becoming a global challenge, must be a subject of discussions at the G8 Hokkaido Toyako Summit, and encouraged the United Nations and the World Bank for additional inputs in the run up to the Toyako Summit.

Andre internasjonale kommentarer: 

  • How to manufacture a global food crisis: lessons from the World Bank, IMF, and WTO, comment by Walden Bello 16.05.08
    The global rise in food prices is not only a consequence of using food crops to produce biofuels, but of the "free trade" policies promoted by international financial institutions. Now peasant organisations are leading the opposition to a capitalist industrial agriculture.
  • Food Crisis Symptom of Dubious Liberalisation, analysis by Aileen Kwa, IPS 12.05.08
    The high food prices that have sparked riots in many parts of the developing world -- from Indonesia, India and Bangladesh to Cameroon, Cote d'Ivoire and Haiti -- should come as no surprise. These are only the latest in a series of events many developing countries have suffered as a result of opening their borders and neglecting domestic agriculture.
  • Causes and Strategies on World Hunger, comment by Katarina Wahlberg, World Economy & Development in Brief, mai 2008 
    World hunger is not new. Before the current price increase, 850 million people – 13% of the world’s population – were chronically hungry. The number of under-fed people has steadily climbed over the past decade. Now, the World Food Programme estimates that the crisis has driven another 100 million people into hunger, including even urban middle class people in Indonesia and Mexico. UN Secretary General Ban Ki-moon, World Bank President Robert Zoellick and other leaders are urging governments to act promptly. But before jumping on the official bandwagon, we must ask what kind of action, and what brought this crisis on.  
  • The time for Food Sovereignty has come!, Via Campesina - Pambazuka News 01.05.08
    In this open letter to the Secretary General of the Food and Agriculture organization (FAO), Henry Saragih argues that the food price crisis exposes the instability of liberalized agricultural markets and calls for concrete measures that will strengthen peasant and farmer-based food production.
  • New Green Revolution and world food prices, comment by Raj Patel and Eric Holt-Giménez, Pambazuka News 15.04.08
    It was just a matter of time… and not long at that. The world food crisis and the explosion of “food riots” across the globe has been turned into an opportunity. By whom? By the same institutions that created the conditions for the crisis in the first place: proponents of the new Green Revolution.
  • Africa Plays the Rice Card, Foreign Policy, May 2008
    For years, Western experts promised Africans that free-market ideology would save them from poverty and famine. Now, one African country is showing that sometimes, a little protectionism can work wonders. 
  • Credit crunch? The real crisis is global hunger. And if you care, eat less meat, comment by George Monbiot, The Guardian 15.04.08
    A food recession is under way. Biofuels are a crime against humanity, but - take it from a flesh eater - flesh eating is worse.
  • Syncretic Zoellick, comment by Dani Rodrik 04.04.08
    World Bank president Bob Zoellick gave an interesting speech at the Center for Global Development a couple of days ago in which he laid out four big challenges to development and the global economy.   

Tidligere saker på rorg.no:

Mediedebatt:

  • En utfordring for verden, Kronikk av Bell Batta Torheim i Nationen 30.05.08
    Tap av biologisk mangfold er en av våre største miljøutfordringer, og klimaendringer og matkrise gjør biologisk mangfold enda viktigere. Det pågående partsmøtet til Konvensjonen for biologisk mangfold, som avsluttes i dag, skal fatte avgjørende bestemmelser for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av dette viktige mangfoldet. Et stort sortsmangfold i åkrene er spesielt viktig i en tid med klimaendringer og mer enn 850 millioner som sulter.
  • Nyliberalismen er hovedproblemet, Kommentar av Aksel Nærstad i Dagbladet 29.05.08
    «Proteksjonismen er problemet!» skriver Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann, Morten Høglund, i Dagbladet 22. mai. Han mener at landene i Afrika selv er skyld i den nåværende matvarekrisen, og mener at undertegnede «frikjenner u-landene».
  • Klima og matmangel, Kommentar av Sigrun Eng i Dagsavisen 27.05.08
    Klima og matvaremangel er for så vidt to sider av same sak, men som også fortel oss korleis vi i den rike del av verda kan kjøpe oss fri, kan skaffe oss mat og la alle andre «segle sin eigen sjø».
  • Proteksjonismen er problemet, Debatt av Morten Høglund i Dagbladet 22.05.08
    Utviklingsfondets Aksel Nærstad setter i en kronikk i Dagbladet 15. mai søkelyset på matvarekrisen, men han frikjenner u-landene. Mange u-land har tvunget bøndene til å overlate avlingene til statseide, ofte korrupte og ineffektive kooperativer til under markedspris. U-landene skader hverandre.
  • En større matkrise vil komme, Kommentar av Aksel Nærstad i Dagbladet 15.05.08
    Om det nå ikke gjennomføres omfattende endringer i politikken for matproduksjon og handel, så vil det i løpet av noen år bli en krise verden ikke har opplevd i moderne tid.
  • Vondt og verre, Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 14.05.08
    Det er dyp internasjonal uenighet om hvordan matkrisen skal konfronteres.
  • En stille tsunami, kommentar av Peder Martin Lysestøl i Klassekampen 14.05.08
    Matvarekrisen kan kun løses ved å endre verdensøkonomiens struktur.
  • Veien ut av den langsiktige matkrisa, kronikk av Aksel Nærstad i Klassekampen 13.05.08
    Dagens matkrise på grunn av den kraftige prisstigningen er sannsynligvis bare forsmaken på en langt alvorligere og djupere matkrise som er under oppseiling. Aksel Nærstad i Utviklingsfondet beskriver ti tiltak som kan hindre en omfattende og langvarig matkrise.
  • Nyanser biodebatten!, Kronikk av Inga Marta Thorkildsen i Dagbladet 09.05.08
    Den siste tidas debatt har fått mange til å tro at alt biodrivstoff er dårlig, og at biodrivstoff i alle sine former «tar maten ut av munnen på de fattige». At mange fattige får bedre betalt for råvarene de produserer, eller at brakklagt jord sannsynligvis i økende grad tas i bruk til biodrivstoff, løftes ikke fram.
  • Sjørøverstaten Norge, Kommentar av Niels Chr. Geelmuyden i Aftenposten 08.05.08
    Global sultkatastrofe. Over 100 millioner mennesker står i fare for å dø av matmangel. Da bør det fylle oss med skam at Norge har gitt vesentlige deler av verdens proteinreserver som fôr til fisk.
  • Må vi velge?, Kronikk av Gunstein Instefjord og Einar Håndlykken i Dagbladet 07.05.08
    Den siste tiden har det vært stor debatt om økte matvarepriser og om verdens satsing på biodrivstoff. Det er forståelig at man kan få litt dårlig smak i munnen dersom valget står mellom fattiges tilgang til mat og Vestens behov for rent drivstoff. Kirkens Nødhjelp og ZERO vil advare mot forhastede slutninger i denne debatten.
  • Kriseplan for mat, Kommentar av Dagfinn Høybråten i Dagbladet 07.05.08
    FN, Verdensbanken, OECD og Oxfam er alle enige om at noe må gjøres. De er også enige om at rike lands biodrivstoffpolitikk har gjort vondt verre. Biodrivstoff har tatt jord ut av matproduksjon og bidratt til de økte prisene. Norge har et særlig ansvar for å bidra. Vi har i flere år tjent store penger på noe av det som bidrar til krisen, nemlig de økte oljeprisene.
  • Problemet med biobrensel, Kommentar av Christian Hoff i Dagbladet 06.05.08
    Om all energi på jorden skulle erstattes med biobrensel, måtte vi dyrke hele jordens areal i syv lag med bare denne typen råstoff. Legg til at vi bare med de første «utmeldinger» om blanding av 5 prosent biobrensel i vår lille del av verden, har fått matvareprisene til å stige, med den sosiale slagside det dessverre har.
  • Det vanskelige biodrivstoffet, Lederkommentar i Nationen 06.05.08
    Mektige globale aktører kjemper intenst om markedsposisjonen og omdømmet til nye energiformer.
  • Dårlig miljøpolitikk, Replikk av Erlend Røhnebæk i Nationen 05.05.08
    Ved å fortsette å tilby kjøttprodusentene de dårligste rammevilkårene blant landbruksproduksjonene, er regjeringen indirekte med på å øke avskogingen i Amazonas. I dag finnes det 73 millioner kveg i Amazonas. Det er ti ganger mer kveg enn mennesker i verdens største regnskog.
  • Brenner for bilen, Kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 04.05.08
    Større matproduksjon eller mer biobrensel? Vår moderne livsførsel utfordres av matkrisen i verden. Noen tror at hjemmebrent er svaret.
  • De underligste argumenter, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 03.05.08
    Bøndene får seg til å bruke de underligste argumenter i sin kamp for mer støtte fra resten av samfunnet. Høye verdensmarkedspriser og spørreundersøkelser er to av dem.
  • Verdensmarkedet spiser bønder, Kommentar av Arvid Solheim i Aftenposten 29.04.08
    Kåre Valebrokk beskriver 20. april godt mange av årsakene bak den pågående matkrisen. Det han derimot ikke har fått med seg, er at i flere av landene det nå er uroligheter i på grunn av prisstigningen, har man bevisst nedprioritert nasjonal matproduksjon.
  • Remas riskrise, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 29.04.08
    Hvis vi alle gjør som Rema 1000, kan vi klare å løfte prisen på ris enda et hakk høyere. Hva Rema 1000 gjør? Jo, butikkjeden forsøker å sikre seg ris mens det fortsatt er mulig. Dagens Næringsliv kunne igår fortelle at kjedens importsjef Øyvind Simonsen handler inn all den ris han kan.
  • Matvareboblen, kronikk av Erik S. Reinert i Klassekampen 30.04.08
    Faren for sultkrise er størst i land som satser på råvareproduksjon.
  • Politisk dynamitt, Lederkommentar i Dagbladet 23.04.08
    Foran et møte i går i London om matvarekrisa sa britenes statsminister Gordon Brown at kampen mot sulten er en moralsk utfordring for hver og en av oss. Han sa også at matkrisa allerede truer den politiske og økonomiske stabiliteten i en rekke land. Og han la til at den voldsomme produksjonen av biobrensel, for å bekjempe klimagasser, trolig var en nøkkelfaktor bak den veldige prisøkningen på en lang rekke matvarer.
  • For lite, for dyrt, Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 23.04.08
    Tollmurer og importrestriksjoner hos de rike landene gjør at matjorden ikke blir utnyttet. Det er derfor forventninger om at forhandlingene i WTO om en friere omsetning av matvarer i verden kan skyte fart igjen. Allerede i mai begynner nye samtaler i Genève. Friere handel med matvarer kan bidra til å skaffe verden mer mat.
  • Markedets grøde, Kommentar av Kato Nykvist i Nationen 23.04.08
    Det er de vestlige landenes landbrukssubsidier og tollrestriksjoner som har ført oss i uføret, heter det. Mon det. For en enkel sjel fra landet er fristende å mene at det er fornuftig å sørge for mest mulig mat blir produsert der den skal spises. Det er også fristende å mene at det er ulogisk, ja til og med umoralsk, å redusere produksjonen i et land som Norge i en situasjon der det er knapphet på mat på verdensbasis.
  • Matkrise og jordbruksforhandlinger, Kommentar av Ole-Jacob Christensen i Nationen 23.04.08
    En ukes tid før jordbruksforhandlingene begynner i Norge, møtes eksperter og politikere til krisemøte i London. Temaet er matmangel. Nå rammer den ikke bare den aller fattigste milliarden mennesker som har lidd i stillhet. Nå rammer den brede grupper som til nå har hatt tilgang på nok mat. Bakgrunnen er sammensatt.
  • Kriser bare kommer, Kommentar av Arne Foss i Dagbladet 20.04.08
    Av og til formuleres det mål som gjelder hele menneskehetens utvikling. FN satte opp åtte slike ved tusenårsskiftet. De dreier seg om en fornyet, felles kamp mot fattigdom og sult, sykdommer og død. Det er mulig, mente FN, å nå disse målene innen år 2015. I dag tror veldig få at det lar seg gjøre.
  • Putt en middag på tanken, Kommentar av Kåre Valebrokk i Aftenposten 20.04.08
    Thorleif Enger gliste fra øre til øre etter å ha knust alle forventninger med et drømmeresultat for Hydro-avleggeren Yara. Men medaljen har en bakside: Den alvorlige matkrisen i fattige land skyldes delvis at bøndene produserer mindre mat fordi de ikke har råd til Engers dyre kunstgjødsel.
  • Ny rikdom, ny fattigdom, Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 19.04.08
    Eksplosjonen i matvareprisene går på livet løs. Lærdommen er dyster: Det er når tidligere fattige land blir rike, at maten kan ta slutt.
  • Espen Baardsen og prisen på mat, Kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen 19.04.08
    Han kan smile nå, Espen Baardsen. Den gamle landslagskeeperen spekulerer i økte matpriser.
  • Sult når mat brennes, Kommentar av Erik Sagflaat i Dagsavisen 15.04.08
    Matvareprisene øker dramatisk over hele verden. Flere sulter. En viktig årsak er at mye av den beste jorda nå brukes til dyrking av biobrensel i stedet for til mat.
  • Fattigdommen kommer tilbake, Lederkommentar i Aftenposten 13.04.08
    Den voldsomme økningen i verdens matvarepriser truer levestandard og helse til en betydelig del av verdens befolkning. I flere land, både i Asia, Afrika og i Karibia har det dessuten vært opptøyer som kan undergrave den politiske stabiliteten.
  • Global dyrtid, Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 10.04.08
    Fra 2006 til 2007 steg matvareprisene med 22 prosent. Hvis prisstigningen fortsetter i denne rekordfarten, er det ingen grunn til å tro at fattige land går mer stabile tider i møte.
  • Prissjokk på mat – krever handling, kommentar av Ruth Haug i Bistandsaktuelt 07.04.08
    Hva er det som skjer med matprisene på verdensmarkedet? Vi er blitt så vant til at matprisene synker at de siste års økning har kommet som en stor overraskelse på mange. Norge og det internasjonale samfunnet står overfor en ny situasjon.
  • Proteinimperialisme, Kommentar av Ole-Ja­cob Chris­ten­sen i Morgenbladet 04.04.08
    Ver­dens mat­va­re­si­tua­sjon er dra­ma­tisk. Rike lands proteinimperialisme (en­ten det drei­er seg om å fyl­le våre egne ma­ger el­ler ben­sin­tan­ker) øde­leg­ger livs­vik­ti­ge skog- og land­bruks­are­aler og sky­ver sta­dig fle­re fat­ti­ge ut i sult. Vå­rens jord­bruks­for­hand­lin­ger må leg­ge et slikt glo­balt per­spek­tiv på vår na­sjo­na­le land­bruks­po­li­tikk og frem­me bæ­re­kraf­ti­ge pro­duk­sjons­for­mer ba­sert på lo­ka­le, for­ny­ba­re res­sur­ser.
  • Redskapet verden glemte, Kommentar av Bjørn Eidem i Nationen 03.04.08
    Når verden forsøker å løse energi- og klimakrisen og få kontroll over de samlede CO2-utslipp, bidrar man samtidig til å øke matvareprisene og forverre sultproblematikken og gjeldssituasjonen for fattige land. Et viktig bidrag til å løse den sammensatte krisen verden står overfor ligger i å mobilisere jordbruksressurser. For det første betyr det å ta i bruk dyrkbare arealer.
  • Farlige matvarepriser, Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land 03.04.08
    Direktør Josette Sheeran i Verdens Matvarefond har beskrevet det som skjer som en såkalt «perfekt storm» der en rekke faktorer skaper det høytrykket på matvarepriser vi nå opplever: Økt etterspørsel i store og voksende økonomier som Kina og India, konkurranse mellom produksjon til mat og til bioenergi, høyere oljepris og mer tørke og uvær.
  • – Feil om biodrivstoff, kommentar av Johannes Fjell Hojem (Zero) i Stavanger Aftenblad 27.03.08
    Det er feil at all produksjon av biodrivstoff fører til økte utslipp av klimagasser, slik flere medier framstiller det.
  • Problemet med biodrivstoff, Kommentar av Ine Jacobsen (Spire) i Nationen 28.02.08
    Mye tyder på at biodrivstoff forverrer både fattigdom og miljøskader ytterligere.

Andre medieklipp:

  • Advarer mot høye matpriser, Dagens Næringsliv (NTB) 30.05.08
    Matprisene vil fortsette å holde seg høye, og vil spesielt ramme fattige afrikanske land, ifølge ny FN-rapport.
  • - Matkrisen kan rydde vei for frihandel, E24 29.05.08
    Nye beregninger viser enorme gevinster ved større frihandel mellom land. Matkrisen kan være gnisten.
  • - Høye matpriser er midlertidig, E24 (Reuters) 29.05.08
    India er forklaringen på de stigende matvareprisene, mener tidligere OECD-topp.
  • Biodrømmen brister Morgenbladet 23.05.2008Før trodde verden at biodrivstoff skulle redde miljøet. Nå vil ingen lenger ha mais på tanken.
  • Mot rekordstore avlinger i 2008, Dagbladet.no 23.05.08
    Korn-produksjonen øker som følge av matvarekrisa. Men prisene holder seg høye.
  • Spår lavere matpriser, E24 (NTB) 15.05.08
    De globale matprisene kan snart begynne å synke igjen. Men ingen vet om næringslivet vil senke sine priser, eller i stedet velger å øke fortjenestemarginen, skriver det svenske nettstedet e24.se.
  • Mot rekordhøy risproduksjon i 2008, E24 (NTB) 14.05.08
    Risproduksjonen ventes å nå nye rekorder i 2008, men de høye prisene er ventet å vare. Syklonkatastrofen i Burma vil kunne forverre krisen.
  • Ingen løsning på matkrisen, E24 (NTB) 08.05.08
    Verdens handelsorganisasjon (WTO) kan ikke gjøre noe med de stigende matvareprisene umiddelbart, men en enighet i Doha-forhandlingene kan gi langsiktige løsninger, sier WTO-leder Pascal Lamy.
  • FN: Zimbabwe trenger utenlandske valgobservatører, VG (NTB) 08.05.08
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon mener at det er nødvendig at utenlandske observatører følger en ny valgomgang i Zimbabwe.
  • - Kyniske spekulanter bak matkrisen, Dagens Næringsliv (NTB) 07.05.08
    Verden mangler i virkeligheten ikke mat. Den globale matvarekrisen skyldes ren og skjær griskhet blant kyniske spekulanter.
  • Ny demonstrasjon mot matvarepriser i Mogadishu, E24 (NTB) 07.05.08
    Flere tusen somaliere strømmet tirsdag ut i gatene i krigsherjede Mogadishu for å demonstrere mot de økte matvareprisene.
  • FN mener matkrisen skyldes feil utviklingspolitikk, VG (NTB) 06.05.08
    Matkrisen har fått vokse fram på grunn av et tiår med forsømt og ineffektiv utviklingspolitikk, mener FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
  • Tjener fett på matkrisa, Vårt Land 06.05.08
    To finansselskap på Sørlandet tjener i disse dager store penger - på matkrisa.  
  • Siv mot bio-drivstoff, Vårt Land 03.05.08
    Verden er i ferd med å ofre millioner av mennesker på bio-drivstoffets alter, advarer Siv Jensen.
  • Vil har rispriskontroll, E24 (NTB) 03.05.08
    Verdens største riseksportør Thailand vil samarbeide med andre asiatiske land etter modell av oljekartellet OPEC. Målet er å styre risprisen på verdensmarkedet.
  • Kriger om biobensin, Aftenposten 02.05.08
    Nye EU-regler med krav til produksjon av biodrivstoff kan stanse import fra USA. I tillegg mener europeiske produsenter at amerikanerne dumper biodrivstoff på det europeiske markedet.
  • Vil gi mer til matvarehjelp, Nationen (NTB) 02.05.08
    USAs president George W. Bush vil ha ekstrabevilgninger til matvarehjelp på grunn av de økte matvareprisene verden over.
  • FN mener spekulanter står bak matvarekrisen, VG (Nett) 29.04.08
    En FN-sjef beskylder spekulanter for å ha forårsaket matvarekrisen som har rammet store deler av verdens fattige land.
  • Redd Barna riser Rema, Dagens Næringsliv (NTB) 29.04.08
    - Det er et paradoks at ett av verdens rikeste land hamstrer mat, mens verdens fattigste befolkning sulter. Rema 1000 og andre som hamstrer er med på å bidra til prisgaloppen som nå skjer på kort sikt, sier Redd Barnas generalsekretær Gro Brækken til Dagens Næringsliv.  
  • Vil ha FN-kommisjon for verdens matproduksjon, VG (NTB) 28.04.08
    Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund og Utviklingsfondet mener den akutte krisen krever umiddelbare tiltak. Løsningen er en egen FN-kommisjon for bærekraftig matproduksjon og handel med mat.
  • – Kritikken mot biodrivstoff er dobbeltmoralsk, Vårt Land (NTB) 28.04.08
    Kritikere som hevder at biodrivstoff har skylden for verdens høye matvarepriser er dobbeltmoralske, hevder miljøorganisasjonen Zero.
  • - Metoder fra kolonitiden, Klassekampen 28.04.08
    Biofuel A/S sin plan om en enorm biodrivstoffplantasje i Ghana er foreløpig stoppet etter protester fra lokalbefolkningen. En ny rapport gir prosjektet hard medfart.
  • Rema 1000 hamstrer ris, Aftenposten (NTB) 28.04.08
    Dagligvarekjeden Rema 1000 frykter leveransestans av ris på grunn av matvarekrisen, og hamstrer nå ris for fulle mugger.
  • Fyller biodiesel med god samvittighet, E24 27.04.08
    Lederen for miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken, blir provosert over angrepene på biodrivstoff.
  • SV vil ha bensinbil-forbud i 2015, Aftenposten (NTB) 26.04.08
    SVs Inga Marte Thorkildsen foreslår å forby nye biler som ikke kan gå på klimanøytralt drivstoff.
  • Ingen krav til norsk biodrivstoff, E24 26.04.08
    - Vi må ha miljøkrav til biodrivstoff som omsettes i Norge, sier Vemund Olsen, policy rådgiver i Regnskogfondet til E24. Regnskogfondet og flere andre miljøorganisasjoner vil at de som selger biodrivstoff skal kunne dokumentere at drivstoffet har betydelig klimagevinst.
  • Sultende står mot bileiere, Vårt Land 26.04.08
    Sultne mennesker mot bileiere: - Norges og EUs krav om at flere biler skal gå på biodrivstoff er etisk betenkelig, sier energifysikkprofessor Jon Samseth.
  • - Solheim vil brenne maten til verdens fattige, E24 25.04.08
    Fremskrittspartiet mener at regjeringens plan om å blande biodrivstoff i all bensin og diesel i Norge, i realiteten innebærer at vi skal brenne mat.
  • Bytter ut heroin med hvete, E24 25.04.08
    De stigende matvareprisene har hått bønder i Afghanistan til å gå over til å produsere hvete.
  • Kritiserer USA og EU, E24 25.04.08
    Etanol-produksjonen i Brasil fører ikke til økte matvarepriser, sier Brasils president. Brasils president Luiz Lula er ikke nådig i kritikken av de rike landene, da først og fremst USA og EU, som kritiserer Brasils produksjon av etanol.
  • Etterlyser matvarehjelp tilpasset barn, VG (Nett) 25.04.08
    Verdens ledere lover handling mot den globale matkrisen, men alle hjelpeforsyningene med korn er ubrukelige for småbarn. Feil matvarehjelp kan føre til at barn likevel blir underernært, frykter Leger Uten Grenser.

Søk:

Avansert søk

Sagt i Stortingsdebatten om matpriskrisa:


"Hvor alvorlig er krisen? «This is a silent tsunami» sier administrerende direktør Josette Sheeran i FNs World Food Programme, WFP. Det er en blanding av hunger, underernæring, feilernæring og fattigdom. Fattige lands middelklasse kutter ut helsetjenester og kjøtt. De middels fattige med 2 dollar dagen tar barna ut av skolen og lever på ris, mens de med 1 dollar dagen kutter alt for å få en bolle ris om dagen. For de med under 1 dollar dagen er det håpløst."

Finn Martin Vallersnes (H)

"Jeg mener vi ikke nå må lansere dette bare som et nytt, gigantisk internasjonalt problem. I den vestlige del av verden har man jo i lang tid brent og ødelagt mat for å hindre overproduksjon ut til markedene. Det å få en prisstigning på mat kan, rett håndtert, gi økt produksjon i Afrika, i de tidligere Sovjet-statene og i en rekke andre områder som har stort potensial for økt matvareproduksjon. Det skjer ikke automatisk, fortjenesten kan også gå til mellommenn, og det er mange hindringer på veien, men det gir et potensial for det. Vi må få utnyttet det potensialet, samtidig som vi demper virkningene."

Utviklingsminister Erik Solheim (SV)

"Faktum er at store deler av den dyrkbare jorda ligger brakk, bl.a. fordi lokal matproduksjon har blitt utkonkurrert av subsidierte matvarer fra Vesten, dumping rett og slett. Et veldig typisk eksempel på det er Mosambik. I Mosambik utnytter man 15–20 pst. av jordbruksarealene, så de kan uten problemer femdoble sin produksjon."

Marianne Marthinsen (Ap)

"Utviklingen på matvareprisene har gitt grunnlag for stor bekymring, når FNs matvareprogram sier at 800 millioner mennesker ikke har råd eller mulighet til å kjøpe tilstrekkelig med mat.  Mye av dette har mange årsaker, helt klart, og mye må gjøres i mange ulike land.  Noe kan Norge påvirke direkte.  Veldig mye er utenfor vår rekkevidde, og da synes jeg denne debatten skal fokusere på det Norge kan bidra med, istedenfor bare å ønske alle lykke til."

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

"Den siste tidens debatt om økte matvarepriser har ikke vært konstruktiv.  Den har vært bygd på en for ensidig kritikk av biodrivstoff. Spørsmålet vi må stille oss, er: Trenger vi virkelig å velge mellom mat og biodrivstoff? Dyrket mark går ofte til noe annet enn mat. Det gjelder blomster, te, druer til vin, kaffe og bomull, som er viktige produkter, og som flere har vært inne på."

Peter Skovholt Gitmark (H)

"Siden 1980-tallet har både de 50 fattigste landene og utviklingslandene som gruppe gått fra å være netto mateksportører til netto matimportører. Handelsliberalisering og privatiseringspress fra Vesten har gjort at utviklingsland i minkende grad klarer å verne om egen matvareproduksjon, og primært mat for egne lokale markeder. Ta eksempelet Ghana, hvor UNCTAD-konferansen fant sted. Landet hadde en stor kylling- og tomatproduksjon, men fikk krav fra Bretton Woods-institusjoner om å slutte å subsidiere bl.a. gjødsel. Samtidig fortsatte EU og USA å subsidiere sitt eksportjordbruk. Resultatet var dumping av matvarer og en utradering av lokale produsenter."

Ågot Valle (SV)

Norge har et ansvar for å bidra når det gjelder matkrisen i verden, fordi vi tjener store penger på en av de sterkeste drivkreftene bak matkrisen, nemlig de økte oljeprisene. Yaras nylige rekordresultat viser også at vi profitterer på de økende gjødselsprisene til fattige lands bønder.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF)

"Det vil vere djupt umoralsk å bidra til å auke importen av biodrivstoff, mat eller andre arealkrevjande varer frå dei landa som tillèt nokre få jordeigarar å berike seg på eksport av sånne varer, mens eit aukande tal menneske i landet svelt. Det må vi òg ta inn over oss."

Erling Sande (Sp)

"Vi må også huske at klimaendringene i framtiden kan føre til enda større matvarekriser gjennom feilslåtte avlinger og langvarig tørke eller flom. Kanskje er det klimaendringer som allerede har ført til at avlinger har slått feil flere steder i verden det siste året. Skal vi løse klimautfordringene, må vi bl.a. satse på fornybare energikilder."

Anne Margrethe Larsen (V)

"Afrikanske bønder er, som det også er blitt sagt tidligere, utkonkurrert på hjemmemarkedet fordi billige og subsidierte matvarer fra Europa og USA er blitt dumpet. Men som om ikke det var nok, har også misforstått matvarebistand ført til at lokale bønder ikke har fått solgt produktene sine. Det er nesten verre. Et skrekkeksempel er Niger, der internasjonale medier proklamerte en sultkatastrofe. Verdens hjelpeorganisasjoner bombarderte så landet med matvarer, noe som trolig var helt unødvendig. Resultatet? De lokale bøndene måtte slutte med sin matvareproduksjon, for det var ikke etterspørsel etter den maten lenger. Det er alvorlig. Og det er en utfordring."

Marit Nybakk (Ap)

"Det interessante i Vallersnes’ interpellasjon ligger jo i kortene. Han sier at markedsmekanismen ikke kan løse dette etiske dilemmaet. En må korrigere markedsmekanismen. Jeg er glad for at det blir trukket fram. Det som da blir det sentrale, er hvilke konsekvenser dette skal få for egen politikk. Jeg håper at de internasjonale kjørereglene for hvordan vi opptrer i handelspolitikken, vil bli revidert. Verdens handelsorganisasjons tenkning har jo gått ut på dato."

Per Olaf Lundteigen (Sp)

"Det er ingen tvil om at det fins bra biodrivstoff og dårlig biodrivstoff. Det er heller ingen tvil om at mye av matvareressursene som fins i verden i dag, går til å produsere helt andre ting enn mat til mennesker. Det er eksempelvis slik som Per Olaf Lundteigen var inne på, at vi har hatt 40 pst. økning i dyrefôrimporten i Norge fra 2000 til 2007. Det er ingen tvil om at vi gjennom vårt kjøttforbruk – gjennom forbruk av kyllingkjøtt, grisekjøtt og i og for seg også lakseoppdrett – er med på å bidra til å tappe verden for matvareressurser fordi vi vil ha denne typen kjøttproduksjon istedenfor."

Heikki Holmås (SV) 

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 09. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.