Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Biodrivstoff - for fattig og rik?

Bruk av biodrivstoff kan bidra til viktige klimagasskutt, men nå advarer Verdens matvareprogram (WFP) om at økt bruk av biodrivstoff rammer matproduksjon for de fattige. Uten effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer kan dette bli et tveegget sverd, hevder norske organisasjoner. Høyres Finn Martin Vallersnes mener det nå haster med å finne en balanse mellom ulike hensyn og har tatt saken opp i en interpellasjon i Stortinget.
Torsdag 27. mars 2008
Linker oppdatert: Mandag 14. april 2008

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) har svart på mange spørsmål fra Stortinget om biodrivstoff og lovet denne uka å komme både med ytterligere og oppdaterte tall om beregnete klimaeffekter, og med bredere synspunkter.

I Soria Moria-erklæringen satte den rødgrønne regjeringen seg mål om økt bruk av biodrivstoff og fikk raskt på bordet en rapport fra SFT om hvordan dette kunne gjennomføres her hjemme (les mer her). I oppfølging av regjeringens klimamelding i fjor  legges det nå opp til at fra og med i år skal minst 2 prosent av drivstoff til veitrafikken være biodrivstoff. Dette skal øke til minst 5 prosent fra og med 2009 (les mer her). EU besluttet for et drøyt år siden at minst 10 prosent av energien i transportsektoren skal være biodrivstoff i 2020 (les mer her). Men, de negative bivirkningene ved bruk av biodrivstoff kan bli formidable, advarte f.eks. Dag Seierstad i en kronikk i avisa Nationen sist sommer (les mer her):

  • Matprisene for fattigfolk kan øke fordi det blir kamp om jord og vann skal brukes til mat eller til drivstoff.
  • Avskogingen kan skyte ytterligere fart, særlig av den tropiske regnskogen.
  • Satsing på store monoplantasjer kan fortrenge småbønder og urbefolkning og øke bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler.
  • Det kan bli økt press for overgang til et genmodifisert landbruk.

En rapport utarbeidet for OECD og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sist sommer konkluderte i tilsvarende retning (les mer her):

"Økt etterspørsel etter biodrivstoff forårsaker grunnleggende endringer i landbruksmarkedene som kan føre til økte priser på verdensmarkedet for mange landbruksprodukter."

Sist høst gikk sivilsamfunnsorganisasjoner i Afrika sammen om et opprop med krav om stans i utviklingen av biodrivstoff i Afrika. I oppropet heter det bl.a. (les mer her):

"Afrika kjenner allerede konsekvensene av klimaendringer og vårt kontinent vil trolig bli hardest rammet av fremtidige endringer i våre vær-systemer. Vi må gjøre alt vi kan både for å begrense problemene og å tilpasse oss de kommende endringene. Men kravet om biodrivstoff vil ikke fremme en "karbon-nøytral" løsning, slik det hevdes, men snarere forverre Afrikas problemer ytterligere når det gjelder klima og matsikkerhet."

Og motforestillingene har blitt fremmet med stadig større kraft. - En kur som forverrer sykdommen, hevder den verdenskjente indiske forskeren Vandana Shiva i en kommentar om biodrivstoff og klimaendringer for IPS i februar (les mer her) og en ny forskningsstudie, presentert på forskning.no, er klar i sin konklusjon: Klimaregnskapet med biodrivstoff går ikke opp (les mer her).

I begynnelsen av mars i år advarte Verdens matvareprogram (WFP) om at de negative konsekvensene allerede merkes for de fattige, gjennom bl.a. økte matvarepriser (les mer her). WFP skisserer 4 årsaker til økte priser, én av dem er klimaendringer, en annen at økende produksjon av biodrivstoff fører til redusert matproduksjon.

- Biodrivstoff forårsaker ikke sult, hevder Sveriges miljøminister Andreas Carlgren, som mener det er snakk om en myte som bare tjener oljeselskapene (les mer her). Men advarslene fra WFP har blitt tatt på alvor og ført til lederkommentarer i mange aviser, bl.a. Financial Times (les mer her). Og det er denne kommentaren som er utgangspunkt for en interpellasjon i Stortinget fra Høyres Finn Martin Vallersnes (les mer her):

"26. februar 2008 hadde Financial Times en lederartikkel med overskriften: "Biofuels will not feed the hungry". Den setter på spissen en problemstilling som har preget media siden nyttår: Økende matvarepriser, subsidiering av matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige og underernærte. Problemet forsterkes ved at dyrking av tradisjonelle matprodukter på store arealer fortrenges av vekster, som egner seg bedre for biobrensel. Det haster å finne en balanse mellom de ulike hensyn i dette sakskomplekset, som berører både bistand og miljø, kamp mot fattigdom og sult liksom overgang til miljøvennlige energiformer. Hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til at en internasjonalt ser sammenhengen mellom disse delproblemene og finner en slik balanse?"

Stortingets interpellasjonsdebatt er satt opp på Stortingets program for 7. april (N.B! utsatt til 8. mai). Den kommer i etterkant av at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim den siste tiden har måttet svare på en rekke kritiske spørsmål knyttet til bruk av biodrivstoff, senest denne uka på spørsmål fra FrPs Ketil Solvik-Olsen (les mer her).

- Et tveegget sverd

Norske organisasjoner har tatt aktivt del i debatten om bruk av biodrivstoff det siste året. I en kronikk i Dagbladet for et år siden fremmet lederne i Regnskogfondet, Norges Naturvernforbund, Zero og Natur og Ungdom krav om at produksjonen av biodrivstoff må (les mer her):

  1. ikke overstige et fastsatt maksimumsnivå for klimagassutslipp som tar i betraktning samlede utslipp fra produksjon og bruk;
  2. ikke medføre tap av vesentlige naturverdier og biologisk mangfold ved for eksempel hogst av regnskog; og
  3. ikke skje på en måte som medfører brudd på menneskerettighetene, inkludert urfolks landrettigheter.

I en kronikk i Nationen i november var imidlertid Truls Gulowsen og Bente Myhre Haast i Greenpeace (les mer her):

"... skuffet over hvor lite nyansert biodrivstoffkravet blir framført, både av miljøtilhengere og myndigheter, og har vanskelig for å forstå at et ukritisk omsetningspåbud allerede fra 2008 er et miljømessig godt virkemiddel."

I regi av Forum for utvikling og miljø (ForUM) laget Naturvernforbundet før jul en rapport om biodrivstoff sett i nord-sør-perspektiv. Rapporten forsøker å se både på positive og negative sider ved produksjon av biodrivstoff og konkluderer (les mer her): 

"Uten effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer kan dette bli et tveegget sverd."

Ina Jakobsen i ungsgruppa Spire er mer avvisende, på linje med George Monbiot i The Guardian (les mer her). - Mye tyder på at biodrivstoff forverrer både fattigdom og miljøskader ytterligere, hevdet hun i et innlegg i avisa Nationen i slutten av februar. Hun konkluderte slik (les mer her):

"Ja, vi trenger miljøvennlige løsninger som kan redusere miljøkostnadene ved vårt enorme forbruk. Men det enkleste er kanskje rett og slett å forbruke mindre. Punktum. Vi må redusere etterspørselen etter drivstoff; det vil spare landbruksarealene til sultne munner og samtidig redusere CO2-utslipp."

- Nei til mat på tanken!

Som oppfølgingen av revidert nasjonalbudsjett for 2007 og klimameldingen sendte Statens forurensningstilsyn (SFT) i november i fjor ut et høringsnotat om forslag til omsetningspåbud for biodrivstoff (last ned her). I sitt høringssvar etterlyser Utviklingsfondet et internasjonalt rammeverk som sørger for en miljøvennlig og sosialt bærekraftig biodrivstoffsproduksjon (les mer her), mens FIVH oppsummerer sine innspill slik (les mer her):

  • Klimagassreduksjoner er formålet. Uten sannsynliggjorte utslippsreduksjoner har påbudet ingen hensikt.
  • Påbudet må ikke avlede oppmerksomheten fra det viktigste: Å redusere transportens energiforbruk.
  • Prisstigningen på jordbruksvarer kan true matvaresikkerheten og forårsake sosial uro i fattige land.
  • Biosfæren er allerede svært hardt belastet. Det tilsier kun begrensede mengder biodrivstoff – og at avfallsressurser må prioriteres blant disse.

SFT har også foreslått å etablere et rapporteringssystem for biodrivstoff. FIVHs svar på forslaget er "Nei til mat på tanken", som begrunnes slik:

"Problemet er at systemet ikke viser om biodrivstoffet faktisk er klimavennlig, eller om det forårsaker sult."

WWF Norge, Regnskogsfondet og Greenpeace hevder i en felles høringsuttalelse at (les mer her):

"SFTs forslag til rapporteringssystem innholder en rekke gode prinsipper for rapportering og evaluering av biodrivstoff, men så lenge det ikke er knyttet til minimumskrav til produktet, gir det ingen garanti for at biodrivstoff som omsettes i Norge, vil være bærekraftig produsert."

I februar lanserte imidlertid FAO et nytt "analytisk verktøy", som skal sikre at også fattige land kan dra fordeler ut av utviklingen på bioenergiområdet, samtidig som det skal forhindre at tilgangen til mat endres (les mer her).


Aktuelle lenker:

Diverse artikler:

  • A Perfect Storm of Hunger, Los Angeles Times 01.04.08
    A "perfect storm" of causes - rising food and oil prices, poor harvests, the falling dollar and an increased demand for biofuels - dramatically increases the World Food Programme's (WFP) operating costs. The WFP already struggles to feed the millions of people that rely on food aid. The new caseload of people no longer able to afford food will put additional strains on the WFP budget. These mostly urban populations in for instance Central America and Afghanistan cannot afford the nearly doubled prices for basic foodstuffs.
  • The New Face of Hunger, article by UN Secretary General Ban Ki-moon in Washington Post 12.03.08
    High oil prices have increased the cost of transporting food and purchasing fertilizer. Some experts say the rise of biofuels has reduced the amount of food available for humans.
  • High Food and Oil Prices Swelling Ranks of Hungry: WFP, Associated Press 06.03.08
    A significant factor is that corn, soybeans, sugar cane and other crops are seen as sources of clean and cheap biofuels. This means less grain is available for human consumption, driving up prices for basic foodstuffs.The UN's Food and Agriculture Organization estimates that 100 million tons of cereals are diverted to the production of biofuels each year.
  • The high price of diverting food into energy, International Herald Tribune 03.03.08
    The world's food situation is bleak, and shortsighted policies in the United States and other wealthy countries - which are diverting crops to environmentally dubious biofuels - bear much of the blame.
  • Biofuels and climate change: A cure that makes the disease worse, column by Wandana Shiva, IPS February 2008
    - False solutions to the climate crisis, like biofuels, will actually aggravate the problem while exacerbating inequality, hunger, and poverty, writes Vandana Shiva, author and international campaigner for women and the environment.
  • Apart from used chip fat, there is no such thing as a sustainable biofuel, by George Monbiot, The Guardian 12.02.08
    Even capitalists now admit the oil crisis is real. But their solutions border on lunacy as they avoid the obvious answer.
  • Growing bio-fuel demand underpinning higher agriculture prices, FAO 04.07.07
    Increased demand for bio-fuels is causing fundamental changes to agricultural markets that could drive up world prices for many farm products, according to a new report published by the OECD and FAO.
  • How Biofuels Could Starve the Poor, Foreign Affaires May/June 2007
    Thanks to high oil prices and hefty subsidies, corn-based ethanol is now all the rage in the United States. But it takes so much supply to keep ethanol production going that the price of corn -- and those of other food staples -- is shooting up around the world. To stop this trend, and prevent even more people from going hungry, Washington must conserve more and diversify ethanol's production inputs.

Skriftlige spørsmål om biodrivstoff til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Stortinget:

  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Ketil Solvik-Olsen (FrP), besvart 25.03.08
    Det er bredt politisk ønske om å satse på biodrivstoff. Samtidig må man vektlegge de negative sidene ved en ukritisk satsing på biodrivstoff. Regjeringen har tidligere snakket om samarbeid med Brasil om biodrivstoff. Undertegnende har utfordret regjeringen på mulig initiativ vedrørende dyrking av Jathropa planten i Afrika. Statsråden var i sitt svarbrev datert 23/7-07 negativ til å støtte opp om en slik satsing. Hvilket samarbeid er initiert med Brasil, og er statsråden fortsatt negativ til et norsk initiativ på Jathropa i Afrika?
  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Torstein Rudihagen (Ap), besvart 14.03.08
    Det hogges regnskog i deler av verden, for å benytte arealet til dyrking av mais og sukker som skal brukes til biodrivstoff. Hvor lang tid vil det ta før ny regnskog har tatt opp i seg den CO2 som slippes ut fra nedhugget regnskog?
  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Torstein Rudihagen (Ap), besvart 14.03.08
    Hvilken avgasskomponenter har forskjellige typer biodrivstoff laget av mais, sukker, og raps og bensin og diesel?
  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Ketil Solvik-Olsen (FrP), besvart 11.03.08
    Det vises til Statsrådens svar på Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål nr. 664, datert 14.02.2008. Statsråden legger til grunn i sine beregninger at bioetanol og biodiesel skal gi henholdsvis 72,5 og 90,0% kutt i CO2-utslipp. Regjeringen stiller likevel ikke krav om at biodrivstoff solgt i Norge skal kunne dokumentere dette. Dette reduserer sannsynligheten for måloppnåelse betydelig. Vil statsråden ta initiativ til at biodrivstoff solgt i Norge skal kunne dokumentere CO2-kutt i tråd med Statsrådens forutsetninger?
  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Ketil Solvik-Olsen (FrP), besvart 06.03.08
    IEA anslo i 2004 at EU må benytte 38% av EU15s jordbruksareal dersom biodrivstoff skal utgjøre 10 prosent av det totale forbruket av drivstoff i EUs transportmarked i 2020. I klimameldingen ble det fastlagt en del offensive mål for bruk av biodrivstoff i Norge de nærmeste årene. Basert på at Norge skal dekke eget forbruk av biodrivstoff og produksjon med dagens teknologi, hvor stor del av Norges jordbruksareal må brukes til produksjon av biodrivstoff for å innfri regjeringens mål om bruk av biodrivstoff?
  • Spm. til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fra Tord Lien (FrP), besvart 25.02.08
    Kan Miljøvernministeren opplyse hvilken gjennomsnittlige klimagassreduksjon som er lagt til grunn per liter innblandet biodrivstoff, samt grunnlaget for dette valget, i beregningene av årlig klimagassreduksjon og tiltakskostnad som følge av forslaget om omsetningspåbud av 2% biodrivstoff fra 2008 og 5% fra 2009?

Pressemeldinger fra Miljøverdepartementet og Landbruks- og matdepartementet:

  • Bioenergi: Nytt verktøy fra FAO, Landbruks- og matdepartementet 11.02.08
    Et nytt analytisk verktøy skal gi flere land mulighet til å ta del i den raskt voksende bionergiindustrien uten å ta knekken på innbyggernes matforsyning. FAO - FNs organisasjon for landbruk og mat har utviklet verktøyet.
  • Krav om omsetning av biodrivstoff, Miljøverndepartementet 07.12.07
    Regjeringen foreslår nye krav om omsetning av biodrivstoff fra 2008, og vil også stille krav om at bransjen redegjør for hvilken type biodrivstoff som benyttes. Hensikten er å få ned klimagassutslippene fra veitrafikken, samtidig som det er viktig å unngå uheldige miljøeffekter andre steder i verden.
  • Vil ha sertifisering av biodrivstoff, Miljøverndepartementet 12.09.07
    Bruk av biodrivstoff kan bidra til viktige klimagasskutt, men produksjonen må sertifiseres for å hindre at det går utover matproduksjon og biologisk mangfold. Det var statssekretær Henriette Westhrins hovedbudskap under dagens OECD-møte i Paris.
  • Vil ha krav om økt salg av biodrivstoff, Miljøverndepartementet 15.05.07
    Regjeringen vil ha økt bruk av biodrivstoff på norske veier og vil derfor innføre krav til oljeselskapene om å øke tilbudet. Hensikten er å få ned norske klimagassutslipp.
  • Gode muligheter for bruk av biodrivstoff, Miljøverndepartementet 07.04.06
    Statens forurensningstilsyn (SFT) har lagt frem en rapport med klare anbefalinger om hvordan Regjeringen kan oppfylle målsettingen i Soria Moria-erklæringen om økt bruk av biodrivstoff.
  • Bioenergi: Fornybar energi i EU, Landbruks- og matdepartementet 16.02.07
    Energirådet behandlet Kommisjonens meddelelse om "An Energy Policy for Europe" på møtet i Brüssel i dag. Blant de kontroversielle sakene på energiministrenes bord var status for Kommisjonens forslag til målsettinger for fornybar energi og andelen biodrivstoff.

Innspill og kommentarer fra frivillige organisasjoner:

  • En global matvarekrise, Kirkens Nødhjelp 14.04.08
    ”Biodrivstoff kan gi Afrika store muligheter. Det sier Paul Mbole som jobber med et biodrivstoffprosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp i Kenya. Han er provosert over den norske debatten der det blir hevdet at det vestlige kravet om biodrivstoff fører til sult i Afrika.
  • De sultne gjør opprør, Utviklingsfondet
    Klimaendringer forverrer situasjonen. Når produksjon og bruk av biobrensel øker kraftig, fordi det er et virkemiddel for å senke klimagassutslipp, får klimatrusselen en dobbel negativ effekt for verdens fattigste. Biobrensel vinner for mat.
  • Nei til mat på tanken, FIVH 22.02.08
    Statens forurensningstilsyn har foreslått å etablere et rapporteringssystem for biodrivstoff. Problemet er at systemet ikke viser om biodrivstoffet faktisk er klimavennlig, eller om det forårsaker sult.
  • Biodrivstoff må sertifiseres - rapportering ikke nok, WWF Norge, Regnskogfondet og Greenpeace 22.02.08
    WWF, Regnskogfondet og Greenpeace er positive til hovedtrekkene i forslag til et rapporteringssystem for biodrivstoff fra Statens forurensingstilsyn. Men organisasjonene avviser omsetningspåbud før drivstoffproduktene tilfredstiller minimumskrav.
  • Utviklingsfondet med krav til importert biodrivstoff, Utviklingsfondet
    Regjeringen foreslår at to volumprosent av all bensin omsatt i Norge skal være biodrivstoff. I dette høringssvaret etterlyser Utviklingsfondet et internasjonalt rammeverk som sørger for en miljøvennlig og sosialt bærekraftig biodrivstoffsproduksjon.
  • Ny rapport om biodrivstoff: Kritisk for natur og miljø hvis ikke ..., Naturvernforbundet 06.12.07
    I regi av Forum for utvikling og miljø har Naturvernforbundet nå laget ferdig en splitter ny rapport om biodrivstoff sett i nord-sør-perspektiv. Rapporten forsøker på en objektiv måte å se både på positive og negative sider ved produksjon av biodrivstoff. Konklusjon: Uten effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer kan dette bli et tveegget sverd.
  • Ny rapport om biodrivstoff: Internasjonale standarder nødvendig, ForUM 05.12.07
    Ukritisk satsning på biodrivstoff kan ha svært negative miljøkonsekvenser. Å etablere effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer er nødvendig, konkluderer Naturvernforbundet i en ny ForUM-rapport.
  • Alternative drivstoff, samlesider fra Bellona
  • Biodrivstoff, temasider fra miljøstiftelsen Zero

Medieklipp og -debatt:

  • - Kjøp heller CO2-kvoter, Dagbladet 24.04.08
    Frp mener Norges mål om biodrivstoff er altfor ambisiøse.
  • Norsk klimaplan koster 2,7 mill. sultofre, E24 24.04.08
    Norges plan for å lage bensin av biomasse vil kreve maten til 2,7 millioner mennesker.
  • Oxfam ber Brown vrake biodrivstoffmål, Vårt Land 24.04.08
    Men Kirkens Nødhjelp tror biodrivstoff kan redusere fattigdom.
  • Jagland om mat og klima: «En evig runddans fra krise til krise», Aftenposten 24.04.08
    Jagland mener klimakrisen og matkrisen begge er uttrykk for en mer underliggende ressurskrise. Han etterlyste globale institusjoner som evner å uttrykke global politikk.
  • Brasil stopper eksport av ris, Aftenposten (NTB) 24.04.08
    Brasil stopper all eksport av ris for å sikre at landet har nok til å dekke sitt nasjonale behov, sier landets landbruksminister.
  • Politisk dynamitt, Lederkommentar i Dagbladet 23.04.08
    Foran et møte i går i London om matvarekrisa sa britenes statsminister Gordon Brown at kampen mot sulten er en moralsk utfordring for hver og en av oss. Han sa også at matkrisa allerede truer den politiske og økonomiske stabiliteten i en rekke land. Og han la til at den voldsomme produksjonen av biobrensel, for å bekjempe klimagasser, trolig var en nøkkelfaktor bak den veldige prisøkningen på en lang rekke matvarer.
  • Kan måtte kutte produksjon av biodrivstoff, Dagbladet.no 23.04.08
    I dag møter Storbritannias statsminister Gordon Brown ledende utviklings- og landbrukseksperter til krisemøte i London. Temaet er de økende matvareprisene som er i ferd med å føre til matvarekrise i verden. Og den økende produksjonen av biodrivstoff får deler av skylda.
  • Matpriser og biodrivstoff skaper splid i Sør-Amerika, Aftenposten 23.04.08
    - Noen søramerikanske presidenter skjønner ikke hva de snakker om, sier Bolivias president Evo Morales, med klar adresse til Brasils Lula, som vil produsere bioetanol for Sverige i Ghana.
  • Presset øker mot biodrivstoff, Dagsavisen 23.04.08
    Biodrivstoff skulle bremse klimaendringene, men får av stadig flere skylden for matvarekrisen. Regjeringen vurderer nå sin satsing på biodrivstoff.
  • For lite, for dyrt, Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 23.04.08
    Tollmurer og importrestriksjoner hos de rike landene gjør at matjorden ikke blir utnyttet. Det er derfor forventninger om at forhandlingene i WTO om en friere omsetning av matvarer i verden kan skyte fart igjen. Allerede i mai begynner nye samtaler i Genève. Friere handel med matvarer kan bidra til å skaffe verden mer mat.
  • - Matvarekrisen en «stille tsunami», VG (NTB) 23.04.08
    Verdens matvareprogram sammenligner den voksende matvarekrisen med en «stille tsunami», som kan kaste over 100 millioner mennesker ut i sult og fattigdom.
  • Markedets grøde, Kommentar av Kato Nykvist i Nationen 23.04.08
    Det er de vestlige landenes landbrukssubsidier og tollrestriksjoner som har ført oss i uføret, heter det. Mon det. For en enkel sjel fra landet er fristende å mene at det er fornuftig å sørge for mest mulig mat blir produsert der den skal spises. Det er også fristende å mene at det er ulogisk, ja til og med umoralsk, å redusere produksjonen i et land som Norge i en situasjon der det er knapphet på mat på verdensbasis.
  • Matkrise og jordbruksforhandlinger, Kommentar av Ole-Jacob Christensen i Nationen 23.04.08
    En ukes tid før jordbruksforhandlingene begynner i Norge, møtes eksperter og politikere til krisemøte i London. Temaet er matmangel. Nå rammer den ikke bare den aller fattigste milliarden mennesker som har lidd i stillhet. Nå rammer den brede grupper som til nå har hatt tilgang på nok mat. Bakgrunnen er sammensatt.
  • – Matvarekrisen kan bli katastrofal, Vårt Land (NTB) 23.04.08
    Underernæring kan påføre barn lidelser for resten av livet, påpeker direktør i Verdens matvareprogram. Hun ber om omfattende tiltak fra verdenssamfunnet.
  • - Økning i matvarepriser er massemord, E24 (NTB) 21.04.08
    Varemarkeder har brakt «grufullhet» til verden, og økte matvarepriser vil føre til «et stille massemord» i fattige land, sier FNs spesielle matutsending.
  • Ban Ki-moon ber verden løse matvarekrisen, VG (NTB) 21.04.08
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon oppfordret søndag det internasjonale samfunn til å finne en løsning på den globale matvarekrisen.
  • Milliardsjokk fra Yara, Dagens Næringsliv (NTB) 21.04.08
    De globale matvaremarkedene er fortsatt stramme, med kornpriser på historisk høye nivåer. Dette motiverer bønder til å utvide virksomheten og øke bruken av gjødsel, selv ved høyere gjødselpriser, mener selskapet.
  • Kriser bare kommer, Kommentar av Arne Foss i Dagbladet 20.04.08
    Av og til formuleres det mål som gjelder hele menneskehetens utvikling. FN satte opp åtte slike ved tusenårsskiftet. De dreier seg om en fornyet, felles kamp mot fattigdom og sult, sykdommer og død. Det er mulig, mente FN, å nå disse målene innen år 2015. I dag tror veldig få at det lar seg gjøre.
  • Putt en middag på tanken, Kommentar av Kåre Valebrokk i Aftenposten 20.04.08
    Thorleif Enger gliste fra øre til øre etter å ha knust alle forventninger med et drømmeresultat for Hydro-avleggeren Yara. Men medaljen har en bakside: Den alvorlige matkrisen i fattige land skyldes delvis at bøndene produserer mindre mat fordi de ikke har råd til Engers dyre kunstgjødsel.
  • Gir 100 millioner i mathjelp til Afrika, E24 (NTB) 20.04.08
    Regjeringen gir 100 millioner kroner for å avhjelpe problemene de høye matvareprisene skaper, særlig i Afrika. Dette gjorde statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kjent under sitt innlegg på SADCs toppmøte på Mauritius søndag.
  • Ny rikdom, ny fattigdom, Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 19.04.08
    Eksplosjonen i matvareprisene går på livet løs. Lærdommen er dyster: Det er når tidligere fattige land blir rike, at maten kan ta slutt.
  • Espen Baardsen og prisen på mat, Kommentar av Ivar A. Iversen i Dagsavisen 19.04.08
    Han kan smile nå, Espen Baardsen. Den gamle landslagskeeperen spekulerer i økte matpriser.
  • (P)risrekord, E24 (NTB) 19.04.08
    I løpet av bare en uke har risprisen steget med 10 prosent på de internasjonale markedene. Prisøkningen rammer millioner av mennesker i Asia, mange av dem svært fattige, og asiatiske regjeringer leter etter tiltak mot rismangel.
  • - Biodrivstoff er uetisk, E24 18.04.08
    Biodrivstoff er ikke en løsning så lenge det konkurrerer med matprisene, sier Torbjørn Kjus, analytiker i DnB NOR Markets til Finansavisen.
  • Noe å tygge på, Ny Tid 18.04.08
    Er de økte matprisene kun dårlig nytt for u-landene? - Nei, prisøkningen er en fordel for verdens fattige, sier den indiske landbrukseksperten Ramachandra Deshmukh til Ny Tid. Hele verden følger dramaet rundt de stigende matprisene. Ny Tid har reist ut på den indiske landsbygda for å høre om hvilke konsekvenser prisøkningen kan ha på lang sikt.
  • Laber bioenergistrategi, Kronikk av Kjetil Løge i Nationen 17.04.08
    Så ble den da endelig presentert, regjeringens bioenergistrategi. To statsråder fra Senterpartiet, Åslaug Haga og Terje Riis-Johansen, snakket 1. april med varmt, stort og ekte engasjement om det grønne gull, om behovet for å redusere klimagassutslipp, om næringsutvikling, om forsyningssikkerhet og om kulturlandskapet.
  • Panikktilstander på råvare-børsene, Nationen 17.04.08
    De siste dagene har det vært de reneste panikk-tilstander hos kjøperne av jordbruksråvarer på børsene i USA. Frykten for ikke å få nok matvarer øker. Både soyabønner, ris og mais føk til nye prisrekorder på tirsdag.
  • Prisøkning kan gi uro i Kina, Vårt Land 17.04.08
    Kinesere har dårlige minner fra høy inflasjon og matkriser tidligere, og matprisøkningen på 21 prosent kan skape usikkerhet.
  • Åpner for genmodifisering, Vårt Land 16.04.08
    Kirkens Nødhjelp mener det er rimelig å stille spørsmålet om genmodifiserte avlinger kan være forsvarlig hvis det gjøres «lokalt og på en ansvarlig måte».
  • EU vil dempe press på matprisene, Aftenposten 15.04.08
    Frankrike vil øke landbruksstøtten i EU for å dempe prisstigningen på mat. Tanken ble luftet på et møte blant EUs landbruksministere i går.
  • Lanserer kriseplan mot høye matpriser, E24 15.04.08
    Tiltaksplanen fra Verdensbanken har som mål å øke matproduksjonen. Planen innebærer blant annet en dobling av lån til afrikanske bønder.
  • Sult når mat brennes, Kommentar av Erik Sagflaat i Dagsavisen 15.04.08
    Matvareprisene øker dramatisk over hele verden. Flere sulter. En viktig årsak er at mye av den beste jorda nå brukes til dyrking av biobrensel i stedet for til mat.
  • Frykter opprør mot økte matvarepriser, Dagsavisen 15.04.08
    Verdensbanken og Pengefondet er våknet av dvalen. De globale protestene mot økte matvarepriser kan få katastrofale følger. Ikke bare sult og nød, men uro og sosiale opprør.
  • Femti millioner til Haiti, Vårt Land 15.04.08
    Verdensbanken med strakstiltak for å stille sulten på Haiti.
  • Pengefondet advarer mot hungersnød, E24 14.04.08
    Midt i spørsmål om kredittkriser og hva man skal gjøre med en banksektor i trøbbel, retter IMF-sjefen (bildet) en advarende pekefinger mot verdens matvarepriser.
  • – Matprisene må på dagsordenen, Dagens Næringsliv (NTB) 14.04.08
    100 millioner mennesker kan bli tvunget inn i dypere fattigdom når prisene går i været, frykter Verdensbankens president Robert Zoellick.
  • IMF advarer mot høyere matpriser, Vårt Land (NTB) 14.04.08
    Økende priser på mat og råvarer kan få dystre konsekvenser for hele verden, inkludert sult og krig. Resolutte tiltak er nødvendig for å holde inflasjonen under kontroll, mener Det Internasjonale Pengefondet (IMF).
  • Fattigdommen kommer tilbake, Lederkommentar i Aftenposten 13.04.08
    Den voldsomme økningen i verdens matvarepriser truer levestandard og helse til en betydelig del av verdens befolkning. I flere land, både i Asia, Afrika og i Karibia har det dessuten vært opptøyer som kan undergrave den politiske stabiliteten.
  • Matopprøret sprer seg, Aftenposten 11.04.08
    De høye matprisene verden rundt gjør at rasende demonstranter har tatt til gatene i protest. - Uroen vil trolig spre seg, sier FN-leder.
  • Global dyrtid, Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 10.04.08
    Fra 2006 til 2007 steg matvareprisene med 22 prosent. Hvis prisstigningen fortsetter i denne rekordfarten, er det ingen grunn til å tro at fattige land går mer stabile tider i møte.
  • Risprisen truer verden, Dagsavisen 10.04.08
    Verden er i opprør over økende matvarepriser. Prisen på ris er økt en halv gang på to uker. I flere land vokter bøndene rismarkene om natta for å hindre tyveri.
  • FN: Økte matpriser truer verdens sikkerhet, Aftenposten 10.04.08
    - Sikkerhetsaspektet skal ikke undervurderes. Allerede nå rapporteres det om opprør mot matpriser, advarer FN-toppen Sir John Holmes, ifølge The Guardian.
  • Prissjokk på mat – krever handling, kommentar av Ruth Haug i Bistandsaktuelt 07.04.08
    Hva er det som skjer med matprisene på verdensmarkedet? Vi er blitt så vant til at matprisene synker at de siste års økning har kommet som en stor overraskelse på mange. Norge og det internasjonale samfunnet står overfor en ny situasjon.
  • Proteinimperialisme, Kommentar av Ole-Ja­cob Chris­ten­sen i Morgenbladet 04.04.08
    Ver­dens mat­va­re­si­tua­sjon er dra­ma­tisk. Rike lands proteinimperialisme (en­ten det drei­er seg om å fyl­le våre egne ma­ger el­ler ben­sin­tan­ker) øde­leg­ger livs­vik­ti­ge skog- og land­bruks­are­aler og sky­ver sta­dig fle­re fat­ti­ge ut i sult. Vå­rens jord­bruks­for­hand­lin­ger må leg­ge et slikt glo­balt per­spek­tiv på vår na­sjo­na­le land­bruks­po­li­tikk og frem­me bæ­re­kraf­ti­ge pro­duk­sjons­for­mer ba­sert på lo­ka­le, for­ny­ba­re res­sur­ser.
  • Redskapet verden glemte, Kommentar av Bjørn Eidem i Nationen 03.04.08
    Når verden forsøker å løse energi- og klimakrisen og få kontroll over de samlede CO2-utslipp, bidrar man samtidig til å øke matvareprisene og forverre sultproblematikken og gjeldssituasjonen for fattige land. Et viktig bidrag til å løse den sammensatte krisen verden står overfor ligger i å mobilisere jordbruksressurser. For det første betyr det å ta i bruk dyrkbare arealer.
  • Farlige matvarepriser, Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land 03.04.08
    Direktør Josette Sheeran i Verdens Matvarefond har beskrevet det som skjer som en såkalt «perfekt storm» der en rekke faktorer skaper det høytrykket på matvarepriser vi nå opplever: Økt etterspørsel i store og voksende økonomier som Kina og India, konkurranse mellom produksjon til mat og til bioenergi, høyere oljepris og mer tørke og uvær.
  • – Feil om biodrivstoff, kommentar av Johannes Fjell Hojem (Zero) i Stavanger Aftenblad 27.03.08
    Det er feil at all produksjon av biodrivstoff fører til økte utslipp av klimagasser, slik flere medier framstiller det.
  • - Biodrivstoff forårsaker ikke sult, Teknisk Ukeblad 06.03.08
    Den svenske miljøministeren mener det er en myte at økt bruk av biodrivstoff har skylda for sultkatastrofer. En myte som kun gagner oljeselskapene.
  • Økte utslipp med biobensin, Aftenposten 02.03.08
    Produsentene av biodrivstoff hugger ned skogen og graver opp jorden. Det gir store utslipp av klimagasser. Amerikanske forskere hevder at biobensinen samlet sett øker klimaproblemene.
  • - Regjeringen bløffer om biodrivstoff, Dagens Næringsliv (NTB) 29.02.08
    Både Greenpeace og Fremskrittspartiet mener regjeringen overdriver effekten biodrivstoff vil få på klimaet.
  • Problemet med biodrivstoff, Kommentar av Ine Jacobsen (Spire) i Nationen 28.02.08
    Mye tyder på at biodrivstoff forverrer både fattigdom og miljøskader ytterligere.
  • Biodrivstoff ingen klimaløsning, forskning.no 11.02.08
    Biodrivstoff fører til større utslipp av klimagasser enn bruk av vanlig, fossilt brensel. - Klimaregnskapet med biodrivstoff går ikke opp, konkluderer en ny studie.
  • Klimatiltak eller symbolpolitikk?, Kronikk av Truls Gulowsen og Bente Myhre Haast (Greenpeace) i Nationen 14.11.07
    Det har i det siste vært debatt om hvor miljøvennlig biodrivstoff til biler er. Vi er skuffet over hvor lite nyansert biodrivstoffkravet blir framført, både av miljøtilhengere og myndigheter, og har vanskelig for å forstå at et ukritisk omsetningspåbud allerede fra 2008 er et miljømessig godt virkemiddel.
  • - Biodrivstoff er et blindspor, Adresseavisa 31.10.07
    - Satsingen på biodrivstoff er et blindspor. Miljøeffekten er i beste fall marginal, men minuseffektene er store, sier NTNU-forsker Rolf André Bohne.
  • Bioenergi - flopp eller fakta?, Kronikk av Roald Gulbrandsen i Nationen 10.10.07
    Slik situasjonen er nå, skader den dramatiske veksten av råvarer til biodrivstoff det biologiske mangfold.
  • Etanol i tankene, Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land 13.09.07
    Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva - populært kalt Lula - har en takknemlig salgsjobb på sin rundreise i de nordiske landene for å promotere etanol som fremtidens biodrivstoff. Klimaoppvarmingen har skapt et skrikende marked for et alternativ til fossilt drivstoff, og Brasil har råvarene som har gjort landet til verdens ledende etanolprodusent.
  • Advarer mot biodrivstoff, Dagens Næringsliv 23.07.07
    Økt fattigdom, lavere matsikkerhet og økende miljøproblemer er resultatet av å produsere biodrivstoff i u-land. I en fersk rapport advarer analyseselskapet Econ regjeringen mot økt produksjon av biodrivstoff.
  • Biodrivstoff bare bløff?, kronikk av Dag Seierstad i Nationen 09.06.07
    Hvem betaler best, 800 millioner sultne mennesker eller 800 millioner bileiere?
  • Biodrivstoff har også en bakside, kronikk av Jonas Gahr Støre og Erik Solheim i VG 07.07.07
    Det er lett å tenke at det meste som har miljømerkelapp på seg er til beste for jorden og klimaet vårt. Som regel er det slik. Og når det gjelder biodrivstoff – altså drivstoff til blant annet biler som ikke er produsert av oljeprodukter men av planter – så ligger det store muligheter til det beste for miljø og klima. Likevel, i det siste har flere begynt å stille spørsmål ved den reelle klimaeffekten av at stadig flere land satser tungt på biodrivstoff.
  • Biodrivstoff gir miljøskader, Aftenposten 19.05.07
    Fremstilling av biodrivstoff rammer fattige mennesker og skader sårbar natur. Regjeringen pålegger oljeselskapene økt bruk av biodrivstoff.
  • Sats på miljøvennlig biodrivstoff, Kronikk av Lars Løvold, Lars Haltbrekken, Einar Håndlykken og Bård Lahn i Dagbladet 27.03.07
    Parallelt med arbeidet for å erstatte fossile drivstoff med biodrivstoff, må det utvikles miljøkrav til produksjonen av biodrivstoffet. Det er tre krav som må stilles for å unngå at biodrivstoffproduksjonen fører til utilsiktede negative konsekvenser andre steder i verden.
  • Bedre miljø med biodrivstoff, innlegg av Håvard Holm i Dagbladet 03.08.06
    Foreløpig er biodrivstoff det eneste alternativet som både gir store CO2-reduksjoner, og som kan tas i bruk i stort omfang. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan gi viktige bidrag, og vi har store ressurser vi kan bruke til å lage biodrivstoff.

Søk:

Avansert søk

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim om bruk av biodrivstoff:


"Det er store ulikheter mellom biodrivstoff med hensyn til netto klimaeffekt og andre miljø- og samfunnsmessige effekter. Disse forskjellene er knyttet til helt spesifikke forhold som hva slags plante som er råstoff, hva slags arealer de er dyrket på, gjødsling, frakt, produksjonsprosesser, energibruk, vannbehov, indirekte arealendringer (fortrengningseffekt) osv. Det er derfor viktig å ta hensyn til disse miljø- og samfunnsforholdene, og å kunne skille mellom de beste og de dårligste biodrivstoffene. Her er det behov for et pålitelig, internasjonalt system med hensiktsmessige bærekraftskriterier. Jeg vil arbeide aktivt for å bidra til å få på plass et slikt system."

Svar på skriftlig spørsmål i Stortinget
fra Ketil Solvik-Olsen (FrP)
besvart 25.03.08

"Forskriftsforslaget om omsetningskrav for biodrivstoff har vært på høring, med frist 7. februar for høringsmerknader. Parallelt med dette har Statens forurensningstilsyn utarbeidet forslag til rapporteringssystem for biodrivstoff, som har vært på bred foreleggelse hos berørte parter, med frist for innspill 21. februar. Disse ulike innspillene vil bli sammenstilt og videreformidlet fra Statens forurensningstilsyn til Miljøverndepartementet i løpet av våren, sammen med Statens forurensningstilsyns vurdering og anbefalinger. Statens forurensningstilsyn vil da også ta hensyn til oppdaterte tall på området og de seneste utviklingene internasjonalt. Spørsmålet om rapporteringskrav eller andre typer krav vil bli vurdert i den sammenheng. Jeg vil da komme tilbake til Stortinget både med ytterligere og oppdaterte tall, og med bredere synspunkter på de spørsmål representanten Solvik-Olsen reiser i spørsmålets begrunnelse."

Svar på skriftlig spørsmål i Stortinget
fra Ketil Solvik-Olsen (FrP)
besvart 11.03.08

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.