Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Er private investeringer utviklingsfremmende?

Er private investeringer utviklingsfremmende? Spørsmålet ble stilt denne uka på et dialogmøte om kapital og utvikling i Oslo i regi av UD, Yara og Handelskampanjen. Det ble raskt slått fast at riktig svar er "ja", men på hvilke betingelser? Møtet avdekket ulike ståsteder, interessemotsetninger og en betydelig mengde "men". I hvilken grad Norge her fører en "samstemt politikk for utvikling", spesielt i forhold til arbeidet med internasjonale rammevilkår for investeringer, forble uklart.
Torsdag 10. februar 2011
Linker oppdatert: Lørdag 12. februar 2011

- UD lanserte sist høst dialogprosjektet kapital og utvikling (les mer her), der ett av seks hovedmål var å (les mer her):

"... konkretisere tiltak som kan bidra til å øke offentlige og private investeringer i fattige land."

Denne ukas dialogmøte på Litteraturhuset i Oslo (les mer her) bidro knapt til konkretisering av slike tiltak, men stilte det litt upresise spørsmålet: Er private investeringer utviklingsfremmende?

Møteleder, E24s kommentator Elin Ørjasæter, konstaterte raskt, ved håndsopprekking blant de frammøtte (fra næringsliv, myndigheter, akademia og sivilsamfunn) at det knapt var noen som mente at private investeringer ikke var utviklingsfremmende (hør opptak fra møtet her). Spørsmålet var imidlertid stilt på en måte som ikke klargjorde hvem investeringene skulle være utviklingsfremmende for?

Verdens sosial forum, som i disse dager går av stabelen i Dakar i Senegal, har ikke minst dagens nye "Scramble for Africa", med utenlandske investeringer og oppkjøp i stor skala, stått på dagsorden. IPS rapporterer om bekymring for hvilke konsekvenser det vil få for folks levesett og matsikkerhet (les mer her), mens avisa Klassekampen i dag rapporterer med følgende ingress (les mer her):

"Nyliberalismen har skapt fattige land med svake stater og sterke ledere. Diktatorer faller, men vil statene styrkes?"

Noe av den underliggende problematikken ble også understreket av Ørjasæter, som i sine innledende bemerkninger bl.a. konstaterte at:

  • Norge investerer "sykt mye penger" i utlandet gjennom oljefondet (les mer her), i tillegg til investeringer gjennom bl.a. Norfund, Skagenfondene (les mer her) og store norske bedrifter som Statoil og Yara m.fl., mange med stor statlig eierandel (les mer her).
  • Det kan være gode grunner for vår egen del til å investere i utlandet når vi ser på IMFs prognoser for økonomisk vekst, med anslag på bare 1,5% for Europa og hele 8,4 for Asia (les mer her).
  • Kineserne utkonkurrerer oss i Afrika (les mer her), jf Veidekke i Tanzania (les mer her).
  • Ulovlige kapitalstrømmer fører til at store verdier blir tatt ut av utviklingsland på en måte som vi aldri ville ha godtatt hjemme (les mer her).

Disse momentene gjenspeiler noen av de utfordringene Norge står overfor i dagens verden på vei mot "en ny verdensorden" (les mer her), der vår utenrikspolitikk skal avveies mellom verdier og interesser (les mer her) og praksis kan bli at vi framstår med et janusansikt (les mer her), vel så mye som med "samstemt politikk for utvikling" (les mer her).

- Nye veier i kampen mot fattigdom og klimaendringer, var tema da Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utlandet (Norfund) i fjor arrangerte sin sommerkonferanse 2010 og tok opp en del av disse utfordringene (les mer her). På Litteraturhuset denne uka var hensikten å bidra til dialog mellom ulike grupper og interesser på dette feltet.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim møtte Yara's konsernsjef Jørgen Ole Haslestad og Handelskampanjens Linn Herning og de tre innlederne representerte ulike utgangspunkt og ståsteder i forhold til dagens globale utfordringer.

Mens både Solheim og Haslestad framhevet vekstens og investeringenes nødvendighet og positive sider, fokuserte Herning på nødvendigheten av gode rammevilkår, nasjonalt og internasjonalt, og ringvirkninger lokalt. Hun pekte spesielt på at Norge - gjennom bilaterale investeringsavtaler (les mer her) - prøver å hindre andre land i å benytte virkemidler Norge selv har brukt i oljesektoren og at dette vil føre til at utviklingsland mister politisk handlingsrom. Her er det slik at Solheim skal ha fokus på utviklingslands interesser, mens nærings- og handelsminister Trond Giske skal ha fokus på norsk næringslivs interesser.

Herning understreket at motstridende interesser medførte behov for "samstemt politikk for utvikling" fra norsk side og med særlig henvisning til det omstridte arbeidet med bilaterale investeringsavtaler, som fortsatt ligger til behandling i regjeringen, avsluttet hun dialogmøtet med følgende spørsmål:

"Hvem vinner: Solheim eller Giske? Eller er de enige?"

Og spørsmål om samstemt politikk for utvikling i forhold til norske investeringer vil stå på dagsorden på Litteraturhuset i Oslo også 21. februar, da Regnskogfondet, ForUM og FIVAS arrangerer seminar om vannkraftutbygging i regnskogen (les mer her).

Solheim/UD: Vekst og investeringer nødvendig! 

På den årlige bistandskonferansen i regi av NHO og Innovasjon Norge i 2008 tok miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til orde for flere norske investeringer i Sør (les mer her) og i forbindelse med et intervju med Solheim i Verdensmagasinet X senere samme år kunne vi bl.a. lese (les mer her):

"Olje, norsk næringsliv, private investeringer, og misjonærer er ikke typiske hjertebarn for en SV-statsråd. Men når Solheim snakker om Vest-Afrika dukker de alle opp. Solheim er opptatt av størrelsesforholdet mellom private investeringer og offentlig bistand."

Disse tankene har ikke blitt svekket siden.

- Ingen kan være mot investeringer i u-land, sa Solheim med overbevisning da han innledet på dialogmøtet denne uka og utdypet det slik overfor E24 (les mer her):

"Trade og aid er en kunstig motsetning. Ingen kan benekte at private investeringer kan være utviklingsfremmende. Jeg har lite respekt for fastlåste holdninger om utvikling. Vi får en meningsløs debatt hvis vi tenker oss en konflikt mellom kynisk investering og do-good bistand."

I sin innledning pekte han bl.a. på at også vi - i vår egen utvikling - hadde vært avhengige av utenlandske investeringer i bl.a. vannkraft og oljesektoren og understreket betydningen av Norges innsats for å sikre at disse investeringene også ble til gavn for Norge.

- Det er ingen vei utenom rask økonomisk vekst hvis man vil ha fattige ut av fattigdom, understreket Solheim, slik statsminister Jens Stoltenberg gjorde på FN-toppmøtet om FNs tusenårsmål sist høst (les mer her), og utdypet det slik:

"Hvis vi aksepterer at det er tipp-, tipp-, tippoldebarna til president Kikwete i Tanzania som skal ha høy levestandard kan man legge an et perspektiv med lav økonomisk vekst. Hvis man derimot mener at Afrika og andre fattige land skal ut av fattigdommen nå, så må man ha høy økonomisk vekst over mange år og et system som sikrer at den veksten skjer på en miljøvennlig måte og blir fordelt på landets innbyggere."

Som illustrasjon på betydningen av private investeringer viste han til at bare Hydros investering i Angola i vannkraft og aluminium - dersom den blir noe av - vil utgjøre et beløp større en Norges samlede bistand til Tanzania over 50 år!

Hva er de viktigste hovedbetingelsene for at utenlandske investeringer skal være utviklingsfremmende? Solheim spurte og svarte selv med følgende hovedpunkter:

  • Åpenhet, for bl.a. å unngå korrupsjon.
  • De nordiske verdiene, som vi må ta med oss, og som bl.a. innebærer
  • et næringsvennlig klima, kombinert med sikkerhet for befolkningen.
  • Investeringer må skape ringvirkninger i økonomien der det investeres, som igjen kan bidra til utviklingen av en middelklasse (les mer her).

- Hvis vi følger disse hovedlinjene er jeg beredt til å forsvare norsk næringslivs investeringer i utlandet, avsluttet han og understreket at "vi trenger mer, ikke mindre investeringer i u-land". For å få til det, la han til, må norske investorer legge bort "afrika-filteret" - og med det mente han at norske investorer må se "mulighetenes Afrika" og ikke bare "sultens Afrika" (les mer her).

Haslestad/Yara: Verden må produsere mere mat!

Konsersjef Jørgen Ole Haslestad i Yara takket Solheim for innledningen og understreket myndighetenes betydning for selskapets virksomhet, som på selskapets nettsider presenteres slik (les mer her):

"Yara International ASA er verdens største leverandør av mineralgjødsel og bidrar til matforsyning og fornybar energi til verdens voksende befolkning. Produktene våre bidrar også til å rense luften og eliminere giftig avfall. Selskapet har over 7 600 ansatte med virksomhet i mer enn 50 land."

- Vi har en global utfordring i å produsere nok mat, understreket Haslestad - en utfordring som også ble omtalt på lederplass i Aftenposten denne uka (les mer her):

"Mønsteret begynner etter hvert å bli gjenkjennelig. Matprisene i en verden som snart kan telle 7 milliarder mennesker, stiger stadig."

- Vi er kjent ute for å være 'clean' og opererer på en etisk riktig måte, som også ligger i den nordiske modellen - at vi er åpne, sa Haslestad med tanke på Solheims innspill til debatten.

Haslestad understreket videre at "utvikling krever overskudd for sultne og fattige mennesker" og orienterte om selskapets engasjement i forhold til Afrikas grønne revolusjon (les mer her), såvel som innsatsen for etablering av såkalte "vekstkorridorer" i Afrika (les mer her). Begge deler ble framhevet av Solheim i et intervju i Norads fagblad Bistandsaktuelt i fjor med tittelen "- Sult skapes av dårlig politikk" (les mer her):

"Gjennom FNs tidligere generalsekretær Kofi Annans initiativ for en grønn revolusjon i Afrika, ser vi nå på hvordan vi kan være med å bidra til økt matvaresikkerhet. For eksempel samarbeider vi med Yara for å se på hvor vi kan få til vekstkorridorer for bedre landbruk i Mosambik og Tanzania."

Herning/Handelskampanjen: Rammebetingelser og samtemt politikk!

Linn Herning fra Handelskampanjen sa seg raskt enig i det meste av det Solheim hadde sagt. Hun valgte derfor i sitt innlegg å problematisere en del av utfordringene knyttet til to forhold hun anså som vesentlige:

  • ringvirkninger (som også Solheim var opptatt av) og
  • rammevilkår, nasjonalt og internasjonalt.

Herning viste i den sammenheng til Solheims omtale av utenlandske investeringers betydning for Norges utvikling på oljesektoren og spurte:

"Hvilke rammevilkår var det som gjorde at dette ble en vellykka investering og en vellykka utvikling?"

Hun svarte selv med å peke på de strenge kravene fra Norge og viste til den brede enigheten på Stortinget omkring det som har blitt kalt "de 10 oljebud" (les mer her). Hun mente at den viktigste lærdommen Norge kan bringe ut i verden er følgende:

"Hvis man skal få til langsiktige ringvirkninger og oppbygging av et konkurransedyktig lokalt næringsliv, så må man faktisk sette noen krav til de internasjonale selskapene, f.eks. å få teknologioverføringer."

- Da kommer utfordringene, fortsatte Herning videre og viste til arbeidet i det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget, som la fram sine anbefalinger i rapporten "Samtemt for utvikling?" i 2008 (les mer her). Den påviste situasjoner der det er konflikter mellom norsk næringsliv og utviklingsland, påpekte Herning, som viste til at u-land til dels nektes å ta i bruk "De 10 bud" og mente at det er ikke alltid "vinn-vinn". Hun avsluttet med to spørsmål:

  • Hvilket internasjonalt regelverk skal det være for investeringer (les mer her)?
  • Er det sånn at norske selskaper alltid er gode?

I debatten som fulgte ble det stilt spørsmål fra salen om regjeringens tro på "trickle-down"-effekten, fagbevegelsens og klassesamarbeidets betydning, småskala jordbruk versus industrielt landbruk og mye mer og det ble også nevnt at Helge Ryggvik ved TIK-senteret på Universitet i Oslo i fjor utarbeidet heftet The Norwegian Oil Experience: A toolbox for managing resources?.

Dialogmøtet ble kanskje mer meningsutveksling enn dialog, men avslutningsvis kom Solheim Handelskampanjen litt i møte da han igjen understreket nødvendigheten av private investeringer, at det trengs mer av det og la til: "men det må også være på mange av de betingelsene som Linn Herning tok opp". Herning fikk forøvrig, med henvisning til behovet for "samstemt politikk for utvikling", det siste ordet med følgende spørsmål:

"Hvem vinner: Solheim eller Giske? Eller er de enige?"


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Drar på Afrika-turné, E24 10.02.11
    Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lover å hjelpe norske bedrifter som vil investere i Afrika.
  • Kina overtar Afrika, Dagsavisen 09.02.11
    Kina er i dag Afrikas største og viktigste handelspartner. Vestlige selskaper bør se og lære av kineserne, mener Afrika-kjenner.
  • Høy pris, lederkommentar i Aftenposten 08.02.11
    Mønsteret begynner etter hvert å bli gjenkjennelig. Matprisene i en verden som snart kan telle 7milliarder mennesker, stiger stadig.
  • - Kina er Afrikas nye rollemodell, Aftenposten 25.08.10
    - Vesten er i ferd med å miste dominansen i Afrika. Kina, India og Brasil tar over, sier Norfund-sjef Kjell Roland. Han ønsker økte private norske investeringer i Afrika.
  • - Norge må investere mer i korrupte land, E24 12.06.09
    Fattigdommen er størst i korrupte land og hvis vi ikke investerer der, vil vi til slutt bare samarbeide med Sverige og Sveits, ifølge Erik Solheim.

Søk:

Avansert søk

De 10 oljebud:


Linn Herning i Handels- kampanjen mener at den viktigste lærdommen Norge kan bringe ut i verden for at utenlandske investeringer skal bidra til utvikling er Norges erfaringer med å stille krav med utgangspunkt i "de 10 oljebud", som ble nedfelt av Stortinget i 1971 (les mer her):

Med utgangspunkt i Regjeringens prinsipielle syn, at det utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode, vil komiteen i tilslutning til dette gi uttrykk for:

  1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
  2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
  3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
  4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
  5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
  6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
  7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
  8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
  9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
  10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.