Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Stoltenberg om veien videre: skape og dele

- Det er i første rekke veksten i Kina, India og Brasil som har redusert antallet fattige i verden, sa miljø og utviklingsminister Erik Solheim i forkant av forrige ukes toppmøte om FNs tusenårsmål. Mange var fornøyd med at det på FN-toppmøtet ble lovet nye bistandsmilliarder til kvinner, barn og syke, men hvor går veien videre? - Det handler om å skape og dele, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK-søndagsavisen. Asle Toje ser positivt på ny fokus på ansvarliggjøring og økonomisk vekst, mens Erik S. Reinert kaller Stoltenbergs krav til utviklingslandene en "fallitterklæring".
Onsdag 29. september 2010
Linker oppdatert: Fredag 08. oktober 2010

- Tusenårsmålene – flopp eller suksess?, var tittelen på UDs pressebriefing med Jonas Gahr Støre og Erik Solheim om FNs tusenårsmål i begynnelsen av september (høre hele her). Noen dager senere kunne aftenpostens kommentator Tor Arne Andreassen rapportere (ikke på nett):

"Støre er enig med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i at den viktigste årsaken til at antallet ekstremt fattige blir redusert, er den kraftige veksten i Kina, India og Brasil."

Og sist uke kunne Norads magasin Bistandsaktuelt rapportere fra New York (les mer her):

"Ifølge utviklingsminister Erik Solheim, som deltok på toppmøtet i New York sammen med statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre, er det ikke lenger USA og EU, men de store utviklingslandene som bestemmer utfallet av de viktigste forhandlingsprosessene i verden i dag."

Og denne uken kan avisa Vårt Land fortelle om en ny bok fra to utviklingsøkonomer i Verdensbanken, som hevder at "utviklingslandene redder verdensøkonomien" (les mer her).

Da er det kanskje ikke så underlig at statsminister Jens Stoltenberg benyttet sin tale på FN-toppmøtet om tusenårsmålene (les hele her) til å stille krav til utviklingsland? Hovedpunktene er gjengitt slik på UDs nettsider (les mer her):

"Stoltenberg la vekt på at utviklingsland må mobilisere egne ressurser. – Økonomisk vekst må fordeles og komme de fattige til gode, sa statsministeren. Og utviklingsland må bekjempe korrupsjon, utvikle effektive og gode skattesystemer og bruke egne ressurser til å bekjempe fattigdom." 

- Hvilken frekkhet fra statsministeren i verdens rikeste land, mente NRKs Tomm Kristiansen da han i Søndagsavisa sist helg intervjuet Stoltenberg. - Støtt opp om middelklassen, oppfordret miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tidligere i år (les mer her) og i intervjuet på NRK utdypet Stoltenberg sitt syn langs de samme baner og sa bl.a. (hør hele her):

"Det er slik at en god del u-land etterhvert begynner å få - heldigvis - en voksende middelklasse og overklasse. De må også bidra. Det handler for u-land om det samme som det gjorde for Norge, nemlig å skape og dele."

Asle Toje, som også ble intervjuet i Søndagsavisa, så positivt på Stoltenbergs tale og mente i den å se en "endring i tenkning", bort fra at bistand er den eneste løsningen til fokus på "ansvarliggjøring og økonomisk vekst".  

- En fallitterklæring, mener imidlertid Erik S. Reinert, som i en kronikk i Klassekampen denne uka kommenterer Stoltenbergs utspill. Han slår fast at "tusenårsmålene har feilet" og utdyper det slik (les mer her):

"De var nødt til å feile fordi de hovedsakelig angrep symptomene på fattigdom, ikke årsakene. Årsakene til et lands fattigdom ligger i dets økonomisk struktur. Alle nasjoner som ikke har en diversifisert industrisektor er fattige."

Asias vekst og Afrikas fattigdom i dag forklarer han slik:

"Asia industrialiserte med frihet fra Verdensbanken og IMF og uten WTO, slik at de kunne gjøre alt det vi selv gjorde for å skape vekst og velferd. Afrika derimot, ble hardt skadet av strukturtilpasningsprogrammer. De fikk ikke lenge nok prøve den eneste strategien som noen gang har virket. Derfor er det så totalt urimelig å legge ansvaret for fallitten på afrikanerne selv slik vår statsminister dessverre gjør. Afrikanerne har all rett til å rette pekefingeren mot oss og de internasjonale institusjonene vi lot få herje med dem, ikke omvendt."

Reinert skal forøvrig delta på et seminar om disse spørsmålene i Oslo på fredag, i regi av Polyteknisk forening, i samarbeid med Formuesforvaltning og Dag Hamarskiöldprogrammet ved Voksenåsen, der han møter Emily Sikazwe i Woman for Change i Zambia og Charles Abugre fra FNs tusenårsmålskampanje i Afrika (les mer her). I en artikkel på Pambazuka News nylig redegjorde Abugre for sine forventninger til tusenårsmålene og hva rike og fattige land må gjøre (les mer her).

Internasjonalt gjennombrudd eller mer "velferdskolonialisme"?

Da toppmøtet om FNs tusenårsmål gikk mot slutten i forrige uke kunne pressebyrået IPS rapportere at (les mer her):

"FN skiftet fokus fra de fattige og sultne til to av de mest sårbare og vanskeligstilte grupper i samfunnet: kvinner og barn."

Fra regjeringer, institusjoner og andre ble det lovet 40 milliarder doller over de kommende fem år og her hjemme kunne FN-Sambandet konstatere et "internasjonalt gjennombrudd" i arbeidet for å redusere mødre- og barnedødelighet i fattige land (les mer her). For å sikre ytterligere "finansiering for utvikling" er det imidlertid stadig flere som setter sin lit til framtidige inntekter fra en skatt på finanstransaksjoner (les mer her), slik f.eks. NUPI-direktør Jan Egeland tok til orde for i en kommentar i Aftenposten tidligere i høst (les mer her):

"Dersom man påla en mikroskopisk skatt på 0,01 prosent, som er ingenting i forhold til hva meglere og analytikere normalt tar av kaken, ville vi ha om omkring 240 milliarder kroner pr. år til å møte tusenårsmålene eller til klimatiltak i fattige land. Hva venter vi på?"

Sammen med Frankrike, Japan, Belgia, Spania og Brasil var Norge sist uke blant initiativtakerne til et forslag om en slik avgift (les mer her), som ble hilst velkommen av bl.a. Attac Norge (les mer her).

Erik Reinert mener at arbeidet med FNs tusenårsmål på denne måten "letter symptomene på fattigdom heller enn å bekjempe dens årsaker" og mener at det skaper et system av "velferdskolonialisme" (les mer her).


Aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Norske organisasjoner om tusenårsmålene:


"Vi frykter at om vi ikke klarer å stoppe volden mot jenter, vil ikke verdens fattigste oppnå de målene verdenssamfunnet har forpliktet seg til innenfor helse, utdanning og fattigdomsreduksjon."

Generalsekretær i Plan Norge, Helen Bjørnøy, 
i
kronikk i Bergens Tidende 25.09.10

 
"På FN-toppmøtet i New York denne uka (20. til 24.september) gikk Norge sammen med Frankrike, Spania, Brasil, Belgia og Japan aktivt inn for finansskatter. Dette er et godt politisk initativ som Attac ønsker velkommen."

Attac Norge i nettsak 24.09.10

"Utdannelse er nøkkelen til fremgang på alle tusenårsmålene og må derfor få topprioritet i alle regioner, inkludert land som er rammet av naturkatastrofer, krig og konflikt. Det blir ikke fred eller utvikling i et land hvor befolkningen ikke får utdannelse."

Generalsekretær i Redd Barna,
Tove R. Wang,
i
nettsak 23.09.10

"Vi mener at de politiske strategiene for å nå tusenårsmålene må fokusere på årsakene til fattigdom – ikke bare symptomene.  Den voksende ulikheten mellom land, og innad i land i Sør, er et av de største hindrene for å nå FNs tusenårsmål."

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp,
Petter Eide, i
nettsak 22.09.10

"Målet var hiv-behandling til alle innen 2010, men fortsatt står ti millioner mennesker i kø. – Det er helt uforståelig at giverne svikter. Taper vi kampen mot hiv, taper vi kampen om tusenårsmålene."

Marius Trøseid, Leger Uten Grenser,
i
nettsak 21.09.10

"Perspektivet for arbeidet må være at de såkalte milleniumsmålene forstås som minimumsmål. Vi kan ikke være tilfredse med kun å sikre folk nok mat til å eksistere. Dette er ikke til forkleinelse for velstandsveksten vi ser i både Kina og India, hvor mange mennesker har blitt løftet ut av fattigdom de siste årene."

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, 
Atle Sommerfeldt,
i
kronikk i Klassekampen 20.09.10

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.