Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Med FNs tusenårsmål fra "velferdskolonialisme" til de "3K'er"?

- FNs tusenårsmål behandler fattigdommens symptomer snarere enn årsakene, mener professor Eirik Reinert. Neste uke møter han bl.a. lederen for FNs tusenårsmålskampanje, Salil Shetty, til en dialogkonferanse om tusenårsmålene i Oslo. Etter ti år med tusenårsmål samles verdens ledere til FN-toppmøte til høsten for å stake ut veien videre mot 2015. Etter at både verden og tusenårsmålene har blitt rystet av finanskrisen og andre kriser er verdenssamfunnet kanskje modent for en dose av Solheims "Klima, Konflikt og Kapital"?
Onsdag 17. mars 2010

FNs tusenårsmål har ikke helt innfridd de mange forventninger og håp som har blitt knyttet til "verdens største løfte" og i forkant av årets FN-toppmøte i New York gjentar generalsekretær Ban Ki-moon at "målene kan bli nådd, selv i de fattigste landene, dersom god politikk og gode prosjekter støttes av tilstrekkelige ressurser" (les mer her). Dette var også hans budskap i forordet til FNs statusrapport 2009, som ble lagt fram sist sommer (les mer her). Men etter de siste års kriser har stadig færre tro på at tusenårsmålene vil bli nådd og i et bidrag til et temanummer om tusenårsmålene av tidsskriftet "Poverty in Focus" i januar peker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på en sentral utfordring (les mer her):

"Den største ulempen med tusenårsmålene er at vi ledes til å tro at det å bekjempe fattigdom er en teknisk utfordring som kan løses med økt global bistand. I årene framover må fokuset endres i retning av mer avgjørende politiske saker."

Det er også fokus når sentrale kritikere og pådrivere møtes til dialogkonferanse om FNs tusenårsmål på Voksenåsen i Oslo neste uke for å svare på spørsmålet: hvordan skal vi bekjempe fattigdom de neste 5 årene? (les mer her). 

- Velferdskolonialisme

Blant deltakerne er professor Eirik Reinert, som tidlig gikk hardt ut mot den politikken som ble foreskrevet for tusenårsmålene av Harvard-økonomen Jeffrey Sachs, som ble engasjert av FN til å lede arbeidet med FNs tusenårsmålsprosjekt (les mer her). I et bakgrunnsdokument for dialogkonferansen sammenfatter han sin kritikk slik (les mer her):

"Dagens utviklingspolitikks fokus på fattigdomsreduksjon er feilslått. Historisk sett har all vellykket utviklingspolitikk - fra det femtende århundre til begynnelsen av det tjueførste - oppnådd strukturendringer gjennom å frigjøre seg fra avhengighet av råvarer og jordbruk, og utvikle en spesialisert produksjons- og servicenæring med økende avkastning og kompleks arbeidsdeling. I motsetning til dette vil Tusenårsmålene dreie tungt i retning av palliativ økonomi: dvs lette symptomene på fattigdom heller enn å bekjempe dens årsaker. Dette skaper et system av 'velferdskolonialisme', som bare øker de fattige landenes avhengighet og hindrer mer enn å fremme langsiktige strukturelle endringer."

I Oslo neste uke møter han direktøren for FNs tusenårsmålskampanje, Salil Shetty, såvel som kampanjens Afrika-direktør, Charles Abugre. I en kommentar til IPS, som følger nedtellingen til 2015, skriver Abugre bl.a. (les mer her):

"Når man ikke har en aktiv politikk for fattige mennesker betyr det at den eneste måten å nå tusenårsmålene på er å satse på internasjonal bistand. Internasjonal bistand er nyttig om den blir brukt på en god måte og hvis den gis uten skadelige betingelser, men den er veldig ofte upålitelig, særlig i Afrika."

Til dialogmøtet kommer også statssekretær Ingrid Fiskaa og utviklingsdirektør Hege Hertzberg fra UD, såvel som den svenske økonomen Stefan de Vylder. Dialogmøtet arrangeres i et samarbeid mellom Networkers SouthNorth, FN-Sambandet og Dag Hamarskjöld programmet ved Voksenåsen kultur og konferansesenter. I en kronikk i Bistandsaktuelt nylig oppsummerte John Y. Jones i Networkers SouthNorth status for FNs tusenårsmål slik (les mer her):

"Etter ti år med Tusenårsmålskampanje mot fattigdom er tallet på verdens fattige igjen i ferd med å øke. Noen delmål er innen rekkevidde, mens andre er lenger bort enn før. Når strategiene også har bestått av mange tiltak som virker negativt, er det kanskje ikke så rart?"

Verdens største løfte? 

Sommeren for 10 år siden ble det første utkastet til FNs tusenårsmål møtt med forskrekkelse og protester blant frivillige organisasjoner, som var samlet i Geneve for å drøfte oppfølgingen av FNs sosiale toppmøte i København i 1995. Utkastet, som sommeren 2000 ble lansert som "A Better World for All" ble raskt omdøpt til "Bretton Woods for All" (les mer her). Likevel, tross protester fikk FNs tusenårsmål raskt en framtredende plass i det internasjonale samfunnet, slik de bl.a. ble beskrevet i utviklingsmeldingen fra 2004 lagt fram av daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (les mer her):

"Tusenårsmålene, de åtte nummererte målene med 18 delmål, utgjør nå et viktig felles grunnlag for det videre arbeidet med global fattigdomsbekjempelse – både politisk og praktisk."

Da meldingen ble behandlet i Stortinget var det imidlertid ikke helt enighet om meldingens påstand om "det har utviklet seg en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken" (les mer her).

- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig, konkluderte en av Afrikas mest kjente utviklingsteoretikere, Samir Amin, i en lengre artikkel i 2006. Samme året stilte likevel  også den rødgrønne regjeringen seg bak tusenårsmålskampanjen for "verdens største løfte" (les mer her).

Foran årets FN-toppmøte om tusenårsmålene skjer det imidlertid en omfattende nytenkning når det gjelder tusenårsmålene, slik dette bl.a. kommer til uttrykk i en omfattende rapport fra FNs avdeling for økonomiske og sosial spørsmål (UN DESA). I sammendraget for rapporten om verdens sosiale situasjon 2010, "Rethinking Poverty", står det bl.a. (les mer her):

"Mat- og energikrisene nylig gjorde hundrevis av millioner mer sårbare for sult og fattigdom. I tillegg truer den pågående økonomiske krisen med å slette mye av de beskjedne framskrittene når det gjelder fattigdomsreduksjon som er oppnådd siden FNs tusenårsmålstoppmøte i 2000, mens klimaendringer i økende grad truer livene til mennesker som lever i fattigdom. De negative økonomiske og sosiale følgene av disse krisene viser tydelig sårbarhet i forhold til fattigdom og reiser spørsmål ved bærekraften i den globale fattigdomsreduksjonen. Dette understreker videre behovet for på nytt å tenke gjennom strategiene for fattigdomsreduksjon og, i bredere forstand, det underliggende utviklingsparadigmet."

UN DESA har dessuten nylig lagt ut en omfattende serie med arbeidsnotater (working papers) om internasjonale utviklingsspørsmål, fra blant annet professor Eirik Reinert (les mer her).

Klima, konflikt og kapital

I sin artikkel i januarutgaven av tidsskriftet "Poverty in Focus", som omfatter en rekke kritiske artikler om FNs tusenårsmål, setter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim - i tråd med fokus i utviklingsmeldingen i fjor (les mer her) - fokus på "klima, konflikt og kapital" (les mer her):

"Verdens fattigdom er resultat av internasjonale maktstrukturer, dårlig lederskap, undertrykkelse og diskriminering. Det trengs en politisk løsning, ikke en teknisk. Klima, konflikt og kapital er de tre fremste utfordringene for en utviklingspolitikk som kan sikre en bærekraftig og rettferdig vekst for fattige land - og en tryggere verden for oss alle. Disse utfordringene krever globalt samarbeid og lederskap."

Et liknende perspektiv ligger til grunn for et samarbeidsprosjekt i regi av GDAE, Economic Research Foundation og Heinrich Boell Foundation, som nylig etablerte debattforumet "Triple Crisis Blog", som presenteres slik:

"Verden opplever nå tre kriser samtidig; finanskrise, utviklingskrise og miljøkrise. Et stort antall økonomer stiller spørsmål ved rådende forståelser og analyser av disse krisene. Noen av oss har slått oss sammen for å etablere Triple Crisis blog for å bidra til en mer åpen og global dialog runde disse tre krisene: om hvordan de henger sammen og hvordan de kollektivt kan løses."


Aktuelle lenker:

Om FNs tusenårsmål:

Andre aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Sagt om FNs tusenårsmål:


"Den kommende perioden vil trolig bli mye mer usikker når utviklingslandene, særlig i Afrika sør for Sahara, står overfor flere sammenvevde kriser der klimaendringer står sentralt. Slik usikkerhet har ikke bare potensial for å kunne påvirke fattigdomsnivået negativt, men også endre konteksten for å nå tusenårsmålene."

Lord Mark Malloch Brown


"Debatten om hva, om noe, som kan og bør etterfølge tusenårsmålene etter 2015 er fortsatt på et tidlig stadium og mange er redde for å snakke om det av frykt for at det vil avspore momentumet for tusenårsmålene."

Andy Summer (Institute of Development Studies i Sussex) og Claire Melamed (Action Aid)


"Strategien i de fleste PRSPene (strategier for reduksjon av fattigdom) fokuserer på økonomisk vekst og investering i sosial sektor og gjenspeiler en antakelse om at "trickle down" vil sikre målsettingene for tusenårsmålene." 

Sakiko Fakuda-Parr (The New School, New York)


"Det har vært en overdreven forenkling i måten tusenårsmålene har blitt fremmet på, som har skapt en risiko for folkelig desillusjon når det blir klart for mange at målene i mange land ikke vil bli nådd i 2015."

Richard Jolly (Institute of Development Studies, Sussex)


"Tusenårsmålene har blitt misforstått som nasjonale mål; misbrukt i et giver-sentrert syn på utvikling; og feilaktig tatt til inntekt for raskere vekst og mere bistand."

Jan Vandermoortele (tidligere FN-tjenestemann) og Enrique Delamonica (FNs barnefond)


Sitatene er hentet fra
"Poverty in Focus" (januar 2010)


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 11. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.