Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Bakgrunn

Mandag 29. august 2005

Den vanlige og enkle presentasjonen av bakgrunnen for FNs tusenårsmål er at de er utledet av FNs tusenårserklæring, som ble vedtatt på FNs første generalforsamling i det nye årtusen - FNs tusenårsforsamling - på grunnlag av de mange FN-toppmøtene på 1990-tallet (se f.eks. det internasjonale nettverket Social Watch).

Når mange er kritiske til FNs tusenårsmål skyldes det imidlertid - blant annet - at disse målene til dels også oppfattes som FNs svik overfor det som hadde blitt oppnådd på de ulike FN-toppmøtene på 1990-tallet og som et initiativ fra de rike landene og Bretton Woods institusjonene for å gjenvinne kontrollen etter at FN-toppmøtene hadde mobilisert et internasjonalt sivilsamfunn som var kritisk til de rike landenes og de mektige finansinstitusjonenes politikk og interesser (se John Y. Jones: The path to a global compact for eradicating poverty, presentasjon på IGNIS-seminar 20-21. september 2004).

Den første forløperen til FNs tusenårsmål ble utarbeidet av de rike landene i OECD og lagt fram i deres strategi for det 21. århundrede (se Shaping the 21st Century - pdf), som ble vedtatt av OECD-landenes utviklingsministre i 1996 (se OECD/DAC and the MDGs). De mål og metoder som var nedfelt i denne strategien ble bearbeidet og justert i et samarbeid mellom OECD, Verdensbanken og IMF og lagt fram - med tilslutning fra FNs generalsekretær Kofi Annen - i juni 2000, i forkant av FNs tusenårsforsamling. Dette dokumentet bar tittelen "En bedre verden for alle" (se A Better World for All) og ble lagt fram i slutten av juni - etter at de frivillige organisasjonene hadde avsluttet sitt store Tusenårsforum i New York i mai for utarbeidelse av sine innspill til Tusenårsforsamlingen (se Millennium Forum Declaration). Dokumentet ble imidlertid raskt omdøpt til "Bretton Woods for All" av de frivillige organisasjonene som var samlet i Genève i juni 2000 for oppfølging av FNs sosiale toppmøtet i Købehavn (WSSD+5). Disse reagerte med sinne og vantro og oppfordret FN til å trekke sin støtte til dette initiativet fra de rike landene (se NGOs call on the UN to withdraw endorsement of "A Better World for All" document, September 2000). Generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd (WCC), Konrad Raiser, skrev den gangen et personlig brev til FNs generalsekretær Kofi Annan der han bl.a. var sterkt kritisk til Annans rolle (se Letter from WCC general secretary Konrad Raiser to UN secretary general Kofi Annan, September 2000):

"Ved å identifisere deg med de målene og de visjonene som fremmes i rapporten (red: d.v.s. A Better World for All) i din tale til generalforsamlingen (red: d.v.s. FNs generalforsamling) den 26 juni har du sådd tvil om FNs vilje til bekrefte løftene fra København (red: d.v.s. FNs Sosiale Toppmøte - WSSD) og omsette dem til effektive strategier for å utrydde fattigdom og videreføre en betydningsfull prosess mot målene om en menneske-sentrert (eng.: people-centered) tilnærming til sosial utvikling."

Utviklingslandenes "tenke-tank" - Sør-senteret i Geneve - var kritisk til den rapporten fra FNs generalsekretær som var grunnlag for FNs tusenårserklæring (se Millennium Report of the Secretary-General of the United Nations) og utarbeidet en rapport med forslag til forbedringer. I denne rapporten (The United Nations Millennium Assembly. Contributions to the Debate fra South Center) står det innledningsvis bl.a.:

"FNs organisasjoner, som i stor grad er påvirket av de internasjonale maktforholdene, synes ikke lenger å være i stand til å presentere - på globalt nivå - analyser og synspunkter som er vanlige blant land i Sør, slik de tidligere forsøkte. Dette tomrommet har i noen grad blitt fylt av kritiske kommentarer fra et lite antall svært aktive frivillige organisasjoner, fra Sør så vel som Nord, som har fremmet utviklingslandenes sak og krevd at FN og de multilaterale organisasjonene retter oppmerksomheten mot viktige sider ved global politikk som er skadelig for utvikling i Sør."

Rapporten konkluderer bl.a. (se Concluding Remark):

"Åpenbart skal status quo opprettholdes og visjoner mangler. Det bemerkelsesverdige er det som ikke nevnes eller ikke stilles spørsmål ved i rapporten, noe som tilsynelatende skyldes at "millennium" nå har kommet og derfor er det ikke lenger behov for å stille spørsmål ved verdenssystemet og dets strukturer."

Til tross for denne kritikken og de massive protestene fra sivilsamfunnet ble hovedpunktene i "Bretton Woods for All" videreført av FN-systemet som "FNs tusenårsmål" (se International Development Goals - from OECDs strategy "Shaping the 21st Century" - 1996 - to the UN Millennium Development Goals - 2000/2001).

- Deklarasjonen ble vedtatt med applaus, men mange tviler på om løftene kan innfris, skrev VG i en lederkommentar dagen etter at FNs generalforsamling (Tusenårsforsamlingen) hadde vedtatt tusenårserklæringen (millenniumserklæringen), se FN med store løfter, VG 9.9.00.

For mer informasjon, se:

Se også:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 20. november
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.

Vil du abonnere på nyhetbrevet RORG Nyhetsmelding med e-postadressen ?

Sikker på at du vil fjerne e-postadressen  fra nyhetsbrevlisten RORG Nyhetsmelding?