Maktforskyvninger og global styring
Linker oppdatert: Torsdag 07. oktober 2010
En artikkel i Aftenposten sist lørdag oppsummerte den globale situasjonen slik (les mer her):
"Asia er verdens verksted. Latin-Amerika kan bli verdens brødkurv. Afrika har naturressurser og jordbruksarealer. En ny økonomisk verdensorden tar form."
Nye stormakter i Sør, som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika, vokser fram (les mer her) og i følge utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har dette bl.a. ført med seg at det nå er "utviklingslandene, ikke vesten, som sitter med hånden på rattet når FN denne uka skal evaluere arbeidet med FNs tusenårsmål" (les mer her).
At utviklingslandene skal "sitte i førersetet" når det gjelder egen utvikling har lenge vært et erklært mål for norsk utviklingspolitikk (les mer her), men hvordan vil framvoksende stormakter som Kina og India bruke sin økende makt globalt? Har de visjoner og ambisjoner, utover økonomien, for en bedre verden globalt?
- Dessverre er det knapt noen debatt om disse spørsmålene, sier Praful Bidwai, seniorredaktør i den indiske avisa The Times, i et intervju og utdyper det slik (les mer her):
"Kina og India snakker ikke om disse spørsmålene hverken med hverandre eller i større fora som det øst-asiatiske toppmøtet. Iblant snakker de om større global rettferdighet og balanse, men de setter ikke et godt eksempel. For eksempel har India selv vært svært tilbakeholdende med å slette fattige lands gjeld."
Rapporten fra FNs kommisjon om global styring i 1995 var det liten interesse for på 1990-tallet (les mer her), men "ansvar og global styring" er nå tema når NUPI og tidsskriftet "Internasjonal Politikk" denne uka arrangerer konferansen Agenda 2010, der de bl.a. spør (les mer her):
"Er det mulig og ønskelig å utvikle en helhetlig utenrikspolitisk strategi for hvordan «gamle» og «nye» aktører innen global styring best kan virke sammen?"
Og i oktober setter Fritt Ord og Polyteknisk Forening "maktforskyvninger" på dagsorden gjennom tre arrangementer på Litteraturhuset i Oslo, der "globale trender", som står på dagsorden for det første møtet, utdypes slik (les mer her):
"Globaliseringen flytter ikke bare verdens økonomiske tyngdepunkter, men skaper nye politiske og kulturelle konflikter. Kan internasjonale institusjoner og relasjoner håndtere presset?"
Seminarrekken kan kanskje være en god anledning for NRK til å oppdatere seg? I følge tidligere Afrikakorrespondent Halle Jørn Hanssen, i en kommentar i Dagsavisen i august, bygger NRKs utenriksdekning på et verdenbilde som hører fortiden til (les mer her).
- Vesten skadeskutt og EU en småstat?
- Vesten er ikke lenger den samme rollemodellen for Afrika, sa Norfund-sjef Kjell Roland til Aftenposten i august og viste til at "investeringsvillige land som Kina, India og Brasil kommer inn i stedet" (les mer her), men det er ikke bare på det økonomiske området at vestens posisjon er i endring. I en utenrikspolitisk analyse i Morgenbladet sist uke er tidligere statssekretær i UD, Vidar Helgesen (H), bekymret for vestens selvbilde på et annet felt (les mer her):
"For 20 år siden sto Vesten, anført av USA, som ideologisk seierherre etter den kalde krigen. Med den nye internasjonale åpenheten var vi klare for også å bli globaliseringens vinnere. Vi trodde at vi kunne eksportere våre verdier og systemer. I dag er verdien av disse eksportproduktene betydelig lavere på verdensmarkedet, og Vesten står moralsk ganske skadeskutt tilbake."
- Vesten er ikke lenger den samme rollemodellen for Afrika, sa Norfund-sjef Kjell Roland til Aftenposten i august (les mer her). Han ønsker
- EU har interessene til en stormakt, men mentaliteten og kapasiteten til en småmakt, hevder Asle Toje i en ny bok nå i september og beskriver bakgrunnen slik (les mer her):
"EUs problemer med å tilpasse seg begivenhetene i dette århundrets første tiår er langt fra eksepsjonelle. De fleste aktørene strevde med å finne fotfeste, først under den Pax Americana som oppsto med det sovjetiske sammenbruddet, og igjen da det ble klart at perioden etter den kalde krigen var en overgangsfase, ikke en æra. Akkurat da det så ut som om den nye ordenen etter den kalde krigen hadde satt seg, endret landskapet seg igjen. Den unipolare orden er i ferd med å bli erstattet med en ny multipolaritet."
Fra analyse til strategi?
De "nye, tunge endringskreftene" sto på dagsorden da Stortinget i april i år drøftet utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (les mer her), men til tross for at UD under Støre i fjor kunne sluttføre sitt Refleks-prosjekt med en stortingsmelding om interesser, ansvar og muligheter i utenrikspolitikken (les mer her), så mangler kanskje Norge er klar strategi framover? I en kommentar i Aftenposten i august tok hvertfall Bjørn Kloumann Bekken til orde for at "flere bøker om norsk utenrikspolitikk bør være strategiske og ikke bare analytiske" (les mer her). Han viser til Jan Egelands magistergradsoppgave som "eksempel på at en person har utformet en tese om hvordan et land bør føre sin utenrikspolitikk og så få år senere kommet i posisjon for å gjennomføre denne" og konkluderer:
"Så utfordringen til dagens studenter som skal skrive masteroppgave blir derfor å komme opp med nye ideer for norsk utenrikspolitikk. Ikke skriv om Bolivia på 50-tallet, skriv om Norges utenrikspolitiske fremtid. Kom med teser som passer for en ny tid. Belønningen kan være høy."
Sivilsamfunnet - en katalysator for endring?
FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro for snart 20 år siden markerte starten på et tiår med utstrakt samarbeid mellom FN og de frivillige organisasjonene (les mer her), men relasjonen endret seg over i den nye århundrede, da FNs tusenårsmål ble satt på dagsorden (les mer her). Sivilsamfunnet er imidlertid mer enn frivillige organisasjoner og deres potensielle rolle i global styring er tema på denne ukens Agenda 2010-konferanse (les mer her):
"En viktig dimensjon i debatten om «global governance» – global styring – er hvordan store selskaper, private stiftelser, frivillige organisasjoner og enkeltaktører har fått mer makt i internasjonal politikk og at viktige beslutninger flyttes ut fra formelle mellomstatlige fora til andre former for nettverk. Disse ikke-statlige aktørene er pådrivere for nye normer, besitter viktig kunnskap og representerer økonomisk makt."
FN står i dag sentralt i debatten om global styring og FN sto på dagsorden på arrangementet "Frokost med Bernt" på Universitet i Oslo nylig, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre bl.a. (les mer her):
"FN var ikke ment å ta oss til himmelen. Den var ment å hindre oss fra å havne i helvete."
I en verden der maktforholdene nå endrer seg dras også FN mellom ulike interesser, men her kan kanskje sivilsamfunnet spille en viktig rolle? I en rapport i fjor så FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling (UNRISD) på forholdet mellom FN og sivilsamfunnet. Boka "The United Nations and Civil Society: Legitimating Global Governance-Whose Voice?" presenteres slik på UNRISDs nettsider (les mer her):
"FN er i stand til erkjenne globale utfordringer, men hemmes av vanskeligheter i arbeidet med å løse dem. Slik representerer FN dagens politiske balanse, men FN er også den eneste institusjonen som kan bevege den framover. Sivilsamfunnet kan være en katalysator for denne typen endring."
Om det også blir konklusjonen på Agenda 2010 gjenstår å se.
Aktuelle lenker:
- Maktforskyvninger, møteserie på Litteraturhuset i Oslo i oktober i regi av Fritt Ord og Polyteknisk Forening
- Agenda 2010, Norsk Utenrikspolitisk Institutt [NUPI] og tidsskriftet Internasjonal Politikk arrangerer konferansen Agenda 2010 om: Ansvar og global styring: Næringsliv, organisasjoner og myndigheter som internasjonale aktører i Oslo 22.09.10
- Empire?, temasider fra Global Policy Forum (Washington)
- Power without responsibility? The rise of China and India, interview with Praful Bidwai, TNI September 2010
- Europe heads for Japanese irrelevance, column by Philipps Stephens in Financial Times 09.09.10
I was in Brussels this week. José Manuel Barroso had just delivered his state of the union address. The European Commission president talked about Europe as a global leader. He called it a key ambition for this generation of politicians. My sense is of a continent slipping into a small-power future. - The European Union as a Small Power - After the Post-Cold War, ny bok av Asle Toje 2010
- The tragedy of small power politics, Den Norske Atlanterhavskomiteen
- Emergent Global Challenges:What Europe Needs to Do to Tackle theTriple Crises of Tax, Finance and Climate, Re-Define policy brief by Sony Kapoor, European Parliament, April 2010
- Fra G8 til G20 - på vei mot global styring?, Hvor hender det? (NUPI), Februar 2010
- Global Governance, Eldis
- The United Nations and Civil Society: Legitimating Global Governance-Whose Voice? by Nora McKeon, UNRISD Publication 2009 (Review by FPIP)
- UN Commission on Global Governance 1995
Tidligere relevante saker på rorg.no:
- - Slutten på "Den tredje verden"?, rorg.no 22.04.10
- Utenrikspolitisk debatt og enighet i møte med tunge endringskrefter, rorg.no 07.04.10
- Norge - fortsatt en potent småstat?, rorg.no 03.03.10
- Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
- NUPI - 50 år med forskning og utenrikspolitikk, rorg.no 16.12.09
- Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer, rorg.no 18.03.09
- Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!, rorg.no 15.09.08
- Utviklingspolitikken i støpeskjeen, rorg.no 15.08.08
- Med WTO mot en ny verdensorden, rorg.no 04.08.08
- Kina i Afrika - til gjensidig nytte?, rorg.no 30.01.08
- - Ei ny tid er i emning, rorg.no 12.01.07
Medieklipp og -debatt:
- Todelt verden etter krisen, Aftenposten 07.10.10
De nye vekstøkonomiene i Asia og Latin-Amerika fosser frem, mens de rike industrilandene henger etter. - - Utenrikspolitikken blir privatisert, ABC Nyheter 23.09.10
Regjeringen mister makt. Stortinget er marginalisert. Firmaer og organisasjoner overtar mer av utenrikspolitikken. Verdens regjeringer får stadig mindre de skulle ha sagt. Det ble klart synliggjort da da NUPI og tidsskriftet Internasjonal Politikk onsdag arrangerte en konferanse om ansvar og global styring. - Utviklingslandene tar makten, Bistandsaktuelt 23.09.10
Selv om mange av problemene den fattige del av verden står overfor fortsatt er de samme som da FNs tusenårsmål ble lansert for ti år siden, har én ting forandret seg veldig: De store utviklingslandene har fått større muskler og sitter nå i førersetet i mange internasjonale debatter. - Asia-handel løfter Afrika, Aftenposten 18.09.10
Asia er verdens verksted. Latin-Amerika kan bli verdens brødkurv. Afrika har naturressurser og jordbruksarealer. En ny økonomisk verdensorden tar form. - Vårt sviktende selvbilde, utenriksanalyse av Vidar Helgesen i Morgenbladet 17.09.10
For 20 år siden sto Vesten, anført av USA, som ideologisk seierherre etter den kalde krigen. Med den nye internasjonale åpenheten var vi klare for også å bli globaliseringens vinnere. Vi trodde at vi kunne eksportere våre verdier og systemer. I dag er verdien av disse eksportproduktene betydelig lavere på verdensmarkedet, og Vesten står moralsk ganske skadeskutt tilbake. - Farewell America, kronikk av Bjørn H. Amland i Bergens Tidende 16.09.10
Under den kalde krigen var Noreg strategisk viktig både for NATO og USA. Noreg stod sentralt i eit vestleg skjebnefellesskap som kravde djupt samarbeid og nær kontakt med det amerikanske leiarskapen. I dag er Noreg meir perifer, medan Danmark har vorte USA sin nye darling. - EU er en småmakt, artikkel av Asle Toje i Minerva 14.09.10
EU har interessene til en stormakt, men mentaliteten og kapasiteten til en småmakt. Europas sikkerhetsforpliktelser står ikke i forhold til dets evne til å oppfylle dem. Det gir grunn til bekymring. - Utviklingslandene tar makten, Bistandsaktuelt 13.09.10
Verden blir stadig bedre. Men ifølge Støre og Solheim er det ikke Vesten, men de store utviklingslandene som sitter med hånden på rattet, når verden skal evaluere fremgangen mot tusenårsmålene. - OECD: G7-landene bremser mer enn ventet, E24 (NTB) 10.09.10
Bedringen i verdensøkonomien går saktere enn ventet, og det kan bli behov for nye stimuleringstiltak, viser en ny prognose fra OECD. - Metavinkel på Toje og hans bok om EU, bokanmeldelse av Hans Rustad på Document.no 10.09.10
Asle Tojes bok ble lansert torsdag i Den norske Atlanterhavskomitès lokaler. Det er en begivenhet at en norsk forsker har tilgang til sentrale aktører i europeiske hovedsteder og Brussel, og skriver en bok om EU som får internasjonal oppmerksomhet. Toje ser ut til å ha truffet en nerve. - Europa etter Amerika, kommentar av Asle Toje i Dagsavisen 09.09.10
For første gang i den nedskrevne historien er ikke Europa lenger å finne blant verdens ledende makter. Vi ser konturene av en multipolar verdensorden hvor de falmede europeiske stormaktene ikke har plass ved høybordet. USA, Russland, India og Kina står for mesteparten av økningen i globale forsvarsutgifter de siste ti årene. Europa står på stedet hvil. - - EU en småmakt som lever farlig, ABC Nyheter 09.09.10
EUs manglende evne til å bygge seg opp militært gjør at Unionen risikerer å bli hakkemat for stormaktene. Det mener gjesteforsker Asle Toje ved Nobelinstituttet, som nettopp har utgitt en bok som har utløst stor internasjonal interesse. - Farlige farvann i øst, kommentar av Kristoffer Rønneberg i Aftenposten 15.08.10
Forholdet mellom USA og Kina har fått nok et skudd for baugen. Nå blåser det opp til frisk bris i Sør-Kinahavet. - Nye ideer om utenrikspolitikk, kommentar av Bjørn Kloumann Bekken i Aftenposten 13.08.10
Flere bøker om norsk utenrikspolitikk bør være strategiske og ikke bare analytiske. - Amnesty: - Norge bøyer seg for stormaktene, VG 09.08.10
Organisasjonen Amnesty mener norske myndigheter er for dårlige til å kritisere Russland, Kina og USA for brudd på menneskerettigheter, mens de går hardt ut mot mindre land. - – FN skal hindre oss fra å havne i helvete, Bistandsaktuelt 09.09.10
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ingen tro på at samlingen av de økonomisk sterke G20-landene er egnet til å fatte beslutninger i stedet for FN. Men verdensorganisasjonen må reformeres. - - Kina er Afrikas nye rollemodell, Aftenposten 25.08.10
- Vesten er i ferd med å miste dominansen i Afrika. Kina, India og Brasil tar over, sier Norfund-sjef Kjell Roland. Han ønsker økte private norske investeringer i Afrika. - Utenriksdekningen, kommentar av Halle Jørn Hansen i Dagsavisen 05.08.10
NRKs utenriksdekning bygger på et verdensbilde som hører fortiden til. - Kineserne kommer, lederkommentar i Adresseavisa 04.08.10
Enkelte norske bedrifter har fått øynene opp for Kina. Billig vareimport og produksjon i verdensfabrikken har smurt vår økonomi i mange år. Det generelle bildet er likevel at Norge som nasjon står nesten uforberedt. Språk, kultur og generell samfunnskunnskap om kinesiske forhold er en svart flekk i norsk utdanning og arbeidsliv. Kineserne kommer, men vi er ikke klare til å ta imot dem.
Utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget 2010
I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i april (les mer her) hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre fokus på konsekvensene av finanskrisen og "nye, tunge endringskrefter". Han slo fast at "verden ikke blir som den var" etter finanskrisen og gikk nærmere inn på følgende områder:
1. Det internasjonale samarbeidet, der han særlig var opptatt av manglende framdrift i Doha-runden i Verdenshandelsorganisasjon (WTO) og avsluttet slik:
"Norge vil gjøre sitt for å prioritere disse spørsmålene og bidra til en snarlig sluttføring av Doha-runden – og vi vil holde fast ved våre posisjoner i forhandlingene."
2. Endringer i det multilaterale samarbeidet, der han bl.a. pekte på viktigheten av G20 som illustrasjon på at den globale makten har forskjøvet seg mot Asia og konkluderte:
"En nordisk stemme hører hjemme i G20, gitt det nordiske internasjonale engasjementet, vår rolle i internasjonalt samarbeid, vår samlede tyngde i verdensøkonomien og våre finansielle bidrag til finansinstitusjoner."
Videre var han opptatt av de fremvoksende økonomiene, særlig Kina og India, der han pekte på at regjeringen vil "holde fast ved respekten for viktige universelle prinsipper som menneskerettighetene og ytringsfriheten" og bl.a. konkluderte at:
"Regjeringen prioriteter å bygge opp kunnskap om de asiatiske stormaktene og om de globale endringene i maktforholdene som er blitt forsterket av finanskrisen."
3. Utviklingen i Europa, som økonomisk og politisk i følge Støre "dreier seg om kjernen i våre nasjonale interesser". Støre var bekymret for "en mer uklar europeisk profil og svakere gjennomslag europeisk gjennomslag", slik vi bl.a. så under Klimatoppmøtet i København, men pekte samtidig på at når "Europa foretar smertefulle omstillinger, så kan kontrastene til Norge oppleves som enda større". Han konkluderte bl.a.:
"Vi må være forberedt på at det kan komme økt press på Norge – som overskuddsnasjon – både gjennom forespørsler om støtte til kriserammede land og ved søkelys på hvordan vi investerer våre overskudd gjennom Statens Pensjonsfond Utland. Dette understreker betydningen av langsiktighet og gjenkjennelighet i vår internasjonale opptreden, der forvaltningen av våre finansielle ressurser ikke er et politisk virkemiddel, men like fullt oppfattes som en del av det norske ”fotavtrykket” internasjonalt."
4. Utviklingen i USA, der "fjoråret ble det verste for amerikanske økonomi på over 60 år". Støre pekte bl.a. på "sammenhengen mellom politiske omstendigheter rundt en økonomisk krise nasjonalt og vilkårene for en effektiv utenrikspolitikk" og at USA tynges av det siste tiårets militære engasjementer i Afghanistan og Irak og konkluderte bl.a.:
"USA er med andre ord påført voksende belastninger. Samtidig må vi legge til grunn: Selv om USAs dominans er i ferd med å svekkes, vil landet forbli den sterkeste enkeltnasjonen i lang tid fremover. Militært forblir USA den eneste stormakten til å operere globalt. Fortsatt viser USA regelmessig evne til teknologiske gjennombrudd og økonomisk fornyelse. Og vi trenger amerikansk engasjement for å oppnå resultater i de fleste internasjonale spørsmål – klima, nedrustning, Afghanistan, Midtøsten, forholdet til Russland, samarbeidet i Nato, styrking av FNs rolle, for å nevne noe."
5. Utviklingen i Russland, som i følge Støre ble hardt rammet av finankrisen og idag framstår som sårbart og der ulike forhold knyttet til modernisering og integrasjon i vestlig økonomi er med på "å gjøre Russland til en stor 'ukjent faktor' i analysene av finanskrisens virkninger på internasjonal politikk".
6. Investeringer og oppfølging av de globale fellesgodene, der han bl.a. var opptatt av å bekjempe fattigdom og klimaendringer og var bekymret for kutt i klimafinansiering og i forsvars- og bistandsbudsjetter i OECD-landene. Han pekte på at de global finanskrisen har bidratt til å utvide gapet mellom fattig og rik og det forestående FN-toppmøtet om tusenårsmålene og avsluttet med fokus på ulovlig kapitalflyt og skatteparadiser:
"Ulovlig kapitalflyt, ofte kanalisert gjennom skatteparadiser, utgjør også et betydelig hinder for økonomisk og sosial vekst i mange utviklingsland. Dette har kommet tydeligere frem under finanskrisen. I land som USA, Storbritannia og Tyskland og i EU, G20 og OECD er det økende oppmerksomhet om skatteunndragelsesproblematikk. Det er skapt et rom internasjonalt for å ta opp de ødeleggende konsekvensene som slike skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt har for utviklingslandene. Dette rommet vil vi utnytte og dette arbeidet vil stå sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk."
Til slutt i redegjørelsen gikk Støre nærmere inn på Nato og utviklingen av et nytt strategisk konsept, samt "regjeringens viktigste strategisk satsingsområde i utenrikspolitikken - nemlig nordområdene".
Han avsluttet slik:
"Så, i sum, President, kan vi se at nordområdene er en region vi deler med flere andre aktører, allierte og naboer, og at ingen av mulighetene eller utfordringene i nord kan Norge møte alene.
På samme måte – men langs en helt annen skala – ser vi hvordan den globale finanskrisen, på område etter område, har innvirkning på statenes utenrikspolitikk og på internasjonalt samarbeid i det hele. Et hvert problem kan i vår verden fort bli alles problem. Stedet ”langt borte” finnes knapt mer i vår elektroniske tidsalder der mennesker, varer, virus, kapital og ytringer er så vel bereiste.
Fortsatt vil sakene dominere oppmerksomheten. Men vi bør ha vårt fokus også på de tunge drivkreftene som former utenrikspolitikkens rammer. For til syvende og sist avhenger vår sikkerhet av statenes evne til å møte utfordringer sammen."