Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Norge - fortsatt en potent småstat?

Det er bare gått et år siden utenriksminister Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter" om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, men i en verden i rask endring er dette en fortløpende debatt. - Multipolaritet vil trolig kreve mer av mellommaktene enn Norge har å gi, mener Asle Toje og viser bl.a. til Jan Egelands bok "Impotente supermakter - potente småstater" fra 1988. Om dét blir tema i utenriksministerens utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget senere denne måneden gjenstår å se.
Onsdag 03. mars 2010
Linker oppdatert: Torsdag 04. mars 2010

Utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje mener at multipolaritet kan innebære slutten på Norges ambisjon om å være en mellommakt.

- Få bøker har hatt større innflytelse på norsk utenrikspolitikk enn Jan Egelands "Impotent Superpower – Potent Small State", hevder utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje i sin spalte "paradoks" i avisa Klassekampen sist lørdag (les mer her). "Humanitær stormakt", "foregangsland", "pådriver", "spydspiss", "førersete", "lederrolle" - alt dette er begreper som siden boka kom i 1988 har preget språkbruken her til lands i forlengelse av Norges brobyggerrolle mellom både øst og vest og nord og sør under Den kalde krigen. Men nå kan det snart ta slutt, mener Asle Toje, som i en kommentar med tittelen "Nedrykksrisikoen" reflekterer over framtiden til Norge og andre mellommakter (les mer her):

"Når vi snakker om at unipolaritet erstattes av multipolaritet, så innebærer det at verden vil få flere maktsentra. Det blir flere stormakter. Mens USA tar steget ned, så tar utfordrerne steget opp. Omkalfatringen sender gamle storheter som Storbritannia og Frankrike ned en divisjon til mellommaktene. Dette forplanter seg nedover hvor tidligere mellommakter vil gå over i de system-ubetydelige småstatenes rekker."

- Multipolaritet kan innebære slutten på Norges ambisjon om å være en mellommakt, er Tojes hovedbudskap. Og han er ikke den eneste som er urolig for Norge rolle framover.

Våren 2007 kåret tidsskriftet The Economist Norge til det landet i verden som har best fredsomdømme, men veien videre i en verden i endring er ikke bare enkel (les mer her) - heller ikke etter at Jonas Gahr Støres og UDs Refleksprosjekt ble avsluttet med stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter" for et år siden (les mer her).

I januar ble regjeringen og Norge utfordret med et blikk utenfra i en rapport skrevet av Mark Curtis på oppdrag fra ForUM (les mer her). Curtis mener Norge har mistet sin etiske og moralske nisje og utdypet det slik (les mer her):

"Gjennom den kalde krigen på 60- og 70-tallet sto Norges “fredssøkende” posisjon fram mellom supermaktene. På 80- og 90-tallet, gjennom bølgen med nyliberal økonomisk globalisering som fremmet uhemmet liberalisering verden over, sto også den suksessfulle norske modellen fram med en viktig rolle for staten i økonomisk politikk. Nå har ikke norske politikere utviklet en stor ide å gi til verden. De må foreta noen vanskelig beslutninger og utvikle nye ideer om de skal fremme en virkelig etisk utenrikspolitikk."

Flere tror imidlertid at det kan bli vanskelig for Norge og andre "mellommakter" på dette feltet i årene framover, når Kina, India og Brasil blir stadig mektigere og viktigere på den internasjonale arenaen. Dette fikk vi bl.a. demonstrert under FNs klimatoppmøte i København før jul, der Europa ble satt på gangen mens USA forhandlet med Kina, India, Sør-Afrika og Brasil (les mer her).

Blant disse er, i tillegg til Asle Toje, redaktør for boken "Cooperating for Peace and Securtiy", professor Bruce D. Jones, som nylig var i Oslo og holdt foredrag hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han mener at USA ikke kan forvente å dominere verden på samme måte som før, men er også urolig for andre makter i USAs nærhet (les mer her):

"De middels store maktene, som Storbritannia, Canada og også Sverige og Norge, har hatt en fenomenal plass i denne perioden. Den posisjonen er nå truet. Noe av grunnen er rett og slett at man ikke har satset nok på de foraene som gjelder. Det har vært for lite investering i de foraene der disse landene har nytt innflytelse."

Han mener likevel at Norge fortsatt er i en særposisjon til å kunne fortsette å legge premissene for løsningen av konflikter og kriser i verden. For å få til det mener har Norge i større grad enn før må velge hva vi skal satse på og nevner Sudan som eksempel: "Der er Storbritannia, Norge og USA partnere, og der fungerer det". Et annet eksempel kan kanskje være arbeidet med den internasjonale konvensjonen mot klasevåpen, som nylig trådde i kraft. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i den anledning (les mer her):

"Vi har bidratt til å gjøre verden tryggere."

Om Norge kan tenkes å spille en rolle i forbindelse med de mer alvorlige internasjonale konfliktene USA og vesten nå står ovenfor er en annen sak. - Verden er blitt et farligere sted, mener Jahn Otto Johansen og skisserer utfordringene slik (les mer her):

"Det er ingen seriøs iakttaker som lenger undervurderer de alvorlige konflikter USA og Vesten står overfor. Verken Iran, Afghanistan eller Irak gir noen som helst grunn til optimisme."

I sin rapport om Norge og BRIK-landene i fjor pekte også NUPI på de nye utfordringene for Norge (les mer her):

"Norges relativt sterke «normative» makt i internasjonale fora setter landet i en særstilling med hensyn til å støtte BRIK-landenes krav om mer innflytelse. Det er ikke gitt at BRIK-landene vil være like interessert i Norge om noen år."

Da Jonas Gahr Støre for et år siden la fram den nye stortingsmeldingen om utenrikspolitikk sa han bl.a. (les mer her):

I 1989 skjedde det at Berlinmuren falt rett etter meldingen den gangen ble framlagt – og var følgelig ikke tatt med. Og jeg har spurt meg selv: hva blir ”vår Berlinmur”? Kanskje vil det være sider ved dagens økonomiske krise, som har politiske og sosiale konsekvenser vi ikke vet nok om rekkevidden av? Derfor er det viktig å utvise ”ydmykhet” i forhold i meldingen. 

Om han har gjort seg noen nye tanker om dette siden i fjor, f.eks. når det gjelder Norges rolle i en multipolar verden, får vi kanskje høre når han senere denne måneden, 23 mars, skal gi en utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget. Men noe endelig svar på om Norge fortsatt vil være en "potent småstat" vil vi neppe få.   


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Vår viktigste verdikamp, Debatt av Mazar Keshvari i Aftenposten 01.03.10
    Som et resultat av den massive ikke-vestlige innvandringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale verdier på den eneste siden og totalitære verdier på den andre.
  • Verden er blitt et farligere sted, Kommentar av Jahn Otto Johansen på ABC Nyheter 28.02.10
    Det er ingen seriøs iakttaker som lenger undervurderer de alvorlige konflikter USA og Vesten står overfor. Verken Iran, Afghanistan eller Irak gir noen som helst grunn til optimisme.
  • Nedrykksrisikoen, Kommentar av Asle Toje i Klassekampen 27.02.10
    Multipolaritet kan innebære slutten på Norges ambisjon om å være en mellommakt.
  • Frykt, Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 26.02.10
    Internasjonal terrorisme og konflikt mellom muslimer og den vestlige verden ses på som de største truslene både i USA og Europa. I den arabiske verden uroer folk seg i større grad for masseødeleggelsesvåpen og fattigdom.
  • Den «ugyldne» middelveien, Kommentar av Henrik Thune i Aftenposten 24.02.10
    Vestens holdning til Kina bør baseres på samarbeid og innlevelse, ikke konfronterende moralisme. Hvis ikke vil det 21. århundre bli en farlig, kald tid.
  • Vet ikke hvor våpnene ender, Dagsavisen 24.02.10
    Svakheter i regelverket gjør at norske myndigheter ikke har noen garantier for at norskproduserte våpen ikke kommer i hendene på opprørsgrupper eller blir brukt i folkerettsstridige kriger.
  • - Norske våpen kan havne hos opprørsgrupper, Aftenposten 24.02.10
    Saudi-Arabia er den fjerde største kjøperen av norske våpen, viser ny rapport.
  • - Mister stadig mer makt, ABC Nyheter 20.02.10
    Kina, India og Brasil blir stadig mektigere og viktigere på den internasjonale arenaen. Det betyr utfordringer for USA og Barack Obama, men også for Norge. Det er noe av innholdet i en amerikansk studie av hva som vil skje med det internasjonale samarbeidet i verden i den nærme fremtiden. Fredag var redaktør for boken «Cooperating for Peace and Securtiy», professor Bruce D. Jones i Oslo og holdt foredrag på Nupi.
  • Støre: - Vi har bidratt til å gjøre verden tryggere, VG (NTB) 18.02.10
    Norge har med sitt arbeid for en internasjonal konvensjon mot klasevåpen bidratt til å gjøre verden tryggere, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre.
  • PR-byråer krigens viktigste våpen, Utenriks på lørdag av Jahn Otto Johansen på ABC Nyheter 13.02.10
    PR blir stadig viktigere i internasjonale konflikter. Det er knapt en krig der PR-byråer ikke mobiliseres fra første minutt. PR er snart like viktig som våpenteknologi og antall soldater.
  • Stoltenberg ønsket av FN i klimagruppe, E24 (NTB) 13.02.10
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon vil ha statsminister Jens Stoltenberg med i en rådgivende gruppe som skal utrede finansiering av klimatiltak i utviklingsland.
  • Stoltenberg utnevnt til prestisjetung FN-jobb, Dagbladet 13.02.10
    Storbritannias stats­mi­nis­ter, Gor­don Brown, skal lede ut­val­get, og for­uten Stol­ten­berg skal Etiopias stats­mi­nis­ter Me­les Ze­na­wi og pre­si­dent Bharrat Jagdeo fra Guya­na være blant de fire utvalgte. I tillegg vil andre rådgivere også delta. Pa­ne­let skal job­be opp mot kli­ma­topp­mø­tet COP 16 i Mexico, og prø­ve å fin­ne løs­nin­ger for hvor­dan kli­ma­til­pas­ning og ut­slipps­re­duk­sjo­ner i ut­vik­lings­lan­de­ne kan fi­nan­sie­res i en ny kli­ma­av­ta­le.
  • En vidunderlig ny verden, kommentar av Erik Solheim i Dagsavisen 11.02.10
    Den nye verdensorden blir ikke den endelige seieren for vestlig demokrati. Det er definitivt ikke historiens slutt.  Det er heller ikke en verden hvor USA dominerer alene. Kort sagt, velkommen til en vidunderlig, ny verden!
  • Den tomme stolen, Kommentar av John Y. Jones i Dagsavisen 10.02.10
    Med kongehus, kirke og næringsliv i tett samspill i Verdens økonomiske forum (WEC) i Davos for en drøy uke siden, fortoner forvillede norske mediekonsulenter på Stortinget seg som ubetydelige: Det er alvorlig at ingen synes å huske at Davos er regissert av verdens 1.200 største milliardformuer og iscenesatt av søkkrike Schwab Foundation.
  • Fem utfordringer for norsk utenrikspolitikk, Kronikk av Hallgeir H. Langeland og Ivar Johansen i VG 09.02.10
    I dag står Jonas Gahr Støre på Stortingets talarstol for å snakke om situasjonen i Afghanistan. Det er ikkje ein dag for dei store sanningane. Det er snarare ein dag for å spørje seg sjølv: Blir det mindre krig med fleire soldatar?
  • Du store kineser, Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen 06.02.10
    Kina kommer til å regjere verden om få år. Det kan tenkes vi bør frykte det, men ikke av de grunnene vi tror.
  • – Kina leder verden ut av krisen, E24 (NTB) 03.02.10
    Ved hjelp av massive stimuleringspakker leder Kina verdensøkonomien ut av resesjonen, ifølge OECD.
  • Tvunget til å lytte til Kina, Dagsavisen 03.02.10
    OECD gir Kina æren for å få verdensøkonomien på rett kjøl igjen. Samtidig blir forholdet mellom USA og Kina stadig surere. – USA er tvunget til å lytte til Kina på en helt annen måte enn tidligere, mener Kina-forsker Haakon Vennemo.

Søk:

Avansert søk

Verden uten vesten:


Vil de nye maktene la seg kooptere i Bretton Woods-institusjonene og WTO eller vil de stille seg i spissen for et alternativt system?

Vestlige land vil gjøre dem til «responsible stakeholders» ved å gi dem større stemmerett og viktigere roller i de eksisterende institusjonene, men hele tida under det perspektiv at den globale politiske økonomien skal styres etter regler som de selv fastlegger og av institusjoner de selv leder. Enkelt er det imidlertid ikke, for hvis noen skal få større stemmevekt må andre gi vike, og hvis det ikke er USA er det EU, som imidlertid er verdens største økonomi. Hele tida er det derfor en tendens til at det blir mindre for de nye maktene enn deres økonomiske og politiske vekt skulle tilsi.

Det betyr ikke at de vil stille seg i spissen for noe alternativt system, «bare» at de blir stadig tøffere forhandlere. De har ikke Vestens økonomiske styrke, og deres hjemlige moderniseringsprogrammer er så krevende at de ikke er rede til å lansere noen ny økonomisk og politisk orden og løpe den risikoen som er forbundet med et slikt prosjekt.

Hentet fra artikkelen "Verden uten vesten" av Sverre Lodgaard i NUPIs rapport Norge og BRIK-landene 2009 (last ned her).

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.