Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

NUPI - 50 år med forskning og utenrikspolitikk

I 50 år har Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) levert innspill til norsk utenrikspolitikk og spredd informasjon om internasjonale forhold. Jubilanten, med direktør Jan Egeland i spissen, har i år blitt feiret og utfordret. Må Jan Egeland velge om han vil være forskningsdirektør eller politiker? Det mener samfunnsredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende.
Onsdag 16. desember 2009

NUPI-direktør Jan Egeland

NUPIs jubileumsår startet med konferansen "A Brave New World - Multipolar Conflict or Multilateral Cooperation?" i januar (les mer her) og ble avsluttet med "utenriksministerdebatten" i november (se debatten her).  Blant årets innspill på dette temaet er rapporten "Norge og BRIK-landene", som ble lagt fram i april med klare utfordringer til norsk utenrikspolitikk (les mer her).

I 50 år har NUPI og instituttets medarbeidere levert viktige innspill til norsk utenrikspolitikk, men tette bånd til den politiske eliten har gjort at det også har blitt stilt kritiske spørsmål til NUPI som forskningsinstitusjon. Da Jan Egeland ble tilsatt som ny direktør i 2007 var det i følge Bergens Tidende flere enn professor Terje Tvedt som fryktet at han ville blande rollene (les mer her) og i januar i år skrev Tove Gravdal i Morgenbladet bl.a. følgende om jubilanten (les mer her):

"Med Jan Egeland som direktør ser Nupi mer ut som et institutt for aktivisme enn for forskning."

Forsker eller aktivist?

På et NUPI-seminar i november gjorde NUPI-direktør Jan Egeland, i følge samfunnsredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, seg til "talsmann – informasjonsmedarbeidar – for utanriksdepartementets fordelingspolitikk". I en kommentar reflekterte hun over Egelands rolle og spurte bl.a. (les mer her):  

"Kva er konsekvensen av at forskarane og den utøvande styresmakt er så vove inn i einannan?"

Utfordringen fra Sandvik var følgende:

"Jan Egeland må snart velge: Vil han vere forskingsdirektør eller politikar?"  

Hun fikk støtte på lederplass i Morgenbladet uka etter (les mer her):

"Egeland var i en årrekke statssekretær (Ap) i Utenriksdepartementet og involvert i flere fredsprosesser. Senere har han blant annet vært nødhjelpskoordinator i FN. Siden han ble Nupi-direktør i 2007, har flere spurt: Hvordan kan Nupi-ansatte forske kritisk på en politikk deres sjef har vært sentral i å utforme? Det gjelder ikke minst bistandspolitikken og Norges rolle i fredsprosesser. Og hvordan kan de med frimodighet forske på FN, som Norge legger så stor vekt på, når sjefen inntil nylig var sentral aktør der? Nå som 50-årsfeiringen er vel unnagjort, kan Jan Egeland svare. Gjerne med kvasse forskningsprosjekter, snarere enn verbale forsikringer."

I Bergens Tidende får Sandvik svar fra Ståle Ulriksen på NUPI, som viser til at NUPI og andre forskningsinstitusjoner som er avhengig av statlige bevilgninger er de mest kritiske. Han innleder slik (les mer her):

"Storparten av Norges samfunnsforskere befinner seg på universitetene og høyskolene. Det skulle man ikke tro dersom man ser på hvem som er aktive i samfunnsdebatten om utenrikspolitikken."

 - Nupi har sjelden vært stedet for kritisk forskning rettet mot rådende tanker, og heller ikke stedet for å tenke ut alternative, het det bl.a. i lederkommentaren i Morgenbladet (les mer her). NUPIs Iver B. Neumann mente at "utsagnet er problematisk" og svarte bl.a. (les mer her):

"Dersom man med kritisk forskning mener forskning som er direkte engasjert i løpende politiske debatter, foregår det også svært mye kritisk forskning ved Nupi."

I Bergens Tidende ble Sandviks kommentar dessuten fulgt opp av seniorforskerne Eyolf Jul-Larsen, og Astri Suhrke ved CMI, som bl.a. skrev (les mer her):

"Byråkratiet legger stadig sterkere føringer på bistandspolitikken i Norge med sterke bindinger mellom forskningsmiljø og bidragsytere. Disse personifiseres i «tilfellet Jan Egeland»."

 - Vi etterlyser NUPI-direktør Jan Egeland, som var tema for den kommentaren som utløste debatten i BT, skrev Bergens Tidende på lederplass 29. november (les mer her), men noe svar har de fortsatt ikke fått.

Kvasse forskningsprosjekter?

Om Egeland ikke har svart direkte på utfordringen fra Hilde Sandvik, har NUPI kanskje svart i tråd med oppfordringen fra Morgensbladet, med "med kvasse forskningsprosjekter, snarere enn verbale forsikringer"? 

Blant innlederne på NUPIs jubileumskonferanse "A Brave New World - Multipolar Conflict or Multilateral Cooperation?" i januar (les mer her) var FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan. "Multilateralisme - dagens imperativ", var tittelen på Annans bidrag, der han også kommenterte jubilanten (les mer her): 

"Dagens konferanse viser at Instituttet, når den nærmer seg den ærverdige middelalder, ikke har mistet noe av sin ungdommelige hensikt og energi."

Konferansetemaet ble satt på dagsorden ved flere anledninger i løpet av jubileumsåret, bl.a. med en forskningsrapport som i noen grad kan sies å være et svar på et av Morgenbladets spørsmål: Hvordan kan Nupi-ansatte forske kritisk på en politikk deres sjef har vært sentral i å utforme?

Hvilken politikk har Egeland vært med å utforme? I et debattinnlegg i Aftenposten i 2007 presenterte professor Jarle Simensen det slik (les mer her):

"Jan Egeland som statssekretær utformet allerede på slutten av 1980-tallet doktrinen om "potente småstater og impotente stormakter" og anbefalte at u-hjelp og fredsmegling ble brukt til internasjonal merkevarebygging for Norge."Humanitær stormakt", "foregangsland", "pådriver", "spydspiss", "førersete", "lederrolle" - alt dette er begreper som siden har preget språkbruken, forbausende nok med ganske ukritisk dekning i mediene hver gang Norge vil gjøre seg gjeldende på den internasjonale scenen."

- Norge og BRIK-landene, er tittelen en NUPI-rapport som ble lagt fram på et seminar i april (les mer her). Om rapporten fortjener betegnelsen "kvasst forskningprosjekt" kan sikkert diskuteres, men den kaster utvilsomet et kritisk blikk på rammene for den politikk Egeland har vært med å utforme. I rapportens innledning finner vi bl.a. et perspektiv regjeringens utenrikspolitikk som klart utfordrer forestillingen om Norge som "en humanitær stormakt" (les mer her):

"Norges relativt sterke «normative» makt i internasjonale fora setter landet i en særstilling med hensyn til å støtte BRIK-landenes krav om mer innflytelse. Det er ikke gitt at BRIK-landene vil være like interessert i Norge om noen år.

Til tross for at Stortingmeldingens (red. st.meld.nr. 15 -2008-2009) grunnleggende utsyn er en verden i rask endring og et internasjonalt samfunn der fastfrosne formelle strukturer vil tilpasses nye maktkonstellasjoner, gjenspeiler ikke strategien som skisseres for norsk politikk, disse endringene."

- Skape forståelse i skoleverket og den brede offentlighet

NUPI er ikke bare en forskningsinstitusjon som ønsker å være politisk relevant, men har i følge egne nettsider også "et særlig ansvar for å skape forståelse om internasjonale spørsmål i skoleverket og den brede offentlighet".

I tillegg til "Hvor hender det?" - et tilbud til elever, lærere, studenter og folk som er interessert i internasjonale spørsmål, som i fjor fikk eget nettsted (se her) - er NUPIs medarbeidere aktive deltakere i den offentlig debatt, med utenrikspolitiske utfordringer til oss alle.

- Hvem kan knekke den norske heimfødingskoden?, spurte f.eks. NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten i oktober, som han innledet slik (les mer her): 

"Verdensordenen er inne i en fase av radikal endring. Men ser vi det? Eller er Norge i ferd med å isolere seg mentalt fra verden?"


Aktuelle lenker:

Om Jan Egeland og hans rolle i utforming av norsk utenriksplitikk:

Medieklipp og -debatt:

  • Fred er ei det beste, Lederkommentar i Bergens Tidende 29.11.09
    Forskning på norsk utenrikspolitikk skjer i en tåke av konsensus. Både forskere og politikere bør svare på hvorfor.
  • Kjøpt og betalt av staten! What else is new?, Debatt av Iver B. Neumann i Morgenbladet 27.11.09
    Morgenbladet skrev på lederplass sist uke: «Nupi har sjelden vært stedet for kritisk forskning rettet mot rådende tanker, og heller ikke stedet for å tenke ut alternative.» Utsagnet er problematisk.
  • Den «umoralske» bistandskritikken, Kommentar av Eyolf Jul-Larsen, og Astri Suhrke i Bergens Tidende 27.11.09
    Byråkratiet legger stadig sterkere føringer på bistandspolitikken i Norge med sterke bindinger mellom forskningsmiljø og bidragsytere. Disse personifiseres i «tilfellet Jan Egeland».
  • Mellom politikk og forskning, kommentar av Ståle Ulriksen i Bergens Tidende 22.11.09
    Storparten av Norges samfunnsforskere befinner seg på universitetene og høyskolene. Det skulle man ikke tro dersom man ser på hvem som er aktive i samfunnsdebatten om utenrikspolitikken.  
  • Vrien jubilant, lederkommentar i Morgenbladet 20.11.09
    «Langt borte finnes ikke mer,» sa tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg da Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) denne uken feiret sine første femti år. Det er ingen overdrivelse: Terrorisme, Afghanistan, klima, svineinfluensa – verden kommer inn over dørstokken hver dag.
  • The untouchable, kommentar av Hilde Sandvik i Bergens Tidende 16.11.09
    Jan Egeland må snart velge: Vil han vere forskingsdirektør eller politikar?
  • Heimfødingssyndromet, kommentar av Henrik Thune i Aftenposten 27.10.09
    Verdensordenen er inne i en fase av radikal endring. Men ser vi det? Eller er Norge i ferd med å isolere seg mentalt fra verden?
  • Mener utenrikstjenesten lever i fortida, ABC nyheter 22.04.09
    NUPI-forsker Arne Melchior går inn for mange norske representasjoner i Kina, India, Brasil og Russland framfor de mange ambassadene i Europa.
  • Aktivistisk Nupi?, kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet 16.01.09
    Med Jan Egeland som direktør ser Nupi mer ut som et institutt for aktivisme enn for forskning.
  • Tankesmier med statsmonopol, kommentar av Lars Holger Ursin i Bergens Tidende 01.09.07
    I Norge ser vi på tankesmier og forskningsinstitutt som to helt ulike fenomener. Det gjør de ikke i USA. Kanskje fordi amerikanere innser at politisk forskning ikke nødvendigvis er politisk nøytral?
  • Kritikk takk, kommentar av Hilde Sandvik i Bergens Tidende 15.04.07
    Laurdag gjorde vi noko vi sjeldan gjer i BT. Vi rydda plass til ein to sider lang kronikk. Terje Tvedt, omstridd professor i Bergen, samfunnskritikar og tidlegare akp-er hadde fått Fritt Ords pris. Han takka med eit utfall mot norsk uhjelpspolitikk, elitesirkulasjon og Jan Egeland, ny NUPI-direktør. Kritikken var så pass skarp at vi valde å trykkje heile resonnementet.
  • Fryktar NUPI-sjef vil blande roller, Bergens Tidende 12.05.07 
    Tilsettinga av tidlegare statssekretær Jan Egeland som direktør ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt møter nå stadig sterkare kritikk.

Tidligere RORG-kommentar:


Søk:

Avansert søk

Om NUPI:


NUPI ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1959, og startet opp på nyåret i 1960. I årenes løp har instituttet hatt en rekke profilerte direktører og forskere - John Sanness, Johan Jørgen Holst, Martin Sæter og Erik Nord.

Formålet er å bidra til økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive forskning og utredning, og ved å spre informasjon om internasjonale forhold.

NUPI forsker og formidler kunnskap om globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og om forhold av særlig interesse for norsk utenrikspolitikk. NUPI er et uavhengig forskningsinstitutt som leverer fagkunnskap og analyser til myndigheter, næringsliv og akademia, og med et særlig ansvar for å skape forståelse om internasjonale spørsmål i skoleverket og den brede offentlighet.

Styret er NUPIs øverste organ og ansvarlig for instituttets virksomhet. Den daglige drift ledes av NUPIs direktør. Forskningsvirksomheten er organisert i fem avdelinger og en rekke programmer. I tillegg har instituttet en informasjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.

Noen nøkkeltall:

  • 73 årsverk, hvorav 37,8 forskerårsverk og 8,3 studentstipendiater
  • I underkant av 70 medarbeidere og stipendiater
  • Omsetning i 2008 på 63 mill. kroner
  • Publiserte 39 Working Papers og NUPI-rapporter i 2008
  • Totalt 59 vitenskapelige publiseringer i 2008
  • 38 vitenskapelige tidsskriftartikler med referee, herav 25 internasjonalt
  • Arrangerer over 90 seminarer og konferanser i året

(NUPI-fakta fra NUPIs nettsider)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.