Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Sivilsamfunnets roller i FN-systemet - og i arbeidet for FNs tusenårsmål

En fersk rapport, utarbeidet for FN av et uavhengig panel ledet av Brasil tidligere president Fernando Enrique Cardoso, tar til orde for et paradigmeskifte i FNs forhold til sivilsamfunnet. Rapporten fremmer en rekke anbefalinger om hvordan verdensorganisasjonen kan trekke på sivilsamfunnet i sitt arbeid med FNs tusenårsmål og andre globale mål. Third World Network tror imidlertid ikke en oppfølging av anbefalingene vil føre til noen bedring.
Fredag 17. september 2004

- Den offentlige opinion har blitt en nøkkelfaktor for påvirking av mellomstatlige organisasjoners og regjeringers politikk og handlinger, heter det i rapporten (se We the peoples: civil society, the United Nations and global governance (doc), Report of the Panel of Eminent Persons on United Nations–Civil Society Relations), som ble overlevert FNs generalsekretær i juni og inngår i arbeidet med reform av FN. Panelets arbeid har blitt gjort mulig med økonomisk støtte fra bl.a. Norge. FNs generalsekretær har oversendt rapporten til FNs generalforsamling og viste til rapporten og sitt ønske om å styrke forholdet til sivilsamfunnet i sin hilsen til det årlige FN-konferansen for frivillige organisasjoner med tittelen Tusenårsmålene: Sivilsamfunnet går til aksjon (se 57th DPI/NGO Annual Conference), som ble arrangert i New York 8-10 september.

Styrkede relasjoner - ikke uten problemer

I en artikkel i april i år skisserte Tony Hill ved FNs kontakttjeneste for ikke-statlige organisasjoner (UN Non-Governmental Liaison Service) tre generasjoner i forholdet mellom FN og sivilsamfunnet (se Three Generations of UN-Civil Society Relations: A Quick Sketch):

  • En 1. generasjon fra FNs opprettelse og fram til avslutningen av Den kalde krigen, preget av at ulike internasjonale ikke-statlige organisasjoner fikk formell konsultativ status i FN (gjennom ECOSOC),

  • en 2. generasjon preget av omfattende deltakelse og engasjement fra sivilsamfunnet gjennom en serie FN-toppmøter i 1990-årene og

  • en 3. generasjon, som er i ferd med å utvikle seg, preget av nye konstellasjoner i forholdet mellom FN og sivilsamfunnet, som allianser av likesinnede organisasjoner og regjeringer (f.eks. knyttet til arbeidet med en internasjonal kriminaldomstol og konvensjonen mot landminer) og ulike former for nettverk og partnerskap (som Global Compact, GAVI m.fl.).

Sett fra sivilsamfunnets side har forholdet til FN vært konfliktfylt og blandet gjennom 1990-tallet, kanskje særlig etter 1996 (se f.eks. NGOs and the United Nations, rapport fra Global Policy Forum 1999). I et innlegg om sivilsamfunnet som partner for FN på FNs konferanse for frivillige organisasjoner i 2000 (se The New Democratic Diplomacy: Civil Society as Partner with the United Nations and Governments), innledet Alejandro Bendaña med dette spørsmålet:

"Da han en gang fikk spørsmål om den vestlige sivilisasjon svarte Gandhi at "det var en vakker tanke". Er det også slik med det nye partnerskapet?"

Også representanter fra FNs medlemsland har opplevd sivilsamfunnets deltakelse som problematisk. I forord til FN-rapporten blir det vist til erfaringene som ble høstet gjennom 1990-tallet:

"I de senere årene har FN i stor grad utvidet sine relasjoner med sivilsamfunnet og andre utenfor sitt medlemskap bestående av regjeringer. De store globale konferansene på 1990-tallet fokuserte på betydningen av slike aktører i organisasjonens arbeid og også FNs viktige betydning for deres mål. Antallet organisasjoner som søkte innpass i FN-prosesser økte kraftig i disse årene og sivilsamfunnet kom til å forme mange prioriteringer på den globale dagsorden. Selv om dette generelt har blitt sett på som en positiv utvikling, så har nye spenninger blitt synlige. Spesielt er det slik at medlemsstater ikke alltid ønsker å dele med andre det de tradisjonelt har sett på som sitt forum."

I rapporten vises det videre til at:

"Mange utfordrer i økende grad både antall og motiver hos sivilsamfunnsorganisasjoner innenfor FN - og stiller spørsmål ved deres representativitet, legitimitet, integritet og ansvarlighet. Regjeringer i utviklingsland ser det iblant slik at sivilsamfunnsorganisasjoner fremmer "Nords dagsorden" gjennom bakdøra. Samtidig har mange innenfor sivilsamfunnet blitt frustrerte; de kan snakke i FN men føler at de ikke blir hørt og at deres deltakelse har liten innflytelse på utfallet."

Hvorfor strekke seg ut mot sivilsamfunnet?

I sin rapport til FN viser panelet til de spenninger som eksisterer når det gjelder sivilsamfunnets forhold til FN og understreker hva som er målet:

"Panelet av fremstående personer tror at de spenninger som som finnes kan bli forvaltet kreativt på måter som styrker både multilateralsimen og sivilsamfunnet. For å få til dette er det avgjørende å være klar på målsettingene med å styrke engasjementet: å fremme FNs globale mål, å bekjempe urettferdighet, å fremme menneskelig sikkerhet, å fostre en mer inkluderende og harmonisk verdensorden og styrke Sørs stemmer i globale debatter."

- Hvorfor strekke seg ut mot sivilsamfunnet? spør rapporten, og er klar i sin konklusjon:

"Sivilsamfunnet og andre grupper er viktige for FN fordi deres erfaringer og lokale tilknytninger kan hjelpe FN til å gjøre en bedre jobb, styrke sin legitimitet, identifisere prioriteringer og knytte seg til den offentlige opinion. Sivilsamfunnet kan også ta opp nye saker, rette oppmerksomheten mot moralske og etiske dimensjoner ved beslutninger på den offentlige arene, utvide ressurser og kunnskaper, utfordre grunnleggende antagelser og prioriteringer og protestere mot urettferdige beslutninger."

Fra FN-toppmøter på 1990-tallet til FNs tusenårsmål i det nye årtusen

Det var sivilsamfunnets deltakelse i forberedelser, gjennomføring og oppfølging av de store FN-toppmøtene som var målsettingen for den sterke utvidelse av sivilsamfunnets forhold til FN på 1990-tallet. Oppgaven for panelet ledet av Cardoso var å drøfte og fremme anbefalinger om hvordan FN bør videreføre sitt samarbeid med sivilsamfunnet nå som det er slutt på de store toppmøtene. Som gjengitt ovenfor er deres klare svar slik:

"Å fremme FNs globale mål, å bekjempe urettferdighet, å fremme menneskelig sikkerhet, å fostre en mer inkluderende og harmonisk verdensorden og styrke Sørs stemmer i globale debatter."

Språkbruken i rapporten veksler mellom den generelle henvisningen til "FNs global mål" og mer konkrete henvisning til FNs tusenårsmål, som det bl.a. særlig vises til når det gjelder samarbeid på nasjonalt plan og når det gjelder utvidet samarbeid med parlamentarikere. FNs tusenårsmål og hvordan sivilsamfunnet skal arbeide med disse var også tema på årets FN-konferanse for frivillige organisasjoner forrige uke. I en pressemelding fra FN (se Civic groups key to achieving Millennium Development Goals, UN meeting told, UN Press Release 08.09.04) het det bl.a.:

"Ikke-statlige organisasjoner (NGOs) har en avgjørende rolle å spille i arbeidet for de ambisiøse tusenårsmålene (MDGs) om å overhale verdens sosiale oppbygging innen 2015, gjennom å gå løs på den ekstreme fattigdommen og sulten til å redusere barnedødeligheten og stanse alvorlige sykdommer, ble en det sagt på en FN-konferanse i dag."

30 anbefalinger

I rapporten fremmer panelet 30 anbefalinger for å videreføre og styrke forholdet mellom FN og sivilsamfunnet (se List of proposals of the Panel of Eminent Persons). I panelets egen pressemelding om rapporten (se Panel on civil society relations sees a networked UN, doc) fokuseres det på:

"... at Generalforsamlingen oftere involverer sivilsamfunnsorganisasjoner i sitt arbeid, at sivilsamfunnets dialog med Sikkerhetsrådet utvides og utdypes og at sivilsamfunnsgrupper involveres tettere med FN i feltarbeidet. Panelet foreslår også at det etableres et eget fond for å hjelpe sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsland til å bygge opp sin kapasitet til å arbeide mer effektivt med FN."

Third World Network tror ikke på bedring

Blant de som har studert anbefalingene fra Cardoso-panelet grundig er det sør-baserte Third World Network, som ikke er imponert over panelets anbefalinger. I et analyse fra august (se The Cardoso Report on UN-Civil Society Relations: A Third World Network Analysis, pdf), konkluderes det slik:

"Konklusjonen er at dersom anbefalingene blir satt ut i livet er det lite trolig at engasjementet vil bli mer meningsfylt eller balansert og at dersom rapporten mot formodning skulle bli hilst velkommen av regjeringer i utviklingsland så bærer den i seg alle farer for å skape et byråkrati innenfor byråkratiet. Den viktigste mangelen er at rapporten, i sin tilnærming til global styring, ikke tar hensyn til ubalanser og urettferdighet i FNs eget Sikkerhetsråd, så vel som globale handels- og finansinstitusjoner."


Aktuelle nettressurser:

For mer bakgrunnsinformasjon, se


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.