Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+

I budsjettdebatten på Stortinget denne uka ble den brede enigheten i forsvars- og utenrikspolitikken bekreftet. Det ble også dreiningen mot "samstemt politikk for utvikling", samtidig som skillelinjene i utviklingspolitikken ble drøftet. KrF og regjeringspartiene flyttet på 100 millioner kroner for 2012, mens Høyre varslet endringer, med fokus på demokrati og menneskerettigheter, med en borgerlig valgseier i 2013.
Fredag 16. desember 2011

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV)
Foto: Stortinget

Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsmann, Svein Roald Hansen, oppsummerte slik i et innlegg mot slutten av debatten (les mer her):

"Dette har vært en god debatt, som har bekreftet den brede enigheten som er i utenrikspolitikken og i forsvarspolitikken, og som har klargjort noen uenigheter, skillelinjer, når det gjelder utviklingspolitikken."

Hverken han eller andre representanter fra regjeringspartiene tok imidlertid ordet "samstemt" i sin munn i løpet av den fem timer lange debatten. Dette til tross for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2012 for første gang hadde lagt fram en "Rapport om samstemt politikk for utvikling", slik Stortinget hadde bedt om og som i følge Kirkens Nødhjelp handler om "hvorvidt Norge gir med den ene hånda og tar med den andre" (les mer her). Debatten bekreftet dermed tittelen på et innlegg om dette av daglig leder i ForUM, Andrew Preston, i Dagsavisen (nye meninger) samme dag: Den stille samstemtdebatten (les mer her).

Regjeringens første "samstemtrapport" klarte i liten grad å stimulere ny debatt i denne omgang, selv om "samstemtutfordringer" har stått sentralt i mange av de utenriks- og utviklingspolitiske stridstemaene som har stått på dagsorden det siste året, som f.eks.:

  • klima- og energipolitikken (les mer her),
  • våpeneksporten (les mer her),
  • oljefondsetikken (les mer her), 
  • bedrifters samfunnsansvar (les mer her
  • landbrukspolitikk (les mer her) og
  • investeringspolitikk (les mer her).

Noe av grunnen er kanskje, som Preston viser til i sitt innlegg, at den "mangler den dyptgående analysen av dilemmaene eller interessekonfliktene som Norge står overfor". Likevel viser budsjettinnstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité (les mer her), såvel som debatten i Stortinget (les mer her), bred prinsipiell enighet om nødvendigheten av "samstemt politikk for utvikling". Denne bredere tilnærmingen til utviklingspolitikk ble nylig omtalt slik av utenriksminister Jonas Gahr Støre på et møte på Litteraturhuset i Oslo (les mer her):

"Jeg mener jo at Erik Solheim har gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie og jeg støtter det fullt og helt."

En slik "realitetsorientering" er imidlertid ikke ensbetydende med politisk enighet om innholdet i "samstemtpolitikken". I debatten på Stortinget ble det i tillegg reist kritisk debatt om en rekke sider ved bistands- og utviklingspolitikken og resultatene av denne, delvis med henvisning til den siste tidens mange kritiske oppslag i Aftenposten (les mer her), herunder intervjuet nylig med biskop Zac Nyiringiye fra Uganda "Bistand skaper tiggere" (les mer her), men også mer dyptgripende skiller.

- Bistand er årsak til Afrikas problem, ikke løsningen, sa Sylvi Listhaug (FrP) med henvisning til Dambisa Moyo's bok "Dead Aid" (les mer her) og i år som i fjor (les mer her) måtte FrPs representanter svare på kritiske spørsmål om partiets mange kuttforslag.

Endringer 2012 og ny politikk etter 2013?

Bistandsaktuelt har sett nærmere på Høyres og FrPs alternative utviklingsbudsjetter (les mer her) og i budsjettinnstillingen fant opposisjonen sammen om enkelte forslag (les mer her). Ingen av disse ble vedtatt. Som ifjor (les mer her) har imidlertid KrF samarbeidet med regjeringspartiene og flyttet på over 100 millioner kroner i utviklingsbudsjettet for neste år i forhold til regjeringens forslag. Arbeiderpartiets utviklingspolitiske talskvinne, Eva Kristin Hansen, sier til NTB at det er naturlig å inngå et budsjettsamarbeid med KrF og utdyper det slik (les mer her): 

"Det er viktig at vi fire partiene er garantister for at vi fortsatt skal ha en sterk innsats i utviklingspolitikken. Vi vil gjerne samarbeide mer med KrF, men særlig på dette området står vi last og brast sammen."

Hovedinnlegget fra Høyres Peter S. Gitmark i debatten denne uka fikk imidlertid tittelen "en ny utviklingspolitikk" på representantens blogg og ble avsluttet slik (les mer her):

"Høyre vil sette ned et bredt sammensatt utvalg med internasjonal deltakelse for å komme med anbefalinger til hvilke kriterier som bør benyttes for å måle effekt av norsk utviklingspolitikk, og hvordan evalueringer best kan gjennomføres. Høyre prioriterer. Våre to hovedmålsettinger er å fremme demokrati og menneskerettigheter samtidig som norsk utviklingspolitikk bidrar til å hente mennesker varig ut av fattigdom."

I et senere innlegg kritiserte han "det at det per i dag ikke finnes noen regler for bruk av budsjettstøtte annet enn statsrådens egen politiske holdning" og fortsatte: 

"Jeg kan forsikre statsråden og eventuelt andre om at det kommer til å endre seg med en borgerlig valgseier i 2013."

Det gjenstår å se, men utenkelig er det ikke.

Stortinget om samstemtpolitikken 

Heller ikke i budsjettinnstillingen ble regjeringens "samstemtrapport" nevnt i regjeringspartienes merknader, som dermed ikke klargjorde i hvilken grad de mente regjeringen hadde oppfylt de forventninger til rapporten regjeringspartiene ga uttrykk for i fjorårets budsjettinnstilling (les mer her):

"... en slik rapportering kan løfte debatten i Norge om innretningen av utenriks- og utviklingspolitikken. Der hvor vi har nasjonale utfordringer, vil rapporten tydeliggjøre hvordan og hvorfor vanskelige avveininger må gjøres, slik andre nærstående land har gjort."

Flere av opposisjonspartiene benyttet imidlertid anledningen til å kommentere regjeringens "samstemtrapport".

FrPs medlemmer av komiteen mente "at den norske rapporten i hovedsak (er) deskriptiv og problematiserer i liten grad politikkområder der hvor Norges interesser står i direkte kontrast til u-landenes interesser" og utdypet det slik:

"Dette gjelder, slik disse medlemmer ser det, spesielt i forhold til handel, toll og subsidier."

FrPs var forøvrig det eneste partiet som i noen grad fulgte opp innspill fra Kirkens Nødhjelp (les mer her) og mente at:

"... en rapport om hvorvidt norsk utviklingspolitikk er samstemt burde utarbeides av en ekstern og uavhengig organisasjon."

- En god utviklingspolitikk er viktig av flere grunner, ikke minst for å sikre norske interesser, sa Morten Høglund (FrP) i debatten og utdypet det som kanskje er det sentrale i FrPs tilnærming til samstemtpolitikken slik:

"For å sørge for at utviklingspolitikken løfter mennesker ut av fattigdom og bringer nye land inn i den globaliserte økonomien, må politikken være treffsikker. Her er det mye å gå på. Vi må klare å stimulere til investeringer og handel i fattige land og dermed skape arbeidsplasser som igjen gir inntekter for både enkeltmennesker og samfunn – inntekter som igjen pløyes inn i helse, utdanning og infrastruktur."

Høyres medlemmer understreket i sine merknader "betydning av samstemthet i norsk utviklingspolitikk langt utover utviklingspolitikken", men utdypet sitt syn på denne slik:

"Utviklingspolitikk er (...) langt mer enn bistand, og bistand er mer enn pengeoverføring. Særlig er handel, investeringer, sikkerhet, kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging viktige deler av utviklingspolitikken. Vekst og utvikling på lang sikt krever stabile institusjoner og rettsstater. Disse medlemmer vil vektlegge samstemthet i utviklingspolitikken. Det er fortsatt for langt igjen til norsk politikk overfor fattige land faktisk trekker i samme retning – enten det gjelder handelspolitikk, bistand, utdannings- eller helsepolitikk. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på at utviklingspolitikken er moden for reformer og forandringer som vektlegger kompetanseoppbygging sterkere."

Dette ble gjentatt av Peter S. Gitmark (H) i debatten, der han også pekte på at "fremst blant målene i bistandspolitikken må være 'do no harm'".

KrFs medlem (Dagfinn Høybråten) nøyde seg med følgende merknad:

"Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk og vil etablere et investeringsfond på 10 mrd. kroner for å bidra til næringsutvikling i de fattigste landene."   

Regjeringens "samstemtrapport" ble ikke nevnt konkret i stortingsdebatten, men miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) fant likevel grunn til å understreke den endringen i utviklingspolitisk tenkning som har skjedd i de senere årene. Denne endringen illustrerte han med ferske inntrykk fra de internasjonale konferansene i Busan (les mer her) og Durban (les mer her):

"Det har de siste to ukene vært to store globale konferanser om det brede bildet innenfor utviklingspolitikk. Den ene er Durban-konferansen om klimaendring, som har vært mye omtalt. Mindre omtalt var Sør-Koreas arrangement, den såkalte Busan-konferansen om bistandseffektivitet. Det var en viktig konferanse, og det var en konferanse som ettertrykkelig bekreftet en global tendens, nemlig at den rød-grønne utviklingspolitikken i Norge får mye større internasjonal støtte."

- Det at bistand bare er et strategisk verktøy for å nå utviklingspolitiske mål, var selve fokuset, rapporterte han fra Busan og utdypet det slik:

"Nå så man bistand som et strategisk verktøy for å oppnå flere og bedre private investeringer, bedre styring med korrupsjon og det å få tilbake penger som er stjålet fra fattige land, få til bedre energiinvesteringer, som jo er grunnlaget for helse, utdanning og alle andre viktige ting, få til bedre skattesystemer, slik at utviklingsland kan utvikle seg selv – kort sagt så man bistand som et lite, men viktig strategisk verktøy for det brede utviklingspolitiske bildet. Det er et budskap som utenriksministeren og jeg har framført i Stortinget de siste seks årene med stor systematikk, og det er gledelig å se at dette nå er en global dagsorden."

En samlet utenriks- og forsvarskomite var dessuten enige om behovet for kritisk debatt og innspill fra Sør i den videre debatten om samstemt politikk for utvikling og avga følgende merknad til budsjettkapittel 160 om sivilt samfunn og demokrati:

"Komiteen vil påpeke at det er viktig at det legges til rette for at den norske debatten om utviklingspolitikk er basert på kunnskap fra forskning, erfaring fra utviklingsarbeid ute og stemmer fra Sør. Komiteen mener debatten om en mer samstemt utviklingspolitikk har tydeliggjort behovet for at ulike organisasjoner og ressurspersoner fra Sør kan bidra med kunnskap og kritisk søkelys på hvordan ulike deler av norsk politikk slår ut for utviklingsland. Det kan bidra til debatt om områder der det er behov for forbedringer. Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge."

"Realitetsorienteringen" av norsk bistand lar seg trolig ikke reversere, men om debatten om "samstemtpolitikken" blir bedre neste år gjenstår å se.


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

  • Den stille samstemtdebatten, kommentar av Andrew Preston i Dagsavisen (nye meninger) 13.12.11
    I dag drøfter Stortinget utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2012. Med det kommer en ny mulighet for diskusjon om samstemthet i norsk politikk.
  • KrF og regjeringen sammen om bistand, Dagsavisen (NTB) 08.12.11
    Regjeringspartiene på Stortinget har inngått forlik med KrF og flytter på 100 millioner kroner i bistandsbudsjettet for neste år.
  • Høyre vil satse på Afrika og rettigheter, Bistandsaktuelt 15.11.11
    Høyre vil konsentrerer bistanden om færre land. Afrika får mer, støtten til Latin-Amerika kuttes, mens asiatiske land utenom Pakistan og Afghanistan får mindre. Frp vil kutte drastisk.

Søk:

Avansert søk

Sagt i budsjettdebatten:


"Budsjettforslaget for 2012 viser etter vår oppfatning at regjeringa fortsatt ikke i tilstrekkelig grad er villig til å prioritere i tråd med de prinsippene et samlet storting har lagt til grunn for norsk utenrikspolitisk engasjement, og det er at norsk innsats skal målrettes hvor det er viktigst og mest relevant for det norske samfunnet, og hvor Norge har en reell mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Det er behov for en større grad av realisme og et klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken."

Ine M. Eriksen Søreide (H)

"I utviklingspolitikken går det skarpe skillet her i salen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti som vil styrke innsatsen for utviklingslandene, på den eneste siden, og Fremskrittspartiet og Høyre, som vil kutte, til dels kraftig, i bevilgningene til verdens fattige, på den andre siden."

Svein Roald Hansen (A) 

"Fremskrittspartiet kutter milliarder på nasjonalt og internasjonalt diplomati, men de bevilger nær 1 mrd. kr mer til kuler og krutt i Forsvaret. Det virker som om de har hentet inspirasjon fra Tramteaterets gamle slager: «Det Enkleste Er Pistol»."

Svein Roald Hansen (A)

"Vi må klare å stimulere til investeringer og handel i fattige land og dermed skape arbeidsplasser som igjen gir inntekter for både enkeltmennesker og samfunn – inntekter som igjen pløyes inn i helse, utdanning og infrastruktur. Fremskrittspartiet – delvis alene, og delvis sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti – har med sine forslag i både finansinnstillingen og denne innstillingen tatt tak i denne utfordringen, ikke bare ved å lette på import til Norge, men også ved å ruste opp afrikanske land til å bli bedre integrert i verdensøkonomien og bidra til mer handel og investeringer på tvers i Afrika. I en tid hvor hele globaliseringen utfordres av mer nasjonalisme og proteksjonisme, er det behov for både politisk kraft og tiltak som kan virke i motsatt retning."

Morten Høglund (FrP)

"Dette er eit år då eg opplever at mange av dei mest avgjerande trekka i vår tid har vore synlegare rundt oss enn på lenge. Det første er at sjølv om vi no veldig sterkt opplever finanskrisa – den økonomiske krisa – som er rundt oss i Europa, og som går på dagleglivet laus for mange menneske, så er det lange linjer: Verdas maktsentrum vert flytta austover."

Bård Vegar Solhjell (SV)

"Eg meiner vi kan trekkje nokre openberre konklusjonar – for det første at det på alle måtar må vere riktig for Noreg å føre ein endå meir aktiv utanrikspolitikk i framtida enn før, og for det andre at vi er nøydde til å ha ei breidd i politikken som er stor, for mange av dei store utfordringane som vil påverke oss sterkt, er langt utanfor det som gjeld våre umiddelbare økonomiske og sikkerheitspolitiske, kortsiktige interesser."

Bård Vegar Solhjell (SV)

"Jeg er glad for at Senterpartiet er med i en trepartiregjering som over tid har vist vilje til å satse på utviklingspolitikken. Det er fire partier som sammen er bærere av norsk utviklingspolitisk tradisjon. At vi har klart å finne sammen i årets budsjett, gleder meg, for det er en reell skillelinje på Stortinget mellom de partiene som mener det er rett å satse på en offensiv utviklingspolitikk, og Høyre og Fremskrittspartiet."

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

"Utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling dreier seg ikke bare om bevilgningsvedtak. I begrunnelsene for bevilgningene bekreftes oppslutningen om sentrale pilarer i norsk utenrikspolitikk. Den som vil lete etter hva som er praktisk politikk og ikke bare politiske talemåter, gjør alltid klokt i å sjekke hvor pengene går. I denne innstillingen bekrefter Stortinget sin støtte til at Norge skal ha sin sikkerhetspolitiske forankring i det transatlantiske samarbeid og i NATO."

Dagfinn Høybråten (KrF)

"Verden er utsatt for en sterk globalisering. Vi ser at markedsøkonomien, men også demokratiene, brer om seg. Det er flere som spiser seg mette nå, enn det var for noen år siden. Det er flere som kan stemme ved valg, og det er flere som overlever sine første fem leveår, som vi har kommentert tidligere her."

Trine Skei Grande (V)

"Jeg merker meg at man sier i innstillingen at Refleks-prosjektet har bidratt til å løfte utenrikspolitisk debatt også utenfor denne salen. Det er jeg glad for, og jeg mener at det prosjektet har bidratt til å stimulere til debatt over hele landet og særlig blant yngre mennesker. Det er viktig."

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (A)

"Jeg oppfatter det slik at hvis det er noe regjeringen, ved utviklingsministeren, har gjort, er det å vise det store bildet av å få til utvikling, ha riktig energibruk og bekjempe korrupsjon, og av hvor mange ting som skal stemme, utover det som gis i bistand fra vårt land. Vi må være strategiske i bistanden, og vi må rette den inn mot områder som kan bidra til utvikling, og vi må akseptere at det følger en risiko med det."

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (A)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.