Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Blå-blått vs. rødgrønt = gult?

Nylig la Kristelig Folkeparti (KrF), som første parti, fram et første programutkast for 2013-2017. Der tar de til orde for en samstemt utviklingspolitikk for å ivareta ALLE menneskerettighetene. For å få til det vil de "bake større kake" og fordele den bedre. Dette vil de kanskje få gjennomslag for enten velgerne stemmer blå-blått eller rødgrønt neste høst, men å gjennomføre det kan være vanskeligere.

Mandag 21. mai 2012
Linker oppdatert: Tirsdag 12. juni 2012

I midten av april tok Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen til orde for å løfte internasjonale spørsmål fram mot valget i 2013 (les mer her). Han nevnte bl.a. klimautfordringer, økonomisk krise og migrasjon, mens Høyres Ine M. Eriksen Søreide, som også leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, i sin tale til Høyres landsmøte 8. mai slo et slag for "de nære ting" (se video her). Først ute med programutkast for neste stortingsperiode er det imidlertid Kristelig Folkeparti (KrF) som er. Da de i slutten av april la fram sitt første programutkast hadde de med et omfattende kapittel om utenrikspolitikk (les mer her). Programutkastet fortjener oppmerksomhet av minst to grunner :

  • Programutkastet tar nye grep for å styrke ambisjonen om samstemt politikk for utvikling og går bl.a. inn for en årlige ekstern gjennomgang av norsk politikks konsekvenser for utviklingsland og at alle forslag fra regjeringen til Stortinget - der det er relevant - må inneholde en vurdering av forslagenes mulige konsekvenser for menneskerettighetene internasjonalt.
  • Som et "midtens rike" i norsk politikk foran Stortingsvalget neste år - der den rødgrønne regjeringen utfordres av en styrket borgerlig opposisjon - vil KrF med sitt særlige engasjement kunne ha betydlig innflytelse på utviklingspolitikken etter Stortingsvalget neste år uansett regjering.

Nylig viste Klassekampens partibarometer rent flertall for Høyre og FrP (les mer her). De som måtte være urolige for utviklingspolitikken og/eller bistandsbudsjettet kunne likevel senke skuldrene noe etter at både Høyre og FrP understreket ambisjonen om å få til en bred borgerlig samlingsregjering med både Venstre og KrF. Særlig KrF kan utgjøre en forskjell i utenriks- og utviklingspolitikken.

Mens Venstre nylig reviderte sitt syn på å sitte i regjering med FrP (les mer her) har KrF utsatt en endelige beslutning om hvem de vil samarbeide med til høsten (les mer her). I mellomtiden har både de blå-blå, de rødgrønne og sivilsamfunnsorganisasjoner og andre med interesse for utviklingspolitikk god tid til å studere KrFs programutkast. Utkastet har en rekke elementer i utenriks- og utviklingspolitikken som vil kunne appellere både til høyre- og venstresiden i norsk politikk, såvel som ulike deler av det internasjonalt engasjerte sivilsamfunn. Programkomiteen tar gjerne i mot endringsforslag, fra både partilag og andre interesserte, innen 20. juni. 

Nye grep i samstemtpolitikken

Programutkastets nye grep i samstemtpolitikken omfatter ikke minst utkastets overordnede oppsett og inndeling av utenrikspolitikken for å tydliggjøre hva som er hva (les mer her):

"KrF vil føre en samstemt utviklingspolitikk for å ivareta menneskerettighetene internasjonalt. Det er imidlertid viktig å være klare på når politikken vi fører har som hovedmål å ivareta våre egeninteresser og når den er en del av Norges ansvar for ivaretakelse av globale fellesinteresser, og ikke forsøke å fremstille det som disse er en del av norsk utviklingspolitikk. Vi deler derfor utenrikskapittelet opp etter (1) politikk for utvikling og menneskerettigheter, (2) politikk for å møte globale fellesutfordringer, og (3) politikk for å ivareta norske egeninteresser og sikkerhet."

Da programkomitémedlem Per Kristian Sbertoli presenterte utenrikspolitikken på KrFs utviklingspolitiske seminar på Stortinget 27. april understreket han følgende (les mer her):

  • 2 og 3 skal ikke gå på bekostning av, og helst bidra til 1.
  • Betyr ikke at (det) ikke er noe skille.
  • Tette bånd mellom 1 og 2 betyr ikke at alle tiltak for å løse globale utfordringer kan bistandsfinansieres.

- Klima, fred og forsoning og økonomisk stabilitet er blant de politikkområdene som tas opp som "globale fellesutfordringer", der KrF i følge utkastet vil "arbeide for et modernisert, sterkere og mer effektivt FN" og bl.a. tar til orde for at "det sivile samfunnet må integreres sterkere i FN og i andre globale institusjoner som IMF og Verdensbanken".

Når det gjelder programutkastets omtale av "norske egeninteresser" vil kritikere kanskje finne utkastet noe mangelfult og for eksempel stille slike spørsmål som Ivar Evensmo i Norad stilte i Morgenbladet sist uke (les mer her):

"Er vi i ferd med å frakoble det økonomiske utviklingsarbeidet fra støtten til menneskerettigheter og demokratisering – og i så fall ikke først og fremst på grunn av ny innsikt om slike sammenhenger, men fordi vestlige land er redde for å tape sin innflytelse i utviklingsland til nye internasjonale aktører?"

Likevel, oppdelingen i KrFs programutkast kan være et nyttig redskap for å skille og klargjøre ulike sider ved utenrikspolitikken.

Av konkret politikk for å styrke samstemtheten vil KrF, i følge programutkastet, bl.a.:

  • sørge for at en ekstern gjennomgang av alle norsk politikks konsekvenser for for ivaretakelse av menneskerettighetene internasjonalt årlig legges fram for Stortinget,
  • at alle forslag fra regjeringen til Stortinget der dette er relevant må inneholde en vurdering av forslagenes mulige konsekvenser for menneskerettigheter internasjonalt.

Dette er noen blant flere tiltak det kan være vel verdt å vurdere i en tid der mange tar til orde for en ny giv for samstemtpolitikken i Europa (les mer her).

ALLE menneskerettighetene

- KrF vil føre en samstemt utviklingspolitikk for å ivareta menneskerettighetene internasjonalt, innleder programutkastets kapittel om utenrikspolitikk, der det første av tre underkapitler altså har fått tittelen "Utvikling og menneskerettigheter". I sin presentasjon av programutkastet understreket imidlertid Sbertoli at dette gjelder ivaretakelse av alle menneskerettighetene og utdypet det slik (les mer her):

  • Fattigdom: Rett til en tilfredsstillende levestandard.
  • Demokrati: Rett til å ytrings-, organisasjons- og trosfrihet og velge egne ledere.

Det sterke fokuset på menneskerettighetene burde i utgangspunktet falle i god jord hos Høyre, der Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, fremhever "respekt for menneskerettighetene" som viktig i Høyres nye utviklingspolitikk (les mer her). Likevel, på Høyres nettsider understrekes det at "dette skal særlig gjelde sivile og politiske rettigheter" (les mer her) og dermed er det ikke sikkert Høyre og KrF vil være helt samstemte når sivile og politiske rettigheter i enkelte tilfeller vil måtte veies opp mot økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Ulike vurderinger av slike spørsmål førte bl.a. til at opposisjon i fjor reagerte på regjeringens "hyllest" av Etiopias statsminister Meles Zenawi (les mer her), at utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine M. Eriksen Søreide (H) tok saken opp i interpellasjon i Stortinget tidligere i år (les mer her) og at tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i mars fastholdt at Etiopia "fortjener økt bistand" og begrunnet det slik (les mer her):

"Når vi har økt bistanden er det fordi Etiopia, både når det gjelder økonomiske og sosiale forhold, er en av Afrikas største suksesshistorier. Det er blant annet et av de landene i verden som har gjort mest for å innfri FNs tusenårsmål."

I sin tale på Høyres landsmøte fortalte Eriksen Søreide om en "løpende samtale" med Solheim om Etiopia og menneskerettighetene (se her) og noen dager senere kunne vår nye utiklingsminister, Heikki Holmås, kunngjøre at Norge hadde inngått en avtale med Etiopia som bl.a. vil kunne bidra til å styrke dialogen om menneskerettighetene (les mer her). Fokus på ALLE menneskerettighetene i KrFs programutkast gir imidlertid ikke noe klart svar på hva som skal veie tyngst for KrF:

"Alle mennesker har rett til en tilfredsstillende levestandard. Kampen mot fattigdom må imidlertid alltid føres sammen med kampen for demokrati og respekten for sivile og politiske rettigheter."

Formuleringen er til forveksling lik Gitmarks formulering om Høyres målsettinger:

"Høyres målsettinger for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, respekt for menneskerettighetene og bidra til å få mennesker varig ut av fattigdom."

I hvilken grad progrumutkastets formulering i praktisk politikk vil skille seg fra Høyre gjenstår å se.

Vekst og fordeling

Et annet viktig fokus i KrFs programutkast er vekst og fordeling, som i økende grad har blitt satt på dagsorden i de senere årenes debatt om utviklingspolitikk (les mer her). Her har en tradisjonell konflikt ligget i at Høyresiden har fokusert mest på vekst (lage kake), mens venstresiden har fokusert mer på fordeling (dele kake). KrFs programutkast sier "ja takk, begge deler".

- For at alle menneskerettighetene skal kunne ivaretas, er fattige land imidlertid avhengig av oppfyllelsen av tre grunnleggende forutsetninger, står i KrFs programutkast som spesifiserer disse slik:

  • Næringsutvikling og økonomisk vekst (større kake).
  • Myndigheter som har evne og mulighet til å omfordele og levere tjenester som ivaretar alle innbyggernes rettigheter (bedre fordeling av kaken).
  • En befolkning som er i stand til å holde myndighetene ansvarlige (kontroll med hvordan kaken fordeles).

Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, slik f.eks. forskningsmagasinet Apollon oppsummerer i sitt siste nummer med fokus på fattigdom (les mer her):

"Mulighetene til å avskaffe den ekstreme fattigdommen i verden er dobbelt så store i dag som for 30 år siden. Men i samme periode har også verdens gjerrighet økt dramatisk."

I et intervju i Aftenposten sist uke ga likevel tidligere utviklingsminister Erik Solheim Høyre rett når det gjelder vekst og utdypet det slik (les mer her):

"Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom."

Han fikk støtte fra partifellene og statsrådene Holmås og Solhjell, mens økonomiprofessor Kalle Moene er mer kritisk og i helga uttaler bl.a. dette til Aftenposten (les mer her):

"Det er viktig at veksten tjener store befolkningsgrupper, og det er ikke nødvendig at noen blir søkkrike før massene heves. At noen blir rike er hverken nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning for å skape lønnsomme arbeidsplasser."

En annen underliggende utfordring er selvfølgelig hvordan det skal være mulig å få til en bærekraftig vekst, som vil stå sentralt på det forestående toppmøtet i Rio de Janeiro (Rio+20) i slutten av juni (les mer her).


Aktuelle lenker:

Søk:

Avansert søk

KrF vil:


Utvikling og menneskerettigheter

KrF vil

  • føre en rettighetsbasert utviklingspolitikk som har som mål at alle mennesker får oppfylt alle grunnleggende menneskerettigheter.
  • sørge for at en ekstern gjennomgang av alle norsk politikks konsekvenser for ivaretakelse av menneskerettighetene internasjonalt årlig legges fram for Stortinget.
  • at alle forslag fra regjeringen til Stortinget der dette er relevant må inneholde en vurdering av forslagenes mulige konsekvenser for menneskerettigheter internasjonalt.
  • ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen som gir en internasjonal klagerett ved brudd på disse rettighetene.
  • legge fram en egen strategi for hvordan Norge systematisk kan arbeide for å styrke barns rettigheter internasjonalt gjennom FN og i samarbeid med enkeltland.

KrF vil

  • arbeide for en avtale i WTO som gir utviklingsland tilgang til rike lands markeder, samtidig som disse gis mulighet til å beskytte sine markeder dersom de mener de har behov for det.
  • gi alle lavinntektsland tollfritak uten unntak.
  • sette av minst 20 milliarder av Statens Pensjonsfond Utland til investeringer i fattige land. På sikt bør minst én prosent av fondet settes av til dette (per 2012 utgjør dette ca 30 milliarder). 
  • innføre forpliktende etiske retningslinjer for alle norske investeringer i aksjer og obligasjoner i utlandet.
  • stille krav om at norske bedrifter offentliggjør sine leverandørlister, slik at forbrukerne kan holde dem ansvarlige for hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar.
  • øke bistanden til utvikling av bærekraftig og konkurransedyktig landbruksproduksjon samt klimatilpasning av landbruk i utviklingsland.

KrF vil

  • prioritere bistand til å bygge opp lokale myndigheters utdannings- og helsesystemer.
  • at Norge skal gi mer teknisk bistand til utviklingsland for å bygge opp deres evne til å drive inn skatt, bekjempe korrupsjon og bruke skatteinntektene effektivt.
  • at Norge skal ta arbeide for internasjonale reguleringer av skatteparadisene og retningslinjer for mer rettferdig beskatning av internasjonale selskaper.
  • satse mer på å bygge opp lokal kapasitet til å forebygge og håndtere naturkatastrofer.
  • stille krav om fremgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings- og organisasjonsfrihet i alle land som mottar norsk bistand.
  • samle ansvaret for Norges arbeid for menneskerettigheter internasjonalt hos én Menneskerettighets- og utviklingsminister.
  • øke bistanden til oppbygging av sterkere sivilsamfunn og fri presse i svake demokratier.

KrF vil

  • sikre at all norsk utviklingspolitikk bidrar til bedre fordeling og til å bekjempe diskriminering.
  • inkludere hensynet til likestilling i all norsk utviklingspolitikk og særlig prioritere innsats for å sikre jenters rett til utdanning.
  • ratifisere FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter og innarbeide hensynet til funksjonshemmede i norsk bistand.
  • løfte viktigheten av trosfrihet på den internasjonale dagsordenen og systematisk ta opp brudd på trosfriheten i direkte kommunikasjon med land der slike menneskerettighetsbrudd forekommer.

KrF vil

  • øke bistanden rettet mot oppfyllelsen av menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom slik at denne utgjør mer enn 1 % av BNI, uten at finansiering av bekjempelse av klimaendringer og finansiering av flyktningtiltak i Norge regnes med.
  • sikre de frivillige utviklingsorganisasjonene en fortsatt viktig rolle i forvaltningen av norsk offentlig bistand.

Globale fellesutfordringer:

KrF vil

  • bidra til å styrke globale løsninger og globalt samarbeid gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner.
  • arbeide for et modernisert, sterkere og mer effektivt FN.

KrF vil

  • kutte utslippene av klimagasser med 30 % i forhold til 1990-nivå, og 2/3 av kuttene tas innenlands, og samtidig påta oss å finansiere utslippsreduserende tiltak i utviklingsland.
  • videreføre finansieringen av bevaring av regnskog og andre tiltak i utviklingsland for å hindre globale klimaendringer. Tiltakene må underlegges samme kriterier som bistandsmidler, men skal ikke regnes som del av målet om å gi 1 % av BNI i bistand.
  • være en pådriver for internasjonale avtaler som setter en realistisk tidsfrist for når alle nye biler skal være basert på nullutslippsteknologi.
  • arbeide for en internasjonal skatt på fossilt brensel og avvikling av subsidier til fossilt brensel i land der dette fortsatt gis.
  • støtte etableringen av et rammeverk under FNs klimapanel som gjør det mulig for utviklingslandene å ta i bruk ny klimavennlig teknologi.
  • investere i forskning, utvikling og kommersialisering av fornybare energiløsninger som er tilpasset konteksten i utviklingslandene.
  • Videreføre og videreutvikle «Energi+ initiativet» og "Ren Energi"-programmet og sikre at disse balanserer målsetningene om reduserte utslipp og energitilgang for fattige.

KrF vil

  • arbeide for å styrke Norges kapasitet til å bidra som tilrettelegger for freds- og forsoningsprosesser der partene ønsker norsk medvirkning.
  • at Norge styrker forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, kulturutveksling og turisme med Israel og de palestinske områdene.
  • at Norge skal være en pådriver for kvalitetssikring av FNs fredsbevarende styrker som inkluderer krav til etikkopplæring og nulltoleranse for kjøp av sex.
  • innføre sporingsmekanismer på våpen og ammunisjon produsert i Norge og arbeide for felles standarder som sikrer slik merking internasjonalt.
  • arbeide for en egen FN-resolusjon om barn og unge og fred og sikkerhet.

KrF vil

  • samarbeide med andre land om å innføre en skatt på finansielle tjenester i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
  • arbeide for en internasjonal konvensjon om utveksling av nøkkelinformasjon nødvendig for effektiv skattlegging av flernasjonale selskaper.
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 23. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.