Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Fornyet engasjement på Rio+20?

- Dagens globale utviklingsmodell er ikke bærekraftig, slås det fast i en ny rapport til FNs generalsekretær i forkant av årets FN-konferanse om miljø og utvikling (Rio+20). Med framvoksende økonomier i vekst og EU i krise er de internasjonale rammevilkårene kanskje ikke de beste for store framskritt, men nå jobbes det med innspill til utkast til sluttdokumentet "Zero Draft". Norge håper på fornyet engasjement for bærekraftig utvikling.
Torsdag 09. februar 2012
Linker oppdatert: Tirsdag 27. mars 2012

20 år er gått siden Rio-konferansen om miljø og utvikling i 1992 og mandag sist uke mottok FNs generalsekretær Ban Ki-moon en rapport med innspill til årets store FN-konferanse: Rio+20, som går av stabelen i slutten av juni.

- Vi trenger å kartlegge en ny og mer bærekraftig kurs for fremtiden, sa Ki-moon da han mottok rapporten (les mer her), som har fått tittelen Resilient People Resilient Planet: A Future Worth Choosing (les mer her). Den er utarbeidet at det såkalte "høy-nivåpanelet" som ble oppnevnt av generalsekretæren i 2010, der bl.a. Norges tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, har deltatt. Da rapporten ble presentert og debattert på et seminar i København i regi av det danske FN-forbundet denne uka, med deltakelse fra bl.a. EU's klimakommissær Connie Hedegaard, innledet journalist og foredragsholder Poul Smidt slik (les mer her):

Der er pres på planeten,
Og råb til profeten
For Brundtlands rapport, den kom jo til kort
Vi skal redde vor jord, og jeg tror, at jeg tror
At FN og EU og Danmark i kor
Har nedslidt alle de rigtige ord
Så nu mit forslag
- erfaring som årsag -
En afgift på ord
Til at redde vor jord

Sist torsdag ble rapporten omtalt på lederplass i Washington Post, som hadde en litt annen vri på sin innledning (les mer her):

"FN slår alarm om at hvis verdens regjeringer ikke foretar drastiske tiltak for å innføre strenge utviklingskontroller så er menneskeheten i alvorlig fare. Så hva annet er nytt?"

- Det er ingenting i rapporten som ikke allerede "pushes" av en eller annen funksjonær i Obamas administrasjon, i følge ledereren, som la hovedansvaret for manglende oppfølging på Kina og India:

"De viktigste hindrene for å iverksette slike utopiske opplegg er hurtig-voksende land som Kina og India. De ser med rette 'bærekraftig' vekst som en brems for deres økende velstand."

Lederkommentaren karakteriserer listen med 56 forslag som "a big-government lover’s dream" og bekrefter kanskje det som ble påpekt i en bakgrunnsrapport utarbeidet for høy-nivåpanelet i 2010 (les mer her):

"Den situasjonen som President George H. W. Bush ga uttrykk for i forkant av Rio-toppmøtet i 1992 om at "The American way of life is not negotiable" har ikke endret seg vesentlig."

Og situasjonen i Norge er vel ikke stor anderledes? I sin økologiske årstale i fjor viste Arild Hermstad i FIVH til at nordmenn ønsker seg mer fritid, men vil de dermed kutte forbruket (les mer her)? Hanna E. Marcussen i Miljøpartiet De Grønne mener norsk økonomi er "oljedopet" og vil ha Norge på "rehabilitering" (les mer her) og i Stavanger Aftenblad mener tidligere informasjonsjonsdirektør i Statoil, Wenche Skorge, at "spørsmålet er om vi i dansen rundt gullkalven har parkert noe av vår intellektuelle og innovative kraft" (les mer her). Her hjemme må vi kanskje i økende grad gå i oss selv og spørre om vi er villige til å forhandle bort vår moderne "Norwegian way of life", som har fulgt i kjølvannet av vår nye oljevelstand?

Sist uke inviterte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim frivillige organisasjoner i Oslo til møte for å orientere om status og det videre arbeidet fram mot Rio+20, bl.a. med innspill til de første utkastet til slutterklæring fra konferansen, det såkalte "Zero Draft" (les mer her). På møtet var Solheim opptatt av fokus på utvalgte områder der det kunne være mulig å få til noe, som energi, landbruk og økosystemer. Men det kreves nok mer enn mobilisering av norske organisasjoner om regjeringen skal lykkes med sine ambisjoner for Rio+20, som vi kan lese om på UDs nettsider (les mer her):

"Norge anser fornyet engasjement for bærekraftig utvikling som et av de viktigste målene med Rio+20-konferansen. Vi vil blant annet arbeide for at konferansen tar konkrete steg for å utvikle globale bærekraftsmål og tiltak for bærekraftig energi til alle."

- Jeg er usikker på om jeg skal på Rio-konferansen, sa statsminister Jens Stoltenberg til ABC Nyheter i begynnelsen av januar (les mer her). Solheim reiser helt sikkert.

- Et svik mot fremtiden

- Et svik mot fremtiden, skrev Aftenposten på lederplass i da det i 2005 ble kjent at "verdens økosystemer er i ferd med å bli så overbelastet at livsvilkårene for millioner av mennesker de kommende 50 år kan bli alvorlig truet" (les mer her) og i en kronikk i Vårt Land innledet daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) slik (les mer her):

"Ideen om at økt inntekt og forbruk gir økt livskvalitet og ’lykke’ er imøtegått av forskning som viser at når forbruket kommer over et visst nivå, er det ingen slik sammenheng. Samtidig er det fastslått av bl.a. FNs Miljøprogram UNEP at en global bærekraftig utvikling forutsetter en vesentlig reduksjon i de rike lands samlede ressursforbruk."

- Dette er den beste klimanyheten jeg har hørt i Norge på veldig lenge, kanskje noen gang, sa Steinar Lem i FIVH (les mer her) etter at han høsten 2009 kunne lese følgende i VG (les mer her):

"Aps partisekretær Martin Kolberg vil bryte med den vestlige verdens grunnleggende økonomiske teori om at økonomien og forbruket skal vokse."

Finansminister Sigbjørn Johnsens (Ap) interesse for Lester Browns "Plan B for bærekraftig utvikling" var likevel begrenset da han fikk den presenert sommeren 2010 (les mer her) og her hjemme kommer motsetningene klart til uttrykk i debatten rundt den igjen utsatte klimameldingen (les mer her). Kan Rio+20 andre på dette?

- Bruk Rio+20 til å overhale ideen om vekst, uttalte hvertfall EUs klimakommisær Connie Hedegaard til den britiske avisa The Guardian sist helg (les mer her). Men mange har prøvd før.

Bærekraftig vekst (grønn økonomi) eller bare kraftig vekst?

I en kronikk i Aftenposten for noen år tilbake gjorde professor Jørgen Randers opp status 30 år etter han sammen med amerikanske kolleger offentliggjorde undersøkelsen "Genser for vekst" (les her). Han avsluttet slik:

"Den konservative kommentatoren Verlyn Klinkenborg innledet en rosende omtale av den oppdaterte versjon i New York Times Book Review i juni 2004 med følgende tittel: "Du burde være redd. Svært redd" Man bør være redd fordi folk ennå ikke støtter de globale tiltak som trengs for å forhindre vendepunkt og tilbakeslag etter 2030."

I år er det tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sin tur til å gjøre opp status, 25 år etter hun på vegne av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling la fram rapporten "Vår felles framtid", kjent som "Brundtland-rapporten" (les rapporten her). Rapporten tok til orde for "bærekraftig utvikling", som ble definert slik:

"En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov."

Sist uke la Brundtland, sammen med andre medlemmer av et "høy-nivå panel for global bærekraft", nedsatt av FNs generalserketær Ban Ki-moon i 2010, fram sin rapport: Resilient People Resilient Planet: A Future Worth Choosing (les mer her). - Dagens globale utvikling er ikke bærekraftig, slår rapporten fast og innleder sin visjon slik:

"Vår planet og vår verden opplever i dag de beste tider og de verste tider. Verden opplever velstand uten sidestykke i historien, samtidig som planeten er under stress uten sidestykke i historien. Forskjeller mellom verdens rikeste og verdens fattigste vokser og mer enn en milliard mennesker lever fortsatt i fattigdom. I mange land reiser bølger av protest seg og gjenspeiler et universelt håp om en mer velstående, rettferdig og bærekraftig verden."

- Behovet for å integrere de økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene av utvikling for å oppnå bærekraft ble klart definert for et kvart århundre siden, fastslår rapporten videre og konkluderer:

"Det er på tide å sørge for at det skjer."

Lett blir det ikke og i rapporten kan vi bl.a. lese:

"Mens verdens folketall øker fra 7 til omkring 9 milliarder i 2040 og antallet middelklasseforbrukere øker med 3 milliarder de neste 20 årene vil etterspørselen etter ressurser øke eksponesielt. I 2030 vil verden trenge minst 50% mer mat, 45% mer energi og 30% mer vann - alt i en tid der økologiske rammer setter stadig nye grenser for tilførselen."

- I måneder fram mot Rio-konferansen må vi definere hva bærebjelkene i en grønn økonomi er, sier Andrew Preston i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som nylig arrangerte kafédialog om grønn økonomi på Kunstnernes Hus i Oslo (les mer her) og i sitt posisjonsdokument om Rio+20 til UD i oktober i fjor bl.a. skrev (les mer her):

"ForUM har lagt vekt på nødvendigheten av å overbygge kløften mellom fattige og rike land – så vel som mellom rike og fattige innad i enkelte land. Vi innser nødvendigheten av å redusere forbruk på mange områder i velstående land, samtidig som det behøves en materiell og økonomisk vekst i de minst utviklede landene. Globalt må vi arbeide med en endring av verdier – og nye måter å måle velferd på."

Månedene framover vil vise om det er vilje til fornyet engasjement.

Stemmer fra Sør: Nyerere og Bengu

I forkant av årets Rio+20 kan det kanskje være verdt å minne om, slik Jacob Bomann-Larsen gjorde i sin tale til Erik Dammann på hans 80-årsdag sist sommer, en uttalelse fra Tanzanias president Julius Nyerere en gang midt på 1970-tallet (les mer her):

"Uten å nøle, og uten be om unnskyldning vil jeg hevde, at hvis de rike land fremdeles søker materiell vekst og forbruksøkning, så bør de spørre seg selv om deres ønske om å minske fattigdomskløften og fjerne nøden i verden, er alvorlig ment."

Kanskje burde vi ha lyttet mer til både Nyerere og tidligere rektor ved Fort Hare-universitet i Sør-Afrika og undervisningsminister i Nelson Mandelas første regjering, Sibusio M. Bengu, som i et innspill til norsk utviklingspolitikk i 1993 - etter Rio-konferansen om miljø- og utvikling, bl.a. skrev (les mer her):

"Norsk utenrikspolitikks tragedie er at den søker å forene en undertrykkende utviklingsmodell med følsomhet overfor utviklingslandenes behov. Denne bro-politikken blir latterlig når bærekraftig utvikling knyttes opp til en økonomisk vekst-modell. Bærekraftig utvikling er uforenlig med modellen for grenseløs økonomisk vekst."


Aktuelle lenker:

Dokumenter og rapporter:

Offisielle:

Andre:

Informasjon fra UD:

Informasjon fra norske organisasjoner:

Medieklipp og -debatt (internasjonalt):

  • Rio+20 and the Peoples´ Summit, by Boaventura de Sousa Santos, The Other News 14.02.12
    20 years ago, the UN played an important role in calling attention to the dangers that human and nonhuman life runs if the myth of endless economic growth goes on dominating economic policies and if irresponsible consumerism is not curbed: the planet is finite, the vital cycles for replenishment of natural resources are being destroyed, and nature will inevitably “take revenge” in climate changes soon to become irreversible and affect, in special ways, the poorest populations, thus adding more social injustice to the one already existing. The States seemed to heed the warnings and many promises were made in conventions and protocols.
  • EU maps out support for Rio summit, The Guardian 09.02.12
    European leaders in Brussels agree on bold agenda for sustainable growth and energy access in global south, but critics are wary of promises on aid funding
  • Use Rio+20 to overhaul idea of growth, urges EU climate chief, The Guardian 06.02.12
    Connie Hedegaard says GDP model of growth causes overconsumption, drives up commodity prices and ignores the environment
  • Have to put people at centre of change: Finnish President, Zee News (India) 04.02.12
    Tarja Halonen is known for championing issues of human rights, democracy and civil society. She is also a co-chair of the UN Secretary-General's High-level Panel on Global Sustainability. It was only appropriate when she won TERI's Sustainable Development Leadership Award for 2012.
  • The U.N.’s new, big, scary report, Editorial in the Washington Post 02.02.12
    The United Nations is raising the alarm that unless the world’s governments take drastic action to impose strict development controls, humanity is in grave peril. So what else is new?
  • High-level Panel Urges Phase-out of Fossil Fuel Subsidies and Commitment to Low-carbon Energy, Jake Smidt in the Huffington Post 02.02.12
    When world leaders meet several times this year – culminating at the Earth Summit 2012 in Rio – they must finally follow through on the commitment to phase-down these subsidies and help unleash even greater low-carbon energy action.
  • Rio looks to the future, BBC Environment Correspondent Richar Black, BBC 11.01.12
    What might the Rio+20 summit deliver? We have a little more idea now, following publication of the "zero draft" outcome document for the June summit.

Diverse:

Medieklipp og -debatt:

  • Ungdommens ønskebrønn, kronikk av Heidi Fossland i Adresseavisa 27.03.12
    FN skal i juni gjennomføre et nytt toppmøte om bærekraftig utvikling, 20 år etter FNs første Rio-konferanse.
  • Kamp om vann kan utløse krig, Aftenposten (NTB) 25.03.12
    Minkende forekomster av ferskvann kan true verdens matproduksjon og øke faren for væpnede konflikter, ifølge en amerikansk etterretningsrapport.
  • Fremtiden kom – og gikk, Aftenposten 23.03.12
    Lederkommentar: REC har nå én fabrikk i Norge – på Herøya i Telemark. Der opprettholdes virksomheten inntil videre, men fremtiden er usikker også der. Mange spår at REC snart vil være uten produksjon i Norge. Tilbake står ett ubehagelig spørsmål: Hva bør vi egentlig satse på, hvis vi ønsker oss en levedyktig industri i Norge?
  • Eva Joly tildeles Sofieprisen, ABC Nyheter (NTB) 22.03.12
    – Det er flott at Sofiestiftelsen ser sammenhengen mellom mangel på bærekraftig utvikling og korrupsjon, sa Eva Joly da det ble kjent at hun blir tildelt Sofieprisen for 2012. Hun får prisen for sin kamp mot grådighetskulturen.
  • Spørsmålet Gro glemte, kommentar av Andrew P. Krogund i Nationen 20.03.12
    Verden forbereder seg til tidenes globale toppmøte i Rio de Janeiro juni 2012. Gro Harlem Brundtland er tilbake igjen på den internasjonale scenen, nå som medlem av FNs bærekraftspanel. De har nettopp utgitt egen rapport (Resilient People – Resilient Planet) som et innspill til prosessen. Men en ting problematiseres bærekraftspanelet ikke: Kan markedsmodellen vi nå baserer oss på reformeres nok til å ta inn over seg kretsløpstankegangen som må til for å inkorporere økologien inn i økonomien?
  • Verden lager for mange solceller, Aftenposten 19.03.12
    Kineserne presser ned prisene på solceller og vindmøller.
  • Tid for handling i Rio, kronikk av Gro Harlem Brundtland og Connie Hedegaard i Aftenposten 11.03.12
    I takt med at jorden får stadig flere innbyggere, øker behovet for stadig mer vekst. Men det er først når vi fokuserer på de konkrete behovene at vi forstår omfanget av utfordringen vi står overfor.
  • Om å dikte verden inn i Norge, artikkel av Andrew Kroglund i Kulturverk 08.02.12
    Norge lever som i en liten boble langt unna verden. Annerledeslandet er både myte og virkelighet. Gir det mening å forsøke å si noe om veivalg i årene som ligger foran oss? Og hvordan kan vi bringe et større, universelt perspektiv inn i dagliglivets politiske diskurs og våre forbruksvalg? Er en ny global empatisk moral mulig og ønskelig? Kan en ny økologisme gi inspirasjon og svar?
  • FN: Verden er ute av kurs, Vårt Land 03.02.12 (ikke på nett)
    Voksende ulikhet, miljømessig forverring og en ustabil verdensøkonomi innebærer at verden må slå inn på en helt ny kurs, krever FNs høynivåpanel om global bærekraft i en ny rapport: Resilient People, Resilient Planet: A Future Worth Choosing.
  • FNs mattopp José Graziano da Silva: - Småskalaproduksjon blir viktigare, Nationen 21.01.12
    Tema for GFFA-møtet i år er «Mattryggleik gjennom berekraftig vekst —landbruk med avgrensa ressursar». Målet med møtet er å få inn landbruk som eit viktig del av Rio+20-møtet i juni. Rio+20 er FNs konferanse om berekraftig utvikling.
  • Lykkelig overforbuker?, kronikk av Laila Dåvøy i Vårt Land 30.03.05
    Ideen om at økt inntekt og forbruk gir økt livskvalitet og ’lykke’ er imøtegått av forskning som viser at når forbruket kommer over et visst nivå, er det ingen slik sammenheng. Samtidig er det fastslått av bl.a. FNs Miljøprogram UNEP at en global bærekraftig utvikling forutsetter en vesentlig reduksjon i de rike lands samlede ressursforbruk.

Relaterte saker - i utvalg - på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Hva mener Norge?


Norge anser fornyet engasjement for bærekraftig utvikling som et av de viktigste målene med Rio+20-konferansen. Vi vil blant annet arbeide for at konferansen tar konkrete steg for å utvikle globale bærekraftsmål og tiltak for bærekraftig energi til alle.

Norge støtter forslaget om at Rio+20 bør utvikle bærekraftsmål, såkalte Sustainable Development Goals (SDGs). Disse målene bør utfylle tusenårsmålene. I tillegg bør de inkludere både sosial utvikling, økonomisk vekst og miljøhensyn og gjelde alle land.

Norge er spesielt opptatt av likestilling og kvinners rolle i en bærekraftig utvikling. Norge ønsker å ha en ledende rolle i arbeidet med å sette dette på dagsorden og bidra til at resultatene fra Rio+20 ivaretar disse perspektivene.

Grønn økonomi

Norge legger vekt på følgende:

  • Tilgang til bærekraftig energi for alle: Norge vil arbeide for at Rio+20 samles om felles mål og tiltak for hvordan man skal sikre tilgang til energi for flest mulig mennesker, produsere mer fornybar energi og bruke den energien som finnes mer effektivt. Tilgang til bærekraftig energi for alle forutsetter et samarbeid mellom private investeringer og offentlig innsats.
  • Økonomiske virkemidler for en grønnere økonomi: Ulike land trenger ulike virkemidler for å fremme en grønnere utvikling i eget land. Rio+20 er en mulighet for å synliggjøre aktuelle virkemidler og erfaringer med dem. Norge mener det er mulig å forbedre miljøet og samtidig innhente penger til statskassen gjennom å skattlegge utslipp av klimagasser og å redusere statlig støtte til kull, olje og gass.
  • Mat til alle: En av sju mennesker sulter. Miljøødeleggelser og klimaendringer bidrar til feilslåtte avlinger og usikker tilgang til mat. I Rio-prosessen vil Norge ha fokus på hvordan bønder kan tilpasse seg klimaendringene og øke matproduksjonen, samtidig som vi tar vare på naturen som omgir landbruket. Mange har ikke råd til å kjøpe mat og er avhengige av å dyrke sin egen. Derfor er det også viktig å sikre fattige småbønders, spesielt kvinners, rettigheter til land.
  • Sette pris på naturen: Vi tar ofte for gitt de tjenestene som naturen gir oss, som rent vann og ren luft. Norge ønsker å øke bevisstheten om at disse tjenestene har en økonomisk verdi og at det koster å ødelegge dem. Det bør utvikles metoder for å ta hensyn til denne typen verdier og kostnader når politiske og økonomiske beslutninger fattes. Norges støtte til bevaring av skog i lav- og mellominntektsland er ett eksempel, der det å gi skogens tjenester en verdi bidrar til å hindre at skogen hugges ned.

FNs arbeid for bærekraftig utvikling

Norge ser behov for å styrke organiseringen av FNs arbeid for bærekraftig utvikling, det såkalte institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling.

  • Et slagkraftig forum for bærekraftig utvikling: Norge vil arbeide for et mer slagkraftig mellomstatlig forum som kan drøfte miljø, økonomi og sosial utvikling under ett, for eksempel i form av et nytt Råd for bærekraftig utvikling. Dagens mellomstatlige forum for bærekraftig utvikling, CSD, fungerer ikke optimalt.
  • Helhetlig FN-innsats: Norge vil bruke Rio+20 til å arbeide for et FN som arbeider mer samstemt for bærekraftig utvikling. Det er behov for en parallell til ”Ett FN” på globalt nivå.
  • En sterkere miljøorganisasjon i FN: Norge mener at man trenger å styrke FNs innsats på miljøområdet. Dette krever at FNs miljøprogram, Unep, får mer ressurser og styres på en bedre måte. Målet er en solid miljøorganisasjon som nyter bred støtte og er i stand til å løfte miljøspørsmål høyere i arbeid for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse.

(Hentet fra UDs nettsider)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 06. desember
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.