- Nok en gang har de manges behov blitt skuslet bort for å tilfredsstille kravene til de mektige få, skriver det Indiske tidsskriftet "Down to Earth". Ikke-bærekraftig toppmøte, er tittelen på lederartikkelen i "South Bulletin", utgitt av Sør-senteret i Geneve. Den observerer at "ulike meningsytringer om Verdenstoppmøtet i Johannesburg har en ting felles - et klart fravær av entusiasme".

Nedenfor gjengis utdrag fra en del av Sør-kommentarene til toppmøtet.

Verdens derpå (The World After), leder i Down to Earth, 30. september 2002

Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling er over. Det beste som kan sies om det er at det kunne ha vært mye verre. Når jeg skriver dette med beklagelse og bitterhet over tidenes idealisme, så begynner jeg å føle min alder.

Sunita Narain

Johanneburg-toppmøtet et massivt tilbakeslag fra Rio (Jo’burg Summit a massive backslide from Rio), Direktørens kommentar i Seatini bulletin, 16. September 2002

Det er en trist kommentar til internasjonale konferanser at deres "suksess", slik den er, måles etter kriterier som "katastrofe-aversjon" (sett fra regjeringers synsvinkel) og "skade-kontroll" (sett fra frivillige organisasjoners synsvinkel). Verdens ledere løper fra sitt ansvar og om de hadde vært overlatt til seg selv ville de trolig ha overlatt tingene til "markedskreftene" og dermed forverret situasjonen for verdens fattige. Følgelig blir den viktigste oppgaven for de frivillige organisasjonene og sivilsamfunnet å kontrollere de ødeleggelsene deres regjeringer vil kunne forårsake. Både regjeringer og frivillige organisasjoner går tilbake på selve målekriteriene som brukes på konferanser som denne. Og denne devalueringen av valutaen kalles "suksess".

Yash Tandon

Det store foræderiet (The Great Betrayal), kommentar av Vandana Shiva, leder for Research Foundation for Science, Technology and Natural Resiurce Policy, India

Bare regjeringene i Norge og Etiopia tok til orde mot forsøk på å gjøre de multilaterale avtalene fra Rio underordnet handelsreglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og å undergrave forslagene om selskapers ansvarlighet som kampanjen til Friends of the Earth hadde lyktes med å få inn i teksten. Den eneste andre "seieren" var at ministrenes kvinneallianse og gruppen av kvinneorganisasjoner hindret at teksten om menneskerettigheter knyttet til helse ble fjernet.

Vandana Shiva

Verdenstoppmøtet både angriper og stiller seg bak "Global Apartheid" (WSSD Both Attacks and Abets "Global Apartheid"), kommentar av Patrick Bond
September, professor ved Witwatersrand- Universitetet  i Johanneburg, 9. september 2002

Det eneste oppsiktsvekkende skrittet framover for menneskelig og miljømessig framskritt som ble tatt i den høyborgerlige bydelen Sandton i Johannesburg var anerkjennelsen av ideen om "Globalt Apartheid", som President Thabo Mbeki foreslo. Enhver som grunner på dette begrepet vil umiddelbart oppfatte det som uttrykk for et strukturert system for undertrykkelse og ikke for rasjonelle økonomiske forbindelser. Hvordan ellers er det at de globale vinnerne stadig går framover, om det ikke er på grunn av de økonomiske og politiske lenkene som holder de fattige, kvinnene og mennesker med mørk hud nede?

Patrick Bond

Verdenstoppmøtet ender med en uklar politisk erklæring og en svak implementeringsplan (WSSD ends with an Untransparent Political Declaration and a Weak Implementation Plan), kommentar av Martin Kohr, Third World Network

Med så små resultater til så store kostnader i personale, tid og ressurser, så vil det ta ganske land tid før det igjen kan argumenteres overbevisende for å arrangere ennå et toppmøte av denne typen.

Martin Kohr

Ikke-bærekraftige toppmøter (Unsustainable Summits), leder i South Bulletin 42, 15. september 2002

Men vi må se videre enn spillet om å peke finger. Og de følgende ordene fra Sør-senterets grunnlegger, avdøde Julius Nyerere, utgjør en nyttig og inspirerende veiledning overfor de rike og mektige landenes uvillighet til å fatte de for planeten nødvendige vedtak og å følge dem opp. "En videreføring av det nåværende kaos der de rike blir rikere og de fattige forblir fattige er ikke akseptabelt for de av oss kjenner fattigdom. Det eneste alternativet til en verdensplan er derfor godtakelse av vår økonomiske ulikhet og frivillig isolering mens vi bygger opp oss selv". Sitatet er hentet fra McDougall Memorial Lecture, som han holdt for FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i 1963.