Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom

Over 30 år er gått siden rapporten "Grenser for vekst" ble lagt fram. Neste år er det 15 år siden FN-konferansen om miljø og utvikling, som tok til orde for bærekraftig utvikling. Likevel, uansett problemstilling - og særlig i forhold til mål om fattigdomsreduksjon - er svaret fortsatt i all hovedsak: økonomisk vekst. - Vekst virker ikke, hevder imidlertid en fersk rapport fra den britiske tenketanken New Economics Foundation.
Torsdag 16. februar 2006
Linker oppdatert: Torsdag 22. juni 2006

I forordet til Verdensbankens årlige rapport - World Development Indicators (WDI) - i fjor, ga daværende sjef, James D. Wolfensohn, følgende beskrivelse av endringene det siste tiåret og utfordringene framover (les hele forordet her):

"Den globale produksjonen har økt med 25% siden 1995, og utviklingslandene har ledet an på veien, med en vekst på over 35%. Verdens befolkning har også økt, fra 5,7 milliarder i 1995 til 6,3 milliarder i 2004, størstedelen i utviklingsland. Selv om befolkningsveksten har blitt redusert, så vil enda en milliard mennesker bli lagt til verdens befolkning innen 2014. Dette er en av de største utfordringene framover - å utvide våre økonomier og sosiale systemer for å møte behovene til over 7 milliarder mennesker, effektivt og rettferdig."

Den veksten i utviklingslandene han viser til dreier seg imidlertid først og fremst om veksten i Kina og India, et forhold som sto sentralt i WDI-rapporten i 2004. I pressemeldingen ble det bl.a. pekt at (les pressemeldingen her):

"Mens rask økonomisk vekst i Øst- og Sør-Asia har dratt over 500 millioner mennesker ut av fattigdom i de to regionene alene, så har andelen fattige økt, eller blitt bare svakt redusert, i mange land i Afrika, Latin-Amerika, Øst-Europa og Sentral-Asia."

- Hvordan kan vi avskaffe fattigdom?, spurte Aftenposten i et større oppslag i januar (les hele artikkelen her). De hadde bl.a. snakket med utviklingsminister Erik Solheim, som uttalte følgende:

"Det pågår en fattigdomsavskaffelse som er raskere enn noen gang i menneskeheten - spesielt i Kina og India. Tusenkronersspørsmålet er hvordan man skal få til den samme utviklingen i Afrika. Jeg tror ikke det er en fiks oppskrift på dette, men en kombinasjon av mange virkemidler."

Men denne veksten i Kina og India har sine negative sider. Denne uka kom årsrapporten fra Worldwatch Institute, som hevder at den dramatiske veksten i Kina og India representerer en av de alvorligste truslene kloden konfronteres med (les mer her). En ting er miljøproblemene i kjølvannet av den økonomiske veksten - en annen ting er fattidom. I rapporten Vekst virker ikke (last ned her), som den britiske tenketanken New Economic Foundation (NEF) la fram i forrige måned, heter det innledningsvis:

"Global økonomisk vekst er en ekstrem lite effektiv måte å oppnå fattigdomsreduksjon på og den blir stadig mindre effektiv."

Hvordan løser vi verdens økonomiske "vokseverk"? Noen frykter at det allerede er for sent, slik den britiske professoren James Lovelock hevdet i en ny bok i januar (les mer her), mens styreleder i Worldwatch Institute, Øystein Dahle (les pressemelding her), viser til at "et voksende antall meningsdannere i Kina og India nå forstår at den ressursintensive modellen for økonomisk utvikling rett og slett ikke vil fungere i deres to land". Her hjemme har dessuten Fremtiden i våre hender (FIVH) denne uken lagt fram en økologisk årstale, som alternativ til sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale. I talen minner de om at Norge har fått en ny finans- og bærekraftsminister som i 2006 skal ta fatt på arbeidet med å revidere vår nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling (les mer her).

Verdensbanken på sin side prøver nå å skifte ut begrepet "pro-poor growth" (vekst til beste for de fattige) med "pro-growth poverty reduction" (fattigdomsreduksjon som fremmer vekst), mens NEF tar til orde for et system som er utformet eksplisitt og direkte for å nå våre sosiale og miljømessige mål, og som behandler vekst som et biprodukt.

"Pro-growth poverty reduction"

- Vekst er nøkkelen til fattigdomsreduksjon, mener Verdensbanken (les mer her), som også mener at i Latin-Amerika er fattigdommen i seg selv en hindring for vekst. En ny rapport fra Verdensbanken denne uka - Poverty Reduction and Growth: Virtuous and Vicious Circles, World Bank Report - ble derfor lansert slik (les mer her):

"En ny rapport fra Verdensbanken sier at Latin-Amerikanske land må bekjempe fattigdom mer aggresivt dersom de ønsker å vokse mer og konkurrere med Kina og andre dynamiske økonomier i Asia."

Rapporten presenterer det den hevder er noen av de første empiriske bevisene for at fattigdom har en negativ effekt på økonomisk vekst. I sammendraget (last ned her) står det bl.a.:

"Det vi argumenter for er at smarte inveseringer i de fattige kan føre til gode sirkler (virtuous cricles, red. anm.) og at spørsmålet om 'pro-growth poverty reduction' kanskje bør sees på som en like viktig som tradisjonell fokus på 'pro-poor growth'. Med andre ord; å investere i fattige er god forretning for samfunnet som helhet, ikke bare for de fattige."

- Vekst virker ikke for de fattigste

I en reportasje fra Tanzania kunne vi i Aftenposten før jul lese at "Økonomisk vekst gir færre fattige" (les artikkelen her). Et litt mer nyansert bilde kom imidlertid fram allerede i ingressen:

"- Det store bildet viser at det har blitt bedre i Tanzania. Men hvis du reiser ut til markedene, vil du få høre en annen historie. Den nederste fjerdedelen på rangstigen har ikke opplevd forbedringer, sier dr. George Kobelski Jambiya."

Det er nettopp dette fenomenet - at økonomisk vekst i liten grad kommer de fattigste til gode - den britiske tenketanken New Economic Foundation (NEF) har sett nærmere på. NEF mener økonomisk vekst er lite effektivt dersom målet er reduksjon av fattigdom.

- Verdens fattigste har opplevd 73% fall i sin andel av verdens vekst det siste tiåret, hetet det i rapporten Vekst virker ikke (Growth isn't working: the uneven distribution of benefits and costs from economic growth, last ned her), som ble lagt fram i forrige måned. I rapportens innledning heter det bl.a.:

"Global økonomisk vekst er en ekstrem lite effektiv måte å oppnå fattigdomsreduksjon på og den blir stadig mindre effektiv. Mellom 1990 og 2001, for hver 100 dollar økning i verdens inntekt per innbygger, fant bare 0,6 dollar veien til målgruppen og bidro til å redusere fattigdommen blant de som lever på under 2 dollar om dagen. Et resultat av dette er at for å oppnå en eneste dollar med fattigdomsreduksjon, trengs det 166 dollar ekstra med global produksjon og forbruk, med enorme konsekvenser for miljøet som rammer de fattigste hardest."

Både økonomisk og økologisk er det lite effektivt å stole på at vekst vil dra verdens fattige ut av fattigdom, hevder NEF, som mener at fattigdom kan reduseres uten vekst gjennom mer effektiv distribusjon av det vi allerede har, f.eks.:

  • å redistribuere bare 1 prosent av inntekten til de 20% rikeste i verden vil ha samme resultat for de fattigste som en økonomisk vekst på 20% uten omfordeling.
  • takten i fattigdomsreduksjon oppnådd mellom 1981 og 2001 kunne ha blitt oppnådd gjennom årlige omfordeling av bare 1 tidel av 1 prosent av inntekten til de 10 prosent rikeste i verden.

Worldwatch Institute: Våkn opp!

I årsrapporten (State of the World 2006) fra Worldwatch Institute, som ble lagt fram denne uka, settes søkelyset på den kraftige veksten i de globale miljøproblemene som følge av den økonomiske veksten i Kina og India. I følge reportasjen i Vårt Land (les her) legger den sterke industrielle veksten i Kina og India beslag på enorme ressurser, herunder:

  • byggevarer – og mat: I fjor la Kina alene beslag på 26 prosent av verdens stål, 47 prosent av sementen – og 32 prosent av risen som ble produsert.
  • brensel: Indias oljeforbruk er blitt fordoblet siden 1992, mens Kina har beveget seg fra å være selvforsynt på midten av 1990-årene til å bli verdens nest største oljeimportør i 2004 etter USA.

Årsrapporten konkluderer slik (les pressemelding her):

"Framveksten av Kina og India er et signal til folk i USA og ellers i verden om å våkne opp og ta behovet for å forplikte seg til å bygge bærekraftige øknomier alvorlig."

Rapporten oppfordrer til bredere samarbeid mellom Kina, India, Europa og USA, for bl.a. å:

  • utvikle ny energi
  • utvikle nye jordbrukssystemer
  • styrke ressurseffektiviteten
  • videreføre framskritt i retning deltakende beslutningsprosesser i Kina og India

Rapporten tar også til orde for at det haster med å invitere Kina og India til sentrale internasjonale institusjoner, som G8 og Det internasjonale energibyrået.


Aktuelle lenker:

Medieklipp:

  • Bærekraft - eit godt omgrep, debatt av Torgeir Havik i Klassekampen 21.06.06
    Anders Skonhoft, professor ved NTNU gjev ei vurdering av temaet økonomisk vekst og miljø. Hans konklusjon er at det var feil av Brundtlandskommisjonen å hevda at økonomisk vekst var eit verktøy for å redda miljøet. Han visar til at klimaendringane, avskoginga og overfiske er drevne av vekstynskje og difor eksempel på at vekst øydelegg miljøet. Eg er mykje einig i tesen, men samanhengen kan problematiserast.
  • Kan forbruket vokse inn i himmelen? Kronikk av Anders Skonhoft i Klassekampen 22.05.06
    En gjenganger i samfunnsdebatten de siste tiår (og enda lenger) har vært om økonomisk vekst ødelegger miljøet, eller, som enkelte har sagt særlig de siste årene, om vekst bedrer miljøet. Debatten fikk et nytt oppsving med publiseringen av Limits to Growth, eller Vekstens Grenser, fra 1972, og i kanskje enda sterke grad ved arbeidet til Verdenskommisjonen for Miljø og utvikling fra 1987. Dette arbeidet er bedre kjent som Bruntlandkommisjonen, eller Vår Felles Framtid som er navnet på boken.
  • Miljøfarlig vekst i Asia, Vårt Land 14.02.06
    Den dramatiske veksten i Kina og India representerer en av de alvorligste truslene kloden konfronteres med, mener Worldwatch Institute. Men organisasjonen ser vilje til endring i landene.
  • Fattige på vei oppover, Aftenposten 14.02.06
    Afrikanske arbeidere kan være like effektive som kinesiske. Men det hjelper ikke så lenge strømmen blir borte, mener sjeføkonom Michael U. Klein i Verdensbanken.
  • Kinesiske forskere spår stor endring, Aftenposten 11.02.06
    Kina vil gjennomgå en durabelig endringsprosess de neste 44 år, skal vi tro landets vitenskapsakademi.
  • Hvordan kan vi avskaffe fattigdom?, Aftenposten 26.01.06
    Utviklingsminister Erik Solheim: - Det pågår en fattigdomsavskaffelse som er raskere enn noen gang i menneskeheten - spesielt i Kina og India. Tusenkronersspørsmålet er hvordan man skal få til den samme utviklingen i Afrika. Jeg tror ikke det er en fiks oppskrift på dette, men en kombinasjon av mange virkemidler.
  • Kina og India avgjør jordklodens skjebne, Dagsavisen 11.01.06
    Den voldsomme veksten i Kina og India kan velte klodens økologiske balanse. Men de to kjempelandene kan også redde verden, hevder Worldwatch Institute.
  • Veksten kveler Kina, Aftenposten 02.01.06
    Kinas økonomiske mirakel har en høy pris: Forurensningen eksploderer. Først nå vurderer kommunistpartiets ledelse dette som et alvorlig problem.
  • Økonomisk vekst gir færre fattige, Aftenposten 03.12.05
    - Det store bildet viser at det har blitt bedre i Tanzania. Men hvis du reiser ut til markedene, vil du få høre en annen historie. Den nederste fjerdedelen på rangstigen har ikke opplevd forbedringer, sier dr. George Kobelski Jambiya.

For ytterligere bakgrunnstoff, se f.eks.:


Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.