Post: Storgata 11, 0155 Oslo   Tlf: 23 01 03 00   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Sosialt ansvarlig næringsliv - en trussel mot bærekraftig utvikling?

Stortinget har i sin innstilling til nasjonalbudsjettet for 2004 bedt regjeringen ta aktivt del i de initiativ som tas i FN-regi for å utvikle et globalt og forpliktende rammeverk for bedrifters samfunnsansvar, slik det ble vedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg. Men er nå det en god idé? En fersk rapport fra FNs forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling (UNRISD), i samarbeid med Sør-senteret i Geneve, advarer om at dagens ordninger for å fremme sosialt ansvarlig næringsliv kan virke mot sin hensikt.
Onsdag 03. mars 2004
Linker oppdatert: Tirsdag 30. mars 2004

Advarslene mot ulike former for partnerskap med næringslivet (se rapporten Development at Risk: Rethinking UN-Business Partnerships) bygger på "det faktum at ingen anstrengelser gjennom FNs 'Global Compact' og andre partnerskap kan kompensere for den negative innvirkningen på utviklingen som forårsakes av dagens globale og nasjonale økonomiske politikk som i stor grad har blitt fremmet av de transnasjonale selskapene (TNCs)".

- Studien bør være spesielt nyttig for utviklingsland som trenger å trå varsomt i disse "farlige forbindelser" som FN og internasjonale organisasjoner har trått inn i, heter det i rapportens forord, skrevet av FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros-Ghali, som nå er styreleder ved Sør-senteret. FNs nåværende generalsekretær, Kofi Annan, varslet i forbindelse med årets møter i Verdens økonomiske forum i Davos at et toppmøte om FNs "Global Compact" planlegges arrangert i New York i juni i år (se Global Compact Summit to Enhance Role of Business - Annan, South Bulletin 72, The South Centre).

Sosialt ansvarlig næringsliv og partnerskap

Sosialt ansvarlig næringsliv er i vinden og FN (se UN Global Compact), UD (se bl.a. Næringsliv og MR), NORAD (se NORADs partnerbase), såvel som frivillige organisasjoner (se f.eks. ForUMs arbeidsgruppe for bedrifters samfunnsansvar) er i økende grad opptatt av ulike former for partnerskap med næringslivet for å fremme en bærekraftig utvikling gjennom styrking av bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsability - CSR). Under FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 var næringslivet sterkt tilstede og handlingsplanen fra toppmøtet (se Handlingsplanen) er spekket med med ord som "partnerskap" og "offentlig-privat partnerskap" (public-private partnerships) som tar til orde for at FN, regjeringer og sivilsamfunnet i "partnerskap" med næringslivet på ulike måter skal løse de mange miljø- og fattigdomsproblemene verden i dag står overfor.

Slike spørsmål sto også på dagsorden på Storebrands SRI-seminar (Socially Responsible Investments, SRI) i februar i år, der utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson bl.a. sa (se Nytt partnerskap om bærekraftig utvikling mellom myndigheter, næringsliv og NGOer – myte eller mulighet?):

"Partnerskapet mellom næringsliv og myndigheter om bærekraftig utvikling - myte eller mulighet, er spørsmålet vi stiller oss. Mitt umiddelbare svar er at myndighetenes partnerskap med næringslivet er ikke bare en mulighet, det er en absolutt nødvendighet."

Menneskerettighetsnormer for næringslivet

Blant de mange organisasjonene som har engasjert seg i arbeidet med bedrifters samfunnsansvar er Amnesty International, som nylig la fram en rapport om FNs menneskerettighetsnormer for næringslivet - The UN Human Rights Norms For Business:Towards Legal Accountability. Rapporten tar for seg de menneskerettighetsnormer for næringslivet som i august i fjor ble vedtatt av FNs underkommisjon for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter. Normene er ikke bindene for FNs medlemsland, men Amnesty oppfordrer regjeringer og andre til å støtte dem:

"FN-normene gir klarhet og troverdighet blant mange konkurrerende frivillige retningslinjer (codes) som alt for ofte mangler internasjonale legitimitet og gir få detaljer om menneskerettslige spørsmål. Amnesty International støtter arbeidet for å styrke det juridiske grunnlaget for FN-normene og oppfordrer regjeringer, selskaper og aktivister til å spre og anvende FN-normene."

Sosialt ansvarlig næringsliv redningen for FNs tusenårsmål?

I et foredrag i Oslo Arbeidersamfunn i februar i fjor med tittelen Etter Johannesburg – følger vi opp FNs Tusenårsmål viste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson til en kronikk i Dagens Næringsliv der lederne for de nordiske hovedorganisasjonene i næringslivet bl.a. skrev følgende:

”De direkte utenlandske investeringers betydning for utviklingslandene er enorm. Dels fordi investeringer fører til økt vekst, arbeidsplasser, teknologi, utbygging av infrastruktur og overførsel av kunnskap.  Dels fordi utenlandske investeringer langt overgår størrelsen på bistanden, og derfor i langt høyere grad bidrar til landenes vei ut av fattigdom”

- Jeg er enig, fortsatte utviklingsministeren, problemet er at forsvinnende lite av disse investeringene kommer til de fattigste landene.

Den nye rapporten fra UNRISD/Sør-senteret advarer mot denne holdningen:

"Det er (også) nødvendig å være tilbakeholdende når det gjelder den stadig mer populære idéen i FN-kretser om at utenlandske direkte investeringer (Foreign Direct Investments - FDI) i seg selv representerer en sosialt ansvarlig handling (an act of CSR - Corporate Social Responsability) og derfor, per definisjon, vil bidra til oppnåelsen av FNs tusenårsmål (se temasider om FNs tusenårsmål). Selv om de transnasjonale selskapene (TNCs) viste større interesse for å forbedre sin sosiale og miljømessige framferd vil tanken om 'FDI som et uttrykk for CSR' fortsatt være høyst tvilsom. Ikke alle utenlandske direkte investeringer bidrar positivt til flere arbeidsplasser, netto innførsel av utenlandsk valuta eller overføring av teknologi."

Utenlandske direkte investeringer er ikke nødvendigvis i utviklingslandenes interesse, hevder rapporten, og fortsetter:

"Dette bringer oss til det overordnede spørsmålet som ofte blir oversett når man diskuterer partnerskap mellom næringslivet og FN: den grunnleggende inkonsistens mellom utviklingslandenes politiske interesser og den politikken som fremmes av FNs næringslivspartnere."

Norsk oppfølging av Johannesburg

I Nasjonalbudsjettet for 2004 sa regjeringen bl.a.:

I arbeidet for bærekraftig utvikling har næringslivet en helt sentral rolle. Næringslivets evne til innovasjon i retning av mer bærekraftige produksjonsprosesser og vilje til å ta sosialt ansvar vil til syvende og sist være avgjørende for om sentrale politiske målsettinger vil kunne oppnås. I denne forbindelse blir samspillet mellom internasjonale institusjoner, myndigheter og næringslivet viktig. Norge vil søke å stimulere dette samspillet, blant annet gjennom organer som Global Compact, ILO og Verdensbanken.

World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) er en særlig sentral aktør som har mange av de store internasjonale selskapene som medlemmer (deriblant Statoil, Norsk Hydro, Det norske Veritas, Storebrand m.fl.). NHO er WBCSDs representant i Norge. Dette er et samarbeid som forplikter selskapene som deltar til å stadig forbedre produksjonsprosessene i miljømessig gunstig retning og til å øke innsatsen for sosial og økonomisk utvikling der de investerer. Regjeringen ønsker gjennom denne handlingsplanen å legge et grunnlag for en mer aktiv dialog med WBCSD, både for å bidra til bredere internasjonalt gjennomslag og for å stimulere flere norske selskaper til å ta lærdom av de selskapene som internasjonalt ligger lengst framme. Blant annet ønsker Regjeringen å bidra til at WBCSD fokuserer enda sterkere på mulighetene for investeringer som kan bidra til mer effektiv fattigdomsreduksjon i de fattigste landene.

Regjeringen vil også føre en aktiv politikk for å bidra til at bedrifter utviser samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR). Norge bør delta i relevante forhandlingsprosesser innenfor dette feltet. Norge har bl.a. inntatt en aktiv holdning til et internationalt initiativ for å fremme åpenhet omkring pengestrømmene mellom selskaper og vertsland i petroleums- og mineralutvinningsindustrien. Også Statoil og Hydro er aktive i dette arbeidet. Norge vil videreføre støtten til FNs Global Compact.

I innstilingen fra Stortingets energi- og miljøkomité til Nasjonalbudsjettet har et flertall gått inn for å be "Regjeringen ta aktivt del i de initiativ som tas i FN-regi for å utvikle et globalt og forpliktende rammeverk for bedrifters samfunnsansvar, slik det ble vedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg " .

Om rapporten fra UNRISD/Sør-senteret har rett bør regjeringen kanskje være varsom med å følge Stortingets råd i denne saken. I pressemeldingen fra UNRISD (se Development at Risk: Rethinking UN-Business Partnerships, pressemelding fra UNRISD, 11.02.04) står det bl.a.:

"Utover de systemiske faktorene som begrenser graden av forbedringer i arbeidslivs- og miljøstandarder gjennom Global Compact (FNs partnerskapsflaggskip) viser studien til mer alvorlige problemer som ulike former for partnerskap mellom FN og næringslivet står ovenfor som ofte blir oversett. Mens partnerskap vil kunne nå sine bestemte økonomiske og sosiale målsettinger så vil de også kunne føre med seg andre resultater som i større grad tjener næringslivspartnernes interesser enn interessene til de involverte utviklingslandene. Konsekvensene av slike partnerskap vil faktisk kunne hindre utvikling."

Aktuelle nettressurser:

Tips en venn:





Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 20. mai
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.