Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?

Den blåblå regjeringen og vårt nyvalgte Storting har nå en god anledning til å styrke arbeidet for samstemt politikk for utvikling. Svensk sivilsamfunn (CONCORD Sverige) tok i fjor til orde for en "ny giv" og i våre naboland og EU pågår nå viktige prosesser for å styrke dette arbeidet. Disse bør kunne stimulere til en ny giv også her - det trengs!
Fredag 29. november 2013
Linker oppdatert: Onsdag 20. november 2013

Det Europeiske nettverket av utviklingsorganisasjoner, CONCORD, la i september fram sin 2013-rapport om "samstemt politikk for utvikling" (PCD) i Europa: Spotlight on Policy Coherence for Development 2013. Rapporten satte et særlig fokus på skatteunndragelser, som i går også var tema på konferansen "Politics, not Charity" i regi av PWYP Norge i Oslo, og ble presentert slik i den britiske avisa The Guardian:

"Organisasjoner hevder fattige land taper 100 milliarder dollar årlig på grunn av EU-baserte selskapers skatteunndragelser."

Den danske lederen av CONCORDs arbeidsgruppe for samstemt politikk for utvikling, Laust Leth Gregersen, kommenterte dette slik:

"Europa kan ikke fortsette å gi bistand med den ene hånden og ta tilbake med den andre, og skattepolitikk er et klassisk eksempel på hvordan dette gjøres."

Til tross for betydelig kritikk fra CONCORD mener Europakommisjonen i sin 2013-rapport, som ble lagt fram i slutten av oktober, at både EU og medlemslandene har hatt "god fremgang" i sitt arbeid med samstemt politikk for utvikling.

Danmark hadde i fjor formannskapet i EUs ministerråd. I den anledning fikk den danske regjeringen innspill fra CONCORD Danmark til hvordan de kunne lede an i arbeidet på dette feltet. Innspillene ble tatt godt imot av den daværende danske utviklingsministeren, Christian Friis Bach, og CONCORD Danmark hilser nå rapporten fra Europakommisjonen velkommen. De har imidlertid også kritiske merknader:

"Mens rapporten viser fremskridt i anvendelse og opbyggelse af institutionelle PCD-mekanismer hos både EU’s institutioner og flere medlemslande, er den meget svag, når det kommer til at adressere inkohærente politikker."

Overfor det danske Folketingets europautvalg fremmer nå organisasjonen fem forslag til hvordan arbeidet kan styrkes, bl.a. ved å gjøre arbeidet med samstemt politikk for utvikling til "en central del af en global post 2015-ramme, der skal gælde for alle lande".

Mye på gang i Sverige og Danmark

Innenfor EU er det særlig i våre to naboland, Danmark og Sverige, at det nå skjer viktige prosesser for å styrke arbeidet med samstemt politikk for utvikling.

Sverige er blant de landene som var først ute med samstemt politikk for utvikling, eller Global Politikk for Utvikling (GPU), som er den vanlige betegnelsen der. Etter ti år med GPU tok CONCORD Sverige i fjor til orde for en "ny giv" i dette arbeidet. Dét var det også enighet om på et seminar i Riksdagen i regi av CONCORD Sverige m.fl. i begynnelsen av oktober, der den nytilsatte statssekretæren, Tanja Rasmusson, sa at regjeringen ”vil mer og kan mer". På vegne av sine medlemsorganisasjoner la CONCORD Sverige fram "13 punkter for framtidens GPU". Om de får gjennomslag for sine punkter gjenstår å se, men på seminarets avsluttende paneldebatt var de utviklings- og bistandspolitiske talspersonene fra de ulike partiene samstemte om mye. CONCORD oppsummerte uttalelsene fra Désirée Pethrus (KD), Bodil Ceballos (MP), Kenneth G Forslund (S), Kerstin Lundgren (C), Hans Linde (V), Ismail Kamil (FP) och Christian Holm (M) slik:

"Til tross for betydelige politiske meningsforskjeller var panelet enige om behovet for økt samordning av arbeidet for samstemt politikk for utvikling (GPU) og at målkonflikter mellom GPU og andre politikkområder må belyses i større grad."

Den svenske regjeringen har igangsatt en ekstern evaluering, som skal legge fram sin rapport og anbefalinger i slutten av januar neste år. Evalueringens mandat er å særlig analysere:

  • Hur regeringen styr och följer upp arbetet med PGU inom olika verksamhetsområden i förhållande till de mål och ambitioner som regeringen och riksdagen har slagit fast.
  • Vilka former för samordning och samverkan för PGU som i dag finns inom Regeringskansliet och om dessa fungerar på ett ändamålsenligt sätt.

Også i Danmark har det den siste tiden skjedd mye i forbindelse med det danske EU-formannskapet ifjor. I sitt svar til CONCORD Danmark på deres rapport "Delivering results - How Denmark can lead the way for Policy Coherence for Development" varslet daværende utviklingsminister, Christian Friis Bach, at det skulle utarbeides en handlingsplan, som bl.a. skulle angi styrkede koordineringsmekanismer. Som ledd i dette arbeidet ble det laget en rapport om erfaringene fra ulike land: Insights from Developments in National Policy Coherence for Development Systems: Key Cross Cutting Issues and Dilemmas, utarbeidet at Det europeiske senteret for forvaltning av utviklingspolitikk (ECDPM). Den fant blant annet at:

"... politisk lederskap og fokus har falmet i de senere årene i de landene som har blitt studert, selv om mange av disse har blitt ansett som globalt ledende i arbeidet for samstemt politikk for utvikling."

Det vil danske regjeringen gjøre noe med. Et forslag til handlingsplan for samstemt politikk for utvikling ligger nå til behandling i Folketinget og forventes behandlet tidlig neste år og der er formålet formulert slik:

"Formålet med handlingsplanen for politiksammenhæng for udvikling er at formulere, hvordan Danmark kan styrke, prioritere, koordinere og gennemføre tiltag, der fremmer politiksammenhæng for udvikling. Handlingsplanen vil definere strategiske prioriteter og politiske målsætninger for danske indsatser, hvilke vil være gældende frem mod 2020, samt løbende identificere politik-spor, som skal forfølges."

Kanskje en slik handlingsplan også kunne være en idé for Norge?

Hva skjer i Norge etter høstens regjeringsskifte?

Gunnstein Instefjord ledet regjeringens utviklingsutvalg, som i 2008 la fram den offentlige utredningen "Samstemt for utvikling?". I et innlegg i Dagsavisen i 2011 kalte han den rødgrønne regjeringens første "Rapport for samstemt politikk for utvikling" for "et tidsskille". Han mente den burde lede "til endring av politikk på viktige områder som handel, investeringer, kapitalflukt, migrasjon, forskning, klima og energi". For mange har imidlertid ikke forventningene blitt innfridd.

- Mer ustemt enn samstemt, var Kirkens Nødhjelps kommentar i 2011. Kritikken fortsatte ifjor, for også i Norge har det vært vanskelig å finne en god måte å håndtere dette arbeidet på. Slik vil imidlertid ikke den blåblå regjeringen ha det og det første punktet på Sundvolden-plattformes liste over hva de vil gjøre i utviklingspolitikken lyder slik:

"Føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning."

Men hvordan skal de få til det?

I sitt forslag til budsjett for 2014, som nå ligger til behandling i Stortinget, la den avgåtte rødgrønne regjeringen fram sin sin tredje årlige "rapport om samstemt politikk for utvikling". Det er imidlertid grunn til å frykte at rapportens innhold, i år som tidligere, i hovedsak vil bli forbigått i stillhet. Neste uke vil Stortingets utenriks- og forsvarskomite legge fram sin budsjettinnstilling og det kan være grunn til å minne om hva opposisjonen i fjorårets budsjettinnstilling mente om formen på rapporteringen og den rødgrønne regjeringens arbeid med samstemt politikk for utvikling.

FrPs medlemmer viste til regjeringens rapport, pekte på tilsvarende rapporter i Sverige og EU og redegjorde slik for sitt syn:

"Etter disse medlemmers mening er den norske rapporten i hovedsak deskriptiv og problematiserer i liten grad politikkområder der hvor Norges interesser står i direkte kontrast til u-landenes interesser. Dette gjelder, slik disse medlemmer ser det, spesielt i forhold til handel, toll og subsidier. Disse medlemmer mener at en rapport om hvorvidt norsk utviklingspolitikk er samstemt, burde utarbeides av en ekstern og uavhengig organisasjon."

Høyres medlemmer understreket "viktigheten av reell samstemthet i utviklingspolitikken" og utdypet det slik:

"Det er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor fattige land faktisk trekker i samme retning – mål og virkemidler innen handelspolitikk, landbrukspolitikk, energipolitikk, bistand, utdannings-eller helsepolitikk må alle koordineres i langt større grad dersom resultatet skal bli reell og varig utvikling."

Og KrFs medlem viste til at:

"Kristelig Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor handel, investeringer og bistand samvirker."

Hva vil den blåblå regjeringen og vårt nyvalgte Storting gjøre for å bidra til det Høyres medlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen i fjor kalte "reell samstemthet i utviklingspolitikken"? Her kan det være en ide å ta en nærmere titt på hva som nå er under utvikling i våre to skandinaviske naboland. I første omgang kan det imidlertid kanskje være en mulighet å følge opp tilbudet fra den blåblå regjeringen om å gi til årlige utviklingsredegjørelser i Stortinget?

- Krever styrket politisk debatt

I sin 2013-rapport pekte Europakommisjonen blant annet på parlamentenes rolle og konkluderte:

"De nasjonale parlamentenes engasjement for og støtte til arbeidet med samstemt politikk for utvikling synes å være en sentral pådriver for fremdrift i medlemsstatene og utgjør et eksempel på god praksis som bør videreformidles."

Dette var også et moment i RORG-samarbeidets budsjettinnspill til Stortingets utenriks- og forvarskomté, der det ble pekt på "debatten om samstemt politikk for utvikling også krever en styrket politisk debatt, med deltakelse av Storting og regjering på tvers av departementer og komiteer". RORG-samarbeidet hilste regjeringserklæringens uttalte vilje til å "føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig gradtrekker i samme retning" velkommen og antydet et mulig skritt for styrke samstemtpolitikken: 

"I den forbindelse tror vi det vil være svært viktig at Stortinget følger opp regjeringens tilbud om å "gi en årlig utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget for å bidra til en bredere debatt om mål og virkemidler i utviklingspolitikken, dersom Stortinget ønsker dette". Stortinget bør se på hvordan det kan legges best mulig til rette for en god debatt i Stortinget om dette, herunder mulighetene for en høring med sivilsamfunn og relevante statsråder som grunnlag for en innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen til regjeringen om det videre arbeidet for samstemt politikk for utvikling." 


Aktuelle lenker:

Tidligere saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Forslag fra svensk sivilsamfunn (CONCORD Sverige) til fremtidens samstemtspolitikk:


CONCORD Sverige lanserte i oktober sine forslag til hvordan Sverige, etter ti års erfaring med samstemt politikk for utvikling (i Sverige kalt Politikk for Global Utvikling - PGU), kan få til en "ny giv" i dette arbeidet. De foreslår:

  • Samordning på politisk nivå
  • Regelmessige og uavhengige evalueringer
  • Økt innsyn for Riksdagen
  • Økte ressurser til kunnskap og samordning mellom departementene
  • Måling av effekter av Svensk politikk
  • Ombudsmannsfunksjon
  • Bedre dialog mellom Sverige og berørte land

Samt fokus på følgende prioriterte politikkområder:

  • Skatteflukt
  • Handelsavtaler
  • Svensk næringsliv, investeringer og menneskerettigheter
  • Våpeneksport
  • Matsikkerhet og bioenergiproduksjon
  • Klimatilpasning og utslippsreduksjoner
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.