Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Mer bistand i 2013, men blir politikken mer samstemt?

Denne uka har utviklingsminister Heikki Holmås (SV) presentert sitt første bistandsbudsjett og regjeringens andre samstemtrapport. Med forslag til bistandsbudsjett neste år på over 30 milliarder kroner regnes han blant budsjettvinnerne og høster ros og velmente råd fra organisasjonene. Samstemtrapporten møter derimot kraftig kritikk. Uten skikkelig behandling i Stortinget av de samstemtpolitiske utfordringene øker dermed faren for at mer bistand ikke vil følges opp med mer og bedre samstemt politikk for utvikling.

Onsdag 10. oktober 2012
Linker oppdatert: Fredag 12. oktober 2012

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV)
Foto: Berit Roald, Scanpix
- Bistandsbudsjettet er doblet på ni år, lyder en av UDs pressemeldinger om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, som i ingressen fremhever følgende (les mer her):

"Rettferdig fordeling, grønn strøm og likestilling er storsatsinger i forslag til bistandsbudsjett for 2013."

- Holmås har i sine første måneder som statsråd vektlagt fordelingspolitikk som sin store nye satsing innen bistands- og utviklingspolitikken, og har inntatt en mer vekst-kritisk holdning enn sin forgjenger Erik Solheim, påpeker redaktør Gunnar Zachrisen i Norads magasin Bistandsaktuelt i en kommentar. I Holmås' første bistands-budsjett finner han ikke igjen denne profilen (les mer her):

"I det nye budsjettforslaget vaskes bergenserens egen profil bort i det formidable regnskyllet av nye bistandspenger."

I en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) trekker imidlertid Utviklingsfondets Andrew Kroglund motsatt konklusjon (les mer her):

"Heikki Holmås er i ferd med å sette sitt eget preg på norsk utviklingspolitikk. Han har brettet opp skjorteermet og nå satser han friskt på fordeling, jordbruk, energi, utdanning og helse.Fattigdomsfokuset er igjen etablert."

Og bistandsorganisasjonene gir regjeringen ros for å opprettholde et høyt bistandsnivå (1%) i en tid da mange land kutter i bistanden (se OECDs statistikk her). Mange har imidlertid også kritiske merknader og velmente råd om hva som må til for at økte bevilgninger og fine ord skal ha en reell utviklingseffekt.

- Stortingsmeldinger og kloke fine ord om rettferdig fordeling er bra, men det hjelper lite hvis vi ikke satser på å støtte folka som skal arbeide for rettferdig fordeling og økt demokrati i sine lokalsamfunn i utviklingsland, sier Liv Tørres i Norsk Folkehjelp (les mer her), mens Gro Lindstad i FOKUS kommenterer satsingen på likestilling slik (les mer her):

"Det bevilges fremdeles knappe midler til kvinner og likestilling på klima, miljø og næringsliv, og det stilles ikke klare krav til de som mottar midler på disse områdene. Her må vi se endring i 2013, ellers vil pilaren fremdeles fremstå som hul."

Og Nina Jensen i WWF kommenterer satsingen på grønn strøm slik (les mer her):

"Regjeringen styrker det viktige arbeidet for å hindre avskoging og bygge fornybar energi i utlandet. Men her hjemme går klimagassutslippene rett til værs og den nasjonale klimapolitikken skal reddes av trær som gror."

Når WWF her påpeker at ulike sider ved norsk politikk ikke trekker i samme retning er det i tråd med budskapet i en rapport fra Kirkens Nødhjelp i oktober i fjor, der de mente at regjeringens utviklingspolitikk var "mer ustemt enn samstemt" (les mer her).

- Bistandsbudsjett med bismak, er tittelen på årets budsjettkommentar fra Kirkens Nødhjelp, der denne kritikken gjentas slik av generalsekretær Anne-Marie Helland (les mer her):

"Det er kritikkverdig at regjeringen for andre år på rad ikke følger opp Stortingets vedtak om en årlig rapport for hvordan regjeringens politikk på ulike politikkområder påvirker utviklingen i fattige land."

Stortingsrepresentant Morten Høglund (FrP) er inne på samme spor i en kommenterer til budsjettet overfor Bistandsaktuelt (les mer her):

"Regjeringen er mer opptatt av det symbolske 1-prosentmålet og det å tilfredsstille bistandsorganisasjonene her i Norge enn faktisk å bidra til utvikling."

- På tide med en ustemrapport

Kirkens Nødhjelp er en av organisasjonene bak kampanjen "Nyt Afrika" (les mer her) og i sin kritikk av manglende samstemthet i regjeringen utviklingspolitikk peker de særlig på landbruksstøtten (les mer her):

"Det er et paradoks at Norge anerkjenner fattige lands behov for markedsadgang, men samtidig ikke tar tak i den virkelige hindringen for dette: Rike lands landbruksstøtte. Utvidelsen av tollpreferansesystemet er isolert sett bra, men gjør ikke noe med hovedproblemet som er at varer fra fattige land må konkurrere mot tungt subsidierte varer fra rike land."

Dette er også det politikkområdet opposisjonen på Stortinget tar opp og til Bistandsaktuelt sa FrPs Morten Høglund det slik (les mer her):

"Regjeringen gir tollettelser til land som de vet verken har evner eller kapasitet til å eksportere varer til Norge. På landbruksområdet er det svært få av landene som gis tollettelser som tilfredsstiller de strenge kravene til hygiene som kreves for eksport til Norge."

Venstres Trine Skei Grande sa det slik i en pressemelding på mandag (ikke på nett):

"Isolert sett er det et godt bistandsbudsjett, problemet er at utvikling ikke er bistand alene. Handelspolitikken er et område der Norge har mye å gjøre, det samme kan man si om en større klimasatsing. Det er synd at regjeringen ikke evner å se utvikling og bistand i sammenheng."

- Det er et skrikende behov for en skikkelig samstemthetsrapport som følger statsbudsjettet, sa Grande videre i mandagens pressemelding og i går fikk hun følge av Andrew Preston i ForUM (les mer her):

"Vi har fått to samstemtsrapporter så langt som ikke har levd opp til forventningene. La oss neste år få en skikkelig usamstemtrapport som virkelig undersøker hvor ulike norske politikkområder kommer på kollisjonskurs. Uten dette, er utgangspunktet for en god politisk behandling av samstemtsrapporten for dårlig."

Vil Stortingets presidentskap ha samstemtdebatt?

Regjeringens første samstemtrapport, som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjett for 2012, avstedkom debatt (les mer her). I utenriks- og forsvarskomiteens fem timer lange debatt om UDs budsjett (les her) ble imidlertid ikke rapporten nevnt én gang! Dette var noe av bakgrunnen for at de tre organisasjonsnettverkene ForUM, RORG-samarbeidet og Bistandstorget i sommer rettet en felles henvendelse til Stortingets presidentskap, som ble innledet slik (last ned her):

"På bakgrunn av erfaringene fra Stortingets behandling av regjeringens første rapport om «samstemt politikk for utvikling» sist høst vil vi anmode Stortingets presidentskap om å be utviklingsministeren om en årlig redegjørelse for Stortinget, som kan bidra til nødvendig behandling i Stortinget og styrket samordning av politikken."

Forslaget ble utdypet slik:

"Vi tror en årlig redegjørelse om samstemt politikk for utvikling, i tillegg til en årlig rapport fra Utenriksdepartementet, vil kunne gi et bedre utgangspunkt for god behandling i Stortinget. For å sikre det bør redegjørelsen følges opp med en innstilling fra Utenriks- og forsvarskomiteen som legges fram til debatt i Stortinget. I arbeidet med redegjørelsen bør det legges opp til høring der berørte parter og norsk sivilsamfunn inviteres, samt vurderes å innkalle relevante statsråder utenom utviklingsministeren for å få svar på aktuelle spørsmål som faller utenfor utviklingsministerens ansvarsområde. Det bør også vurderes å innkalle relevante statsråder i tillegg til utviklingsministeren til plenumsdebatten i Stortinget."

Da regjeringens samstemtrapport i går ble lagt fram på et seminar i regi av Polyteknisk Forening i samarbeid med UD tok Andrew Preston opp dette spørsmålet. Han fikk støtte fra både utviklingsminister Heikki Holmås og FrPs Morten Høglund i at det er viktig med mer debatt i Stortinget. Begge henviste imidlertid til at det er et spørsmål som avgjøres av Stortingets presidentskap.

Presidentskapet har har ennå ikke svart på henvendelsen fra organisasjonen. Om det blir en mer substansiell behandling av samstemtrapporten og -politikken i Stortinget i år gjenstår dermed å se.

"Skoledebatt" om valgkampbudsjettet

- Ett fett valgbudsjett, er karakteristikken av den rødgrønne regjeringens forslag til statsbudsjett på lederplass i Stavanger Aftenblad (les mer her) og det er trolig i et valgkampperspektiv vi må forstå debatten i kjølvannet av FrPs Bård Hoksruds kommentar i VG på mandag (les mer her):

"Jeg registrerer at de har økt bistandsbudsjettet med 2,3 milliarder, altså er det bevilget nesten en milliard mer til bistand enn samferdsel. Det sier meg at de satser på helt andre ting enn samferdsel."

I Klassekampen dagen etter ga utviklingsminister Heikki Holmås (SV) uttrykk for at han irriterte seg over kritikk fra høyresiden om at regjeringen satser stort på bistand og slo kraftig tilbake (les mer her):

"Flere barn kommer til å dø med Frps og Høyres utviklingspolitikk."

I samme avis i dag (ikke på nett) reagerer FrPs Morten Høglund og Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy, som mener Heikki Holmås snakker som om han var med i en skoledebatt. Sandøy sier det slik:

"Det er utrolig at et så umodent utspill kan komme fra en statsråd, og selv i en skoledebatt ville folk reagert alvorlig på noe sånt."

Forhåpentligvis vil debatten om utenriks- og utviklingspolitikken i valgkampen i større grad gjenspeile det utviklingspolitiske tidsskillet vi har skjedd i de senere årene (les mer her).



Aktuelle lenker:

Kommentarer fra frivillige organisasjoner:

Tidligere saker på rorg.no om budsjett og samstemtpolitikk:

Medieklipp og -debatt:

  • Den vanskelege bistanden, lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 12.10.12
    «Flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklings­politikk», sa bistandsminister Heikki Holmås til Klassekampen då han skulle forsvara sitt eige bistandsbudsjett. Færre ville få utdanning og færre ville få vaksinar, hevda Holmås.
  • Heikkis lavmål, kommentar av Hanne Skartveit i VG 11.01.12
    Bistandsminister Heikki Holmås trekker norsk politisk debatt ned i søla med sine uttalelser om at flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklingspolitikk.
  • Statsbudsjettet: Regjeringa går inn for store tollkutt til 29 u-land, Nationen 10.10.12
    Regjeringa vil gi massive tollkutt til 29 nye u-land. Utviklingsfondet jubler.
  • Holmås tør å få jord under neglene, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 10.10.12
    I dag har FNs Mat og landbruksorganisasjon publisert sin årlige rapport med årets sult-tall: 870 millioner mennesker er underernært og går sultne til sengs hver kveld. Gårsdagens rekordstore norske bistandsbudsjettet må ses mot en slik bakgrunn.
  • Frp og Høyre slår tilbake mot Holmås, Klassekampen 10.10.12 (ikke på nett)
    Frp og Høyre er opprørt over at Heikki Holmås i gårsdagens Klassekampen uttalte at «flere barn vil dø med Høyres og Frps utviklingspolitikk, fordi de ikke vil få tilgang på vaksiner».Både Høglund og Unge Høyre leder Paul Joakim Sandøy, mener Heikki Holmås snakker som om han var med i en skoledebatt.
  • Bistandsbudsjettet er doblet på ni år, Aftenposten 09.10.12
    Regjeringen varsler i sitt budsjett at 1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI) også neste år skal brukes på bistand. Det samlede bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner i 2013. Det betyr at bistandsbudsjettet øker med 2,4 milliarder kroner.
  • Tollendringer gir små prisutslag, Klassekampen 09.10.12 (ikke på nett)
    Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) mener at tollendringene vil styrke u-landenes konkurranseevne i forhold til EU, hva gjelder importmuligheter for Norge.
  • Lyser opp Afrika, Vårt Land 09.10.12 (ikke på nett)
    Regjeringen vil styre norsk bistand til fornybar energi. Det for forskere til å reagere.
  • Holmås: Barn vil dø med høyresidens bistandspolitikk, Aftenposten (NTB) 09.10.12
    Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) irriterer seg over kritikk fra høyresiden om at regjeringen satser stort på bistand. Flere barn kommer til å dø med Frps og Høyres utviklingspolitikk, mener han.
  • FrP provosert av regjeringens veiløft, VG Nett 09.10.12
    - Jeg registrerer at de har økt bistandsbudsjettet med 2,3 milliarder, altså er det bevilget nesten en milliard mer til bistand enn samferdsel. Det sier meg at de satser på helt andre ting enn samferdsel, sier Hoksrud.
  • Regjeringen drysser milliarder over bistanden, Dagen 09.10.12
    Det nye budsjettet lover å hjelpe verdens fattige med mer rettferdig fordeling, mer likestilling og mer fornybar energi.
  • Bistandsbudsjettets glemte krise?, kommentar av Øyvind Eggen på bloggen Innvikling 09.10.12
    Det er ikke min jobb å kommentere de enkelte budsjettposter i statsbudsjettet. Men jeg må si jeg syns det er stas at Heikki Holmås har klart å videreføre den kraftige økningen fra tidligere år. Ikke minst fordi et nytt politisk landskap neste år kan innebære at tiden for kraftige økninger er over, og da er det greit å ha noe å gå på. Men mest fordi bistand virker bra og er god bruk av skattepenger. Om man skal legge "økt velstand per million" som målestokk for prioriteringer på statsbudsjettet, er det ingen tvil om at bistandsbudsjettet kommer best ut. 
  • Bergenser i milliardregn, kommentar av Gunnar Zachrisen i Bistandsaktuelt 08.10.12
    Holmås har i sine første måneder som statsråd vektlagt fordelingspolitikk som sin store nye satsing innen bistands- og utviklingspolitikken, og har inntatt en mer vekst-kritisk holdning enn sin forgjenger Erik Solheim. Men i det nye budsjettforslaget vaskes bergenserens egen profil bort i det formidable regnskyllet av nye bistandspenger.
  • Friske penger gir ny bistandsrekord, Bistandsaktuelt 08.10.12
    Bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner neste år. Det foreslås mer penger til utdanning av barn i katastrofeområder, barne- og mødrehelse, klima og skog, matsikkerhet og ren energi. 7 milliarder skal kanaliseres gjennom ulike FN-organisasjoner.
  • Høyre: Skogsatsing vitner om symbolpolitikk, Bistandsaktuelt 08.10.12
    Høyre mener det er problematisk å øke regnskog-potten når tidligere års bevilgninger fortsatt står urørt. Utviklingsministeren er overrasket over kritkken.
  • Bistandsbudsjett med bismak, Bistandsaktuelt 08.10.12
    Misnøye med regjeringens manglende satsing på utdanning og det sivile samfunn.Her får du bistands-Norges reaksjoner på forslag til statsbudsjett.
  • Innfrir lovnadene mot avskoging, Bistandsaktuelt 08.10.12
    Regjeringen ønsker å trappe opp innsatsen mot avskoging med om lag 400 millioner i 2013. For første gang ønsker regjeringen å bruke tre milliarder.
  • Mer penger til investeringer, Bistandsaktuelt 08.10.12
    Det statlige investeringsfondet Nordfund får 150 millioner kroner mer å rutte med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013.
  • Økonomi for en ny tid, kronikk av Andrew Kroglund i Adresseavisa 08.10.12
    Statsbudsjettet legges frem i dag. Ute i verden er det økonomiske krisetider.

Søk:

Avansert søk

Innledning i regjeringens samstemtrapport 2012:


Hensikten med regjeringens årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling er å belyse hvordan norsk politikk bidrar til å fremme eller hemme fattigdomsreduksjon i utviklingsland.

Perspektivet for rapporten for 2011 var bredt og tok for seg norsk politikks påvirkning av seks globale utfordringer av stor viktighet for fattigdomsreduksjon.

Rapporten for 2012 har et mer avgrenset siktemål. Den belyser hvordan regjeringen gjennom reguleringer og retningslinjer for norsk internasjonalt næringsliv også ivaretar norske mål for økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland – altså hvor samstemt næringspolitikken er med utviklingspolitikken.

Vi har valgt å se spesielt på investeringer i energisektoren fordi energiforsyning og fremme av fornybare energikilder har høy prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og fordi sektoren dekker områder hvor Norge og norske selskaper har høy kompetanse.

Norsk energisektor dekker blant annet petroleumsaktiviteter og utbygging av vannkraft, høyst ulike virksomheter med ulike effekter på miljø, økonomi og energiforsyning. De har imidlertid det til felles at de bidrar til nasjonal og global energisikkerhet.

I de fleste land betraktes energiutvikling og -forsyning som strategiske sektorer. Politiske prioriteringer og beslutninger utgjør overordnede rammebetingelser, enten gjennom statlig eierskap og/eller gjennom utforming av lover og retningslinjer. Rammebetingelsene for selskap i energisektoren i Norge er forankret i en rekke politiske vedtak, offentlige dokumenter, lover og institusjoner. Disse betingelsene er de mest relevante når en skal vurdere hvordan selskapene bidrar til at utviklingsland får utvunnet og brukt sine olje- og gassforekomster og får bygget ut sin kapasitet for energiproduksjon slik at det fremmer økonomisk og sosial utvikling på en mer miljøvennlig måte. Siden utviklingspolitikk og bistand er viktig for hvor norske selskaper som etablerer seg i utlandet, er også denne delen av norsk politikk omtalt her.

Styrking av klimatiltak globalt omtales også. Hovedformålet med rapporten er imidlertid å se på hvordan norsk politikk fremmer investeringer i energisektoren i utviklingsland og hvordan investeringene bidrar til økonomisk og sosial utvikling. Omtalen av klimaspørsmål og konsekvenser for fattigdomsutvikling og energiforsyning av norsk klimapolitikk er derfor begrenset.

Ideelt sett skal all norsk politikk og politisk initierte aktiviteter bidra til bærekraftig utvikling og sosial utvikling i utviklingsland. Da må slike aktiviteter direkte eller indirekte bidra til verdiskapning, herunder næringsutvikling, bærekraftig miljø, likestilling, varige arbeidsplasser, anstendig lønn og til inntekter til staten som kan bekoste utdanning, helse og andre sosiale goder.

Skal norsk politikk få slike positive virkninger, må også politiske prioriteringer og rammeverk i vertslandene ligge til rette for det. Norge har begrenset innflytelse på disse forholdene, men bidrar gjennom informasjon, dialog og bistand.

Dette innebærer blant annet at norsk politikk er tilrettelagt slik at norske selskaper stimuleres til å investere i utviklingsland, følger internasjonale regler og bestemmelser og retter seg etter de føringer som ligger i bedriftenes og bransjenes egne nasjonale og internasjonale standarder for samfunnsansvar. Rapporten søker å belyse hvorvidt dette er tilfellet. Den søker også å gi et bilde av typiske utfordringer for vertslandene.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.