Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Etisk handel og samfunnsansvar (CSR)

Den økonomiske globaliseringen har gitt næringslivet mer makt, men også flere som vil holde dem i øra gjennom økte krav til næringslivets samfunnsansvar. Nylig ga H&M etter for press fra bl.a. FIVH, Initiativ for etisk handel (IEH) hilste ny åpenhet fra Varner-Gruppen velkommen og Stortinget vedtok lovendringer med krav om rapportering på samfunnsansvar fra norske storselskaper. Hjelper det?
- Litt, i følge en fersk masteroppgave fra UMB på Ås, men "vaktbikkjene" ønsker seg "lovgivning med tenner".

Torsdag 25. april 2013
Linker oppdatert: Tirsdag 21. mai 2013

- Bryter verdens største selskap Exxon med «grunnleggende etiske normer»? Spørsmålet ble stilt i Aftenposten i går med henvisning til årsrapporten fra Etikkrådet for oljefondet. Etikkrådet, som vurderer om oljefondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, skrev blant annet:

"Rådet har dessuten kartlagt oljeselskaper som utvinner olje i Ekvatorial Guinea. Rådet vurderer om oljeutvinningen kan sies å bryte grunnleggende etiske normer fordi utvinningen av landets dominerende naturressurs bare synes å komme makteliten til gode, samtidig som befolkningens levekår er blant de dårligste i verden."

Blant oljeselskapene i Ekvatorial Guinea er Exxon, som i følge Aftenposten er verdens største selskap målt i omsetning og dessuten oljefondets tiende største investering. Kan de lastes for dårlig fordelingspolitikk i Ekvatorial Guinea? Er de uten ansvar? 

Ketil Solvik-Olsen (Frp) tror USA ville komme med kraftige reaksjoner dersom Exxon ble utelukket av Oljefondet på grunn av virksomheten i Ekvatorial-Guinea, skriver Aftenposten i dag. Kanskje har han rett i det, men kritiske spørsmål stilles av stadig flere. Her hjemme er Fremtiden i våre hender (FIVH) blant de som i en årrekke har satt et kritisk fokus på bedrifters samfunnsansvar (CSR).

- Et skikkelig gjennombrudd

Gjennom kampanjen "vreng kleskjedene" har FIVH satt et særlig fokus på kleskjedene og blant annet pekt på at "hemmelige fabrikklister gjør det vanskelig å avdekke barnearbeid, grov underbetaling og livsfarlig arbeidsmiljø som kan knyttes til kleskjedene". 

I desember i fjor viste svensk TV4 "Kalla fakta" en dokumentar der det kom fram at tekstilarbeidere i Kambodsja, som produserer klær for blant andre H&M, lønnes så lite som 3 kroner i timen. Det fikk barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til å kalle inn H&M til krisemøte. I januar i år kåret FIVH H&M til årets etikkversting 2012 og fikk blant annet med seg den samfunnsengasjerte presten og forskeren Sunniva Gylver, som nektet å kjøpe klær fra etikkverstingI mars kom gladmeldingen:

"Etter flere år med press gir H&M, verdens nest største kleskjede, etter og offentliggjør listen over hvem som produserer klær for dem."

- Et skikkelig gjennombrudd, sa fra Carin Leffler i FIVH, som overfor Aftenposten utdypet det slik:

"Når H&M nå blottlegger sin produksjon på denne måten, gir det fagforeninger, frivillige og journalister en helt ny mulighet til å etterprøve H&Ms etiske standarder. Tidligere har de hatt monopol på informasjon om forholdene ved fabrikkene deres."

Samtidig valgte også Varner-Gruppen, som siden 2003 har vært medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), å offentliggjøre sine leverandørlister. Daglig leder i IEH, Per N. Bondevik, mente det var modig av Varner-Gruppen og kommenterte beslutningen slik:

"Vi tror at åpne lister vil kunne støtte opp om et systematisk arbeid til beste for arbeidere og lokalsamfunn der varene produseres. I den sammenheng er det viktig at åpenheten blir et utgangspunkt for forbedringsarbeid sammen med leverandører og lokale organisasjoner. Vi applauderer Varner-Gruppen for beslutningen og håper flere vurderer å følge etter."

- Veldig gledelig, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) i en kommentar til H&Ms beslutning og i en egen pressemelding også hilste Varner-Gruppens valg velkommen:

"Dette er en positiv endring fra Varner-gruppen. Som en av gigantene på det norske klesmarkedet tar de ansvar og går foran med et godt eksempel."

Også Moods of Norway ga nylig etter for press, men kravet om samfunnsansvar gjelder ikke bare kleskjedene. Den danske organisjonen Danwatch har sett på IKEAs leverandørkjede og redaktør Peter Bengtsen uttalte følgende til Dagbladet i begynnelsen av april:

"Våre undersøkelser viser en rekke problemer i den globale skinnproduksjonen. Det var ikke vanskelig å dokumentere moderne slaveri, giftige arbeidsforhold, mangel på beskyttelsesutstyr og mishandling av kyr under våre feltreiser til Brasil og India."

Hjelper det? Tja

Samtidig som H&M og Varner-Gruppen i mars valgte økt åpenhet fikk tekstilarbeidere i Kambodsja, som ble omtalt i dokumentaren på svensk TV 4 i november, økt minstelønn. På kort sikt gjorde likevel dette ingen stor forskjell, i følge fagforeningsleder Rong Chhun:

"Økningen er for liten. Den vil ikke bedre arbeidernes levekår ettersom inflasjonen er høy."

Hans Peter Wiken ble nylig ferdig med en masteroppgave ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås om bedrifters samfunnsansvar og etisk handel i India (CSR and Ethical Trading in India). Han studerte særlig Varner-Gruppens praktisering av bedrifters samfunnansvar med utgangspunkt i tekstilproduksjon for Varner-Gruppen innenfor Noida - et industriområde utenfor New Dehli. Wiken valgte å se nærmere på Varner-Gruppen fordi de, i motsetning til for eksempel H&M, var medlem av IEH. Funnene i oppgaven oppsummeres slik:

"En viktig innsikt er at selv om lønnsordninger i Noida oppfyller Varner's etiske retningslinjer, så sørger de ikke for arbeidernes velferd."

Når det gjaldt lønnsnivå pekte Wiken på betydningen av å flytte fokus til "levelønn", som FIVH har vært opptatt gjennom flere år, og mente at for IEH i Norge er det "rom for en mer bestemt ambisjon i arbeidet med levelønn i deres samspill med medlemmene."

Når det gjelder anvendelsen av bedrifters etiske retninglinjer mer generelt konkluderte han blant annet at:

"... dagens ordninger knyttet til bedrifters samfunnsansvar viser alvorlige mangler i forhold til å levere i tråd med ambisjonene i de etiske retningslinjene, som forblir på et 'mindre bindende' nivå i stedet for å innta rollen som 'rettskraftige regler'."

Men bedrifters samfunnsansvar dreier seg fortsatt mest om frivillighet, selv om Aftenposten i forbindelse med en lovendring nylig rapporterte at "nå må sjefene bevise skrytet fra festtalene".

Etterlyser "lovgivning med tenner"

"Skuffende" og "naivt" var begreper som ble brukt av norske organisasjoner etter at regjeringen i 2009 la fram en stortingsmelding om "næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi". I desember i fjor ble meldingen fulgt opp av regjeringen gjennom et forslag til Stortinget om "endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover", som pålegger store selskaper å rapportere om samfunnsansvar.

- For selskaper som har staten inne på eiersiden, er det liten tvil om at eierskapsmeldingen legger langt tøffere føringer enn hva dette lovframlegget medfører, skrev David Hansen (Gambit) i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) uken etter. Da forslaget ble drøftet i Stortinget 2. april mente likevel stortingets saksordfører, Gerd Janne Kristoffersen (A), at dette var "en svært positiv sak" og utdypet det slik:

"Departementet har foreslått at alle store foretak etter regnskapsloven skal gi en årlig redegjørelse for hva de gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter i inn- og utland – kort sagt hva de gjør for å ivareta sitt samfunnsansvar utover det å tjene penger."

Forslaget ble vedtatt i Stortinget mot Høyres og FrPs stemmer. Begge disse partiene etterlyste en kost/nytte-analyse, som også sto sentralt i NHOs høringsinnspill, men heller ikke vaktbikkjene har særlig tro på denne lovendringen.

- Frivillige og "private" rapporteringssystemer som slike det legges opp til i det framlagte forslaget har vist seg å ha begrenset verdi, mente ForUM i sin høringsuttalelse og fagrådgiver Gunhild Ørstavik i ForUM kommenterer nå den vedtatte lovendringen slik:

"Etter å ha ventet i tre år, er det et svært skuffende og lite effektivt resultat som kommer på bordet."

Arbeidet med lovendringen kan dessuten vise seg å ha vært bortkastet, påpeker Ørstavik, siden "vi likevel skal inkorporere EUs lov på dette feltet". Et forslag ble nylig lagt fram av EU-kommisjonen. I følge European Coalition for Corporate Justice (ICCJ) er imidlertid også dette forslaget for svakt til å ha særlig verdi og ICCJ-koordinator Jerome Chaplier kommenterte det slik:

"Det er et sterkt behov for lovgivning med tenner - i følge de siste meningsmålingene opplever 62% av europeiske borgere at de ikke blir godt nok informert om hvilke konsekvenser selskapenes virksomhet har på miljøet og livet, og mer enn 4 av 10 mener selskapene har negativ innvirkning på samfunnet generelt. Vi frykter at selskaper kun vil identifisere og avsløre risiko som påvirker deres økonomiske resultater og ikke vil ta ansvar for konsekvensene deres virksomhet har på mennesker og miljø. "

Christopher Albin-Lackey i Human Rights Watch konkluderte nylig på samme vis en kommentar med tittelen "Without Rules: A Failed Approach to Corporate Accountability":

"Regjeringer må finne mot til å gjøre respekt for menneskerettighetene obligatorsik for mektige selskaper uansett hvor de opererer istedet for å behandle det som bare en fin idé. Menneskerettighetsaktivister burde hjelpe dem med å utforme gjennomførbare og rimelige regelverk for selskaper. Og bedrifter bør ønske velkommen, snarere enn avvise, innsats for å gi dem den slags regler og tilsyn de trenger for å være ansvarlige aktører som respekterer de grunnleggende menneskerettighetene til de menneskene som berøres av deres virksomhet."

Norske bedrifter i fremste rekke?

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) slo på stortromma da forslaget til lovendring ble presentert i Aftenposten i mars i år:

"Jeg mener norske bedrifter skal ligge i fremste rekke når det gjelder å ta samfunnsansvar."

Om norske bedrifter vil ligge i fremste rekke gjenstår å se, men David Hansen i kommunikasjonsbyrået Gambit har på Gambits blogg og tenkestue gjort seg tanker om hvordan det kan gjøres:

"Skal man ta ledelsen og virkelig bygge sitt omdømme på bærekraftstenkning og samfunnsansvar, må man evne mer enn å ta tiden. Da må man bygge en ny tidsregning. Coca-Colas nye globale bærekraftplan har slagordet «Deliver for today. Inspire for tomorrow». Det setter ambisjonen om å ligge i front. Slikt er spennende. Så gjelder det for alle som kommer med slike løfter at man også evner å levere."

Stina Billinger, som jobber med CSR i Storebrand, slår derimot et slag for det hun kaller "Corporate Rebels" i Dagsavisen (nye meninger):

"En Corporate Rebel sover aldri i timen og sier alltid ifra. Han/hun stiller alle de vanskelige spørsmålene - om menneskerettigheter, korrupsjon, vekst, leverandørkjeder, økosystem, overforbruk, atferdsendring og samfunnsnytte. Og i selskapets kjernevirksomhet skal rebellen integrere det viktigste spørsmålet av alle: Hvilke samfunnsproblemer løser vårt produkt? Dersom svaret er «ingen», skal vi slutte med den delen av virksomheten."

Er samfunnsansvar god butikk?

- Samfunnsansvar gir kursfall på børsen, kunne Aftenposten rapportere for noen år tilbake, mens Maria Gjølberg i en doktorgradsavhandling i fjor fant at:

"PR er hovedbegrunnelsen for at bedrifter satser på samfunnsansvar. Det bygger opp merkevaren og identiteten og gjør at kunder og ansatte får positive assosiasjoner til selskapet."

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har i sitt arbeid med CSR lagt bedriftenes primæroppgave - verdiskaping - til grunn for sitt arbeid med disse spørsmålene. Erik Lundeby, som er teamleder for samfunnsansvar i NHO, redegjorde nylig for NHOs tilnærming til samfunnsansvar i en artikkel i tidsskriftet Magma og formulerte det slik:

"Næringslivets samfunnsansvar handler om hvordan verdiskaping skjer – det vil si hvordan bedrifter produserer varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte. Samfunnsansvaret kommer til uttrykk i bedriftens strategi og daglige drift."

- Mange bedrifter har neglisjert sin rolle som verdiskaper til fordel for å praktisere et samfunnsansvar, mente Tristan Dupré i FpU i et innlegg i Dagsavisen i begynnelsen av mars og fikk svar fra blant andre Tarje Wanvik:

"Tristan Dupré blander kortene når han skiller mellom verdiskapning og samfunnsansvar."

For dagens verden krever begge deler, hvertfall om utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) skal nå regjeringens ambisjon for den nye stortingsmeldingen "Å dele for å skape":

"Med denne meldingen varsler regjeringen en kraftsamling i vår innsats for rettferdig fordeling og vekst i fattige land. Dette skal skje gjennom tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet."


Aktuelle lenker: 

____

____

  • Samfunnsansvar – NHOS tilnærming, Erik Lundeby (NHO) i Magma 02/2013
    NHO har i en årrekke arbeidet for å støtte medlemsbedriftene i deres arbeid med samfunnsansvar. Arbeidet har vært preget av behovet for å sette spørsmålet på dagsorden, og for å gi bedriftene enkel veiledning i hvordan de kan arbeide med spørsmålet i egen bedrift. NHO er selvfølgelig også en aktør i samfunnsdebatten om samfunnsansvar, og i dialog med myndigheter og sivilsamfunn om temaet. I denne artikkelen redegjøres det for for NHOs tilnærming til samfunnsansvar og hvordan vi har arbeidet med det, og hvorfor vi tror utviklingen videre på dette området fortsatt går gjennom målrettet samarbeid og ikke gjennom mer regulering.
  • Samfunnsansvar utover sjekkboksen, kommentar av David Hansen, Gambit Tenkestue 10.01.13
    Dersom din bedrift skal utmerke seg ved bærekraftige løsninger og samfunnsansvar (CSR) nytter det ikke å skilte med CSR-rapporter om at man håndterer ansatte, eget avfall, leverandørforbindelser eller utenlandske operasjoner etter loven. Det skulle bare mangle, og med en slik standard hevder ingen seg.

Tidligere saker på rorg.no:

Kommentarer og innspill fra organisasjonene:

  • Jubler for historisk avtale, FIVH 14.05.13
    Det var høy stemning hos Framtiden i våre hender i går da det ble kjent at H&M og Zara-eier Inditex har signert en avtale for å forhindre flere tragiske ulykker ved tekstilfabrikker i Bangladesh. Nå øker presset også på de andre kleskjedene til å følge etter.
  • Møter statsråder om levelønn, FIVH 13.05.13
    Statsrådene Inga Marte Thorkildsen (SV) og Heikki Eidsvoll Holmås (SV) har innkalt Framtiden i våre hender og tekstilbransjen til felles møte i arbeidet for en mer rettferdig tekstilbransje.
  • Her er Varners fabrikker, FIVH 08.04.13
    Etter langvarig press har den norske klesgiganten Varner offentliggjort en liste over sine fabrikker. Det er et viktig skritt på veien mot en mer åpen og rettferdig tekstilbransje.
  • Statsråden glad for mer åpenhet, FIVH 22.03.13
    Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen har engasjert seg sterkt for en mer åpen tekstilbransje. Nå er hun glad for at H&M og Varner-gruppen har hørt på norske forbrukere.
  • Varner-Gruppen åpner leverandørlistene, IEH 15.03.13
    Varner-Gruppen velger nå å offentligjøre hvilke fabrikker som benyttes av selskapets leverandører. Forhåpentligvis kan dette støtte opp om et systematisk arbeid til beste for arbeidere og lokalsamfunn der varene produseres.
  • H&M er årets etikkversting, FIVH 25.01.13
    Helt siden 2003 har Framtiden i våre hender kåret «Årets etikkversting». For 2012 er det kleskjeden H&M som stikker av med den lite prestisjefylte prisen.

Medieklipp og -debatt:

  • Katastrofeeffekt, lederkommentar i Dagens Næringsliv 21.05.13
    For ressursfattige og overbefolkede Bangladesh vil en masseflukt være en katastrofe. Tekstilindustrien står for åtti prosent av eksporten og sysselsetter 3,6 millioner innbyggere. Vestlig forbrukerpress mot kleskjedene for å sikre arbeidere i fattige land levelige kår er viktig. Det er også en fare for å ramme dem man mest ønsker å hjelpe.
  • Billige klær har sin pris, lederkommentar i Adresseavisa 21.05.13
    Den etiske standarden i klesbransjen er ikke god. Tragedien i Bangladesh kan bli et vendepunkt.
  • H&M vurderer produksjon i Latin-Amerika, Dagens Næringsliv (NTB) 21.05.13
    Den svenske motegiganten Hennes & Mauritz vurderer å begynne klesproduksjon i Sør-Amerika og Afrika.
  • Å pynte seg med ord, kommentar av Jon Magne Lund i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.13
    Å, så viktig det er å være korrekt, både etisk og politisk. La oss begynne med oss selv. Vi vet hva vi skal svare når vi blir spurt om hva vi mener om arbeidere i tekstilindustrien i Bangladesh som syr vår klær for en slikk og ingenting, og som på det groveste utnyttes av den internasjonale klesindustrien: Vi er indignert! Slik kan det ikke være!
    Dagen etter går vi til en billigkjede og kjøper oss et klesplagg som ikke koster skjorta, for å si det slik.
  • – Internasjonale kleskjeder er hyklerske, NRK Nyheter 16.05.13
    Det er hyklersk av internasjonale kleskjeder å vente til 1000 mennesker er døde med å ta et større samfunnsansvar i Bangladesh, mener en av verdens største investorer i globale vekstmarkeder, Arif Massood Naqvi.
  • Professor gir SV-statsråd etikkrefs, Vårt Land 16.05.13
    Jusprofessor ved Universitetet i Oslo(UiO), Beate Sjåfjell mener statsrådens uttalelser om begrenset mulighet til å stille krav til kleskjedene vitner om uvitenhet – eller at hun skjuler seg bak «internasjonale retningslinjer» for å slippe å gjøre noe med saken.
  • – Tekstilbransjen må strekke seg lenger, Dagsavisen (NTB) 15.05.13
    For at tekstilarbeiderne i utviklingsland skal få levelige arbeidsforhold, må vi akseptere dyrere klær i butikken, sier forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV).
  • Nå tar kleskjedene affære, Dagsavisen 15.05.13
    Over 1.100 arbeidere måtte dø før kleskjedene ville innse at de må ta ansvar for arbeidsforholdene i Bangladesh.
  • - Jeg vil aldri jobbe på klesfabrikk igjen, VG Nett 15.05.13
    Reshma Begum (19) overlevde 17 dager i ruinene av tekstilfabrikken i Dhaka i Bangladesh. Nå forteller hun for første gang hvordan.
  • Klesgiganter har signert avtale som beskytter tekstilarbeidere, Aftenposten 14.05.13
    Klesgigantene H&M og Zara har undertegnet en avtale som vil sikre tekstilarbeidere i fattige land tryggere arbeidsplasser.
  • H&M sier ja til ny sikkerhetsavtale for Bangladesh-fabrikker, VG (NTB) 14.05.13
    Klesskjeden H&M har undertegnet en avtale som blant annet innebærer uavhengige inspeksjoner av fabrikker i Bangladesh.
  • 1125 funnet døde etter bygningskollapsen i Dhaka, Aftenposten (NTB) 13.05.13
    Dødstallene etter bygningskollapsen i Bangladesh har steget til 1.125, etter at 15 nye døde ble gravd fram fra ruinene.
  • Billige klær koster arbeiderne dyrt, lederkommentar i Aftenposten 11.05.13
    Tiden er forlengst inne til å gjøre en seriøs innsats for å bedre arbeids- og lønnsforholdene. Vi kan ikke lukke øynene for det som skjer daglig i Bangladesh og andre land.
  • – Jeg hater CSR, ukeavisen Ledelse 08.05.13
    Markedsføringseksperten Cindy Gallop hater begrepet Corporate Social Responsibility.
  • Minst 22 drept under uro i Bangladesh, VG (NTB) 06.05.13
    Dødstallet etter de omfattende demonstrasjonene i Bangladesh søndag har steget til minst 22, ifølge politiet.
  • LO krever Bangladesh-tiltak av klesgiganter: – Det er ute av kontroll, NRK Nyheter 05.05.13
    Alle nordmenn som kjøper billige klær, bør våkne opp, etter at 500 tekstilarbeidere omkom i Bangladesh, mener LO.
  • Klærnes pris, lederkommentar i Dagsavisen 03.05.13
    Tragedien ved en tekstilfabrikk i Bangladesh har løftet fattige tekstilarbeideres arbeidsforhold høyt opp på agendaen i mange land. Forholdene ble tatt opp under appellene på Youngstorget 1. mai, til og med i pavens tale på Petersplassen samme dag.
  • Pave Frans fordømmer «slavearbeid» i Bangladesh, Aftenposten (NTB) 02.05.13
    Pave Frans fordømmer arbeidsforholdene ved fabrikkbygget i Bangladesh som raste sammen i forrige uke. Ofrene var slavearbeidere, sier han.
  • EU kritiserer arbeidsforholdene i Bangladesh, VG (NTB) 01.05.13
    EU uttrykker sterk uro for arbeidsforholdene i Bangladesh etter bygningskollapsen i forrige uke og vurderer tiltak for å oppmuntre til bedringer. Også i Canada vurderes reaksjoner.
  • Klesgigant betaler erstatning til ofre etter bygningskollaps, NRK Nyheter 30.04.13
    Kleskjeden Primark sier at de vil betale ut erstatninger til ofre etter bygningskollapsen i Bangladesh i forrige uke.
  • Fabrikkeiere i Bangladesh ber vestlige firmaer bli, ABC Nyheter 30.04.13
    Eierne av tekstilfabrikker i Bangladesh trygler vestlige klesgiganter om å bli, trass i bygningskollapsen der nesten 400 fabrikkarbeidere er bekreftet omkommet.
  • - Heng ham, heng ham!, Aftenposten 30.04.13
    Store protester blant tekstilarbeidere og pårørende i Bangladesh.
  • Våre billige klær koster andre dyrt, NRK Nyheter 28.04.13
    Du kan kjøpe boxershorts fra Pants to poverty eller Fairtrade-svamp fra Guatemala i en av Norges få butikker for rettferdig handel. Men hvis du er bekymret over elendige arbeidsforhold for syerskene i klesfabrikkene i Bangladesh, er det ikke bare-bare å kle seg opp med etisk forsvarlig produserte klær.
  • Massiv arbeiderprotest i Bangladesh, Dagsavisen 27.04.13
    Hundretusener av fabrikkarbeidere samlet seg fredag i Gazipur utenfor Bangladeshs hovedstad Dhaka til en massiv demonstrasjon mot fabrikkeiere og arbeidsforholdene i tekstilindustrien.
  • Håper tragedien blir vendepunktet, Dagsavisen 27.04.13
    Pårørende sørger, og rasende fabrikkarbeidere protesterer. Bygningskollapsen i Bangladesh vil føre til sterkere press enn noen gang mot den internasjonale tekstilindustrien, mener Framtiden i våre hender.
  • – Krever at fabrikkeiere blir hengt, NRK Nyheter 26.04.13
    Flere hundretusen tekstilfabrikk-arbeidere krever at eierne av fabrikken som kollapset, skal straffes for å ha ignorert advarsler om byggets forfatning.
  • Livsfarlige forhold for tekstilarbeidere i Bangladesh, VG (NTB) 26.04.13
    Bygningskollapsen i Dhaka er den hittil siste tragedien som har rammet tekstilindustrien i Bangladesh. Den avdekker elendige arbeidsforhold og krav om skyhøy profitt.
  • Merkevaregiganter linkes til fabrikkollaps i Bangladesh, NRK Nyhter 25.04.13
    Store kleskjeder knyttes til kollapsen av en konfeksjonsfabrikk i Bangladesh i dag, der minst 152 mennesker så langt er funnet døde.
  • Den som tør si sannheten, kommentar av Stina Billinger i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.13
    Vi CR-sjefer bør bytte tittel og funksjon 
- fra Corporate Responsibility til Corporate Rebel.
  • Ikea-leverandører beskyldes for slaveri og elendige arbeidsforhold, Dagbladet 02.04.13
    Store skandinaviske møbelselskaper, deriblant Ikea, mangler kontroll over sine underleverandører, som nå beskyldes for elendige arbeidsforhold, dyremishandling og utestående lønninger.
  • H&M gir etter for press, Aftenposten 21.03.13
    Offentliggjør alle kleskjedens leverandører. Press fra Norge har drevet frem helomvendingen.
  • Bedrifter er ikke medmennesker, kommentar av Tristan Dupré i Dagsavisen (nye meninger) 04.03.13
    Mange bedrifter har neglisjert sin rolle som verdiskaper til fordel for å praktisere et samfunnsansvar.
  • Nå må sjefene bevise skrytet fra festtalene, Aftenposten 03.03.13
    Regjeringen vil kreve at de 450 største norske selskapene må rapportere om menneskerettigheter, korrupsjon og arbeidsforhold. - Jeg mener norske bedrifter skal ligge i fremste rekke når det gjelder å ta samfunnsansvar, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).
  • Fem nye krav til rapportering om samfunnsansvar, kommentar av David Hansen i Dagsavisen (nye meninger) 15.12.12
    Fredag 7. desember kom lovproposisjonen med krav til redegjørelse om samfunnsansvar for alle store foretak i regnskapslovens forstand. Det berører ca. 450 selskaper. I tillegg vil trolig partnere og leverandører dras med, uten at loven krever dette.
  • Regjeringen krever at bedriftene rapporterer om samfunnsansvar, E24 (NTB) 08.12.12
    Lovforslaget fra regjeringen betyr at store foretak årlig skal redegjøre i sin årsmelding for hva de gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon.
  • - Kleskjedene må ta sitt samfunnsansvar på alvor!, VG Nett 26.11.12
    - Nå må kleskjedene som kjøper klær fra fabrikker i land som Bangladesh ta sitt samfunnsansvar på alvor, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender (FIVH), til VG Nett.
  • Giske har bedt Telenor svare om samfunnsansvar, ABC Nyheter (NTB) 22.11.12
    Næringsminister Trond Giske (Ap) har bedt Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas redegjøre for samfunnsansvar i forbindelse med selskapets satsing i diktaturet Usbekistan.
  • Ber om etisk turisme, Dagsavisen 18.06.12
    Professor i samfunnsgeografi Kristian Stokke oppfordrer turoperatørene til å vise samfunnsansvar nå som de har begynt å selge nordmenn feriereiser til i Myanmar.
  • Bama fra utskjelt til best i klassen, Aftenposten 24.03.12
    I 2006 ble Bama hengt ut som en produsent som utnyttet sine arbeidere, i dag blir bedriften trukket frem et skoleeksempel på samfunnsansvar. Men Bama-direktøren innrømmer at alt er langt fra perfekt.
  • Tar samfunnsansvar av PR-hensyn, Aftenposten 16.03.12
    Samfunnsansvar er god PR og øker bedriftens konkurranseevne, mener nordiske bedrifter.
  • Giskes etikk, Baksaas’ butikk, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 04.02.12
    Staten kommer ikke særlig langt når den ber Helge Lund og Jon Fredrik Baksaas ta samfunnsansvar for å være snille gutter. Bare spør Norges Bank. Den etiske begrunnelsen for bedriftens samfunnsansvar springer ut av menneskeverdets ukrenkelighet.Fra stortingsmeldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi»
  • Greenpeace kåret Norsk Hydro-partner til «verdens ondeste selskap», Aftenposten 01.02.12
    Brasilianske Vale, som Norsk Hydro har et tett samarbeid med, tar minst samfunnsansvar, ifølge en ny kåring.
  • - Samfunnsansvar gir bedre omdømme, Aftenposten 20.10.11
    Storebrand har i flere år satset på bærekraftige investeringer og mener det lønner seg.
  • Samfunnsansvar gir kursfall på børsen, Aftenposten 18.10.11
    - Jeg ville se på hvilke incentiver internasjonale selskaper har for å ta samfunnsansvar. Min studie viser at aksjekursen faller den dagen samfunnsengasjementet blir annonsert, sier Jon Henry Rosseland, tidligere masterstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Søk:

Avansert søk

Makten og vaktbikkjene:


I 1995 ble David Korten internasjonalt kjent med boka "When Corporations Rule the World", men de internasjonale reguleringene er fortsatt svake
og storselskapenes makt har neppe blitt mindre siden den gang. Den uavhengige, New York-baserte "vaktbikkja" Global Policy Forum innleder sine temasider om transnasjonale selskaper slik:

"Transnasjonale selskaper utøver stor makt i den globaliserte verdens-økonomien. Mange selskaper er rikere og mektigere enn de stater som søker å regulere dem. Gjennom fusjoner og oppkjøp har selskaper vokst svært raskt og noen av de største transnasjonale selskaper har nå årlige overskudd som overstiger bruttonasjonalproduktene i mange lav- og middelinntektsland. Denne nettsiden ser nærmere på hvordan transnasjonale selskaper dominerer den globale økonomien og utøver sin innflytelse på global politikkutforming."

"Vaktbikkjene" innenfor norsk og internasjonalt sivilsamfunn er mange og legger et stadig større press på næringslivet og verdens regjeringer. Den siste tiden har det vært mye kritisk fokus på næringslivet knyttet til skatt, hemmelighold og åpenhet, der nettverk som Attac, Tax Justice Network (TJN) og Publish What You Pay (PWYP) er aktive både her hjemme og internasjonalt og her hjemme er Framtiden i våre hender (FIVH), som i nærmere 20 år sett kritisk på spørsmål knyttet til næringsliv og etikk, blant de mange "vatkbikkjene" som blant annet er aktive i ForUMs temagruppe om bedrifters samfunnsansvar. Internasjonalt jobber nettverk som OECD Watch, European Coalition for Corporate Justice (ECCJ) og CorpWatch med tilsvarende spørsmål. I Norge ble dessuten Initiativ for etisk handel (IEH) etablert i 2000, som et ressurssenter og en pådriver for etisk handel.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.