Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Infostøtten skaper endring!

Årsrapporten for Norads informasjonsstøtte 2012 ble forrige mandag lansert på Litteraturhuset i Oslo og tatt godt i mot av både organisasjoner og politikere.
- Infostøtten skaper endring, konkluderte Jens Aas-Hansen fra Kirkens Nødhjelp i sin kommentar til rapporten og Ingrid Aune fra Arbeiderpartiet gratulerte med gode resultater og pekte på at infostøtten kanskje ville bli enda viktigere uten en egen utviklingsminister i regjeringen.

Mandag 28. oktober 2013

I sitt forord til årsrapporten viser rapportforfatter Arnfinn Nygaard, seniorrådgiver ved RORG-sekretariatet, til de føringer for den statlige informasjonsstøtten i 2012 som ble lagt av en enstemmig utenriks- og forsvarskomité på Stortinget og konkluderer:

"Denne årsrapporten viser, med eksempler og utdrag fra de enkelte organisasjonenes egne årsrapporter til Norad, at den statlige informasjonsstøtten bidrar til nettopp dette: organisasjonene når ut til brede lag av befolkningen, engasjerer barn og unge og ikke minst bidrar de til forbedring av norsk, såvel som internasjonal, utviklingspolitikk."

- Infostøtten skaper endring, konkluderte også Jens Aas-Hansen fra Kirkens Nødhjelp i sin kommentar etter å ha lest rapporten og la til:

"Det er ikke dårlig for en støtteordning som kun utgjør en fjerdedel av hva 12 norske bistandsorganisasjoner bruker på markedskommunikasjon, på tross av at infostøtten fordeles på over 50 organisasjoner."

- Dette er akkurat det vi trenger, sa Anja Riise i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), som i helga vedtok en resolusjon som skal oversendes UD og Stortinget med tittelen:

"Informasjonsstøtten - selvhjelp til norsk hoder!"

I sin kommentar til rapporten pekte Brita Phuti i internasjonalt utvalg for folkehøgskolen på "hvordan informasjonsstøtten bidrar til en opplyst og engasjert opinion som kan delta i demokratiske prosesser" og konkluderte slik:

"Jeg tror og håper at rapporten 'Folkeopplysning for en ny tid 2012' vil bidra til at norske politikere ser verdien av det mangfoldet av opplysningsarbeid RORGene bidrar til i Norge, at støtten opprettholdes på dagens nivå, og videreføres med nye rammeavtaler etter 2014."

Og da lanseringen av årsrapporten for 2012 ble etterfulgt av utviklingspolitisk paneldebatt ga representanter fra KrF, V, SV og Ap (regjeringspartiene H og FrP hadde dessverre ikke anledning til å delta) klart uttrykk for at de så verdien av dette statlig støttede opplysningsarbeidet.

Infostøtten viktigere uten utviklingsminister?

Blant disse var Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som i et innlegg i Dagsavisen i den offentlige debatten sist sommer forsvarte infostøtten slik:

"KrF forsvarer også informasjonsstøtten. Vi er enig med Kroglund i at informasjonsstøtten er viktig for opplysning, kunnskap og for å få fram stemmen til verdens fattige i norsk offentlighet. Men også denne delen av bistanden må tåle kritisk evaluering og mulige påfølgende forbedringer. Budsjettbehandlingene i Stortinget viser KrFs syn i praksis. Vi har ikke bidratt til kutt, men tvert om til forlik hvor vi i Stortinget har økt informasjonsstøtten ut over den rødgrønne regjeringens budsjettforslag."

- Støtten bør være der, sa Ola Elvestuen (V) på Litteraturhuset forrige mandag, mens Ingrid Aune (Ap), tidligere rådgiver for utenriksminister Espen Barth Eide, sa det slik:

"Gratulerer med gode resultater - det er flott med konkrete resultater!"

Hun var i likhet med Ropstad og andre bekymret for utviklingspolitikken etter at den blåblå regjeringen valgte å avvikle utviklingsministerposten og spurte:

"Kanskje informasjonsstøtten blir enda viktigere uten en utviklingsminister?"

Også Benjamin Endré Larsen (SV) gratulerte Norad og RORGene med årsrapporten og pekte på at den viste "gode resultater, som ville vært vanskelig uten infostøtten".

Infostøtten når bredt ut

Årsrapporten viser hvordan opplysningsarbeidet når bredt ut og engasjerer barn og unge. Dette skjer i følge rapporten gjennom at støtten fordeles til et bredt mangfold av organisasjoner, som 1) jobber overfor egne medlemmer, 2) er aktive i skolen, 3) setter solide "fotavtrykk" i media og ikke minst 4) når mange, utenfor både "Oslo-gryta" og "menigheten", gjennom store, utadrettede kampanjer. Som eksempler på det siste fremhever årsrapporten disse fem:

  • Palmeoljekampanjen, i regi av Regnskogfondet og Grønn Hverdag, med fokus på helse og  palmeoljenindustriens ødeleggelse av regnskog. Palmeoljeguiden fikk over 300.000 treff på Internett og det ble samlet inn over 20.000 underskrifter på krav om mat uten palmeolje.
  • Siggy-kampanjen, i regi av Changemaker og Kirkens Nødhjelp, med fokus på skatteflukt og krav om såkalt land-for-land-rapportering (LLR).  Kampanjesiden siggy.no fikk over 60.000 treff, over 40.000 konfirmanter ble eksponert for kampanjebudskapet og det ble samlet inn over 23.000 underskrifter til støtte for kampanjen.
  • Kampanjen for skatteparadisfrie soner, i regi av Attac, som også satte fokus på skatteflukt og hvordan skatteparadiser hindrer utvikling i fattige land. Kampanjen fikk god mediedekning nasjonalt, regionalt og globalt og vet utgangen av 2012 hadde spørsmål om skatteparadisfri sone blitt tatt opp i 13 kommuner over hele landet.
  • Nyt Afrika-kampanjen, i regi av Kirkens Nødhjelp, Fellesrådet for Afrika, Framtiden i våre hender (FIVH) med flere, satte fokus på landbrukspolitikk og rettferdig handel. Kampanjen samlet inn over 3000 underskrifter, kampanjens Facebook-side fikk nærmere 6000 medlemmer, #nytafrika var på femteplass blant de mest twittrede ordene i Norge 12. september og kampanjen fikk solid mediedekning og bidro til mye debatt.
  • Radi-Aid: Africans for Norway, var resultatet av et initiativ fra SAIH, som ønsket "å endre forenklede årsaksforklaringer og skape bevissthet om urettferdige strukturer og politikk som føres i nord og bidrar til negativ utvikling i sør". Videoen med samme navn ble vist på youtube mer enn 2 millioner ganger globalt, mer enn 340.000 ganger i Norge og Facebook-siden "Africa for Norway" fikk 18.000 følgere.

- Infostøtten skaper endring

Etter at årsrapporten for 2011 ble lansert i november i fjor, og viste gode resultater i tråd med stortingets føringer for støtten, ble det blant annet spurt: Hva kommer det egentlig ut av det? Fører det til endring i utviklingspolitikken og på annet vis til beste for fattige? Årsrapporten for 2012 forsøker å svare på dette. Den gir derfor en rekke eksempler, hentet fra organisasjonenes egne årsrapporter til Norad, på hvordan de som "vaktbikkjer" og pådrivere har "gjort en forskjell" i utviklingspolitikken internasjonalt og nasjonalt og også bidratt til endring på andre måter.

Årsrapporten fremhever særlig disse resultatene:

Og det er ikke bare organisasjonene selv som påstår at de, gjennom opplysnings- og pådriverarbeid, har gjort en forskjell. Svært mange av de resultatene organisasjonene viser til i sine årsrapporter kan underbygges av uttalelser fra andre sentrale aktører. Etter at FN i år vedtok en internasjonal våpenhandelsavtale (ATT) i 2013 erkjente tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) organisasjonenes betydning i brev til ForUM:

"Jeg er enig i at samarbeidet mellom sivilsamfunnet og stater som ønsket en sterk og robust ATT var en viktig årsak til at vi til slutt fikk vedtatt en god avtale i FN."

Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG) og Norge fikk honnør for sitt arbeid med FNs prinsipper for ansvarlig utlån og långivning, så vel som gjeldsrevisjon, på FNs generalforsamling nå i høst. Yuefen Li, sjefen for UNCTADs avdeling for gjeld og utvikling, mente at FN-prinsippene ikke ville ha blitt noe av uten Norges støtte og at:

"Organisasjoner som Eurodad, Afrodad og SLUG har utført viktig arbeid. De er milepæler."

Også Bill Gates fremhevet dette arbeidet i en kommentar i Dagens Næringsliv i høst:

"Senest i sommer publiserte Utenriksdepartementet en banebrytende revisjon av gjelden som utviklingslad skylder Norge. Denne gjeldsrevisjonen bør inspirere andre långivere til å revurdere gamle og byrdefulle låneavtaler."

Et viktig gjennombrudd for Changemaker, Tax Justice Network, Publish What You Pay (PWYP) Norge og andre i 2012 var finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsens (Ap) løfte om å innføre land-for-land-rapportering (LLR) innen 1. januar 2014. Selv om Changemaker og andre ikke var fornøyde med det forslaget "Siggy" la fram med statsbudsjettet for 2014, så har han selv takket for deres bidrag i prosessen:

"Tusen takk for det store engasjementet dere har i denne saken. Dere har gitt et enormt bidrag og backing for at vi skal få dette til."

Nå ligger forslaget til behandling i det nyvalgte Stortinget.

Resultater, legitimitet og berettigelse

I de eksemplene på resultater som fremheves i årsrapporten opplever organisasjonene i større eller mindre grad å ha fått gjennomslag for viktige tanker og forslag på sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingstemaer som de har hatt fokus på i sitt opplysningsarbeid. Det er imidlertid ikke sikkert at alle andre også synes dette er gode resultater. Årsrapporten skiller derfor mellom gode resultater for den enkelte organisasjon og det som må være det viktigste for staten og støtteordningen:

"For staten og støtteordningen vil (...) det viktigste resultatet kanskje være at RORGene bidrar med et mangfold av informasjon, kompetanse og engasjement som styrker de demokratiske prosessene og grunnlaget for at det kan fattes gode politiske beslutninger."

Årsrapporten peker også på dette som viktig for ordningens legitmitet og berettigelse:

"Det finnes ingen fasit på hva slags konkrete resultater som forventes, selv om føringene fra Stortinget og Norads retningslinjer gir en viss retning. Både for staten og støttemottakerne har det imidlertid vært viktig at støtten bygger på føringer satt av et bredt, politisk flertall på Stortinget og ikke er knyttet til gjennomføring av den til enhver tid sittende regjerings politikk. Nettopp det at det her finnes et handlingsrom, som åpner for meningsmangfold og ulike syn og perspektiver, er viktig for støtteordningens legitimitet og berettigelse."

Dette ble også understreket av en énstemming utenriks- og forsvarskomité i komiteens merknader til regjeringens budsjett for 2012:

"Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk."

Nå gjenstår det å se hva vår nye regjering og vårt nyvalgte Storting mener om den avgåtte regjeringens forslag til videreføring av informasjonsstøtten i 2014. Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, kommenterte budsjettforslaget slik:

"Jeg har (...) god tro på at det også i årene framover vil være flertall på Stortinget for å videreføre dette viktige arbeidet som en naturlig og viktig del av det som i økende grad ikke er et bistandsbudsjett, men et utviklingsbudsjett."


Aktuelle lenker:

Tidligere relevante nyhetssaker:


Søk:

Avansert søk

Resultater av infostøtten


"De overordnede resultatene av denne statlige støtteordningen, som vist i årsrapporten for 2011, ligger fast. At disse er relevante og gode, i tråd med føringer fra Stortinget, innebærer ikke at alt arbeidet som gjøres er like godt og relevant eller at det ikke er rom for kritikk og forbedringer. I tillegg til å gi et innblikk i det opplysningsarbeidet som ble gjort med statlig støtte i 2012 vil denne årsrapporten, med eksempler fra organisasjonenes egne årsrapporter til Norad, forsøke å belyse og besvare noen av de kritiske spørsmålene som ble reist i kjølvannet av 2011-rapporten. To av disse kan oppsummeres slik:

  • Evner organisasjonene å nå utover «menigheten» og Oslo-gryta?
  • Driver organisasjonene, som pådrivere og «kritiske vaktbikkjer», med kritikk for kritikkens skyld eller bidrar de til reell styrking av utviklingspolitikken og Norge som aktør for bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt?

Kanskje kan det i blant synes som om Norads informasjonsstøtte i hovedsak brukes til at organisasjonene lanserer rapporter og arrangerer seminarer og debatter for og med hverandre på Litteraturhuset i Oslo? Iblant blir i hvertfall informasjonsstøtten og organisasjonene kritisert for å stimulere og engasjere bare de som allerede er engasjert og ikke å nå ut over hverken Oslo-gryta eller den utviklingspolitiske «menigheten» eller «eliten». Er det slik? Ja, i noen grad. Er det uheldig at det er slik? Nei, det kan argumenteres godt for at vi trenger begge deler, slik også en samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget gjorde i 2011. I en felles merknad til regjeringens budsjettforslag for 2012 sa komiteen blant annet:

'Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge.'

Denne årsrapporten viser, med eksempler og utdrag fra de enkelte organisasjonenes egne årsrapporter til Norad, at den statlige informasjonsstøtten bidrar til nettopp dette: organisasjonene når ut til brede lag av befolkningen, engasjerer barn og unge og ikke minst bidrar de til forbedring av norsk, så vel som internasjonal, utviklingspolitikk."

Utdrag fra forord til årsrapport om Norads støtte til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid 2012

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.