Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?

Sjefstrateg Charles Robertson i Renaissance Capital varsler "afrikansk supervekst" på det som tidligere ble kalt "det håpløse kontinentet". Fordelingen av veksten kan det imidlertid synes å være verre med, ikke minst i Angola der norske oljeselskaper i stort monn bidrar til statskassa både der og her hjemme. 
- Norge bør kreve mer i Angola, mener Fellesrådet for Afrika, men hvordan bør en samstemt norsk politikk for utvikling overfor Angola egentlig se ut?
Torsdag 05. desember 2013
Linker oppdatert: Tirsdag 17. desember 2013

- Statoil alene tjener mer penger på oljeutvinning i Angola enn norsk bistand til hele kontinentet, påpekte Liv Tørres i Norsk Folkehjelp i en kommentar i Dagbladet i 2007. Til tross for Statoils posisjon som ledende på åpenhet og anti-korrupsjon smører de eliten i et av Afrikas mest korrupte land. Da Kirkens Nødhjelp i sommer la fram rapporten "Doing good by doing well" mente de derfor blant annet at:

"Statoils samfunnsansvar må være mer enn å respektere lover og forskrifter, betale skatter og skape arbeidsplasser."

I sin årsrapport for 2012 skrev Etikkrådet for oljefondet at de vurderer liknende spørsmål i forbindelse med oljeselskaper som utvinner olje i Ekvatorial Guinea:

"Rådet vurderer om oljeutvinningen kan sies å bryte grunnleggende etiske normer fordi utvinningen av landets dominerende naturressurs bare synes å komme makteliten til gode, samtidig som befolkningens levekår er blant de dårligste i verden."

- Utviklingspolitikkens ukledelige spagat

Angola er ett av landene der Norges verdier og interesser møtes i det Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp har kalt "utviklingspolitikkens ukledelige spagat". Debatten gikk i forbindelse med NRK-dokumentaren "Den gode viljen" tidligere i år og flere antydet da som nå at denne ukledelige spagaten kanskje er særlig ukledelig i Angola.

- Norsk oljesatsing reiser en rekke spørsmål, påpekte Fellesrådet for Afrika i en artikkel om "Norge i Angola: Olje, gass og moralske paradokser" i september og redaktør i Verdensmagasinet X, Maren Søbæ, er ikke imponert over resultatene så langt:

"Angola har kanskje fred, i motsetning til de årene på midten av 1980-tallet da vi bodde i Luanda. Men – ettersom oljen pumpes opp og inntektene havner i noen få lommer – blir befolkningen gradvis fratatt sin mulighet til å legge landets tragiske tiår bak seg. Det er verken god næringspolitikk eller bistandspolitikk. Det er tjuveri."

Samstemtpolitikk på Børge Brendes skuldre

Vil en ny blåblå regjering endre på dette? Utfordringen ligger på utenriksminister Børge Brende (H) sine skuldre. I regjeringens begrunnelse for endringene i departementsstrukturen ble Brende gitt ansvaret for å styrke Norges arbeid for samstemt politikk for utvikling:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

Meningene er sterkt delte om hvor klokt dette var og nå er det opp til Brende å vise at regjeringens beslutning kan bidra til mer og bedre samstemtpolitikk.

Sist helg deltok han på Norwegian-African Business Summit 2013 i Oslo, der norske selskaper fikk råd om hvordan de kan lykkes i Afrika. Dét vil være bra for oss og i sitt innlegg sa Brende at han tror det også vil være bra for fattige barn i Afrika:

"Jeg tror vi kan utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 og sikre at alle barn i Afrika har de samme grunnleggende muligheter som barn i Norge. Det er mulig om vi iverksetter riktig politikk, om vi er proaktive og om vi arbeider i tråd med perspektivene på denne konferansen. Det inkluderer å forsøke og sikre at norske selskaper fortsetter å investere i Afrika og gripe de muligheter som finnes der."

Men, hva er "riktig politikk" og hva vil Brende gjøre for at veksten i Afrika fordeles og også kommer folk flest i Afrika til gode, for eksempel i Angola? Norske organisasjoner har flere svar på hva som kan og bør gjøres.

Fellesrådet for Afrika: Menneskerettigheter som grunnpilar

I et oppslag om utviklingen i Angola i Aftenposten forrige uke kunne vi igjen lese om "tortur, drap og oljesmurt undertrykkelse" og i går fulgte Fellesrådet for Afrika opp saken i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger):

"Norge må stille krav i Angola."

I kommentaren vektlegger de særlig hensynet til menneskerettighetene:

"Høyre og Fremskrittspartiet har slått fast i regjeringsplattformen at de vil bygge sin utviklingspolitikk med menneskerettigheter som en grunnpilar. Som vi har sett i tilfellet Kina, settes viktigheten av menneskerettigheter først virkelig på prøve når det er reelle norske interesser på spill. Vi mener at regjeringen har et særskilt ansvar for å gjøre sitt ytterste for at grunnleggende menneskerettigheter blir respektert i land med sterk tilstedeværelse av norsk næringsliv. Hva blir regjeringens svar på hendelsene i Angola? Vi forventer at Norge gjør det klart overfor Angola at slike forbrytelser mot egen befolkning ikke er akseptable. Norge bør stille klare krav til vår største handelspartner i Afrika om å respektere menneskerettighetene."

Norsk Folkehjelp: Demokrati og sivilsamfunn

Norsk Folkehjelp har lenge vært blant pådriverne for fokus på ulikhet og fordeling, som er påtrengende utfordringer i Angola, og Liv Tørres utdypet i høst organisasjonens syn på hvordan slike utfordringer bør møtes i artikkelen "Norsk demokratisatsing etter bistandens død" i UDs debatthefte (Dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken - en invitasjon til debatt).

- Demokratikampenes tiår står foran oss, påpekte hun og fulgte opp slik i sin kommentar til den blåblå regjeringens tilleggsproposisjon i november:

"Det er helt essensielt at folk har en mulighet til å delta og å ha innflytelse på de beslutninger som tas. Vi mener støtten til sivilsamfunn i sør må økes kraftig dersom vi vil bidra til mer demokrati og rettferdig fordeling." 

I et innlegg på egen blogg i forrige tror tidligere avdelingsdirektør i Norad, Terje Vigtel, at dette kan være veien å gå i Angola:

"I et land som Angola, med store oljeinntekter og stor fattigdom, er det mitt inntrykk at det sivile samfunn er svakt og dårlig organisert. Samtidig er det et land hvor det sivile samfunn kunne spille en rolle som en motkraft til manglende fordeling."

Changemaker m.fl.: Finansiell åpenhet og LLR

- Velg åpenhet, var oppfordringen fra Mona Thowsen i Publish What You Pay (PWYP) Norge i forkant av den rødgrønne regjeringens lenge varslede forslag til land-for-land-rapportering (LLR) tidligere i høst. Da forslaget ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet var imidlertid reaksjonen fra Ingrid Aas Borge i Changemaker entydig: Dette er alt for dårlig.

oppdrag fra Changemaker la Johan Hermstad i midten av november fram rapporten "When being kept in the dark matters", om hvordan den norske loven ville kunne hjelpe sivilsamfunn og skattestyresmakter i utviklingsland å bekjempe ulovleg kapitalflukt. Han konkluderte blant annet:

"Det er tvilsamt om dei rapporteringskrava som no ser ut til å bli vedtatt vil få noko å seie for Angola, sjølv om det er eit av dei fattige landa som burde ha fått mest ut av ein norsk LLR."

På PWYP Norges seminar "Politics, not Charity" i Oslo forrige torsdag kom komiteleder Hans Olav Syversen (KrF) rett fra finanskomiteens møte på Stortinget og rapporterte følgende:

"Me har tatt eit steg framover. Alle partia er no einige om å ta med uønskt skatteunndraging som formål med lova."

Hans budskap til de frammøtte fra sivilsamfunn i Sør og Nord var følgende:

"KrF kan ikkje gjere noko meir på dette tidspunktet. No er det viktig at sivilsamfunnet må følgje opp." 

James K. Ninrew fra Sør-Sudan var én av 25 representanter fra seks land i Afrika som i forkant av seminaret var i Oslo for kreve politikk mot kapitalflukt. Gjennom avisa Vårt Land sendte han følgende budskap tilbake til norske politikere:

"Selskaper må gi innsyn i hva de produserer og tjener. Bare slik kan innbyggerne i Sør-Sudan stille regjeringen til ansvar."

Dét gjelder også innbyggerne i Angola og i morgen skal finanskomiteens innstilling behandles i Stortinget.

Skape først, så dele, men når er det tid for å dele? 

- Dele for å skape, var tittelen på den rødgrønne regjeringens "fordelingsmelding", som ble behandlet av Stortinget i sommer. Nå har imidlertid den blåblå regjeringen, i samarbeid med KrF og Venstre, igjen snudd litt på flisa "bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles".

- Verdiskapningen i Afrika kommer til å være femten ganger større enn i dag om 40 år og på størrelse med Kina innen 2034, mener sjefstrateg Charles Robertson i Renaissance Capital, et investeringsselskap spesialisert mot fremvoksende markeder. Til fullsatt sal på Hotell Bristol i Oslo i begynnelsen av november varslet han "afrikanske supervekst" og var i følge Dagens Næringsliv (DN) alt annet enn bekymret for demokratiutviklingen i Afrika:

"Innen 2050 vil nær alle land sør for Sahara være demokratier, ettersom de har nådd en verdiskapning som er tilstrekkelig for å støtte et slikt regime. Samtidig vil korrupsjonen avta."

Er det god fordelingspolitikk å vente og se? Ikke alle er like optimistiske. En fersk rapport fra det internsjonale forskningsprosjektet "Afrikabarometer", konkluderte i følge Bistandsaktuelt slik:

"Tross høy rapportert økonomisk vekst, har 'levd fattigdom' på grasrotnivå ikke endret seg stort. Det antyder enten at det er økonomisk vekst, mens at effektene ikke drypper ned til de fattigste (og at ulikhetene faktisk øker), eller at den faktiske vekstraten ikke stemmer overens med tallene."

I følge DN har dessuten Robertson sine tvil om at land som Angola og Sør-Sudan vil oppnå demokrati innenfor perioden og forklarer det slik:

"Etterhvert som man blir rikere, krever folk å kunne stemme, om de ikke kjøper dem med olje."

Norsk samstemt politikk for utvikling i Angola? 

I regjeringserklæringens avsnitt om utviklingspolitikk står det at regjeringen vil:

"Føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig gradtrekker i samme retning."

Dét trengs om Norge skal "gjøre en forskjell" i Angola, men krever mer enn retorikk. I EUs arbeidet med samstemtpolitikken står dialog på landnivå høyt på dagsorden. I den danske regjeringens forslag til handlingsplan for samstemt politikk for utvikling slås det blant annet fast at:

"En systematisk dialog med udviklingslandenes regeringer, civilsamfund og den akademiske verden gennem blandt andet EU’s delegationer om konsekvenser af EU's politikker er også afgørende for at skabe den viden, der er nødvendig for at skabe sammenhængende politikker i forbindelse med politikudvikling."

Her har Norge forsatt en lang vei å gå, men om den blåblå regjeringen vil følge opp sine løfter om samstemt politikk for utvikling kan kanskje Angola være et godt førstevalg for dialog og utvikling av samstemtpolitikk på landnivå? Og i dialogen med ulike aktører og sivilsamfunn i Norge, såvel som i Angola, kan kanskje den rødgrønne regjeringens siste "rapport om samstemt politikk for utvikling" være et godt utgangspunkt? Den har tittelen "Om fordeling og økonomisk vekst – hvorfor god fordelingspolitikk er viktig for utvikling" og burde være svært relevant for Angola.

Målsettingen kan kanskje være avvikling av "utviklingspolitikkens ukledelige spagat"?


Aktuelle lenker:
  • Hva kan Norge gjøre?, debatt av Ivar Evensmo i Dagsavisen (nye meninger) 17.12.13
    Magnus Flacké og Torstein Taksdal Skjeseth i Fellesrådet for Afrika skriver i Dagsavisen (4.12) om økende vold mot politiske aktivister i Angola. Samtidig synliggjør de et dilemma for Norge mellom det å skulle være en sterk forsvarer av menneskerettigheter på den ene side og ivareta norske næringsinteresser på den andre.
  • Angolas myndigheder slår hårdt imod demonstranter og aktivister, kommentar av Venâncio Simão på u-landsnyt.dk 03.12.13
    Inspireret af det arabiske forår har uroen ulmet i Angola siden 2011. Efter det for nylig kom frem at myndighederne stod bag bortførelsen og drabene på to aktivister har der været flere demonstrationen og sammenstød mellem politi og demonstranter.
  • Endringer nedenfra. En utfordring for sivilsamfunnsorganisasjoner, Terje Vigtel på egen blogg 29.11.13
    Vi har ofte begrenset kunnskap om det sivile samfunn i Sør. Organiseringen av samfunnet kan være komplisert og uoversiktlig. Det kan være vanskelig å vite hvilke sammenslutninger som er representative og kan bidra til endring og utvikling. 
  • Samla i Oslo for å kreva politikk mot kapitalflukt, PWYP Norge 18.11.13
    Dei er journalistar, fagorganiserte, religiøse leiarar og aktivister. Alle arbeider for finansiell åpenhet i heimlanda. No er dei i Oslo for å ta kampen mot kapitalflukt eit steg lenger.
  • Hvor ble det av demokratisatsingen?, Norsk Folkehjelp 08.11.13
    Den nye regjeringen har sagt at de vil satse på demokrati, frivillighet og integrering. I deres forslag til statsbudsjett er ingen av de tre områdene prioritert.
  • – Ut med utviklingsminister og inn med demokratiminister?, kommentar av Liv Tørres 14.10.13
    Norsk Folkehjelp gratulerer den nye regjeringen, men stiller seg spørrende til å fjerne utviklingsministeren, som har hatt ansvar for over 30 milliarder, uten at det er redegjort for hvordan utviklingspolitikken skal ivaretas.
  • Rettferdig fordeling, menneskerettigheter og handel: Fellesrådets innspill til den nye regjeringen, Fellesrådet for Afrika 04.10.13
    Menneskerettigheter og rettferdig fordeling blir stadig viktigere arbeidsområder for sivilsamfunnsorganisasjoner i afrikanske land. Norge må føre en tydelig dialog om menneskerettighetsbrudd, og i stater der norsk næringsliv er til stede har regjeringen et særskilt ansvar. Den norske regjeringen bør også arbeide for at utviklingslands politiske handlingsrom ivaretas i handelsavtaler, framholder Fellesrådet i sine innspill til den nye regjeringen.
  • Norge i Angola: Olje, gass og moralske paradokser, Fellesrådet for Afrika 05.09.13
    I løpet av de siste ti årene har Angola blitt Norges viktigste handelspartner og investeringsmål i Afrika. I 2010 var Angola det landet i Afrika som Norge eksporterte flest varer og tjenester til. Norsk oljesatsing reiser en rekke spørsmål.

Medieklipp og -debatt:

  • Folk i Sør-Sudan vil vite hva oljen gir, Vårt Land 03.12.13
    Selskaper må gi innsyn i hva de produserer og tjener. Bare slik kan innbyggerne i Sør-Sudan stille regjeringen til ansvar, understreker James K. Ninrew.
  • Verden er et rikmannsvelde, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 02.12.13 
    I Russland kalles de rikeste for oligarker når de har innflytelse på politikken på grunn av sin rikdom. I vestlige land kalles de bare superrike og betraktes som et fascinerende naturfenomen. Formuene og forskjellene øker også i vår del av verden. En slik utvikling er ikke mer forenlig med demokrati i Europa enn andre steder.
  • Tortur, drap og oljesmurt undertrykkelse, Aftenposten 30.11.13
    To angolanske aktivister som protesterte mot manglende lønninger, ble bortført, torturert og drept. Da opposisjonen ville protestere, drepte sikkerhetspoliti en av demonstrantene.
  • Krever innsyn, Ny Tid 29.11.13
    To av tre fattige i verden bor i ressursrike land. Nå krever «Publish What You Pay» at Norge gjør noe for å stanse at penger forsvinner ulovlig fra afrikanske land.
  • Mangelfull etikk i Afrika, kommentar av Arild Hermstad i Dagsavisen (nye meninger) 13.11.13
    I 44 av Afrikas 55 land letes det nå etter olje og gass. Over 60 norske selskaper deltar i den afrikanske oljeboomen.
  • Inn i det ukjente, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen 06.11.13
    Noe av det første Brende gjorde som utenriksminister var å åpne en konferanse for Norwegian African Business Association (NABA). Brende tror på at fattigdommen på kontinentet kan være historie i 2055. Det skal skje gjennom at næringsliv og utvikling går hånd i hånd.
  • Varsler afrikansk supervekst, Dagens Næringsliv 04.11.13
    Innen 2050 vil nær alle land sør for Sahara være demokratier, ettersom de har nådd en verdiskapning som er tilstrekkelig for å støtte et slikt regime. Samtidig vil korrupsjonen avta, ifølge ham. - Etterhvert som man blir rikere, krever folk å kunne stemme, om de ikke kjøper dem med olje, sier eksperten.
  • Økonomisk vekst kun for de rike, Bistandsaktuelt 04.10.13
    En ny rapport gir «det afrikanske mirakelet» riper i lakken. Den økonomiske veksten kommer de rike til gode, mens de fattige blir hengende etter, viser en undersøkelse blant 50.000 afrikanere.
  • Oljespill, Verdensmagasinet X 06.08.13
    Dette er historien om to svært ulike oljeland, Angola og Norge. Det er også en historie om krig, bistand og korrupsjon.
  • Økonomisk vekst i verdensklasse, kommentar av Kjetil Melkevik på E24 15.05.13
    Mens mange av verdens modne økonomier sliter med svak økonomisk vekst er utviklingen svært god på det afrikanske kontinentet

Søk:

Avansert søk

NUPI om "Angola - Norges viktigste land i Afrika":


Statoils viktigaste land i Afrika er Angola, eit stort og ressursrikt land i det sørlege Afrika. Statoil starta verksemd der tidleg på 1990-talet og har deretter investert til saman om lag 80 milliardar kroner i Angola. I 2011 sto Statoil for 10 prosent av oljeproduksjonen i landet. Same år fekk selskapet nye konsesjonar (tillating frå det offentlege til å leite etter og utvinne olje) med operatøransvar. Dermed vil Angola bety endå meir for Statoil − og Norge − i dei næraste åra.

Etter avtale delte Statoil i 2011 ein stor del av oljeproduksjonen med det statlege angolanske selskapet Sonangol. Verdien av Sonangols del var på knappe 25 milliardar kroner. Samtidig betalte Statoil skatt til Angola på knappe 4 milliardar kroner og investerte for om lag 13 milliardar kroner i landet. Statoil la dermed igjen over 40 milliardar kroner i landet i 2011. Same år førte selskapet knappe 14 milliarder kroner heim til Norge som forteneste.

I tillegg er mange andre norske selskap knytt til Statoils verksemd og oljeindustrien meir generelt i Angola. Det gjeld selskap som Aker Solutions som leverer offshore høgteknologi til Angola for fleire milliardar kroner kvart einaste år. Andre norske serviceselskap opererer heile tida i landet med kontraktar frå rundt hundre millionar kroner til fleire milliardar.

Vidare satsar Universitetet i Trondheim tungt i oppbygging av akademiske institusjonar som skal utdanne Angolas eigne oljeingeniørar; andre norske opplæringsinstitusjonar overfører teknologisk kompetanse på eit lågare nivå. Havforskingsinstituttet i Bergen har viktige samarbeidsavtaler med den angolanske staten. Avtalene omfattar både miljøovervaking knytt til oljeutvinninga ute på havet og til kartlegging av dei store fiskeressursane utanfor Angola.

Også norske frivillige organisasjonar som Norsk Folkehjelp (NF) og Kirkens Nødhjelp (KN) har ein betydeleg programverksemd i landet. Begge organisasjonane arbeider med demokratibygging av ulike slag. KN har kirkeorganisasjonar som nokre av sine viktigaste partnarar, mens Folkehjelpa satsar sterkt på å støtte kvinneorganisasjonar, medieinstitusjonar m.m (jf. ytringsfridom).

Hentet fra Hvor hender det (HHD), 07.01.13

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 16. mars
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.