Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Investeringer for framtiden - BIT for BIT

Forrige mandag inviterte UDs prosjekt "Ta utviklingspolitikken hjem" til debatt med artikkelsamlingen "Dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken". Slike er det mange av, ikke minst innenfor utviklingspolitikkens hotteste in-ord: investeringer. Forrige uke gikk debatten rundt oljefondets "investeringer for framtiden" og en ny kampanje mot bilaterale investeringsavtaler (BIT). Denne uka inviterer Norfund til sommerkonferanse om investerings- og handelspolitikk for utvikling.
Mandag 19. august 2013

Forståelsen av hva som driver utviklingen fremover kan synes å ha svingt fra "bistand" til "investeringer". I sitt bidrag til UDs artikkelsamling om dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken, "Skape - så dele" (som kontrast til regjeringes stortingsmelding "Dele for å skape"), velger CIVITA-leder Kristin Clemet å sitere professor Arne Olav Øyhus ved Universitetet i Agder for å få fram ett av sine poenger:

"Bistanden har ikke fungert slik målene var. Flertallet av verdens fattigste har ikke opplevd en gjennomgripende utvikling. Dette gjelder spesielt i Afrika sør for Sahara. At millioner er blitt løftet ut av fattigdom og nød, har hatt lite eller ingenting med bistand å gjøre. For Kina, hvor de viktigste endringene har skjedd, har myndighetenes målrettede politikk og store internasjonale investeringer gjort jobben. De minst bistandsavhengige landene har hatt den kraftigste økonomiske veksten."

- Det er en økt forståelse i alle politiske partier for at næringsutvikling er viktig for sosial utvikling, og at investeringer i næringsvirksomhet kan gi god utviklingseffekt, konstaterer Clemet og spår:

"Derfor kan vi antagelig forvente at en større andel av bistandsbudsjettet vil bli brukt til å gjøre lønnsomme investeringer i fattige land, og at ren energi vil være et viktig satsingsområde."

Det siste er neppe en dristig spådom.  Det var nettopp dette som var fokus i regjeringens "samstemtrapport" i fjor:

"Vi har valgt å se spesielt på investeringer i energisektoren fordi energiforsyning og fremme av fornybare energikilder har høy prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og fordi sektoren dekker områder hvor Norge og norske selskaper har høy kompetanse."

Investeringer og "samstemt politikk for utvikling"

- Hva vi velger å foreta oss på andre politikkområder, kan ha vel så mye å si for fattige land som noen prosenter hit eller dit i bistandsbudsjettet, sa utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) da han lanserte fjorårets "Rapport om samstemt politikk for utvikling". Formålet med denne er:

"... å belyse hvordan norsk politikk bidrar til å fremme eller hemme fattigdomsreduksjon i utviklingsland."

De fleste er enige i at investeringer er viktige i utviklingsprosesser, men hvordan gjøre det på en måte som reelt fremmer og ikke hemmer utvikling? Hva kan for eksempel gjøres for å sikre at investeringer bidrar til fordeling, slik regjeringens "fordelingsmelding" var opptatt av?

Liv Tørres i Norsk Folkehjelp er i sitt bidrag, "Norsk demokratisatsing etter bistandens død", er blant annet opptatt av nettopp dét:

"Kritikken har økt og det samme har bevisstheten om at bistand utgjør en relativt liten faktor for lands utvikling sammenliknet med handel og investeringer. Mer oppmerksomhet gis nå til strategier som kan øke vekst og jobbskaping. Men parallelt er det økende fokus på at dette ikke nødvendigvis bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon. Ulikhet og fordeling er ergo satt på dagsordenen hos både internasjonale institusjoner og tradisjonelle giverland."

- At ulikheten mellom mennesker blir større, som for eksempel i Kina, er antagelig til å bære, dersom alle får det bedre, mener Clemet, mens Gro Lindstad i FOKUS peker på at "endring vil ikke skje hvis 50% av verdens befolkning marginaliseres". Hun spør blant annet:

"Kan vi forvente at Norfund skal ha et kvinne/likestillingsfokus i sine investeringer?"

- Ja, absolutt, svarer hun selv og utdyper det slik:

"Både fordi dette på et overordnet nivå handler om rettigheter og 'smart economics', men også fordi dette slås fast i en rekke dokumenter som berører Norfunds virksomhet.

Forskerne Henrik Thune og Leiv Lunde, som i sommer lanserte boka "Hva Norge kan være i verden", legger i sitt bidrag til UDs artikkelsamling fram en "utviklingspolitisk arbeidsmeny" for den neste regjeringen, der ett av menyforslagene neppe vil være kontroversielt for en eventuell blå-blå regjering etter valget:

"Målet med bistand er å gjøre bistand overflødig, og bistandsavhengighet er den verste av alle verdener. Målrettet bistand til verdiskaping og arbeidsplasser bør prioriteres høyere enn i dag, med styrking av Norfund og relaterte strategier for bedring av rammevilkår for private investeringer og næringsvirksomhet."

Rettferdig fordeling og folkelig deltakelse i demokratiske prosesser vil de to forskerne sikre med økt støtte til "de ordentlige demokratiaktørene" innenfor sivilsamfunnnet, men andre vil trolig ha kritiske innvendinger til forslaget uansett, hvertfall hvis det vil omfatte inngåelse av nye bilaterale investeringsavtaler (BIT)!

Demokrati eller investorstyre?

- Noreg tek del i ei urovekkande global utvikling der internasjonale storselskap får makt til å etterprøve demokratiske avgjersler, skrev Tore Isungset Støve i en kronikk i Dagsavisen sist uke og viste til at "dei siste åra har miljøreguleringar, helseføretak, og energiforvalting kome under åtak av internasjonale selskap fordi dei vert påverka av nødvendige reguleringar".

- Det er bilaterale investeringsavtalar (BIT) som gir selskapa rom til å angripe offentleg politikk, mente Støve og stilte følgende retoriske spørsmål:

"Demokrati eller investorstyre?"

Støve skrev på vegne av 25 norske organisasjoner, som sist uke lanserte kampanjen "BIT-fritt", men debatten rundt BIT er langt fra ny.

- En arv fra kolonitida, var karakteristikken fra tidligere direktør ved Sør-Senteret i Geneve, Yash Tandon, da spørsmål om BIT ble drøftet i Norge i 2008 i forbindelse med at Nærings- og handelsdepartementet hadde et forslag til modellavtale ute på høring. Norske utviklingsorganisasjoner var kritiske og i sin høringsuttalelse konkluderte Forum for utvikling og miljø (ForUM) slik:

"ForUM mener at det ikke finnes noen gode miljø- eller utviklingsargumenter for å inngå investeringsbeskyttelsesavtaler. Derimot finnes det mange motargumenter."

I fjor ble spørsmålet tatt opp på nytt i en interpellasjon på Stortinget av Svein Flåtten (H), som stilte følgede spørsmål:

"Hva vil statsråden gjøre for å øke omfang og kvalitet på avtaler for å beskytte norske investeringer?"

Nærings- og handelsminister Trond Giske konkluderte slik i sitt hovedinnlegg:

"Regjeringen vil ikke utelukke at Norge i framtiden vil inngå investeringsbeskyttelsesavtaler, men det bør være avtaler som tar høyde for staters rett til å handle på eget territorium og muligheter for utvikling av gode standarder for miljø, arbeidstakerrettigheter og sosiale rettigheter."

Organisasjonene bak kampanjen BIT-fritt ønsker et BIT-fritt Norge og fikk langt på vei støtte fra statssekretær Arvinn Gadgil (SV) under lanseringsdbatten, mens Nicolay Astrup (H) hadde følgende hovedbudskap:

"I stedet for å diskutere for eller mot BIT, bør vi se på hva som er innholdet i avtalene." 

Og i Dagsavisen fikk Støve svar fra Morten Høglund (FrP): BIT biter ikke. Han utdypet sitt syn slik:

"Mange u-land sliter med å tiltrekke seg investeringer på grunn av høy politisk og økonomisk risiko."

Noen svar på hva Norge bør gjøre får vi kanskje på onsdag, da Norfund inviterer til sin årlige sommerkonferanse.

- Investerings- og handelspolitikk for utvikling, er tittelen på årets konferanse, som presenteres slik på Norfunds nettsider:

"Å legge til rette for et tett og dynamisk økonomisk samkvem over landegrensene er en selvfølge i den vestlige verden. Men dagens handels- og investeringsregimer er på den ene siden sterkt diskriminerende i fattige lands disfavør, samtidig som vi mangler rammeverk for å utvikle næringsrelasjoner som er i alle parters interesse. Hva bør Norge gjøre for å bedre dette generelt - og spesielt innenfor fornybar energi?"

Men, næringslivs investeringer som bidrag til å hemme eller fremme utvikling er én ting. I tillegg kommer Norges største investeringer, som skjer gjennom oljefondet. Oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, ble nylig rangert som verdens tredje viktigste og mest innflytelsesrike offentlige investor.

Statsobligasjoner - oljefondets etiske "frisone"

Til tross for etiske retningslinjer førte kritikk av oljefondets investeringer i enkeltselskap, særlig fra frivillige organisasjoner, til at Venstres Trine Skei Grande i fjor trakk følgende konklusjon: Dagens system fungerer ikke

- Oljefondet setter penger i klasebomber, atomvåpen og landminer, skrev Aftenposten tidligere i år og nylig gikk Dag Hareide i Regnskogfondet hardt ut i avisa Vårt Land mot fondets investeringer i oljeselskapet Repsol og dets virksomhet i Peru:

"Norge investerer i potensielt folkemord."

Men hva med oljefondets investeringer i statsobligasjoner? I sitt bidrag til UDs artikkelsamling ser Gina Ekholt i Slett U-landsgjelda kritisk på disse, som utgjør 20% av fondets portefølje. Hun karakterisere disse investeringene som "en etisk frisone", advarer mot at oljefondet kan bidra til nye gjeldskriser (som hemmer utvikling) og konkluderer:

"Et naturlig neste skritt vil være å bekrefte rollen som en etisk investor og utlåner gjennom ansvarlig investeringer i statsobligasjoner."

Investeringer for fremtiden 

Oljefondets investeringer har dessutten vært tema for en ny rapport skrevet av Sony Kapoor i tankesmia Re-Define på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp: Investering for framtida (Investing for the future).

Rapporten ble lansert under Arendalasuka og i en kronikk i Aftenposten forrige tirsdag gjorde Kapoor rede for sine bekymringer, som han også delte med tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) i 2008:

  • For det første at Oljefondet som langsiktig investor burde øke sine investeringer i utviklingsøkonomiene. Dette kan gi høyere avkastning, spre noe av risikoen og skape utvikling.
  • For det andre at Oljefondet, som får sine nye inntekter fra olje og gass, burde selge ut alle eierandeler i denne sektoren og finne frem til investeringer i grønn teknologi for å redusere sin overeksponering i karbon og dra fordel av veksten i den grønne økonomien.
  • For det tredje burde Oljefondet bli mer aktiv i å bedre finanssystemets virkemåte, spesielt å gjøre noe med ugjennomsiktige pengestrømmer og -strukturer.

- Den pågående diskusjonen før valget gjør at jeg har godt håp om at tiden endelig har kommet, riktignok forsinket, for å ta en moden og opplyst debatt om å bedre Oljefondet, skriver han, mens Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp kommenterer rapporten slik:

"Som eiere av verdens største statlige investeringsfond hat vi et stort ansvar. Utviklingsland sliter med stor arbeidsledighet, og det er et kjempebehov for å investere i nye gode jobber." 

Forrige uke møtte statssekretær Hilde Singsås til debatt med Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp i Dagsnytt 18 (NRK P2) og i dag svarer hun Kapoor i Aftenposten:

"Det er gode grunner til for å øke miljøvennlige investeringer og investeringer i fremvoksende markeder, slik Sony Kapoor tar til orde for."

Selge oljefondets eierandeler i olje- og gasselskaper vil hun imidlertid ikke, men siste ord er neppe sagt, hverken når det gjelder oljefondets eller andres investeringer som hemmer eller fremmer utvikling. 


Aktuelle lenker:

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • En robust investeringsstrategi, debatt av Hilde Singsås i Aftenposten 19.08.13
    Sony Kapoor har rett når han i Aftenposten 13. august peker på at norsk økonomi er sårbar overfor en kraftig reduksjon i oljeprisen. Men løsningen er ikke å selge Statens pensjonsfond utlands eierandeler i olje- og gasselskaper.
  • Oljefondet kutter skatten ved å flytte penger via Luxembourg, Aftenposten 15.08.13
    Både Oljefondet og DNB bruker selskaper i Luxembourg for å betale minst mulig skatt. Å gjøre forretninger gjennom Luxembourg åpner for det statsbanken DNB kaller «skatteoptimale løsninger.»
  • BIT biter ikke, debatt av Morten Høglund i Dagsavisen (nye meninger) 15.08.13
    Tore Isungset Støve i kampanjen BIT-fritt fremsetter i god konspiratorisk stil i Dagsavisen tirsdag 13. aug. påstander om at bilaterale investeringsavtaler (BIT) utgjør en trussel mot demokratiet i u-land. Hans krav om at Norge må si opp samtlige slike avtaler vil ikke bare skade norsk næringsliv, men også undergrave vekst og velstandsutvikling i u-landene.
  • ‘Norge investerer i potensielt folkemord’, Vårt Land 14.08.13
    Indianarstammar som vil leve isolert blir trua av oljeleiting. Regnskogfondet forlangar at Oljefondet sel seg ut av i oljeleiting i Peru.
  • Investering for fremtiden, kronikk av Sony Kapoor i Aftenposten 13.08.13
    Oljefondet som langsiktig investor burde øke sine investeringer i utviklingsøkonomiene. Dette kan gi høyere avkastning, spre noe av risikoen og skape utvikling.
  • Demokrati eller investorstyre?, kronikk av Tore Isungset Støve i Dagsavisen (nye meninger) 13.08.13
    Medan valkampen sirklar rundt skule, skatt og eldreomsorg, er viktige spørsmål om norsk handelspolitikk fråverande i det offentlege ordskiftet.
  • Oljefondet letter på sløret, Aftenposten 10.08.13
    Nå kan du søke i hva Oljefondet har stemt ved alle generalforsamlinger i alle selskaper de er investert i.
  • Dette er den nye verdensøkonomien, Dagens Næringsliv 10.08.13
    Fremvoksende markeder bremser opp og det er lite å tjene på vår sikreste investering. Nå har Yngve Slyngstad problemer med å nå målet alle forventer.
  • Oljefondet skal investere mer i Afrika, Aftenposten 10.08.13
    Oljefondet kommer politikerne i møte: mer oljepenger til afrika.
  • Oljefondet vil unngå klimasmell, Aftenposten 08.08.13
    Flere finansforvaltere har ut fra økonomiske hensyn begynt å se mer kritisk på selskapene som slipper ut mest CO2 og dermed forårsaker klimaendringer.
  • Bli BIT-fritt!, kommentar av Benedicte Pryneid Hansen i Ny Tid 16.05.13
    I internasjonale investormiljøer anses visstnok Norge som et politisk ustabilt regime. I utviklingsland belemres storselskapene av usikre lovmessige rammeverk. Derfor må investeringene beskyttes. Beskyttes mot fremtidige demokratiske avgjørelser som progressiv beskatning, strengere miljøregelverk eller rekommunalisering av tidligere privatiserte allmenninger.
  • Her vil han ha mer makt, Dagens Næringsliv 09.03.13
    Oljefondets sjef Yngve Slyngstad vil ikke være storeier uten aktiv innflytelse på selskapene.

Søk:

Avansert søk

Stortingspartiene om investeringer:


Utdrag fra utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til regjeringens Meld. St. nr. 15 - Dele for å skape.

H og KrF:

"Disse medlemmer mener meldingen gir en konstruktiv drøfting av hvordan en kan videreutvikle nåværende utviklingssamarbeid for å bedre utviklingslandenes offentlige inntekter og fordelingssystemer, mens den ikke gjør det samme når det gjelder tiltak for å styrke verdiskapningen gjennom blant annet økte investeringer og handel. Disse medlemmer savner en analyse av handelspolitikkens potensial for å skape rettferdig fordeling."

FrP, H og KrF:

"... vil peke på at meldingens verdi ville vært enda større om den også hadde gitt tilsvarende rom for analyse av fordelingseffekter fra handel og investeringer, blant annet fordi fordelingseffekter gjennom lønnsom næringsvirksomhet og lønnet sysselsetting er helt nødvendige i en bærekraftig strategi for fordeling.

Flertallet mener blant annet at meldingen burde inneholdt konkrete forslag til hvordan Norge som eier av Statens pensjonsfond utland kunne bidratt til lønnsommeinvesteringer i fattige land og samtidig fått avkastning tilbake."

"... viser til at utviklingsministeren tidligere har tatt til orde for å investere mer av Statens pensjonsfond utland i verdens fattigste land. Dette flertallet er forundret over at dette forslaget ikke nevnes med ett ord i stortingsmeldingen."

"... viser til at Statens pensjonsfond utland i dag stort sett investerer nesten bare irike land og at dette bidrar til dagens skjeve fordeling av verdens ressurser. Dette flertallet mener at Norge, ved å åpne opp for å investere mer av oljeformuen i fattige land, kan bidra til å skape gode arbeidsplasser, noe som er et avgjørende verktøy for å få folk ut av fattigdom."

"... ønsker å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland, med tilsvarende krav til forvaltningen som andre investeringer i Statens pensjonsfond utland, men med det formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. Programmet bør ha en samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner og på sikt 1 prosent av Statens pensjonsfond utland. Dette medlem forutsetter at investeringene gjennom dette programmet ikke skal regnes inn som en del av målet om minst én prosent av BNI til offentlig utviklingssamarbeid (ODA)."

Ap, SV og Sp:

"... ser med bekymring på at stadig flere småbønder de siste årene har blitt utsatt for tap av verdifull dyrkbar jord grunnet private og statligeinvesteringer i landområder. Slike investeringer kan ofte ha positive utviklingseffekter, men det er viktig at de ikke blir hindre for utvikling nedenfra eller kompliserer fremtidige fattigdomsbekjempende tiltak."

FrP og H:

"... mener en åpen økonomi med stabile rammebetingelser som fremmer lokale og utenlandske investeringer og økt handel er en forutsetning for å skaffe skatteinntekter for offentlige tjenester og å vokse ut av fattigdom. En internasjonal valutaskatt vil hindre frihandel og ha en sterk negativ effekt."

FrP, H og KrF:

"... viser til at en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet for å utrede krav til «land-for-land rapportering» i norsk lovgivning, foreslår en noe mer omfattende rapportering enn det som følger av forslaget til EU-regler. Flertallet mener i likhet med arbeidsgruppen at kravene om rapportering, i tillegg til betalinger til myndigheter, også må omfatte krav til blant annet rapportering av investeringer, salgsinntekt, produksjon mv. fordelt på de enkelte land hvor de rapporteringspliktige driver sin virksomhet, og at det må gis opplysninger om de rapporteringspliktiges datterselskaper, samt informasjon om hvor datterselskapene er hjemmehørende."

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 15. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.