Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Næringsliv og utvikling
- skape og dele

En slags ny utviklingspolitisk konsensus synes å ha vokst fram i Norge den siste tiden: Utvikling krever økonomisk vekst OG fordeling - og næringslivet har en sentral rolle. I jakten på vinn-vinn løsninger og samstemt politikk for utvikling er spørsmålet: hvordan? - Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling? spør Andrew Preston i ForUM. 
Fredag 22. februar 2013
Linker oppdatert: Tirsdag 26. februar 2013

- Vi ER utvikling, sa Norfund-direktør Kjell Roland i debatt med ForUM på Dagsnytt 18 den 15. mars.I sitt ferske utkast til partiprogram for 2013-2017 har Arbeiderpartiet kursen klar:

"Utviklingspolitikk - et spørsmål om å skape og dele."

Og det mener i grunnen alle de andre partiene også - etter at SV er blitt tydelig på behovet for vekst og næringsliv og Høyre og FrP erkjenner behovet for skattlegging og fordeling. I Aftenposten ifjor erklærte tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) at "høyresiden har hatt rett: fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst" og Høyres ny utviklingspolitikk erklærte at "veksten må selvsagt fordeles for å innfri rettighetene til de fattigste i befolkningen", mens FrP i sitt utkast tilpartiprgrogram for 2013-2017 peker på betydningen av skatteinntekter "som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud".

- Bistand eller butikk?

Med bistandsmidler jobber Norad med økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, såvel som næringsutvikling og sysselsetting, mens Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) skal utvikle og etablere lønnsomme og bærekraftige bedrifter i fattige land for å bidra til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Samtidig har Norge og norsk næringsliv egne interesser. - Vi ser nå at mange land som hadde blikket mot Kina for 10 år siden, har blikket på Afrika nå, sa næringsminister Trond Giske (Ap) til Dagens Næringsliv i 2011 og konkluderte:

"Vi skal komme i første pulje, ikke den siste." 

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) ser her en vinn-vinn situasjon, der Norges interesser er forenlig med Afrikas utviklingsbehov, og da han nylig talte på næringslivets konferanse for Internasjonalisering og Utvikling i Oslo sa han blant annet:

"Landene trenger tusenvis av nye virksomheter som øker verdiskapningen, produktiviteten og sysselsettingen. Derfor står flere investeringer og økt handel på toppen av ønskelista når afrikanske politiske ledere forteller hva de ønsker seg fra Norge og andre kapitalsterke land.

- Over 400 norske selskaper jakter profitt i Afrika, kunne Aftenposten fortelle sist onsdag - noen uker etter at NRKs dokumentarserie "Den gode viljen" spurte: Tjener vi mer enn vi gir?

En fersk rapport utarbeidet for Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø (ForUM) har sett på norsk næringliv som bistandsaktør og stiller et liknende spørsmål i tittelen: Bistand eller butikk?, mens Nationens kommentator, Erling Kjekstad, denne uka stiller seg følgende spørsmål:

"Hvorfor engasjerer norske konserner seg i u-land? Er det for å tjene penger, eller for å utbre menneskerettigheter?"

Forsker ved NUPI, Øyvind Eggen, oppsummer på egen blogg noe av debatten slik:

"I den langvarige stillingskampen mellom de ideelle og de kommersielle aktørene i utviklingspolitikken står det for tiden omtrent likt mellom godhet og grådighet. Det er slik det bør være."

Hva er utvikling? 

- Næringsliv skaper utvikling, var den offensive tittelen på en rapport fra UD i fjor om hva norske myndigheter gjør for å fremme private investeringer i utviklingsland, men hva er utvikling? Eggen har tatt til orde for å avvikle begrepet, men la oss minne litt om hva de store aktørene har sagt i det siste.

I 2010 gjorde FNs utviklingsprogram (UNDP) opp status etter 20 år med rapporter om menneskelig utvikling (Human Development Reports). Under lanseringen av 2010-rapporten (The Real Wealth of Nations), i forkant av FN-toppmøtet om tusenårsmålenekonkluderte FNs generalsekretær Ban Ki-moon slik:

"Vi har lært at selv om økonomisk vekst er veldig viktig, så er det i siste instans det å bruke nasjonalinntekten for å gi alle mennesker en sjanse til å leve lengre, sunnere og mer produktive liv, som virkelig betyr noe."

Og i forkant av fjorårets FN-toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio+20) tok Harvard-professor Kenneth Rogoff tok til orde for å tenke igjennom "vekstimperativet" på nytt og spurte:

"Ville det ikke være mer fornuftig å bekymre seg for den langsiktige bærekraften og holdbarheten i den globale vaksten? Ville det ikke være mer fornuftig å bekymre seg over om konflikt og global oppvarming vil kunne føre til en katastrofe som får samfunn til å spore av i hundrevis av år eller mer?"

Nettopp derfor var det mye fokus på "grønn vekst" foran Rio+20.

- Behovet for økonomisk utvikling overkjører hensynet til miljøet på FN-toppmøtet i Rio de Janeiro, mente imidlertid den tidligere lederen for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, da Rio+20 nærmet seg slutten.

Hvordan kan "samstemt politikk for utvikling" ivareta ulike utviklingshensyn? Regjeringens "Rapport om samstemt politikk for utvikling 2012" sa det sist høst slik i innledningen:

"Ideelt sett skal all norsk politikk og politisk initierte aktiviteter bidra til bærekraftig utvikling og sosial utvikling i utviklingsland. Da må slike aktiviteter direkte eller indirekte bidra til verdiskapning, herunder næringsutvikling, bærekraftig miljø, likestilling, varige arbeidsplasser, anstendig lønn og til inntekter til staten som kan bekoste utdanning, helse og andre sosiale goder."

Det var ideelt sett, men hva med praksis? 

Norfund: Vi ER utvikling!

Norfund har tidligere utgitt en egen "Utviklingseffektrapport", der direktør Kjell Roland i forordet blant annet skrev:

"Investeringer i utviklingsland er på ingen måte enkelt eller risikofritt, men desto viktigere er det at noen er villige til å gå foran å vise at det er mulig å gjøre dette på en ansvarlig måte. Norfunds investeringer skal være bærekraftige og vi legger stor vekt på sosiale og miljømessige forhold. Vi er aktive eiere, og stiller strenge krav til de selskapene vi investerer i."

I rapporten "Bistand eller butikk?" - om norsk næringsliv som bistandsaktør - er imidlertid rapportforfatterne Liv Røhnebæk Bjergene og Bibiana Dahle Piene ikke fornøyd med næringslivets rapportering om utviklingseffekt og konkluderer slik:

"Gitt den stadig mektigere rollen som norsk næringsliv trolig vil ha i årene som kommer i mange av verdens aller fattigste og mest sårbare samfunn – ikke minst i Afrika –, kan det stilles spørsmål om det er tilstrekkelig at næringslivsaktørene selv skal evaluere oppnådd utviklingseffekt. Spørsmålet er om norske myndigheter i enda større grad bør ha for øyet hva næringsaktørene faktisk skaper av utviklingssuksess i Sør – og for hvem."

- Vi ble overrasket over hvor lite man vet om resultatene av investeringene i fattige land ut over lønnsomhet, sier Andrew Preston, daglig leder i ForUM, som sammen med Kirkens Nødhjelp hadde bestilt rapporten. Han spurte:

"Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling?"  

Svaret på spørsmålet er nei. - Økonomisk lønnsomhet er en forutsetning for å drive utvikling, sa rapportforfatter Røhnebæk Bjergene i debatt på Dagsnytt 18 (NRK P2) forrige fredag. Norfund-direktør Kjell Roland delte det synet, men ikke kritikken om manglende rapportering på utvikling. Som eksempler nevnte han at Norfund har bidratt til strøm til tre ganger Norges befolkning, investert i vannkraft som har sørget for at 3,4 millioner tonn CO2 IKKE kom opp i lufta, investert i banker og mikrokreditt og konkluderte:

"Vi måler utvikling, vi forklarer utvikling, vi ER utvikling."

Både Røhnebæk Bjergene og Preston fastholdt imidlertid kritikken og ønsket blant annet uavhengig evaluering. Til dette svarer utviklingsminister Heikki Holmås i Dagsavisen:

"Krav om god rapportering og evaluering gjelder for all norsk bistand, også næringslivsbistand. Næringslivsbistand er viktig fordi investeringer og arbeidsplasser trengs for å skape utvikling i fattige land, og bistandspenger kan redusere risiko som hindrer investeringer."

Samtidig har debatten gått i Dagsavisen om norske investeringer i Guatemala, som kan illustrere at de ideelle motivene og forventningene til norske investeringer ikke alltid innfris i praksis.

Den gode norske investering i Guatemala?

Ane Evenstad i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) reiste i et innlegg i Dagsavisen (nye meninger) 4. februarer debatt om norske investeringer i Guatemala, der oljefondet (SPU) har investert i gruveselskapet Goldcorp og Norfund i elveløps-kraftverket Hidro Santa Cruz. Evenstad konkluderer:

"Utvinningsindustri som investerer i land styrt av myndigheter som drives av økonomisk egeninteresse, fremfor grunnleggende menneskerettigheter, er alt annet enn utvikling. Uten tiltak for å bekjempe fattigdom og de strukturene som hindrer flertallet av befolkningen i å forbedre livssituasjonen sin, vil ikke harde tiltak for å bekjempe vold forbedre situasjonen i Guatemala. Når Norge investerer i Goldcorp og vannkraftverket i Santa Cruz, støtter vi at tiltak benyttet under krigen brukes mot aktivister som fredelig protesterer mot ødeleggelse av deres levekår. Samtidig investerer vi i rovdrift av naturen som igjen har helsefarlige konsekvenser for befolkningen."

Hun fikk svar fra både Norfund og utviklingsminister Heikki Holmås. Holmås svarte blant annet:

"Jeg tok saken opp med guatemalanske myndigheter. De ga tilbakemelding om at de skyldige nå blir rettsforfulgt. Vår ambassade i Guatemala vil følge saken nøye."

- Det er bra at Norfund har frosset midlene til Hidro Santa Cruz-prosjektet, men dette kommer kun som en reaksjon på et problem som kunne vært unngått, skriver Evenstad i et tilsvar til Norfund sammen med Cecilie Hirsch og Mariel Aguilar-Støen ved Senter for utvikling og miljø (SUM) og John Andrew McNeish ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Og Holmås' innlegg ble fulgt opp av Jonas Ådnøy Holmqvist i FIVAS og Tom Henning Bratlie i FIAN:

"Holmås skriver om hvordan Norge støtter urfolks kamp for rettigheter, et arbeid vi absolutt slutter opp om og som mange i sivilsamfunnet aktivt tar del i. Vi er derimot bekymret for hvordan konflikter mellom næringsliv og urfolksinteresser spilles ut i Guatemala, og Holmås’ korte forvissning om at alle norske investeringer skal være etiske, gjør lite for å forklare hvorfor Oljefondet og Norfund er investert i skadelige prosjekter i Guatemala."

Den tverrpolitiske konsensus om vekst OG fordeling, samt næringslivets betydning, gir foreløpig ingen klare svar på disse utfordringene på områder det også er bred prinsipiell eninghet om: Demokrati og menneskerettigher.

I et intervju med Aftenposten sist høst har imidlertid Høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, lagt lista høyt på eget partis vegne:

"Høyre har to hovedmål: Demokratisering og menneskerettigheter på den ene siden og varig ut av fattigdom på den andre siden. Norsk utviklingspolitikk skal ikke gå på bekostning av noen av dem. Gjør den det, må den endres eller opphøre."


Aktuelle lenker:

Tidligere relevante saker på rorg.no:

Medieklipp og debatt:

  • Kampen mot korrupsjonen, kommentar av Litt Woon Long i Dagsavisen (nye meninger) 22.02.13
    Malaysia: Yara, Jotun, Telenor - det kommende valget er interessant for flere norske selskaper.
  • Norges to ansikter i Guatemala, debatt av Tom Henning Bratlie og Jonas Ådnøy Holmqvist i Dagsavisen (nye meninger) 20.02.13
    Vi er bekymret for hvordan konflikter mellom næringsliv og urfolksinteresser spilles ut i Guatemala, og Holmås’ korte forvissning om at alle norske investeringer skal være etiske, gjør lite for å forklare hvorfor Oljefondet og Norfund er investert i skadelige prosjekter i Guatemala.
  • 400 norske selskaper jakter profitt i Afrika, Aftenposten 20.02.13
    - Dagens teknologi gjør at veksten i Afrika kan bli sunnere og enda kraftigere enn vi har sett i Asia de siste 20 årene, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
  • Gir bistand uten å vite om den hjelper, Dagsavisen 19.02.13
    Norsk næringsliv får stadig mer bistandspenger, men regjeringen vet ikke om pengene bidrar til å bekjempe fattigdom.
  • Norfunds ansvar, debatt av Ane Evenstad, Cecilie Hirsch, Mariel Aguilar-Støen og John Andrew Mcneish i Dagsavisen (nye meninger) 19.02.13
    Norfunds svar til Ane Evenstads kronikk illustrerer hvor viktig det er å ta urbefolkningers uro relatert til vannkraftutbygging i Latin-Amerika på alvor. Vår forskning viser at lokalbefolkningers protester mot slike prosjekter kommer som et resultat av lite åpne og inkluderende beslutningsprosesser knyttet til disse industriene.
  • Konserner i rødt, hvit og blått, kommentar av Erling Kjekstad i Nationen 19.02.13
    Hvorfor engasjerer norske konserner seg i u-land? Er det for å tjene penger, eller for å utbre menneskerettigheter?
  • Urfolkshensyn, debatt av Mark Davies i Dagsavisen (nye meninger) 18.02.13
    Ane Evenstad i Latin-Amerika gruppene framførte 4. februar sterk bekymring over norske investeringer i Guatemala, og fremmer uriktige påstander knyttet til Norfunds investering i vannkraftanlegget Hidro Santa Cruz. Urfolksrettigheter er svært viktig for Norfund, og som følge av den oppståtte konflikten har Norfund siden mai 2012 frosset utbetalinger til prosjektet.
  • Nesten to bistandsmilliarder gikk til næringslivet. Men ingen spurte om de ga utvikling, debatt med Andrew Preston, Live Røhnebæk Bjergene og Kjell Roland på Dagsnytt 18 (NRK p2) 15.02.13
  • En bedre hverdag for mayaene, debatt av Heikki Holmås i Dagsavisen (nye meninger) 12.02.13
    Latin-Amerika er det kontinentet der forskjellen på fattig og rik er størst. Dette er særlig tydelig i Guatemala hvor mayaene utgjør mer enn halvparten av folket. Likevel lever de fleste mayaer i fattigdom og må kjempe for retten til jord, vann og andre naturressurser. Ane Evenstad skriver om Guatemala og norske investeringer i Dagsavisen 3. februar.
  • Optimisme Afrikas nye problem?, debatt av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 06.02.13
    Vi er helt enige med Flacke og Johnstad i at verken sjablongmessige positive eller negative bilder av Afrika er riktige; det er 54 svært forskjellige land i Afrika. Stadig flere land klarer seg bra, men noen land bidrar til å opprettholde det gamle bildet av Afrika. Afrika er dermed ikke Afrika. Gjennomgående er heldigvis bildet mye mer positivt i dag enn for 20-30 år siden som følge av økonomisk vekst og positiv demokratiutvikling.
  • Den gode norske investering?, kommentar av Ane Evenstad i Dagsavisen (nye meninger) 05.02.13
    Norge har et ansvar for å støtte fredelige demonstranter som står opp for sine rettigheter, ikke investere i det motsatte.
  • Investorenes skjønnmaling, debatt av Magnus Flacké og Sigrun Johnstad i Dagsavisen (nye meninger) 01.02.13
    Vi er også lei av det skjeve elendighetsbildet vi altfor ofte har sett av Afrika. Samtidig registrerer vi at et nytt, og like ensidig, bilde av Afrika er i ferd med å vokse fram. Til erstatning for afropessimismen har vi fått afrooptimismen.
  • Business inn, bistand ut?, kronikk av Petter Brubakk på NRK ytring 30.01.13
    Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år. Det sier mye om hvordan norsk næringsliv bidrar til utvikling.
  • Fordommer om Afrika, kommentar av Ola Nafstad og Kjell Roland i Dagsavisen (nye meninger) 29.01.13
    Afrika beskrives som nødens og korrupsjonens kontinent, en forestilling som holdes i live av NGO-er og andre som trenger elendighetsbeskrivelser for å samle inn penger. Vårt budskap er motsatt.
  • Soros ber næringslivet se mulighetene i Myanmar, Dagens Næringsliv (NTB) 28.01.13
    Idet Myanmar åpnes opp, åpner også store investeringsmuligheter seg, mener finansmannen og filantropen George Soros.
  • Vestens krig mot Kina i Afrika, kommentar av Pål Steigan i Dagsavisen (nye meninger) 19.01.13
    De siste døgnene har vist nærbilder og satelittfoto av gassanlegget i In Aménas – av gode grunner. Men prøv et øyeblikk å se det store bildet. Prøv å se det som ligger bak og under det som skjer. Da får du øye på et langt mer skremmende bilde. Da ser du de første slagene i Vesten krig med Kina om Afrika og Afrikas rikdommer.
  • Grunt om utvikling, debatt av Benedicte Bull i Aftenposten 29.05.12
    At noen blir rike er ikke en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for fattigdomsreduksjon.
  • Økonomisk vekst; ikke nok alene, kommentar av Andrew Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 22.05.12
    Hva er økonomisk vekst? Hva er utvikling? Tidligere statsråd Erik Solheim går friskt ut i Aftenposten den 18. mai: Høyresiden hele tiden har hatt rett, økonomisk vekst i seg selv skaper utvikling og vi kan takke Kina for at Afrika nå utvikler seg.
  • Holmås og Høyre heier på Solheim, Aftenposten 20.05.12
    Forfriskende, mener Høyre om Erik Solheims bejubling av økonomisk vekst.
  • "Høyresiden har hatt rett", Aftenposten 18.02.12
    Seks og et halvt år på reise verden rundt i norsk bistands tjeneste har gjort sosialisten Erik Solheim til overbevist kapitalist: Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom.

Søk:

Avansert søk

Heikki Holmås om næringsliv og utvikling:


De siste 25 årene har andelen dypt fattige i verden gått kraftig ned - som følge av industrialisering og annen produksjonsvekst i utviklingsland. Verdensbanken mener at FNs tusenårsmål nummer 1 – at andelen fattige i 2015 skal være halvert i forhold til 1990 – ble nådd allerede i 2010. Da er fattigdom definert som å ha under 1,25 dollar om dagen å leve for. Like fullt er det fortsatt mer enn en milliard mennesker som lever i dyp fattigdom.

Jeg er overbevist om at fattigdommen bare kan avskaffes ved at det skapes en sterk og vedvarende økonomisk vekst. Men veksten må omfatte det brede lag av befolkningen i utviklingslandene. Det viser vår egen historie, og det viser utviklingslandenes erfaring fra nyere tid. Inntektsbringende arbeid er det som aller mest påvirker folks levekår. For å sikre at økonomisk vekst gir folk bedre liv, er anstendige lønns- og arbeidsvilkår en nøkkel. Jobbene som skapes må være til å leve av. Det ligger verdighet i å ha en anstendig jobb å gå til. En anstendig jobb betyr at du kan ta vare på deg selv og din familie.

Mange land i Afrika har hatt god økonomisk vekst de siste 10 årene. Det er riktignok store variasjoner mellom landene, men syv av de ti land i verden som har raskest økonomisk vekst afrikanske. Dette er veldig bra, for det gjør det mulig for de ca. 400 millioner afrikanerne som i dag må klare seg på mindre enn 1,25 dollar om dagen å bedre sine levekår.

Men så langt har ikke den økonomiske veksten skapt på langt nær nok nye arbeidsplasser. Det finnes ingen holdbare tall for arbeidsløshet i Afrika, men mindre enn 10 % av unge afrikanere mellom 15 og 24 år har i dag en lønnet jobb i formell sektor. Hvert år melder det seg mer enn 10 millioner nye jobbsøkere på arbeidsmarkedet (African Economic Outlook 2012). De representerer en stor ressurs, for stadig fler av dem har videregående eller høyere utdanning. Utfordringen for utviklingslandenes ledere - og for oss som ønsker å bistå dem – er å få satt denne menneskelige ressursen i produktivt, inntektsskapende arbeid.

Her har privat næringsliv en nøkkelrolle. Landene trenger tusenvis av nye virksomheter som øker verdiskapningen, produktiviteten og sysselsettingen. Derfor står flere investeringer og økt handel på toppen av ønskelista når afrikanske politiske ledere forteller hva de ønsker seg fra Norge og andre kapitalsterke land.

(Utdrag fra utviklingsministerens innledning på Næringslivets Konferanse for Internasjonalisering og Utvikling 12.02.13)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 22. juni
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.