Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Strid om grønn vekst foran Rio+20

- Norges ambisjon for Rio+20-konferansen er å legge grunnlaget for et politisk skifte mot grønn vekst, sier utviklingsminister Heikki Holmås, men hva slags? Mange med ham erkjenner at dagens økonomiske vekst ikke er bærekraftig. Vil FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling (Rio+20) endre kursen? Vil forslagene om en grønn økonomi stanse eller bare bremse utarmingen av jordas ressurser og økosystemer? Vil den ivareta fattige lands og menneskers utviklingsbehov?
Fredag 01. juni 2012
Linker oppdatert: Mandag 11. juni 2012

- Fra grønn økonomi til grønt samfunn, er tittelen på en fersk rapport fra FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling (UNRISD), som i forkant av Rio+20 i slutten av juni presenteres med følgende spørsmål (les mer her):

"Vil overgangen til en grønn økonomi bli utnyttet som en mulighet til å endre sosiale strukturer, institusjoner og maktforhold for mer fleksible, inkluderende og likeverdig samfunn? Eller vil den være begrenset til teknologiske forbedringer og markedsbaserte løsninger som støtter business as usual?

Spørsmålene er høyst relevante og aktuelle. Den økonomiske veksten har omsider kommet til Afrika, men når ikke nødvendigvis de fattigste (les mer her) og et kriserammet EU med Frankrikes nyvalgte president Francios Hollande i spissen leter etter en oppskrift på økonomisk vekst ut av utføret (les mer her). De sosiale problemene i mange land og regioner er påtrengende og krever vekst, mener f.eks. tidligere utviklingsminister Erik Solheim (les mer her), men påtrengende er også problemene knyttet til økende press på jordas ressurser og økosystemer.

- Grønn og rettferdig vekst, er svaret som sto øverst på regjeringens prioriteringsliste, da utviklingsminister Heikki Holmås (SV) og landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) denne uka arrangerte pressefrokost i forkant av Rio+20 og bl.a. kunngjorde at Norge vil delta med omkring 60 personer i den offisielle delegasjonen (les mer her). Lett blir det likevel ikke og drakampen om innholdet i begrepet "grønn økonomi" pågår i disse dager for fullt. I en kommentar til Rio+20 i Dagsavisen denne uka avslutter Maren Sæbø slik (les mer her):

"I 25 år har begrepet «bærekraftig utvikling» vært en del av det politiske vokabularet, men ennå settes de to ordene opp mot hverandre. Det gir lite håp for FNs miljø- og utviklingsagenda for det tjueførste århundre."

Veldig optimistisk er heller ikke den tidligere lederen av FN-kommisjonen for miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland.

- Dagens globale utviklingsmodell er ikke bærekraftig, ble det slått fast i en rapport til FNs generalsekretær tidligere i år fra et såkalt høynivåpanel med deltakelse fra bl.a. Brundtland (les mer her) og i en kommentar i den britiske avisa The Guardian denne uka sammen med Fernando Henrique Cardoso innleder hun slik (les mer her):

"Som eldre har vi vært involvert i det offentlige liv ganske lenge. Vi vet at endring tar tid og blir ikke bekymret når framskritt synes å gå sent. Likevel blir selv vår optimisme satt alvorlig på prøve av den mangel på hastverk som preger forberedelsene til Rio+20 toppmøtet neste måned."

- Planeten kan ikke opprettholde en slik økning i ressursforbruket

– Mer økonomisk vekst i rike land og liberalisering av verdenshandelen vil bli en forbannelse for klodens miljø, var budskapet fra den norske økonomiprofessoren og Nobelprisvinneren Trygve Haavelmo i forkant av Rio-konferansen i 1992 (les mer her). På tross av FN-erklæringen om miljø og utvikling (Rio-erklæringen) viste den store FN-studien Milllennium Ecosystem Assessmentigangsatt av tidligere generalsekretær Kofi Annan i 2000, at utarmingen i jordas økosystemer fortsatte. I forkant av sommerens Rio+20 har advarende budskap kommet fra bl.a. Worldwatch Institute i Washington, som i april introduserte sin rapport State of the World 2012 slik (les mer her):

"Gjennom de siste 50 årene har verdens over- og middelklasser mer enn doblet sine forbruksnivåer og i tillegg har 1-2 milliarder mennesker globalt forhåpninger om å gå inn i forbrukerklassen. Planeten kan ikke opprettholde en slik økning i ressursforbruket uten alvorlige konsekvenser for både mennesker og økosystemer."

I midten av mai la WWF fram sin Living Planet Report 2012, som WWF Norge presenterte med et liknende budskap (les mer her):

"Naturen er fantastisk og hjem til tusenvis av arter, men mennesket forbruker naturens ressurser raskere enn kloden rekker å produsere dem. Dersom resten av verden hadde brukt ressurser slik som nordmenn gjør, ville vi trengt 2,7 kloder for å dekke alles behov."

Slike meldinger har gjennom flere tiår gjort mange bekymret. Siviløkonom Jacob Bomann-Larsen, en av bidragsyterne til boka "Framtidsfrø" som ble lansert sist vinter (les mer her,) har samlet sitater fra norske og utenlandske politikere og andre om behovet for en 'ny økonomi' med reduksjon i totalforbruket per person. I hans oversikt (last ned her) finner vi uttalelser fra bl.a. Tanzanias tidligere president Julius Nyerere midt på 1970-tallet til bl.a. tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy midt på 00-tallet (Vårt Land 30. mars 2005):

”Dagens bærekraftsdebatt føres ofte som om kjøpekraften i de rike land kan og vil fortsette i overskuelig fremtid. Jeg har ikke tro på dette. Vi trenger en debatt som problematiserer veksten i kjøpekraft. Tar vi ikke skikkelig tak i denne problemstillingen, er jeg redd andre miljøtiltak bare blir kosmetikk på en gal utvikling. … At de rike forbruker mindre er ingen garanti, men kanskje en forutsetning for at verdens fattige skal få det bedre uten å ødelegge kloden. Et redusert ressursforbruk er forenlig med et bedre liv; utfordringen er å få dette til uten at det skaper økonomisk krise.” 

- Stadig større tro på grønn økonomi 

Tidligere leder av Worldwatch Institute, Lester Brown, har tatt til orde for en Plan B for å løse de globale utfordringene knyttet til bærekraftig utvikling (les mer her), men ellers er det "grønn økonomi" og "grønn vekst" mange setter sin lit til. Som et ledd i forberedelsene til Rio+20 fikk konferansesekretariatet bl.a. utarbeidet rapporten "Transition to a Green Economy: Benefits, Challenges and Risks from a Sustainable Development Perspective" (Overgang til grønn økonomi: fordeler, utfordringer og risiko sett fra et bærekraftsperspektiv) og internasjonale organer av ulike slag har fulgt opp med ulike innspill, herunder:

Lederen for Sør-senteret i Geneve, Martin Kohr, som i mars deltok på møter om grønn økonomi i Oslo i regi av Forum for utvikling og miljø (les mer her), konkluderte slik i et forskningsnotat om dette temaet i fjor (les mer her):

"Det er mange utfordringer og hindringer utviklingslandene står overfor når det gjelder å flytte sine økonomier over på mer miljøvennlige veier."

- Motstanden mot å gjøre økonomien grønn finnes ikke bare i u-land, men også i i-land, påpekte imidlertid utviklingsminister Heikki Holmås på et møte om grønn økonomi i Norad i mai, der han også klargjorde Norges ambsjon for Rio+20 (les mer her):

-"Norges ambisjon for Rio+20-konferansen er å legge grunnlaget for et politisk skifte mot grønn vekst."

- Stadig større tro på grønn økonomi, rapporterer Norad på sine nettsider, der Norads fagavdeling for klima, miljø og naturressurser med 10 spørsmål og svar forklarer hva som menes med grønn økonomi (les mer her).

- Til krig mot grønn økonomi, kunne imildertid ukeavisa Ny Tid rapportere 25. mai (ikke på nett), som forteller at sivilsamfunnsorganisasjoner i Rio vil jobbe mot grønn økonomi som veien å gå. I et brev fra "folkenes toppmøte" til den forberedende prosessen begrunnes dette slik:

"Denne økonomiske modellen vil ikke redusere utvinningen av fossilt drivstoff, den endrer ikke forbruksmønstrene våre og reduserer ikke industriproduksjonen i verden. Modellen holder liv i en myte om at en evigvarende økonomisk vekst er mulig."

Andre deler av det internasjonale sivilsamfunnet har valgt å fokusere på de mulighetene som ligger i debatten om grønn økonomi. Blant disse er det danske nettverket av miljø- og utviklingsorganisasjoner, samlet i 92-gruppen, som har bedt en gruppe forfattere fra Sør bidra med innspill til hva en grønn økonomi skal inneholde for å føre til en rettferdig og bærekraftig utvikling sett fra et Sør-perspektiv. Rapporten, Building an Equitable Green Economy, ble lansert i mars.

Tid for lokale handlingsalternativer og "ny økonomi"?

Avstanden fra de store globale utfordringene til de lokale handlingsalternativer kan i blant synes stor. Mye har likevel blitt gjort og Stiftelsen Idébanken lanserte i april boka «NORDIC Success stories in Sustainability» – en publikasjon som presenterer suksessrike nordiske eksempler med lokalt bærekraftarbeid i disse 20 årene (les mer her).

– Internasjonale avtaler og makroøkonomiske virkemidler er i lengden langt mer virkningsfulle dersom de er utløst av og bygger på slike lokale handlingsmuligheter, understreker daglig leder Kai Arne Armann.

Og mer lokalt initiativ og engasjement er på vei, slik bl.a. Vennskap Nord/Sør kan fortelle på sine nettsider (les mer her):

"Mens verdenssamfunnet forbereder seg på miljøkonferansen Rio+20, vokser det lokale engasjementet for bærekraftig utvikling. Rekordmange norske lokalsamfunn samarbeider nå med partnere i sør om å finne lokale løsninger på globale miljø- og klimaproblemer."

Og neste uke  inviterer Grønn Hverdag til frokostmøte på Miljøhuset i Oslo om "ny økonomi". På organisasjonens nettsider presenteres det som "et initiativ for å skape en bred, tverrpolitisk og tverrsektoriell samfunnsdialog om en ny økonomi som er økologisk bærekraftig, sosialt rettferdig og reelt demokratisk" (les mer her). 

- Formålet med møtet er å starte en åpen samfunnsdialog der vi i fellesskap søker svar på spørsmål som er avgjørende for menneskelig trivsel og robuste samfunn i årene framover, forklarer prosjektleder Øyvind E. Hansen og nevner:

  • Hvorfor trenger vi en økonomi som er økologisk bærekraftig, sosialt rettferdig og reelt demokratisk?
  • Hvordan kan bysamfunn med omland utformes som bygger på en slik økonomi?
  • Hvordan når vi dit?

Flere spørsmål til refleksjon og dialog kan interesserte finne i f.eks. en studieveiledning utarbeidet til boka "Framtidsfrø" (last ned her). 


Aktuelle lenker:

Aktuelle rapporter fra internasjonale aktører/institusjoner:

Andre lenker:

Tidligere på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Forbruket må ned, Aftenposten 11.06.12
    Skulle alle hatt et forbruk som oss, ville vi trengt tre og en halv jordklode.
  • Bærekraft vanskeligere enn utvikling, Aftenposten (NTB) 11.06.12
    Kampen for å redde miljøet har vært tyngre enn kampen mot global fattigdom, mener eksperter. Fortsatt er det langt fram til en bærekraftig utvikling.
  • Rio, mitt Rio, kommentar av Andrew P. Kroglund i Adresseavisa 11.06.12
    Snart rettes verdens øyne mot Rio de Janeiro i Brasil. Det skjer jo for så vidt hvert år, pga av det sambavrikkende og livsglade karnevalet der. Nå er det en annen form for karneval som skal finne sted. Verdens toppledere samles der fra 12.- 22. juni, for å diskutere klodens og artenes felles fremtid. Sist var i 1992. Nå er det Rio+20.
  • Gode intensjoner, lederkommentar i Dagsavisen 09.06.12
    Det hjelper ikke med evne, hvis det skorter på vilje. Brundtlandkommisjonens rapport utkom for 20 år siden. Da var våre utslipp på rundt 39 millioner tonn klimagasser, i dag slipper vi ut 53 millioner tonn. Vi vet hva som må til, og vi vet at vi ikke kan sykle oss vekk fra problemene.
  • Kreativ øydeleggjing, kommentar av Bernt Hagtvet i Dag og Tid 08.06.12
    Kriser er ikkje noko nytt. Kriser er del av livsblodet i kapitalismen. Det sitatet alle tyr til no, er frå Joseph Schumpeter: «kreativ øydeleggjing». Det gamle fell – må falla – og det nye trengjer seg fram. Nyskaping er nykelen her.
  • - Finanskrisen handler om å redde mennesker, E24 08.06.12
    - Vi snakker mye om tapt verdiskapning og økonomi, men det er et sosialt problem. Folk mister jobben, lønnen kuttes og pensjonen reduseres, sier Jens Stoltenberg etter møtet med Angela Merkel i Berlin.
  • En skattekiste fra Rio, kronikk av Andrew Kroglund i Klassekampen 08.06.12
    Kan det globale toppmøtet i Rio de Janeiro i juni munne ut i felles prinsipper for en global finansskatt?
  • Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet, Teknisk Ukeblad 08.06.12
    Det konkluderer ny, stor klimarapport.
  • Det går stort sett verre, Aftenposten 07.06.12
    De siste 20 årene - siden verdensmøtet i Rio - har verden vedtatt mer enn 500 konkrete mål og tiltak for å stanse ødeleggelse av natur og miljø. Mye av dette arbeidet har i stor grad vært forgjeves.
  • Veksten er problemet i verden, Dagens Næringsliv (NTB) 07.06.12
    Voksende folketall og et stadig økende forbruk er i ferd med å forårsake uopprettelig skade på jorda, advarer FN.
  • Norge må ta ansvar på FNs toppmøte Rio+20, kommentar av Gro Lindstad i Dagsavisen (nye meninger) 06.06.12
    Heikki Holmås og den norske delegasjonen må tørre å stå opp for kvinners rettigheter under toppmøtet Rio+20. I møte med sterke motkrefter fra både Vatikanet, i-land og u-land, har de et ansvar for å sette rettighetene til halvparten av verdens befolkning på dagsorden. Om ikke for kvinnene sin del, så for verdens.
  • Får øynene opp for Afrikas vekst, Dagsavisen 06.06.12
    Afrikas økonomi vokser kraftig, og den positive utviklingen har begynt å feste seg i nordmenns bevissthet. Et positivt image vil igjen styrke Afrika, mener kjennere.
  • G20 vil drøfte veksttiltak i EU, Nationen (NTB) 05.06.12
    G20 vil oppfordre Tyskland til å øke forbruket for å stimulere til vekst i Europa og i verden for øvrig, ifølge en kilde i gruppen.
  • Langsiktige og ansvarlige investeringer, debatt av Hilde Singsaas i Vårt Land 05.06.12
    Vårt Land har den siste tiden rettet søkelyset mot etiske utfordringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Avisen har blant annet pekt på investeringer i oljeselskaper med virksomhet i et verdensarvområde i Kongo og i Nigerdeltaet i Nigeria.
  • Kunnskap for bærekraft, kronikk av Ottar Michelsen, Edgar Hertwich, Bjørn Munro Jenssen, Helge Brattebø og Christian Klöckner i Adresseavisa 05.06.12
    NTNU har som uttalt ambisjon å bidra til en bedre verden bl.a. gjennom å levere viktige bidrag for å styre utviklingen av samfunnet og teknologi i en bærekraftig retning. Et sentralt element i dette må være å bidra med forskning og utvikling som muliggjør en bedre tilpasning til ressursene og miljøet på jorda, og en bedre utnyttelse av disse til velferd og varig verdiskaping. Dette kan kun gjøres i et tverrfaglig forskningsmiljø og en god koordinering av forskningsaktivitetene vil sikre målrettet forskning. Vi må skjønne årsakssammenhengene for at samfunnet og utviklingen av ny teknologi skal gå i en bærekraftig retning.
  • Når bønder fordrives i andre land, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 04.06.12
    Det er noe som ikke stemmer når bønder må fordrives for at verden skal få nok mat.
  • Hard drakamp om Rio-erklæring, Bistandsaktuelt 31.05.12
    Ingen våger å spå utfallet av Rio+20-toppmøtet om bærekraftig utvikling. Norge stiller med den kanskje største delegasjonen noen gang til et internasjonalt møte. Utviklingsminister Heikki Holmås konstaterer at forhandlingene går tregt. – Det er begrenset politisk handlingsrom. Vi har en rolle som brobygger, sier han.
  • Änglamarken, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 30.05.12
    Om tre uker starter «verdens viktigste møte» i Rio de Janeiro i Brasil. Er det dømt til å mislykkes?
  • Til krig mot grønn økonomi, Ny Tid 25.05.12 (ikke på nett)
    Selv om Verdensbanken mener grønn økonomi ikke bremser veksten i fattige land, varsler sivilsamfunnsorganisasjoner i Rio at de vil jobbe mot grønn økonomi som veien å gå.
  • Lader opp til Rio, Bistandsaktuelt 25.05.12
    Norge tar med et knippe fromme ønsker i bagasjen til Brasil. En drøy måned før Rio +20-forhandlingene er det få som våger å spå om utfallet.
  • Vil mane til grønn energi i Rio, ABC Nyheter 16.05.12
    - Norges ambisjon for Rio+20-konferansen er å legge grunnlaget for et politisk skifte mot grønn vekst, sier Heikki Holmås. For regjeringens del inkluderer det Statoils utvinning av oljesand.
  • – Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten, ABC Nyheter 15.05.12
    Hvis forbruksveksten i verden fortsetter, vil vi trenge én jordklode til innen 2030, ifølge miljøorganisasjonen WWF.
  • Om å gå ned i samme elv to ganger, kommentar av Andrew P. Kroglund (Utviklingsfondet) i Klassekampen 29.03.12
    Sist hele verdens øyne var rettet mot Januarelven, var under det som ble verdens største toppmøte til da, den gang 190 statsledere møttes i Rio i 1992. En ny tid var i emning, og viktige konvensjoner ble signert. En klima-, en naturmangfold- og en forørkningskonvensjon ble resultatet. Men på oppfølgingsmøtet gitt navnet Rio+20 nå i sommer blir ikke statslederne bedt om å signere forpliktende dokument. De vil derimot sannsynligvis bli bedt om å undertegne 10 målformuleringer på bærekraftig utvikling og de vil gi generelle løfter om å fremme en grønn økonomi.
  • Grønn økonomi, Kommentar av Nils A. Røkke i Adresseavisa 21.03.12
    Begrepet «Grønn økonomi» er nå en anerkjent metodikk og regnemåte blant økonomer, analytikere og beslutningstakere. FNs miljøprogram (UNEP) har nettopp kommet med en ny rapport om emnet som opptakt til Rio+20-møtet i 2012, 20 år etter Rio-toppmøtet i 1992.
  • Vi må se lengre enn til egen lommebok, Kommentar av Christian Egge i Bergens Tidende 08.10.11
    Økonomi er en måte å drive en husholdning på for å øke dens verdi for alle husholdningens medlemmer på lang sikt, sa Aristoteles for 2300 år siden. Dagens økonomiske tenkning er kortsiktig, og mangler bærekraft.

Søk:

Avansert søk

Om grønn økonomi:


"Care has to be taken to ensure that the “green economy” term and concept is also understood to include the social, equity and development dimensions, including the need for international provision of finance and technology and accompanying global economic reforms and that the risks of the misuse of the term are adequately addressed."

Martin Kohr, leder for Sør-senteret i Geneve, i sitt forskningsnotat “Risks and Uses of the Green Economy Concept in the Context of Sustainable Development, Poverty and Equity” 2011

"Inclusive green growth is the pathway to sustainable development. Over the past 20 years economic growth has lifted more than 660 million people out of poverty and has raised the income levels of millions more, but growth has too often come at the expense of the environment. A variety of market, policy, and institutional failures mean that the earth’s natural capital tends to be used in ways that are economically inefficient and wasteful, without sufficient reckoning of the true social costs of resource depletion and without adequate reinvestment in other forms of wealth. These failures threaten the long-term sustainability of growth and progress made on social welfare."

Visepresident Rachel Kyte i forordet til Verdensbankens rapport «Inclusive Green Growth» 2012

"A green economy does not favour one political perspective over another. It is relevant to all economies, be they state or more market-led. Neither is it a replacement for sustainable development. Rather, it is a way of realising that development at the national, regional and global levels and in ways that resonate with and amplify the implementation of Agenda 21.

A transition to a green economy is already underway, a point underscored in the report and a growing wealth of companion studies by international organisations, countries, corporations and civil society. But thechallenge is clearly to build on this momentum."

Fra innledningen til rapporten «Green Economy» fra FNs miljøprogram (UNEP) 2011

"The world economy is slowly, and unevenly, coming out of the worst crisis most of us have ever known. While dealing with immediate problems such as high unemployment, inflationary pressures or fiscal deficits, we have to look to the future and devise new ways of ensuring that the growth and progress we have come to take for granted are assured in the years to come.

A return to “business as usual” would indeed be unwise and ultimately unsustainable, involving risks that could impose human costs and constraints on economic growth and development. It could result in increased water scarcity, resource bottlenecks, air and water pollution, climate change and biodiversity loss which would be irreversible."

Generalsekretær Angel Gurría i forordet til OECDs rapport «Towards Green Growth» 2011

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.